Politikk, rom & robotisering. Arbeiderpartiet. Klimarabatt fra Sverige. Hesteskoteori.

Velkommen til Sidelinja podcast, podcasten for politisk hjemløse

og et nytt år. I dag med Trond Sørensen, Vegard Nøtnæs - og Arne Eidshagen er tilbake. Hallo. Hallo. Hallo, Arne. Godt å ha deg tilbake.

Ja.

Det var godt å være tilbake også og godt nyttår til det.

Godt nyttår.

Godt nyttår.

Skal vi ta en nyttårsskål før vi

Ja, jeg synes vi kan kan feire feire det nye at vi er ferdig med det gamle året og at vi skal inn i det nye Skå da.

Trond fikk jo ikke være med på romhjuls alkoholsmakingen vår Arne, så han har dratt seg med seg rom.

Ja. Her her er dekker vi ganske bredt sånn at vi var både innom fruktbrennevin og whisky og så så vanligvis så har vi jo nok av øl, men hva er det vi har har denne gangen da? Tron.

Nå har vi en lagringsrom. Eh, en plantation. Det er en av de faktisk de rimeligere utgavene på bolet, men jeg synes den smaker helt åleit. Eh,

det er litt krydret. Og rom er faktisk noe som det er litt Der er det en del smakforskjeller ute og går når man går forbi Captain Morgans og den tullehylla der.

Mhm. Ja, akkurat.

Eh, min personlige favoritt er Diplomatico. Og så har vi en Rod Sakap som også er veldig god, men den kommer, den kommer også i en Oo. Og vet du hva, den smaker forferdelig. Jeg er ingen romkjenner, men dette var helt agreeable.

Mhm. Ja.

Så det er ikke alltid sånn at man skal gå etter eh altså at at den må si den dyreste rommen er den beste altså.

Nei. Eh, på ingen måte. Jeg synes jo dette her er en den er god og tror jeg det koster sånn røfly 600 kron på bolig for den flaska der.

Ja. Ja.

Eh, jo selvfølgelig uhyrelig i seg selv, men men relativt så så er det jo kanskje greit nok.

Ja, jeg snakker om snakker om det i relativt til norske for mot norske for for her nå fordi ja, vi snakket akkurat om før vi gikk på her hvordan hvor dyrt det blir i Norge å bruke vin eller brennvin i i matlaging sånn at det nesten blir litt dumt.

Det er det er for det er jo derfor jeg kjøpte denne plantation i før jul fordi eller i romhjul da fordi jeg skulle ha laget appelsin og romsaus til kalkun

o

og da følte jeg at jeg kunne liksom ikke bruke 850 kroner på et rom jeg skulle helle i maten.

Nei nei nei.

Veldig sånn ordspillaktig også det der romhjul.

Ja, ikke sant. Lotte greier. Men dere var jo her i både til jul og nyttår eller

var ikke det der reisebudsjettet ditt vet du Arne.

Det var det det det tviler jeg på. Men men dere var kanskje heldig å fikk med fikk med dere Oslo kommunens lysshow da.

Jeg må innrømme at jeg ikke så det.

Jeg tittet utover og jeg så en lysstråle eller to. Det gjorde jeg menar mer enn ingenting. Men hva får du for 2 millioner i våre dager liksom?

Nei det kan du si.

Ja altså jeg det det minner minn meg mest om da det er veldig mange sånn som har solgt fyrverker og sånn. De setter gjerne opp sånne svære lyskastere som står og lyser opp i lufta for å liksom vise her er det noe liksom.

Ja.

Og for å skape oppmerksomhet. Og det var omtrent på det nivået jeg nekter å tro at sånn lyskaster koster 2 millioner kroner. Eh, og så har jeg sett noen videoer av dette her fra liksom fra Rådhusplassen og i det hele tatt og det var nrist.

Ja, det var ikke så veldig imponerende, men det kan jo hende du måtte være der for å

Jeg tror ikke, jeg tror ikke tilstedeleværelsen var problemet der. Men det er jeg spent på da, fordi altså dette var da 2 millioner fra Oslo kommune som var en fadese. Alle bare sier dette var jo bare kjipe greier. Tror jeg fant en eller annen sånn veldig dyrevenn som synes dette var flott. Og da tror jeg hun snakket mer med dyrevennhjertet enn med øynene. Men nå til sommeren eh så er det jo festivaltid i Oslo og toppen av Oslo og da dukker Jean Migel Jare opp eh og skal ha konsert oppe på toppen av Kolsos er det vel. Nei, ikke Kolsåos, men Kjelsås.

Det må jo bli artig da.

Ja. Og Han også har jo noe. Han har jo Lyshov.

Ja.

Og jeg er veldig spent på å se forskjellen i Lyrow fra Jarre til Oslo kommune.

Ja, det blir spennende.

Og så er jeg usikker på om det er mulig å spørre Jarre hva han betaler for å oppsettet sitt. Men jeg har jo sett noen videoer av det og de det holder en noe høyere nivå enn det Oslo kommune klarer å få til med sine kommunale innkjøp.

Men det vi det vi kanskje ikke sant så det kan jo hende prisen ikke var riktig, men det må jo være åpenbart for enhver at det er en klar offentlig oppgave å sørge for fyrverker på på nyttårsaften.

Det sier seg nesten selv.

Ja. Eller så kanskje vi skal bare la det være.

Nei, det vet du hva, for å ta det der litt sånn saklig og så så det kan jo nesten bare bli feil, ikke sant, når når kommunen skal betale fyrvekker, ikke sant, for enten så sløser de bort masse penger eller så blir det en sånn fisletøys og liksom sånn. Og det er vel det er veldig vanskelig å tenke seg et utkomme her som som er sånn at alle synes at dette var billig og bra.

Altså jeg har nå har jeg vært jeg var i Brillup på nyttårsaften for en del år siden og faren til brudgommen der han hadde vært ute og kjøpt med opptenning. Så altså folk som kunne fyre opp fyrverkeri for 100 000 kroner til å fyre opp og la meg si det sånn at de 100 000 ga fryktelig mye bedre enn 2 millioner i Oslo.

Ja. Ja. Ja. Men men det er kanskje litt sånn at ja skal vi si det altså skal du gjøre det mer miljøvennlig så blir det kanskje litt litt dyrere. Det vi har kanskje flere eksempler på det.

Dyrere og døllere.

Ja. Så er spørsmålet er det så himla mye mer miljøvennlig når det koster 2 millioner enn når det koster da

hvis du bruker 200 000.

Jeg bare

Nei eh det er ikke godt å si altså. Men jeg tror kanskje de ikke gjør dette igjen neste år.

Det jeg jeg så de åpnet åpne for muligheten, men men jeg tror jo tilbakemeldingene var relativt jeg lukter en double down hvor man kleiner til og med 4 millioner neste år.

Det kan være altså vet du hva det smarte det kommunen skulle gjort som smart det var jo å få en eller annen til å spse det ikke sant og så si at dette er dette er Akers eh nyttårsfirverkeri ikke sant og latt dem ta regningen så kunne liksom folk liker det eller ikke men det er ikke noe det er ikke noens problem

kunne vært sånn rehabiliter program for Jon Fredriksen eller noe

et eller annet sånn.

Jeg tror jo jeg skal innre at det ble noen sånne diskusjoner på Facebook. Jeg klarte ikke å dy meg fra en trussel om at hvor de startet liksom aksjonsgruppen mot fyrverkeri og nå skal de ha slutt på fyrverkeri sånn ordentlig fyrverkeri da.

Jeg klarte ikke å dy meg si. Ja, men hus dere skal gå den veien så starter jeg aksjonsgruppen for å få tilbake pinnerakettene.

Ja, ikke sant.

Deretter så ble stemningen tilsvarende dårlig.

Men det er et det er et problem med den der sponsingen, ikke sant? Fordi Norge er et rart land. Ehm, jeg har en kompis som sånn Arbeiderpartifyr langt inn i sjela.

Mhm.

Jeg har ikke har ikke sjekket med h akkurat nå når går utfor bakket, men men liksom det er Ja. og eh bor oppi traktene dine, Trond eh Nordstrand. Og så kom dette greiene til Ringnes, ikke sant, den parken hans og og det var snakk om noe taubane.

Ja.

Husker du det?

Ja. Ja. Ringes ville ha tauban fra sentrum opp til restauranten sin.

Nettopp.

Det er jo altså

og det var liksom jeg snakket med han kompisen min og så sa han at det er Det hadde vært j***** kjekt, men ikke f*** om han Rnes skal få lov til å gi det til byen gratis.

Nei, nei, nettopp.

Fordi

og jeg vet ikke om du skjø, ikke sant, men det er Jeg skjønner jo mekanismen han er ute etter, men det er så rart.

Det er selvfølgelig rart.

Ja,

men jeg synes jeg har lyst til å holde holde den tanken på forbud også jeg altså også siden vi snakket om dette med fyrverkerforbud, altså MDG har jo vært ute og foreslått fyrverkerifforbud i hele landet for så vidt, samtidig som de har foreslått i hele Oslo.

