Valgsystemet, lovutvalget og manglende demokratisk ånd (med J.K.Baltzersen)

Velkommen til Sidelinja podcast. Podcasten for politisk hjemløse. Og innspillingsdatoen er, hva er det i dag, Trom?

Sende 8.

Ja, i dag er vi nok på den 9. git.

9. februar.

I dag med allerede introduserte Trond Sørensen, meg selv, Vegar Nettnes og samfunnsd Datant og redaktør JK. Balsersen. Vi må jo ha det litt moro med Balsusen her sånn eh fordi han er litt gammeldagsmann. Han skal være på etternavn

han. Han krever at man bruker etternavn i formelle settinger.

Sørensen.

Ja.

Så dette blir gøy. Vi skal se hvor lenge det holder for vår del. Men velkommen, Jjørn.

Det så lenge holdt det.

Takk, Nøtnes.

Dette høres rart ut allerede.

Ja.

Men veldig hyggelig å ha deg her. Sånn. Vi hadde tenkt å snakke om valgloven og dens implikasjoner i dag. Ehm du er jo av de årvåkne som faktisk leser høringer og hadde fått med deg mye av dette den gangen det ble sendt ut på høring.

Ja, den utredningen ble overlevert fra utvalget i slutten av mai 2020. Det var midt under pandemien. Og så hadde man en ekstra lang høringsfrist. Den pleier å være på rundt tre måneder, men eh fra slutten av mai, 27. mai til nyttårsaften samme år, så hadde man da mulighet til å sende inn høringsuttalelser. Og jeg sender inn høringsuttalelser ganske ofte, og det varierer jo hvor lange disse er og hvor grundig jeg gjør det. Denne gangen så gjorde jeg det ganske grundig og et av de temaene jeg kommenterte, det var faktisk om det som har med småpartier å gjøre. Og der skriver jeg blant annet i hørings uttalelsen. Det kan være gode grunner til å ha en viss terskel for partier til å komme inn. Allikevel bør man være klar over at småpartier er en viktig ventil for misnøye med de etablerte partier. Lave terskler kan på den annen side gjøre opposisjon mot etablerte fragmentert og lite effektivt.

Det er vel vanskelig å ikke slutte seg til det nå som vi andre også har plukket opp hva innholdet er i denne valgloven. Ehm et av mine en av mine kjeppeester i dette har jo vært den der ja hva skal man kalle det? En sånn ideologisk forflatning som blir et resultat av dette. Vi hadde jo en en diskusjon på X i går eller noen hadde en diskusjon og det er mye snakk om det for tiden at alle disse småpartiene de bør jo lage en fellesliste, ikke sant. Det bør bør komme ut med en ja lage en sånn superliste og så skal man virkelig lekse opp med de der stortingspartiene. Og så er jo problemet for min del er at jeg mener jo å se at blant småpartiene så er den ideologiske spennvidden større enn den er blant stortingspartiene egentlig.

Ja. Og hvis man går med på en fellesliste og felleslistene er i hele landet, så vil jo konsekvensen være at jo man kan stille fellesliste neste gang om fire år igjen dersom man får de den felleslisten får over de 5000 stemmene som man trenger for å kunne stille under forenklet regelverk. Men hvis man vil tilbake til den selvstendige listen så må har man jo da ikke noen stemmer fra forrige foregående stortingsvalg for å få til å som er grunnlag for forenklette regelverk å stille under det. Eh så dermed må man da ut og skaffe de nærmere 40 000 underskrifter hvis man vil tilbake til å stille selvstendig liste.

Kort sagt så blir det ingen vei tilbake igjen. Og jeg det er litt sånn jeg har hørt mange av disse som snakker om å stille fellesliste sier at man må legge alle uenigheter bak seg og så for det blir sett på som en slags stolthet. Men jeg tenker nettopp uenigheter er jo det som er hele poenget med å stille. Eh det er liksom det som som er på hele poenget. Hvis man er legger alle uenigheter til side, så har man jo ingenting grunnlag for å stille til valget i det hele tatt.