Mhm.

Eh, og ikke nok med det, men MG har jo også foreslått forbud mot teflonpanner eller bruk av den til

altså kan vi f før vi slutter med teflonen i panner så kan vi kanskje kan kan vi fjerne teflonen fra hodet deres det kan du si

slutter med MDG i politikken det er litt sånn med en del politikere at forbud er liksom tingen da det er altså Ja

men altså det er ikke noe behov for noe forbud mot teflumper heller fordi det går helt av seg selv du får omtrent ikke kjøpt tefrombanene lenger det er den enkel årsak at det har kommet bedre løsninger som folk heller vil ha

ikke sant jeg jeg Tror jeg tror jo på det. Jeg tror jo, man skal si at teknologi redder verden.

Mhm. Minner meg om fagbevegelsen er jo jækla stolte av at de liksom ble kvitt barnearbeid i sin tid.

Det er liksom deres stolte historie. Eh helt til du ser på historien og så ser du at den økonomiske veksten kom først og folk tok ungene sine ut av gruvene.

Ja. Ja. Ikke sant.

Og det var liksom eh noen få prosent igjen. Da kom fagforeningene og sa dette må vi få slutt på. Så det er litt litt typisk det der. Sånn teknologien må komme først.

Ja. Og så er det jo et eller annet med å kunne eie en sånn historie, ikke sant. Det er det er selvfølgelig det selvfølgelig fint å kunne si at det var vi som fikset det, ikke sant? Vi som fikset verden.

Jeg har jo moro av det akkurat nå om dagen da vi nevnte eh på en på forrige innspilling eh den her saken på Dagsrevinen om eh denne kommunen som bare rett og slett hadde spurt de ansatte hvordan de ønsket å jobbe på sykehjemmet og hadde endt opp på sånn Nordsjøturners hvor de fikk litt mer fri og jobbet lengre vakter og de var så happy med det og sykefraværet hadde gått ned og alt sammen. Og min min teori er jo at de de har satt krisestab i LO.

Altså sykepleierforbundet Bare bare jeg ha dette på bånd. Min påstand er at det er ingen som har gjort mer skade på sykepleieres hverdag enn sykepleierforbundet. Det det er ingen altså det deres påvirkning og deres måte å jobbe på har gjort at sykepleiere er mer slitne og underbemannet og alt det man kaller det når de kommer inn fra jobb. Det er sykepleierforbundet sin skyld. Alt sammen.

Ja.

Så det skal vel bare bekrefte.

Altså det er jo noe med det liksom sånn å åpne for fornuftige løsninger, ikke sant? Og ikke bare stå på på hva skal jeg si og ønske seg papirseiere og ha papirtigere.

Ja. Og og så er det jo noe med at ikke sant selv sykepleiere eier sine egne liv altså

og burde få lov til å gjøre det.

Ja. Det det litt det er ikke sikkert LO og sykepleierforbundet er enig med deg akkurat det, men eh

Nei.

Og så er det er jo et eller annet sånn som på samfunnsnivå også, ikke sant. Altså sånn som sånn som altså når man er så lite fleksibel som man som man er her i landet, ikke sant, så så får du jo den typen ryddninger at folk ikke ikke får får de de jobbprodusentene som de ønsker seg og du og du du får liksom en en uutnyttet base av av sykepleiere som som burde ha vært i arbeid.

Ja. Og og mekanismen bak det er jo helt sprø. Eh altså disse rare brøkene.

Ja.

Ehm det er en sånn fagforeningen har jo vært veldig strategisk over mange år, så de har jo forhandlet frem blant annet at når du hvis du er leder i et sykehus og du legger frem en en turnusplan, så kan fagforeningen bare la være å signere på den og så er den ulovlig.

Mhm. Det er helt tullete.

Ja. Og så Og så har du en regel i arbeidsmiljoven som sier at du skal ikke ha eh helgearbeid mer enn tredje hver helg. Nei, unnskyld, mer enn annen hver helg. Og så sier sykepleierforbundet at ja, det er fint, men vi er ikke enig i det. Så for oss så er det tredje hver helg og og deres policy er at de signer ikke på turusplaner som legger opp til oftere enn tredje hver helge. Eh, og hvis du da skal bemanne en døgnenhet, si at du trenger 10 stykker eh døgnet rundt, så må du altså eh, fordi eh alle skal fordeles ut jevnt i Ikke sant? Så får like mange helgevakter og kveld og natt og hva den er for noe, så må du altså ha noe sånt som 90 stykker gående rundt på dagtid for å ha lov til å fylle opp vaktene dine. Og og sånn samfunnsøkonomisk og bare ressursløserimessig så er det jo det er det gl vannvidd. Og så er den løsningen man tar i bruk hvis man er en leder som har ansvar for å få denne turnusen til å gå opp uten å uten å sprenge en skattekista. Det er jo at du får tak i noen som jobber deltid, men som da jobber deltid bare tredje hver helge.

Ja. Ja. Ikke sant.

Og og det er der de stillingsbrøkene kommer inn, så du får 19,17% stilling fordi at du skal jobbe et tredje hver, lørdag og eh et eller annet sånt og Ja. Eh og så kommer da eh disse idiotene i Arbeiderpartiet for de er jo de har jo LO inn i sentralstyret sitt, ikke sant. Og når de sitter med helseministeren så kommer det jo hele tiden sånne pålegg om at deltidsandelen den må ned. Den skal ned med 20% lykke til. Ja. Nei, flott.

Helt god dagmann økseskaft.

Ja. Og så er det jo sikkert vanskelig å få til også fordi at du Du insisterer jo veldig på å ha et veldig sånn sånn desentralisert helsevesen, ikke sant, så få få det å gå opp på små steder må jo sikkert være mye vanskeligere enn enn på store steder.

Mhm. Og det var jo et av poengene ut på dette der bygdesykehjemmet, ikke sant, at det er ikke så j**** lett å få det til å gå, men hvis vi både kan gjøre de ansatte lykkelige og vi kan få vår vakt, vår turnus til å gå opp,

ja,

så det er kanskje bra. Så de eneste som ikke liker det er LO som sitter og hytter med neven. Har vel NSF strengtatt ikke no LO, men likevel bruker LO som sånn prygelknabe for fagbevegelse.

Ja, altså LO er fagbevegelse i Norge. Ferdig da.

Det det er det skrekke eksempelet om vi kan kalle det.

Ja. Ja. Eh, har dere lagt merke til at at det er det er blitt veldig populært å snakke om utlendinger som flytter til Norge? Det er jo det er jo liksom sånn litt sånn mot strømmen. Altså det er jo har jo nordmenn flytter jo gjerne utenlands altså til Sveits eller hvor det skal være for å unngå skattenivå. Men men det viser seg faktisk at at en del utlendinger de flytter faktisk til Norge også. Og du har en type sånn sånn skal si, bli norsk influensere der ute og som som ja, peker på gode og dårlige sider ved det norske samfunnet og hvordan blir norsk fort ogog alle disse tingene.

Og dette ble kommentert her på, jeg tror det var på på NRK jeg hvor de hadde spurt San og Sarol og hvordan det var å hva skal vi si å flytte til Norge. Hun er jo opprinnelig finsk som som navnet i for seg antud. Så hun sa at jo det var veldig mye bra med å flytte til Norge for eksempel språk er lett å lære og liksom alt går jo greit. Ikke noe stress i arbeidslivet sånn som det er på samme måte som det er i en del andre land. Men liksom det er en ting som er som som ikke er så bra i Norge og det er og det er skolene. Og det vet jo Sanda en god del om som siden hun har vært ungdomsskolelærer i i veldig mange år.

Altså hennes uttalelse var vel noe sånn som flytt gjerne til Norge ikke gjør det hvis du har barn i skolepliktig alder.

Nei, det stemmer det. Hun hun hadde et morsomt eksempel da hun sa det at i Norge der slutter toget å gå og broer bare kollapser og det er ingen som vet hvorfor og så hun mener at det er fordi at folk ikke har lært ting lært opp på skolen.

Det er også Sanna Sarom er dame som jeg tidvis har lyst til å kjølhale og andre ganger så har jeg lyst til å kysse henne litt fordi

Ja, stemmer hun er en bestemt da. Hun er jo det hun er som venstrefolk flest.

Ja, det stemmer.

Det er utrolig provoserende, men av og til så har de noen gode poenger. Si

sier sier noe bra ofte ofte noen bra ting og eller akkurat som hvis du hvis du begynner å og av og til så så jeg har definitivt den følelsen for venstre da, ikke sant. Og så av og til så så kom de kommer med sånn gode utspill så tenker du at ja dette var bra og sånn men så så begynner du å begynner du å se lese programmene som sitter og sier sånn, "Nei, nei, nei, nei, ikke det. Nei, nei, hvert fall ikke nei."

Og jeg jeg gleder meg til vi skal ha gjennomgangen av alle de politiske partienes programmer når vi nærmer oss valget, for det tror jeg kan bli en ordentlig gøy. Det skal bli, men du, før vi forlater skole, altså det er jo altså også også Arbeiderpartiet har vært ute og snakket om skole og de har jo funnet ut at dette med det virker som de har funnet ut at dette med puggeskolen som liksom har vært en sånn hat eh et hatbegrep da i veldig mange år. Det var kanskje ikke så dumt likevel, fordi at nå nå er det viktig at man skal lære å bli norsk på skolen som skal lære sånn slaget på stiklestad og krigen og milorg og alle sånne ting. Man skal rett og slett liksom sånn lære en nasjonal identitet og det og det jeg måtte jo le av det. Altså det er to grunner da. Altså det ene det ene var jo det liksom at at pugeskolen kom tilbake. Men men men det andre er jo det at jeg tror jo at dette faller inn i det bildet som vi av og til snakker om at Arbeiderpartiet forsøker å stjele Frpvelgerne, ikke sant. Så her her går de etter de liksom de litt sånn nasjonalkonservative da og snakker om dette. Og jeg jeg synes for seg at at dette var bra. Og så riktig nok så så så ville jo jeg lagt til flere ting. Jeg ville jo kanskje sagt et eller annet om om sånn den vestlige kulturarven og liksom at eh ja, hva skal jeg si, vestlig humanisme er faktisk noe nå, nå må du slutte med den rasismen.

Ja, det

Nei, men altså og så og så er det jo et annet poeng også som vi har vært inne på i den spesialepisoden om skole blant annet eh at og la meg innlede med å si at å gratulere Arbeiderpartiet med å funnet en ny måte å ødelegge skolen på,

fordi det de har funnet mange fra før.

Ja, stemmer.

Men sånn mye av problemet er jo at mennesker er ulike.

Ja. Og og det der den der ideen om at det skal være en skole for alle er altså sålddus.

Ja.

Og og det er liksom den feilen de gjør hver gang at det skal være likt for alle.

Ja. Men det skal sies altså det dette må jeg ta litt sånn på hukommelsen og den er den er som kjent ikke så god for min del. Men jeg leste noe om dette må vel være en 10 12 år siden hvor det var en fyr som fant ut at han skulle prøve å liksom dele ut litt skole til gatebarn et eller annet sted nede i Sør-Amerika og det hadde han fått til ved noe ordentlig simple nettbrett og sånn som liksom gjorde at men må de kunne liksom logget på og snakket sammen og løst oppgaver og men hele hans løsning var jo bygd mer opp i form av sånn som spill er bygd opp som man liksom jobbet seg videre gjennom oppgaver for å komme til neste oppgave liksom og fikk premie og i det hele tatt

gamifisering

ja rett og slett men det viste seg jo at han hadde veldig stor suksess med det fordi de som da ikke hadde gått en time på skolen i forkant og da var 10 år og lå fire år etter alle andre som gikk på skolen det de brukte bare et år eller to og så hadde de tatt igjen sine altså som var på samme alder som gikk på skole på hele tid. Eh, så det kan jo hende at man det finnes andre måter å lære på enn puggeskolen og den skolen vi har i dag.

Og og sannsynligvis så er det ulike måter å lære på som egner seg for ulike mennesker, ikke sant. Eh sånn noen klarer ikke å sitte stille og trenger noe annet. Andre er mer akademisk orientert. En tredje gruppe er jenter som faktisk liker å sitte stille. Altså sånn det det det det er dette som er så rart med disse dekene fra on High.

Mm. Eh, og og det er liksom man skal gå i det samme hullet hver gang, gang etter gang etter gang etter gang. Bare nye koster og akkurat motsatte av forrige gang, men likt for alle.

Ja. Ja. Nei, altså jeg henger meg jo veldig opp i det der med, altså jeg synes jo for seg at at den at den denne ideen om å faktisk å lære noe på skolen ikke var så dårlig. Altså

det akkurat nei, altså det å lære på skolen, det skal de ha på. Det er det er et fremskritt.

Ja. Ikke sant. For for det er veldig har vært veldig mye som snakk om sånn kompetanser da, ikke sant. At du skal ta nettbrettet ditt og så skal du søke litt over Wikipia og så skal du finne ut hvorfor Donald Trump ikke er noe å skrive hjem. om liksom og så

og så men du skal liksom ikke ha du skal ikke ha den altså det er ikke så viktig med en sånn ordentlig historisk kontekst da men det det slo meg også liksom sånn at det var en en ting har vært at det var en litt sånn sånn nasjonal vinkling da på på på denne historien men men men det er faktisk slått meg og dette skal vi sette i sammenheng med at vi en tidligere episode snakket litt om hvordan hvordan AfD altså Alternativ for Deutschland gjerne blir fremstilt og liksom sånn og hva hva hva det egentlig er for noe. Så så har det slått meg at at der i Tyskland så har det jo har det jo hun den hun der hva heter det bontnis sare vagen knnecht som som er en sånn som også er en sånn der sånn sånn litt sånn russlandnlig og innvandringskritisk greie men men ytre venstre så det det er på en måte det er på en måte ytre høyre men ytre venstre

mm

og jeg har ikke hørt at NRK liksom sånn klager noe på hen liksom men

Nei og og jeg mener hvis du noen gang skulle hatt noe bevis for for hesteskodeteorien så er den Litt sånn ja on full display i Tyskland da. Eh det Ytre venstre og ytre høyre ligner veldig på hverandre der sånn og skulle NRK gjort seg interessante så kunne det jo pekt på det. Men det kan jo hende det ikke er formålstjenelig ut fra

Nei altså jeg vet ikke hvordan verden ser ut for de folkene ikke sant fordi fordi de bruker jo egentlig samme samme betegnelse på Javier M lei lik de som de snakker hele tiden om ytre høyrepresidenten i Argentina

og liksom og og det det gir bare ikke noe mening altså enten altså altså det det å samme altså tyske ytre høyre og ytre ytre venstrepartiet er gir faktisk mening da og så så der der stemmer jo den hestek hesteskogreia ikke sant og der har du på en måte en sånn høyre venstre dimensjon som er sånn den møtes gjennom denne der

men men dette synes jo sånn i Norge også for man ser veldig mange mennesker som liksom ok ja men vi liker Frp og så liker vi rødt

altså de har for det og det er mye likhet i politikk altså de tenker liksom sånn for eksempel de skal ha makspris på strøm og så er de litt uenige om hva den skal være men rødt rødt av Frp er enig. Og man hadde jo en interessant episode eller en periode for noen år siden. Det var det viste seg at på Stortinget over en tre månederseders periode så var det ingen som hadde mer lik stemmeavgivning enn Rødt og Frp. Det var de som lignet best på hverandre i avstemninger på Stortinget.

Ja, stemmer det.

Og er sånn, ja, men altså men men noe annet da. Så så så viser jo det liksom at hvor at det er du kommer ikke i mål med å beskrive politiske forskjeller langs en dimensjon. Altså som en høyre høyre eller venstre greie, ikke så? Du trenger litt flere dimensjoner for å for å sp ut det der rommet.

Enten del så viser det at det bor en liten kommunist i hver Frper også.

Ja, det gjør det jo. Sånn er

Nei, men men ikke sant en sånn rimelig eh bare sånn fra utgangspunktet da der vi kommer fra. Hvis du faktisk skal bruke den klassiske høyre venstreaksen

Mhm.

så handlet jo om den franske revolusjon og høyre og venstre for spikeren.

Ja. Ja.

I nasjonalforsamlingen der. Sånn. Og da var det jo slik at til høyre så kom de kongetro og til venstre så kom de radikale. Og jeg mener Liberalister var på venstresiden der. Sånn det var opplysningstiden, ikke sant.

Og så er det bare blitt fordrevet av sosialismen senere. Eh eller kanskje litt samtidig også disse jakobinerne var ja mye mye greier og kompleksitet der. Sånn men men jeg mener sånn eh i Røtter så hører jo liberalismen som ideologi til på det man klassisk ville sagt var venstresiden da.

Ja, stemmer det.

Og så ja det er jo dermed bare skjøvet ut sammen med de konservative over tid. Og så

kan vel si det sånn. Det er ingen av oss som føler oss veldig hjemme på venstre siden i dag.

Nei, men ikke på høyresiden heller.

Nei, egentlig.

Nei, egentlig altså

ne skal vi vi trenger vi trenger en annen dimensjon og liksom og den den dimensjonen som som le i mitt tilfelle er jo en type sånn frihetlig en sånn liberal dimensjon, ikke sant? Er du er du frihetelig orientert eller er du litt mer dogmatisk eller reoritativ?

Er ja, ikke sant. Sånn den aksen jeg alltid har hatt i hodet og og som har gjort at jeg av og til har stemt på høyre av sånn bare idioti eh ja en gang. Men ok. Sid jo 10.