Ja. Hva var da vitsen, ikke sant? Og jeg opplever jo at det man det man eh diskuterer ofte med de som er mest entusiastiske for sånn felleslister er at man ser på en del sånn sammenfallende punkter. Typisk så handler det om i våre vår tid energipolitikken. Kanskje at staten har blitt for stor og at man er skeptisk til EU, EU, internasjonale organisasjoner. Ikke sant? Og ja, der er det noen fellestrekk, ikke sant? Eh, rett nok ikke blant alle små partiene. Fordi hvis du ser på

ytre sentrum

Ja. Altså hvis du ser på sentrum, generasjonspartiet, ehm, eh, det gamle industripartiet, så er jo det som big spender partier som bare skal fikse på energipolitikken eller fikse på et eller annet annet. Men den underliggende uenigheten mellom de tre partiene og eh oss som var i liberalistene eller Norgesdemokratene eller konservativt vesentlig større enn den er mellom Høyre og Arbeiderpartiet, ikke sant? Og hvis du ser på, la oss si Norgesdemokratene, liberalistene og konservativt, så har du jo eh ja på sosiale spørsmål så tror jeg konservativt ta eh abort eller eh surrogati eller homofile rettigheter eller hva det måtte være av den type mer sosiale spørsmål, så tror jeg du vil finne en ganske stor uenighet mellom LIB og konservativt. Til tross for at konservativt har en sånn veldig small state holdning til økonomisk politikk. Og går du til Norgesdemokratene som da også kaller seg selv nasjonalkonservative og legg merke til at begge de begrepene ikke finnes i liberalistene, ikke sant? Sånn liberalistene er ikke konservativt og de er ikke nasjonalistiske eh ment i beste mening egentlig. Eh og da vil du også støte på en del problemer, men for eksempel å melde seg ut av NATO som Norgesdemokratene snakker om. Det er jeg ikke sikker på om du får med liberalistene på. Og det er en substansiell forskjell. Det er jo en kamp som har vært oppe i liberalistene tidligere og det for å si det sånn, det fikk ikke spesielt stort gjennomslag på hverken første eller andre landsmøte det ble løftet.

Det har falt mot en stemme hver gang som har vært forslagstiller.

Ja. Mhm. Altså det er veldig enkelt. Det er ikke et livsstandpunkt.

Nei.

Det som man kunne tenke seg som en mye bedre løsning enn fellesliste da, det er jo listeforbund.

Problemet er at det har siden 1988 vært forbudt i grunnloven. Eh, og det var noe som man De borgerlige partiene spesielt før eh utgjevningsmandatene kom var veldig interessert i fordi at blant de borgerlige partiene så var det da veldig mye såkalt bortkastede stemmer.

Og dette problemet ble vesentlig redusert for dem når da utgjningsmandatene kom.

Mhm.

Men det er for det var fortsatt relevant for partier som ikke oppnådd Sperringgrensen. Og man kunne jo tenke seg at man fjernet dette forbudet mot Listeforbund og at at man tillot at partier stilte i forbund, men for eksempel sa da at hvis du inngår i Listeforbund så sier du nei takk til å delta i konkurransen om utgjevningsmandater.

Eller vi da dobler hvis du er hvis det er to partier som stiller i forbund, så dobler vi kravet til å delta i utgjevningsmandatkonkurransen. Hvis det er tre så ganger vi det med tre.

Kan du forklare hva et listeforbund innebærer? Det innebærer at flere lister stiller teknisk sett sammen, sånn at når du har opptelling av stemmene, så telles stemmene felles for de listene. Sånn at man først fordeler mandatene til forbundet. Og når man da har fordelt når det eh når så et listeforbund eventuelt har fått mandater, så fordeles da de eventuelle mandatene innenfor det listeforbundet i henhold til stemmene som hvert hver enkelt liste har fått i det listeforbundet.

Nettopp. Og er det da er det da slik at for et gitt valgdistrikt så er det da det den listen innenfor listeforbundet som fikk flest stemmer som får mandatet eller er det slik at disse partiene må bli enige i seg imellom om hvem som har mandatet i det distriktet

Nei, det fordeles i henhold til reglene for fordeling av mandater utifra stemmer altså eh den metoden som brukes Santologys metode.

Lagys metode innenfor listeforbundet.

Ja,

akkurat. Ok. Ja, men så interessant.

Og hvis det er hvis det listeforbundet kunne har fått ett mandat, så er jo da det den listen som har flest stemmer innenfor forbundet som får det ene mandatet. Men hvis det er flere mandater, så vil det jo da fordeles i henhold til reglene for på akkurat samme måte som man fordeler stemmene innenfor hele valgdistriktet.

Så ehm bare for å være helt konkret på hva et sånt listeforbund er, la oss si for teoriens skyld at konservativt og Norgesdemokratene og liberalistene stilte sammen i et listeforbund. Så kommer du til eh mandatfordeling innenfor valgdistrikt eh Hedmark, ikke sant. Og så har de har de har Listeforbundet fått et mandat i Hedmark, men vi vet ikke enda hvilket parti. Og da er det eh Lagys metode innenfor Listeforbundet. Altså eh flest stemmer for første og så ganger du med 1,4 og ta bort de stemmene som gikk til det første mandatet og så fortsetter du nedover.