Ja. Ja, that's fair. That's fair. Men det er det er over 25 år siden.

Ja. Ungdommelig overmot.

Ja. Eh er jo ideen om for i mitt hode så var høyre venstreaksen alltid mindre stat på høyresiden, mer stat på venstresiden.

Mhm.

Og så tenkte jeg at ja, men høyre er i hvert fall det er ikke det er ikke liten stat akkurat, men det er i hvert fall mindre stat enn Arbeiderpartiet.

Mhm. Men så viser seg at sånn er det jo ikke.

Det er jo ikke sånn.

Altså det jeg føler at det er graden av sammenblanding av stat og offentlig er mer på en måte aksen mellom Høyre og og eh ja Høyre Høyre Arbeiderparti da.

Ja,

det er liksom graden av sammenblanding mellom offentlig og privat økonomi. Nei, altså du du ser jo at ofte så kom får jo folk problemer, ikke sant, når de absolutt skal tvinge tvinge alt inn i en sånn høyre venstrakse. Jeg ser jo at du har her borte ligger jo Snoens bok om Trump og fascismen. Og der har jeg en liten liten diskusjon da om om fascismen er en høyre ideologi eller en venstre ideologi. Og det det det er jo litt sånn det er litt sånn trøblet å si. Etvond faller ned på å si at ja, det er nasjonalistisk ideologi og det er høyre, ikke sant. Men han kunne jo like gjerne sagt at nei, det er en stor stat i så det er venstre, ikke sant. Sånn. Så det er så nok et tilfelle på at det høyre venstre ikke alltid er den rette måten å se verden på.

Nei. Og ikke sant med den aksen jeg har i hodet, eller vi har i hodet, storstat, liten stat, eh går du til venstre siden, så er jo typisk den aksen de har i hodet sånn eh

snill, slem.

Jo, det kan du godt si, men litt mer seriøst så er det en sånn toleranse, aksept for forskjeller, ikke aksept for ønske om utjevning, da ikke sant. at venstresiden ønsker utjevning og redistribusjon og høyresiden har høyere toleranse for at det er forskjeller mellom folk, ikke sant, i kanskje i en negativ forstand da, gjerne.

Mhm.

Eh, og da forstår jeg jo godt hvorfor de eh opplever liberalisme som en sånn ytre og høyere greie.

Ja. Ja.

Eh, selv om selv om det også i analysen ikke er riktig metode. Men

nei, men men la oss si også det er jo ikke nødvendigvis sånn at hva skal vi si, at at Venstre betyr stor stat og autoritative regimer, ikke sant? Altså og så jeg tenker på en kronikk nå av Kjettil Rollenes. nylig i Aftenposten tror jeg. Eh hvor han påpekte at det det fantes jo en gang et et begrep som kaltes frihetlig sosialisme, ikke sant. Og det det på engelsk så ville man jo si libertarian socialism.

Mhm.

Og det tror jeg kanskje egentlig ikke Rollennes hadde så godt eh grep om, men altså altså i mitt hode så betyr jo det egentlig anarkisme. Altså sånn slik det tradisjonelt har vært forstått da som altså du vet jo hvordan eh hvordan enkelt sies. Og de liker ikke det at folk liberalistisk til bevegelsen kaller seg libertarianer eller anarkister, ikke sant? Fordi at fordi fordi det er noe de forbinder med med Venstres ideologier. Og det det er for så vidt rimelig, ikke sant? Altså hvis du hvis du hvis du ser for deg et system uten stat med betydelig individuell frihet, så kan du si at men kanskje ikke personlig eiendomsrett, så er det så er det kanskje idioti, men men altså eller rett sagt det er noe som ikke funker, men også sånn, men men det er ikke usympatisk i hvert fall.

M mitt det der jeg liksom sliter litt med logikken deres, det er at du skal liksom ha den maksimale sosiale friheten, men de skal ha full utgjevning.

Ja.

Og hvordan du skal få til den utjevningen uten en voldsom tvangsmakt for å fordele disse midlen? Eh, det har jeg aldri skjønt hvordan de tenker for du

Nei, det er klart det det går jo ikke.

Det det er jo

altså altså

selvmotsigende så det holder.

Du du kunne jo si at selvfølgelig kunne det vært sånn at ja, hva skal vi si, at eh produksjonsmidlene eiies i fellesskap, ikke sant? Altså, jo jeg ten vet du hva, la oss la oss la oss tenke litt på det, ikke sant. Altså, hvis du tenker hvis du nå tenker på dette rent historisk for den første internasjonale og sånn sammenlignet av av hva kaller det sosialister da også det er kanskje de store navnene som vi skal tenke på det det det er Marx versus bakoni ikke sant marxisten versus anarkisten og den gruppen som som representerte anarkister det var det var det var kanskje noen som var kjent som shira fraksjonen og så ty typisk urmakere ikke sant og de jobbet i Laug og de kunne på en måte eie butikken sine i fellesskap ikke sant og så kunne si at du kunne ha mer du kunne ha hva sier en en posisjon av større innflytelse hvis du var flink eller hvis du på en måte hadde ansinitet eller noe og det funket sikkert men liksom sånn men en i en modern økonomi sånn som verden ser ut i dag funker selvfølgelig ikke.

Nei.

Skål da.

Skål.

Skål.

Vi må over til litt sånn Argentina nytt på nyåret. Må vi ikke det?

Jo. Det er lenge det er så lenge siden vi føler litt på er litt abstinenser laven selv.

Auera.

Hei. Og det gjør lite godt

og hva er det som har afoerad lately?

Nei. Ja. Vet du hva det er jo Altså det som har vært af det er jo er jo egentlig den konkursstatusen som for argentinsk statsgjeld da altså det viser seg jo det at Argentina nå har kart klart å samle opp nok nok har valuta til å til til å til til å dekke betalingene for for den statsgjelden sin i dollar i i et langt lang stund fremover. Så så jeg sjekket prisen på argentinske statsobligasjoner og og den de har faktisk doblet seg i i løpet av året som som er en utrolig performance og du kan tenke deg selv Ikke sant? Hvis du hvis du hadde hatt penger i banken og så fikk du rente, men pengene doblet seg også, ikke sant. Så så det er jo det investorer i argentinsk statshel har har endt opp med å få.

Ja.

Ja. Altså ja, nå har ikke jeg er dårlig til å spekulere, men jeg altså jeg tror det er en god spekulasjon å spekulere i argentinsk statsheld og kjøpe det akkurat nå.

Ja. Og det ikke sant det det har jo det har jo vært eventyrlig og så det samme det samme gjelder jo da det argentinske aksjemarkedet, ikke sant? Altså fyre bare full på på på alle plugger.

Og så er det en en litt dårlig nyhet til venstresiden i samme slengen.

Og dette er er fordi det det de har jo holdt hardt på at ja, men fattigdommen øker i Argentina og nå viser de rapportene at fattigdommen går ganske drastisk nedover.

Den er også aøera.

Ja. Og det er vel det må vel gjøre vondt i et virk som mest marxistisk trist når det man lever av blir borte.

Tror Ja, det er vondt.

Mhm. Og og det har jo peronistene gjort i alle år. Det er viktig å produsere dette som vi lever av.

Ja. Ikke sant? Nei, altså så det det det er riktig og det det så vidt jeg har fått meg også en ganske substansiell nedgang i i fattigdammen sånn sånn slik de måler den på på offisiell statistikk

og noen forbehold da fordi målingen av det er ganske tåpelig så langt jeg forstår.

Ja. Ja. Så det det er litt altså det det teknisk vil jeg kalle det, ikke sant? Det er en sånn teknisk måte å regne fattigdom på.

Ja. Fordi fordi det det var snakk om en oppgang i fattigdom ikke sant og det handler jo i det er ikke helt ureelt heller men men det handlet jo i stor grad om en devaluering av valutaen som gjorde at flere bikket da under en sånn gitt grense.

Ja.

Og dermed så fikk du en fattigdomsrate på som liksom bikket 50%.

Mhm. Det stemmer. Men man kan jo altså men det er jo mulig å ta andre perspektiver på det samme. Og og det det ene er jo det perspektivet som jeg snakket om tidligere at at resesjonen ser jo ut til å være over i Argentina. Ja. Altså rent sånn sånn statistisk sett så er den jo det. Altså du du har bra økonomisk vekst og på på grunn av den styrkede valutaen, ikke sant, så så kan jo liksom så kan jo argentinere nå dra på ferie utenlands, ikke sant, så som hva skal vi si eller flere argentinere på så det blir får ikke får ikke overdrive heller.

Det det er en annen ting jeg har merket med der og dette finner jeg det dette gir meg litt håp for fremtiden. Eh det er at man plutselig den siste de siste månedene spesielt og spesielt de siste to månedene så har typisk sånn litt sånn nasjonalkonservative republikanere i USA begynte å kaste seg på milibølgen og liksom dette vil de snakke om og de vil reise ned og de vil treffe Milei og de vil de er liksom veldig på der da.

Ja.

Så plutselig Plutselig så er de liksom heia frimarkedet og heia altså minimumsstaten. Eh,

vi snakket jo om dette for noen episoder siden at det liksom det gjør litt vondt den der Trump milikoblingen fordi de er egentlig ikke samme de er ikke kuttet fra samme stykke tre for å si det sånn.

Nei, stemmer stemmer det.

Men samtidig så er dette med personlige relasjoner og at man faktisk liker hverandre og snakker sammen og hva enn det bare er bilateralt mellom Argentina og USA så kan det være bra for begge sider, ikke sant? Og hvis noen påvirker den andre så tror jeg det er mer MI som påvirker Trump enn motsatt.

Ja, det tror jeg også. Jeg tror Trump er en påvirkbar type. Altså Trump påvirkes fra flere sider her fordi han sa han har jo også eglet seg inn på eller eller om Møkka eglet seg inn på han et eller annet.

Ja.

Men MSK har jo også også vært en veldig sånn frimarkeds la markedet styre gjør staten mindre utgave i mange år.

Ja.

Og så sånn jeg så jeg så et intervju med Milei sånn kort klipp hvor han liksom ble konfrontert med dette med Trump og 12ærer og han sier om at altså dere slutte å lese dumme medier.

Mhm.

Det blir ikke noe tollbarrierer mellom Argentina og USA. Vi skal, vi kommer til å få en kjempefin frihandelsavtale vi.

Mhm.

Og det er vi enige om.

Nei. Og det liksom det, jeg tenker jo på dette som det lille lyspunktet i Trumpadministrasjonen da, at i den grad Møk eller Milei eller denne typen folk har påvirkning, så er det å trekke det i sånn riktig mindre ufornuftig retning.

Mhm.

Og det kan jo egentlig bare være av det gode. Eh Eh, vi var jo inne på i forrige episode Møks eh sånn interne krangel med magabe om innvandring og hvor Møkk tar den riktige holdningen i det da.

Møkk tar den liberale siden i i det spørsmålet.

Ja.

Eh, at vi må faktisk ha innvandring og flinke folk er velkomne her uansett og og f*** you hvis du mener noe annet liksom. Ikke diplomatisk, men men likevel.

Nei, ikke sant.

Ja, har faktisk fått med Ja. Eller eller før vi sier det, altså det skal jo bli Jeg har jo fått med at at Mir skal både delta på innsettelseseminyene for for Donald Trump og og han skal en ny tur til Davå, så da får vi sikkert høre høre litt mer fra den mannen.

Ja, hvis jeg husker rett så var Starmer og sånn var ikke invitert eh ikke

eller var det noen andre som ikke var invitert?

Heller ikke Støre og noen fra den norske regjeringen invitert til innsettelse av president i USA.

Det var sånn beklager, men det dere trenger ikke å komme.

Meloni og Milai som får komme.

Og Flar.

Ja. Ja. Ellerers er lagt merke til altså jeg leste Buenis Times i dag og det der hadde jeg en liten sånn morsom historie da at det at det var blitt populært å gå med med sånn motorsagsmykker og så bl sånn

akkurat det smink jeg jeg kjenner at det kanskje vi burde skulle vi byttet symbol på vår podcast og profilbilder til en motorsag kanskje vi vi skal ha vi må ha noe sidelinja av merch ikke sant de motorsagene er jo helt åpenbart at vi må få tak i ja

og så fant jeg jeg fant jo en sånn annen merch greie på på AliExpress.

Mhm.

Eh, og ikke sant det der kineserne altså når de når de liksom setter i gang så av og til så klarer de å kombinere produkt og symbolisme helt perfekt. Du får jo sånn sett med rød buttplugs med en rose.

Ja. Jeg er ikke enig at altså jeg synes at fordi de fleste som kjøper butplugs gjør jo det fordi at de forbinder seg med nytelse. Og jeg mener derfor at det er en feilkonstruksjon når det sitter en rose på den. Det burde vært en kaktus i andre. Kategorien av må tenke på det sånt. Først gjør det litt vondt og så blir det litt deilig.

Det blir aldri deilig med Arbeiderpartiet men eh

kryper opp i ropa på deg. Det kan jeg garantere deg.

Jeg lover at det er en kategori der de ikke kjøper disse for nytelse.

Ja. Jo, det finnes nok noen av de som Men sånn sånn jevnt over så

Ja, jeg tror tror vi avslutter med en liten trudd lutut. Jeg tenker jeg

savner de Arbeiderpartiets skattepolitikken. Jeg likte teksten.

Ja, det var minner meg litt om en litt sånn dårlig norsk fotballsupporterslåt. Jeg bare for å si hva det var, det var et lite ki eksperiment da for å lage en sang. Det

ja. Ja, men imponerende greier da altså, ikke sant. Jeg skal innrømme at det der blir ikke noe Nobelpris i i populær musikk.

Det gjør ikke det.

Men det for et år siden så kunne man ikke bare gå på internett og få generert en sang.

Nei, det stemmer jo det. Og ikke sant og tenk deg tenk deg hvordan K virket for et år siden, ikke sant? I det at du fikk ut et bilde sånn en eller annen fyr med tre armer og to neser og sånn at så synes du det var helt fantastisk gikk sammen. Men mens men mens men mens men nå nå funker jo ting i hvert fall en en en god del bedre og. Mm. Og en del ting funker jo AI ganske godt på altså. Og så særlig sånn å stille stille sånn klare fornuftige spørsmål til det dere sier er at AI har slutt å fremstille SSoldater som asiatere afrikanere.

Det kommer an på hvilken AI du bruker. Så hvis du er på GPT så tror jeg du fortsatt får ganske mye founding fathers med andre hudfarger enn du er vant til.

Ja.

Eh på Grok så tror jeg du er mer

safe fra

Ja. Du er tryggere fra å være trygg. mer på eget ansvar. Eh, og det er jo fint. Og så er det noen sånne open source modeller som så jeg tror kanskje at det der er litt sånn overreaksjonen i begynnelsen. Eh, Open AI og og eh Antropic og sånn er jækla opptatt av at det skal være PK.

Mhm.

Og så kommer de til å holde på med det til det begynner å bli en sånn ordentlig konkurranseulempe. Og så tror jeg de dropper det også.

Jeg går sikkert bare av mot en sånne ting.

Jeg tror det altså. Og er det noe som føles som en trende for 2025 så er det vel at Walk og Simen ikke er litt ut.

Ja,

altså jeg min altså min teori er jo at altså det det er ut og så kommer det alltid noe nytt fordi altså kommunistene når de tapte så kalte de seg sosialister og når sosialistene tapte så kalte de seg sosialdemokrater og sosi sosialdemokrat

og i dag så heter de Høyre jeg jeg kommer jeg kommer dit jeg kommer dit du er bare litt utålmodig

beklager beklager og

så går og så går de derifra til å kalle seg progressive og så kalte de seg bok og så blir og så og så er det en del av høyre det var mitt poeng unnskyld Det var dårlig gjort av meg å ødelegge.

Eh, så det ja eh, fordi det er ikke så lenge siden det vis, altså jeg er litt sånn halvskeptisk nyheter og ting jeg får opp deg der fra AI fordi så liksom søk hvor har Trump blitt skutt eller har det vært etentatforsøk og så kom det nei og det er jo ikke mer enn et par måneder siden ikke sant

og så blir jeg litt skeptisk av da når AI sier at nei dette er fake news og du har blitt lur og det bare sånn

er usikker på om jeg har blitt lurt faktisk jeg sett livebilder av dette her så Men eh og det er en fyr som ligger da i bakkant der, så han Jeg tror kanskje at dette er en realitet, men

Ja. Ja. Da

detter seg vel, vil jeg håpe.

Men jeg jeg skal jo velå at jeg er veldig spent på AI inn i 2025 altså. Ehm enda så lite du liker det, Trom.

Eh jeg har bare en sunn skepsis til ting. Du du er dataprogrammerer og tror hele verden kan løses ved å med koding. Universet er er detistisk og og programmerbart. Nei, det er vel ikke det. Men så langt det går så håper jeg vi kommer dit altså. Eh, og det er liksom det er liksom to hovedregner fordi det som kommer er sånn robotisering. Altså disse robotene. Og nå ser du en ting er det der Tesla greiene med den der Optimus eh Tesla botten.

Det fikk veldig veldig lite oppmerksomhet i media. Det var liksom ikke så gøy å snakke om.