Ja. Det altså lagys metode no tror jeg jeg har aldri hørt om det før. Eh usikker på noen andre har det. Kan noen forklare hva det er da?

Det er jo rett og slett bare en sånn multiplikatorordning for å avgjøre hvem som får første mandatet, andre mandatet, tredje mandatet etter en sånn det blir nesten en matrise som sier flest stemmer får førstemandatet. Og så eh er spørsmålet hvem får det andre mandatet? Fordi det du gjør er å ta bort de stemmene fra første eh nå må du korrigere meg basen.

Det du gjør er at du har et delingstall og du har delingstallene 1 3 5 7 og så videre. Altså det er 1,4 det er det er korrekt. Det er den modifiserte norske Mm.

Men i utgangspunktet er metoden 1, altså oddetallene 1 3 5 og så får du da svaret på den delingen. Det er for for eksempel hvis det er fire mandater å å fordele, så tar du jo å dele på 1, 5 og 7. Og svaret er altså hvert parti som da får det høyeste, de fire høyeste svarene er de partiene som får mandater. Og i utgangspunktet så er det jo 1 3 5 7, men i den modifiserte norske varianten så er det 1,4 som er det første t Ja, nettopp

1,4357.

Altså jeg sitter igjen med fasiten at det er mange tekniske løsninger, men mye tyder på at det er ikke den første gangen man modifiserer valgloven for å lag gjøre det litt vanskeligere i hvert fall. Det

Nei, det det er helt sant.

Det virker å være en gjentagende bedrift.

Men men bare for å presisere den lagismetode er jo bare en sånn praktisk tilnærming for å gjøre en forutsigbar mandatfordeling innenfor et distrikt. Så skjevheten i den er ikke nødvendigvis så mye verre enn mange andre valgsystemer. Eh, vil jeg mene,

bortsett fra at 1,4 er blant flere, også blant seriøse statsvidere, omtalt som en liten sperregrense.

Ja. Ehm

eh sånn jeg forstår det. Dette dette er måten man fordeler mandater på i Stortinget per i dag. Og da dette er ikke bare sånn sånn var det under hvis man har dette spesielle systemet, men dette er måten å fordele alle mandater på. Skal vi gå litt i dybden på det? Jjørn, kan du forklare hvordan dette systemet deles? Det er la oss si i et valgdistrikt at Arbeiderpartiet har fått 100 000 stemmer og så har Høyre fått 62000 stemmer. Og for å fordele første mandatet da så deles alle listenes stemmer på 1,4 og den som da får det høyeste svaret av den av den delingen vil da få første mandatet.

Så det betyr

og det vil jo da være Arbeiderpartiet som da har fått i dette tilfellet fått flest stemmer. Det vil si 100 000.

Ja. Så første mandatet går alltid til den som har fått flest stemmer.

Ja. Og i neste omgang for å da fordele andre mandatet, så vil da det partiet som har fått flest stemmer, det som da har fått mandat på grunn av delingen på 1,4, går da videre til neste delingstall som er 3. Mens de øvrige partiene som ennå ikke har fått mandat deles for der deles stevne fortsatt på 1,4

nettopp. Og det betyr jo da at hvis Arbeiderparti fortsatt er større enn Høyre etter å ha delt på 3, så får de andre mandatet også. Men hvis Høyre da er større når de deler på 1,4, så får de andre mandatet.

Det er korrekt.

Og så fortsetter det sånn nedover. Og hvis Høyre da får andre mandatet, så er deres delingstall også tre. Og så kan det jo hende at Frp er på tredjeplass og begynner å konkurrere om tredjemandatet når både Arbeiderpartiet og Høyre må deles på 3.

Det er

og Frp deles på 1,4. Og det er mekanismen. Og da sier du at i valgforbund så ville mekanismen vært den samme, ikke sant? At hvis Norgesdemokratene hadde flest stemmer og konservativt nest flest, så ville de fått førstemandatet uansett. Og så ville, hvis det var to mandater, så er det spørsmål om det var konservativt eller liberalistene som kom heldig ut av delingstall 1,4 mot Norgesdemokratenes 3.

Det er korrekt. Nettopp.

Og igjen så fordeles man fordeler man først mandatene til forbundet og så fordeles da mandatene innenfor forbundet i henhold til samme fordelingsmekanisme.

Nettopp. Nå er vi rene Wikipedia her.