Jeg vet ikke, men det er en det er en ganske dramatisk undervurdering altså. Fordi det der er virkelig en sånn det det det potensialet til å skrive om lærebøkene i sosial økonomi. greie. Eh, det er bare at det kommer til å ta noen år å få det opp og stå. Eh, men det som er ganske tydelig nå er at hvis du ser til Kina så, ikke sant, de er ikke like langt fremme på AI greia og sånn teknologien og selvstyringen og sånn av det, men de lager jo kroppene om du vil da altså og de standardiserer plattformer for litt på samme måte som man standardiserer plattformer for biler og så laster du opp den softwaren du er gira på og så har du en robot som gjør A eller B eller C eller D og det Det er det er en ganske stilig utvikling. Og da når du begynner å få plattformisering av det og masseproduksjon og jeg mener Møks ambisjoner er jo alltid en del år inn i fremtiden. Så det det blir litt sånn det blir litt grandiost. Men men jeg mener det var det da han snakket om biler også for 10 år siden og snakket om at nei, men han regnte med at Tesla skulle produsere 20 millioner biler innenfor så så mange år og sånn. Og ja da tar alltid litt flere år enn det er møkk time og alt det der sånn. Men det hører begynner å høres realistisk ut nå, ikke sant. Eh nå produserer de Det er en størrelsesorden igjen da til det han har sett for seg. Eh, de produserer jo et par millioner biler i året nå. Eh, og når han snakker om roboter så sier han at det markedet er en størrelsesorden større enn biler, ikke sant? Minst. Så det så så som et minimum en gang i fremtiden, så er det minst like mange roboter som det er mennesker i verden. Og kanskje det er to eller tre roboter per menneske.

Da vet jeg i hvert fall at hvis jeg kommer til å trenge veldig veldig veldig mye kjernekraft.

Å ja, men men men all den hvis du begynner å få en robot som ikke sant og det naturlige nå er å følge den menneskelige formen, ikke sant, fordi at hele samfunnet er bygd opp til å fungere med den menneskelige formen. Så det er to bein og armer og fingre som kan bevege seg og og manipuleres med fingre og hender og tomler og alt det der sånn og og de har lagt en vanvittig med arbeid i å få hendene til å fungere på den nye botten. Men når du da begynner å få dette til å funke godt nok til at du kan erstatte folk og du du begynner å få det inn i produksjon, alt som er drittjobber, farlige jobber, ubehagelige jobber, kjedelige jobber, på samme måte som selvkjøring, selv om det ikke er perfekt Enda så kan du jo ta 95% av kjøringen for det er på en eller annen highway med midtdeler og to felt, ikke sant. Eh og og det å ha en AI som ikke sovner som kjører der sånn er jo bare bonus, ikke sant? Du tar jo ned ulykkestallene vanvittig.

Ja. Nei, altså min min skepsis til selvkjørende kjøretøy i Norge, den handler jo om at infrastrukturen rundt, det er ikke bilene som er problemet, men resten fordi altså, jo, da vi har jo noen mil med motorvei rundt Oslo og litt inn ut av Trondheim og Stavanger og Nei, ikke Bergen. Bergen har fremdeles ikke fått veier, men jeg har beveget meg såpass mye rundt omkring i landet med hjulene over rumpa at jeg skjønner at vet du hva, det her blir det for lite referansepunkter. Eh, og det kommer til å, altså jeg tror ikke viljen til å bruke midlene som trengs er til stede da.

Nei. Eh, og så og så er jo da spørsmålet hvor god kan den AI bli, ikke sant? Fordi at når du ser det som går på den selvkjøringen til Tesla nå, eh, for nå er de på versjon 13 av denne selvkjøringen sin. Og når du ser de veiene og bymiljøene og sånn som de bilene tar seg frem i på egenhånd nå, så er det litt sånn eh nesten creepy at det går an. Eh ikke perfekt enda, men Gud hjelpe. Det ser ut som det kan bli det og. Ja, spennende. Så får vi se om 2025 er året da det faktisk blir sånn legalisert og tatt i prak tatt i praksis da. Det er jo en del byer i USA hvor man prøver å få til en sånn ja oppstart av sånn robotxi i 2025.

Det skal sies at når det kommer til den til selvkjøringssystemet da, så har jeg mer tro på Tesla enn når norske myndigheter prøver å få kollektivtrafikken til å være selvkjørende. Fordi det har jeg sett noen eksempler på. Kongsberg som jeg kjørte mye gjennom tidligere. Eh, der satte de jo inn selvkjørende busser og det var raskere å gå. Det gikk mye raskere å gå gjennom Kongsber enn å sette seg på den selvsørende kjøde bussen. Så med mindre det var skikkelig surt og kaldt og breinet og i det hele tatt så tok du beina fast. Snødde det. Så var det heller ikke noe tema å sitte på den bussen fordi da kom den ikke fram.

Eh, men la meg presisere en ting da. Eh, fordi test Teslas tilnærming til dette er annerledes enn alle andre produsenter. Så så Teslas tilnærming er en sånn åpen verden tilnærming. Så du lager en selvkjøring som nominelt skal fikse absolutt alle situasjoner og så eksponerer du den for absolutt alle situasjoner. Og så er det selvfølgelig ganske mange situasjoner som den feiler i, men utrolig imponerende hvor mange den også lykkes i. Det andre selskap har gjort og siktet mot og da er det jo sånn type WayO ogog Cruise og en del andre er jo en sånn arbeidsintensiv eh ha veldig presise kart av veien sånn at bilen vet hvor den er og vet hva den skal gjøre. Og det er jo en sånn så for hver vei du har kartlagt så kan bilen kjøre. Mens med Tesla så er det sånn eh uansett hvor du er så vil bilen prøve sitt beste og lære av det. Og og det er klart den strategien til Tesla er noe som skalerer. Eh det WMO og Cruise og GM og alle andre gjør er ting som ikke skaler

medlem eller sånn der la oss legge følere i veien som kan liksom og det Det det det du bare alle må jo skjønne at dette blir så sårbart at det ikke kan fungere noe.

Ja.

Ja. Ja.

Men apropos det med med elektriske kjøretøyer og alt det her, altså det har jo vært en vært et sånt eksempel eller altså et et forsøk på på å redde verden, ikke sant? Du skal du skal bli kvitt eh eh klimagassutslipp ved å elektrifisere kjøretøyene. Og det er det er jo selvfølgelig vellykket særlig særlig i et eller annet som Norge hvor hvor stemmen er gr.

Det er vellykket å elektrifisere. Er usikker på om sånn uldtidsmessig om det har så mye for seg.

Nei. Men altså også jeg tenkte tenkte egentlig å ta opp et et tilknyttet problem og og så som har nettopp har å gjøre med med miljøbelastningen da. Og det så så vidt jeg har fått med meg nå fra så så er det slik at at elbiler oftere kasseres eller kasseres fortere enn enn tradisjonelle eh bensin og dieselbiler.

Ja. Altså det det er et gjennomgående problem. Små skader fører til gassering.

Ja. Men men det er et gjennomgående problem for moderne biler og ikke sant.

Nei det er i altså en moderne bil altså typ hvis du tar en Ford Mondeo fra 2025 nyeste fineste Ford Mondeo til vet ikke hva den koster nå 450 500 000 kanskje så kan du liksom altså hvis den blir påkjørt fra siden da så kan du rette opp siden og så av den bilen og så er det greit men hvis den er elektrisk og har et batteri så tåler ikke så sier man at det batteriet tåler ikke det sjokket som den får av en sånn påkjørsel forfra fra siden, bakfra altså hva som helst

og det er veldig lite som skal til. Og dermed så sier man at batteriet er kassert fordi her er batteri farlig og der så må det skiftes og batteriet blir da så dyrt at bilen blir kassert.

Ja.

Nettopp.

Og det skal altså det som er og sjokkerende det er hvor lite skade det skal til. Hvor lite liten bulk det skal til før denne bilen blir bare en avkjøring av veien hvor du skraper litt over noe stein på vei ut. Så det det er typisk du måtte bytte et eksosanlegg på en vanlig bil. Så blir batteripakk kassert og så sier man at ok den bilen her er nå 3 år gammel. Det er ikke verdt å bytte batteri på den for det er for dyrt.

Bed meg merke en annen mekanisme også som de pekte på i en sånn artikkel vi kikket på. Eh fordi elbiler er fritatt for moms.

Ja.

Så når du kommer ut og skal reparere dem så er jo reparasjonen og reservedelen er ikke fritatt for moms. Og det gjør at du lager et sånt misforhold mellom eh nyinnkjøpspris og reparasjonspris som er ganske fascinerende fordi det det det viser hvordan en sånn ja aktiv politikk da på å sette av og næringer har sånne utilsiktede konsekvenser som og og det er liksom hver gang de gjør et eller annet som virker bra på overflaten så har det en eller annen rar konsekvens under og et eller annet sted nede i kjeden.

Altså det det er jo en dette her er jo en forsterkende effekt på holdt på å si problem med batteripakke, men det er jo problem med alle andre deler av bilen også du altså det blir døra blir dyrere, panseret blir dyrere, stødfangeren blir dyrere det nå liksom. Men batteripakka blir da 25% dyrere

og så er det bilen. Jeg tror ikke bilen skal være mer enn den 2 tre år gammel før batteripakk nå er koster mer å kjøpe enn hele bilen i og

ja

da blir du jo kassert da og så er jo det et problem fordi levetiden på bilen altså gjennomsnittlig levetiden på bilparken i Norge er jo 18 og et halvt år eller noe sånt noe på vanlige biler

er det så mye

ja det er gjennomsitt levetid det er sånn den har gått oppover de siste årene. Den gikk litt nedover og så gikk den oppover og så har vi en bilparke som i snitt er 10 og et halvt år gammel og et eller annet sånt noe.

Mm.

Men problemet med disse elbilene de får kortere levetid. Det vil si at de må jo skifte ut. Du må bygges flere nye biler oftere fordi du får ikke like mange år og like mange kilometer ut av de i snitt for på grunn av skader.

Ja, nettopp. Nettopp.

Og det gjør at jeg tenker, men er det hvis altså det er jo ikke potensiell levetid, men reell levetid som er vesentlig, og da er jeg usikker på om det er sånn veldig miljø og klimamessig fornuftig med disse batteridrev.

Had det hadde vært interessant å se å finne noe statistikk på faktisk eh reell levetid da på på elbiler og og bensin og diesel. Det tror jeg faktisk det tror jeg.

Det finnes sikkert, men det er sikkert også en en hva skal jeg si, en størrelse som som er stadig utvikling og med andre ord at hva skal si forventninger til biler som selges i dag er sikkert en annen enn enn forventningen til de bilene som som har vært kjøpt historisk.

Det er nok riktig.

Mens mens vi snakker om det, e jeg har egentlig en litt sånn tilknyttet problemstilling nå. Nå har og det dette har litt å gjøre med el og det har litt å gjøre med med vei som Trondvar snakket litt om og det er jo det at politikerne vil jo nå at veivesenet skal bruke elektriske anleggsmaskiner og det er jo egentlig Ikke verre enn enn elektriske oss opp Molbo alt sammen personbil

er liksom de sitter bare og finner på skrot.

Ja. Ja. Ja. Altså men for å ta det helt saklig ikke sant altså nasjonal transportplan sånn som den gjøres nå den gjøres jo opp med ganske dramatisk negativ samfunnsøkonomisk verdi, ikke sant? Du gjør ting som sånn sånn av distriktspolitiske hensyn og forskjellig ikke sant.

Det hadde jo vært litt ryddig hvis Stortinget bare sa at vet du hva, nå bare slutter vi å regne på ting. Vi driter i det likevel.

Ja, ikke sant. Og og så saken her da er at det her kommer til å bli mye mye verre. Og så også lønnsomheten av eh samferders prosjekter, altså når når hvis du hvis du insisterer på påanleggsmaskiner kommer bare til å bli mye dårligere

og dyrere. Dette hadde vi jo et eksempel fra, jeg vet ikke, husker ikke om vi snakket om det en gang fra oppe fra Gran der jeg fra.

Ja. De lagde en ny. Det var ikke du hjemme til jul?

Jo da strengt at de lundner da. Men Lunder og gran er liksom omtrent samme opplegg.

Ja. Det er det er same shit, different wrapping. Du måtte gr for å handle.

Mm.

Men du la kanskje da

shockingly faktisk. La du merke til eh den nye flotte gata gjennom sentrum av Gran?

Nei.

Nei, for den er bygd ny

nettopp.

Og den ble sånn røfflig 40% dyrere fordi at man valgte å gjøre dette med helelektrisk prøveprosjekt fra Statens veivesen. Ah,

ok.

Og nå er jeg tilbake.

Så det er en premiumgate.

Ja, det er en premiumgate som blir 40% dyrere for samme resultat.

Mm.

Og nå vil jeg tilbake til ditt din påstand. Eh, sammenheng mellom kostnad og utslipp.

Mhm.

Og selv om det ikke er en nøyaktig kostnad og et nøyaktig regnestykke, altså 40% og det tok eh nesten 50% lengre tid,

så tenker jeg at ja, men da var dette her da veldig vennlig.

Miljøvennlig. Ja. Nei, det kan du si. Eh, den lille modifikasjonen i et sånn type prosjekt tror jeg ville være at eh jeg tror ikke merkostnaden eh kommer av elektrisiteten, ikke sant.

Den kommer av

den kommer ikke av driften, den kommer av innkjøpskost og ikke sant høy kapitalkost,

ståtid.

Ja, nettopp. Ikke sant? Så det men men men det er da Det er da lønninger og sånne ting som må gå fordi at ting ikke kan en av en av en av grunnene er veldig enkle. Dette er vanlig dieseldrevne maskiner som kommer til Norge og så bygges de om til de elektriske.

Å herregud.

Og da begynner dette her å bli et fryktelig altså da har du først bygget en svær dieselmotor eller

Ja.

Ja. Det det det er liksom sånn hvis du ønsket å være vennlig innstilt i den der miljøgjengen

så ga det seg.

Ja. Det er liksom altså de gjør så mye dumt og og og det er liksom inn inenfor universet dumme ting de kan gjøre, så har de en sånn evne til å plukke det aller dummeste og så gjøre det.

Ja. Fordi

for det er liksom det er sånn ekstra miljøvennlig.

Mhm. Nei, det det er jo mulig å få kjøpt noe elektriske grammaskiner rundt omkring i verden, men til det man altså

det er sånn småtter i hjemmebruk, ikke sant.

Ja. Eller mindre maskiner, men de store maskinene man trengte for å bygge vei, da måtte man plutselig få en full ombygning. Og det er bare sånn det man ønsker å få levert i Norge da, det finnes ikke enda.

Og så prøver vi å lage det, men det blir ikke bedre av det, for vi kommer ikke til å bli verdensledende på maskin. bygging.

Da vil jeg bare nok en gang minne om Høyres plan om å ha elfly mellom Oslo og Kristiansand. Sittende byråd i Oslo og sittende byråd i Kristi eller ikke byråd, men kommunestyret i Kristiansand har da lovet det før valget og de har vunnet begge steder. Så de skal bygge elfly og de kommer sikkert til å gjøre samme fanskapet, ikke sant. Eh

kan kan jeg komme med et litt ondsinnet forslag nå da?

Kjør på kan jeg foreslå å slutte å stemme høyere.

Ja. Nei, jeg jeg skal jeg foreslår at de bruker dette flysimulator greiene. oppe i nord, det kommunale systemet for opptreding av pilotene. Og så samler vi da de komplette bystyrer i Oslo Kristiansand til det de første flyturene med dette flyet.

Ja.

For det tror jeg er faktisk det raske. Det er

bare godkjent for å fly politikere.

Ja. Kun godkjent for å fly høyre politikere faktisk.

Det var det var jo sprøtt at da de skulle demonstrere det flyet så styttet tro. Men ok. Det var bare

og så og så og så må jeg få lov til å si da bare for å bare for å si pene ting om eldgreiene sånn Er det noe sted som elektrisitet gir mening så er det i sånn type skolefly fordi de har et sånt flymønster ikke sant som er du skal drive å prøve å lande og starte og touchdown og og holde på en time med en student og så skal du ned og så hvis du da bare kan fyre på med et nytt batteri eller lade fort eller noe sånn så har du du reduserer jo driftskonstnanden med 9 timeler ikke sant

altså jeg jeg tenker litt sånn altså det man startet med elbiler og så var det sånn ja men dette fungerer så bra så dette kan vi overføre til alle mulige andre fartøy og så er det det er noen ting som mangler da. Fordi altså i en bil så kan du regenerere dette batteriet når det slipper gassen og bremser nedover bakker. Du kan du kan regenerere, du kan hente strøm og mens et fly eller en ferge for den sakens skyld, man ble veldig glad i å elektrifisere ferger i Norge, så er det sånn, ja, men det regenerer ikke når du skal bremse. Du bruker maks effekt av dette batteriet for å bremse inn mot denne Gaia. Og dermed så får du ikke de effektene. Og så får du altså og da blir lønnsomheten sånn energimessig en helt annen. Da

har du Har du den beste US casasen jeg har sett for elektrifisering noen gang er en et gruveselskap i Australia og de har jo du vet disse svære lastebilene med ikke sant massive greier5

tonere gedigende dumer truck

helt koko

der er det fornuftig

ja fordi det de holdt på med i den gruva det var måtte kjøre opp en sånn j**** bakke og så plukke opp ting som skulle tas med ned igjen.

Ja

så du er j***** lett på vei opp og så er du kjempetung på vei ned.

Ja da det det vet jeg fungerte fantastisk fordi de bruker jo ikke De de trenger aldri å lade. De lader på vei ned med all den vekta de får med seg på vei ned.

Yes. Så så det der var evighetsmaskiner sånn røflig.