Og så var det jo også en liten detalj som kompliserer det hele da. Og da Listeforbundet var i bruk så var det mulig for en velger å reservere seg mot forbuddene. Men eh

ja for å reservere seg mot enkeltpartier innenfor forbundet.

Man får man får reserver seg mot at egen stemme deltok i forbund forbundet forbundsfordelingen

og sånn forstår jeg det gir jo egentlig mening

og da vil man ikke den stemmen ikke telle ved fordeling til forbundet som sådan men det ville telle som enkeltstemme til partiet

men det må jo gå an å slutte da at eh hva skal vi si flertallets holdning til utfordrere gjennom veldig mange år har vært at det vil vi ikke ha. Så gang etter gang altså det å ha listeforbund er jo noe som gjør gjør det mulig for mindre partier å faktisk oppnå innflytelse, ikke sant? Og så har det blitt fjernet fra valgloven for mange, mange, mange år siden. Og nå tar man bort muligheten for å eh drive småpartier seriøst over tid. Eh det mener jeg jo er den hovedkonsekvensen av den nye valgloven. Fordi hvis du forsøker å bygge organisasjon og drive seriøst og ikke ha sånn skrikeretorikk så du ikke får oppmerksomhet, så du får disse 5000 stemmene som lar deg i stillheten for enkelt regelverk, så dør du rett og slett. Altså det er bare en dødsdom. Så det stortingspartiene har vedtatt nå, det er jo å gå inn i en ny valgordning der Den eneste måten å sikre seg overlevelse på er å rope høyt eh og snakke i enkle budskap og skape oppmerksomhet. Det blir litt som bompengevalget i 2019 eller koronavalget i 2021 eller hva det nå er for noe som er the issue of the day.

Jeg har et spørsmål fordi jeg er ikke noe matematiker, men hvordan slår dette ut sånn helt i bunn på de som da er på vippen til å klare å få inn et mandat? Blir det lettere eller vanskeligere når man bruker denne delingsmodellen?

Dette delingstallet på 1,4. Det er et det gir et styringstillegg til store partier. Og når man regner ut hvem som skal ha mandater, så er det slik at hvis du har et lite parti som ligger an til å få kun mandat og det er akkurat på marginen til å få det ene mandatet. Hvis delingstallet hadde vært en, så kan det tenkes at de kunne kommet inn med 10000 stemmer. Men hvis du da har øker delingstallet til til 1,4 så trenger de da 14000 stemmer for å få det mandatet.

Ja. Så det du gjør er egentlig å dempe utslaget fra toppen av eh sånn at det er vanskeligere å komme inn i konkurransen. Så jo mindre du er, jo mer ufordelaktig er den 1,4.

Ja. Og det kalles jo av flere den lille sperregrensen.

Mhm. Og en annen effekt her sånn det er jo at antallet mandater i hvert valgdistrikt er en vesentlig faktor i hvor lett det er å være liten, ikke sant? Og det kan man tenke seg helt intuitivt fordi hvis et valgdistrikt har fire mandater så er det veldig vanskelig å være niende største parti å få noe innflytelse. Mens hvis du for eksempel er i Oslo og du har hva er det for noe 19 eller 20 mandater, så begynner det plutselig å være en hyggeligere proposisjon å være Venstre

fordi du har faktisk noe noe å ta av, ikke sant? Og det ser vi jo med MDG at det er jo i Oslo de har fått inn mandat de siste valgene. Men da er jo spørsmålet hvordan er det mandatene blir fordelt til valgdistrikten, ikke sant? For vi har da 19 valgdistrikt i Norge som korrullerer med de gamle fylkene. Og det ble sånn også etter regionsreformen fordi det var nedfelt i grunnloven og vanskelig å endre. Så man har ikke tatt seg bryet med å endre valgistriktene. Men rent praktisk så er det jo slik at jo større valgdistriktene hadde vært, jo gunstigere hadde det vært for små partier. Og i Norge så fordeles dette med en arealfaktor og antall innbyggere. Er ikke det riktig, Jjørn?

Det er korrekt. Og så så fordeler man da mandatene i henhold tilys metode, men da den ikke modifiserte med med delingstall 1. Så man tar de antall, det vil si 150 mandatene som da ikke er utgjningsmandater,

såkalte distriktsmandater.

Ja. Og så fordeler man da de mandatene til val, de 19 valgdistriktene i henhold til legis metode.

Ja. Og da hvis jeg husker rett, mulig jeg ikke gjør det, men jeg innbiler meg at en innbygger og en kvadratkilometer teller det samme.