Ja. Altså fornuftig bruk av elektrisk løsning, ikke sant. Altså

men men dere nå når vi nå er inne på hva skal jeg si sånn det det å redde verden da på påc vis og kanskje kanskje egentlig overselle storyen bitte litt. NRK har jo ha en en historie ute hvor de hvor de har noen håndverkere som sier det at norske forbrukere de blir lurt. De blir lurt å kjøpe masse vinduer og så det selger sånn vet ikke hva tal 700 000 vinduer i Norge hvert år. Og saken er at myndighetene forteller deg liksom sånn at dette skal du gjøre for å redde kloden. Da skal du, ikke sant? Og og det går inn i et sånt bilde hvor du skal redde kloden ved å kjøpe ting, ikke sant? Ved å ved ved å bruke penger, kjøpe ting, da redder du kloden. Eh, og det deverkerne sier at nei, de her de her beregningene som som du får for hos en en om at du skal kunne spare noe strøm og sånn, de er veldig tvilsamme. De altså og de mener at det er en sånn det er en sånn eh motreie. En stund så skulle du skifte kledningen på huset ditt og en st skulle skulle skulle skifte eh luftanlegget og liksom være vinduer og det de ser at ok noen ting funker for eksempel det å isolere taket ditt eller eller loftet det det er en fornuftig greie på den måten kan du spare en del energi men men men men det som skinner gjennom her det er at det er en del sånne sånne offentlige instanser da ten leser NOVA som som har et behov for å rettferdiggjøre sin egen eksistens ikke sant og og da da lager de sånne programmer ikke santen enten for at du kan få noe støtte for å skifte ut et eller annet. Og så og så er du ganske langt unna å redde verden på akkurat det.

Det som skulle hatt var en institusjon hvis formål var å legge ned ting som ikke burde eksistere og som da brukte tiden sin på på å rettferdiggjøre sin egen eksistense.

Ja, ikke sant.

Det hadde vært noe.

Ja, men jeg tror jeg tror altså det er jo litt der hun ligger begravet da. Altså i offentlig sektor så er problemet det å å bli kvitt dødkjøtt. Altså det er veldig vanskelig å ha mekanismer som som legger ned ting som som ikke er produktive eller kanskje rett rent utsagt destruktive. Ja, altså jeg holdt på å si litt sånn veldig enkelt. Altså en ting er hva prisen er for et vindu.

Ja.

Eh det vinduet koster x t000 kroner.

Mhm.

Men du må gjerne ha en snekker til å komme og skifte ut det vinduet ditt. Og han skal ha det er en hel del jobb rundt og du må til og med litt nytt treverk og du må fjerne og sette opp ny panel rundt og for dette er ikke sånn at det går rett ut og inn og det er ikke det er ikke en legokloss.

Og og sist jeg sjekket så var det ikke sånn at rant over av snekkere, ledige snekkere i Norge. Så det du også gjør er er å disponere arbeidskraft og kapasitet til å gjøre dette istedet for noe annet. Og spørsmålet er hva er det andre som vi kunne hatt nytte av som ikke blir gjort?

Ja. Ikke ikke bare det, men men altså det er også den totale samfunns samfunns holdt på å si økonomiske, men jeg mener jo klima den totale klimaeffekten av disse tingene for for du skal jo produsere disse vindene.

Ja.

Og så skal du produsere nyheter en stund for fordi det er littsom bruk og kast på på

Jeg kjenner at jeg må ut på en bitte liten rant her og den går ut på EU fordi EU har jo denne ideen om at vi skal etterisolere og oppgradere altså energigrad på boligene våre. Mm.

Og det de egentlig har gjort, det er følgende. Det er å si at enhver nordmann som bor litt utenfor tettbev strøk da, de skal da nå oppgradere boligen sin for 500 000 til kanskje en million kroner. Problemet er at den boligen er verdt 1 million kroner.

Mhm.

Og hvordan finansierer du den oppgraderingen når du ikke, altså du du kan ikke låne en million kroner, så du må da ha en million i banken for å oppgradere den boligen. Og hvis du ikke gjør det, hva skjer da? Nei, da kan du ikke selge bolig og du kan ikke ikke leie den ut. Og det kan være en helt åleit hus, men det er rett og slett ikke, altså det man egentlig gjør er å sette verdien på disse bolige til null. De har liksom kun verdi for den som eier det og bor i den boligen fram til de dør og låser de fast der. Og that's it.

Jeg må si, og jeg har vært EU-tilhenger en gang i tiden, men eh Mm.

Du har blitt kurert.

Ja, det er der er jeg ganske godt kurert altså. Ja. Så altså EU er litt fri og så fordi at som jeg tenker på det, det er ikke noe galt med de fire friheter, men liksom men hele opp hele setupet for er jo at de at de regulere ting. Så så de det holder jeg på med fra morgen til kveld.

Ja, det er sånn regulatorisk monster. Eh, og det det er liksom nå er det litt sånn at man ønsker EU dø fordi at det liksom sånn det hadde vært bedre uten disse nissene.

Det helt klart. Fordi altså deres regulering kommer jo bare opp på nasjonalreguleringer i tillegg. Altså det er jo ikke sånn at det nødvendigvis blir altså vi har vi har v egen byggestandarder i Norge. Tech nå heter den Tech 21 er vel den siste som kom

og kommer sånn kommer en i 2017 og en i 2013 og en i 10 er det vel altså dette er sånn vi vi oppgraderer og det er ikke alltid dette treffer og så gjør man om på det fordi oi dette var dette hadde noen uheldige effekter ikke sant og det ser man innimellom det kravet isolasjon i vegger for eksempel i Norge er en veldig dårlig løsning hvor når man lagde det nye fordi det førte forrånelse. Det er jo sjelden en god løsning.

Mhm.

Men

Mhm.

Det det er jo ingenting i EU som sier at her må dere lempe på disse reguleringene. Det EU sier er at nå må kommer våre reguleringer på toppen.

Ja.

Det man det man kunne tenkt og jeg er jo noe stor tilhenger av den type reguleringer. For folk må kunne bestemme selv hvordan de prioriterer og hva de opplever som viktig og ikke viktig. Men reguleringer hvis de først skal være der sånn hvis de da sier at eh ting som bygges nytt i dag må følge disse reglene istedenfor å ha tilbakevirkende kraft og sånn som disse kostnadene som EU nå påfør, så er det på en måte en fornuftig måte å flytte målinja lite grann da, ikke sant? At du hever standarden på det nye og ettersom det gamle ble revet og tatt ut av drift og ikke sant med biler så er det jo enda du høyere turnover, ikke sant? Så la oss si en bil lever i 20 år og hvis du oppgraderer standardene så forsvinner de dårligste ut hele tiden, ikke sant? Og så kommer det som kommer inn er litt bedre. Sånn er noe fornuftig nok. Men det er jo ikke det EU driver med. EU driver altså lager et sånt vanvittig rot bare på tørre møkka.

Ja, det er Og noen da har jo ytret at ja, men hvis vi hadde vært medlem av EU så kunne vi fått et ord med i laget her.

Og det ordet jeg husker

altså svenskene har akkurat det samme ordet. Det ser ikke ut som svenskene fikk gjennomslag for at dette her var Dårlig forslag altså.

Nei, det er den ene siden av det. Og så husker jeg fra 94 da forrige EU kamp sto så så så sa fatteren på et tidspunkt som var litt sånn glødende EU-tilhenger på prinsippet og alt det der sånn at han han var litt usikker på om det var bra for EU at Norge ble med. For vi kom ikke til å være den stemmen som trakk i riktig retning.

Nei, men det det er jo et godt poeng det. Det er jo helt riktig også sånn vi plage de stakkar europeerne med stormen det er jo dyre dyreishandling.

Ja, ikke sant. Det er noe med det og og og det Bare ja, vi skulle hatt et ord med i laget, men f***, hadde vi fått et ord med i laget så hadde vi gjort det enda verre, ikke sant?

Helt klart det.

Ja, altså er det. Uff, vet du,

nå følte jeg at det ble EU-stemning og det er dårlig stemning rett og slett.

Men på på en litt sånn sånn positiv bølge da, skal jeg har lyst til å avslutte egentlig på på med en litt sånn positiv historie. Eh, kanskje litt i adførselstegn hv så skal sies da, men men det kan du gjøre opp din egen mening om.

Men det viser seg nemlig at Norge kommer til å realisere en del CO2 utskipsgutt og og grunnen

Ja. grunnen til det er faktisk at i Sverige Så har Sverigedemokraterne det fått gjennom at man kan man kan bruke mindre biodiesel i dieselen. Og det gjør at drivstoffer blir billigere. Så folk som kjører kjører da, de fyller heller tanken i Sverige enn i Norge.

Dette er det er ikke bare lite grann heller fordi dette er her er det jo veldig mye snakk om tungtransporten i Europa som kommer inn til Norge og de fyller nå i Sverige og det gir et utslippskutt i Norge bokført på 4% alene som Sverige må betale for. Vi skal vi skåle forsky Ja, vi sk vi skåler for å la svenskene betale for oss.

Godt jobb av Sverige.

Takk og takk for i dag.

Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss si For Maris eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.