Akkurat hvordan den sammensetningen er eh det husker ikke jeg, men hvert valgdistrikt får da et tall som da du kan si at det er en slags form for janførselstegn stemmer.

Mhm.

Og så har du de har vært valdistrikt da det tallet. Og det tallet fordeles da på 1 3 5 7 og så videre.

Nettopp.

Og så får man da et svar og de 150 høyeste er da de som får mandater.

Mhm. Og Og fordi Norge er et distriktspolitikkland, som har man da valgt å ikke bruke 1,4 når man fordeler mandater mellom distriktene, fordi at det er jo da er

pisse på småting i distriktspolitikken. Det skal du ikke gjøre i Norge.

Da er det ikke distriktene, valgdistriktene som får styring tillegg. Det er bare partiene som trenger det hvis

M. Mhm. Men

og bare for å bare for å presisere da, eh, innflytelsen bak en stemme fra Finnmark er sånn røflig fire ganger innflytelsen bak en stemme fra Oslo, 3,7 eller et eller ann. sånt noe fordi eh det er så mange kvadratkilometer i Finnmark og det er så få i Oslo.

Du, det er en ting som slår meg her nå. Eh sånn jeg tenker dette i hodet mitt nå, så er det sånn at jo flere småpartier som plukker opp litt stemmer, jo bedre slår dette ut for de store partiene. Stemmer det?

Ja, egentlig

fordi fordi hvis du tenker deg situasjonen hvor det er 4, fem mandater i et distrikt, hvis det er, la oss si det var 40 småpartier som plukket opp 1000 stemmer hver seg, så betyr jo det at hvis det da er eh la oss si 7 realistiske stortingspartier i det distriktet, så betyr det jo at de største partiene eh får delingsstalene sine tidligere og og har større sjanse for å eh vinne frem enn de mer marginale store partiene i det distriktet, ikke sant?

Da er det jo veldig veldig kjekt at jeg har lagt til rette for at alle kan lage en ny valgliste hver gang, sånn at det blir stiftet mest mye nye valglister istedenfor etablerte partier.

Altså vi vi er jo ikke veldig konspiratoriske på denne måten, men det er jo klart at Når du bare ser på reglene Stortinget lager, så er det vanskelig. Det er i hvert fall enkelt å konstruere noen konspirasjonsteorier. Nei, altså jeg jeg bare konstaterer at det er da som altså reglene har en tendens til å passe de som lager de.

No shit.

Selv at det er ikke noe annet.

Det finnes jo bedre måter å altså det finnes jo mellomting mellom å velge det absolutte maksimum som man kan ha. Altså maksimumsterkelen som man kan ha i henhold til til Venesia konvensjonen og de reglene som man hadde før denne endringen.

Mhm.

Og en ting som man kunne gjort var jo å si at i kommunestyrer så altså ved kommunevalg så kan man ha en for eksempel 300 eller 500 underskrifter for å stille til valg. Og så kunne man kommandert det med en endring i partiloven som sa at ok, hvis du stiller hvis et parti stiller til valg i et lokalvalg eller fylkestingsvalg Og de stiller i for eksempel ved fylkestingsvalg minst tre fylker eller i ved kommunestyrevalg så stiller de i minst 10 hv er fordelt på altså du har minst tre fylker hvor du har minst to kommuner hvor de stiller lister så får de lov til å fortsette å være et registrert parti selv om de ikke stiller til stingsvalg

da kunne man lagt til rette for at et parti kan bygge seg opp på lokalt nivå over tid uten at man sier at nei, dere får ikke lov til å være fordi har ikke konkurrert ved stortingsvalg.

Det hadde gitt mening. Og slik den gamle valgloven var innrettet så sa man jo til forskjell fra den nye at det var to eh inngangsporter til å på en måte overleve da eh altså kvalifisere for forenklet regelverk. Den ene var disse 5000 stemmene nasjonalt og den andre var minst 500 stemmer i minst ett valgdistrikt. Og det var jo også noe som tok hensyn til at partier kunne finne på å være regionale. Ta Norgesdemokratene som eksempel. De har sin base rundt Kristiansand og de er store der, men de er var i hvert fall små i resten av landet. Men det betydde at ja, men de klarte 500 stemmer i Agder og dermed så fikk de også lov til å stille til stortingsvalg fordi de hadde demonstrert at de var et substansielt parti, i hvert fall i ett valgdistrikt. Eh, vi i liberalistene, vi var jo nesten det motsatte tilfellet. Vi var små overalt, men vi var i hele landet. Og det er jo eh nesten det som det er nesten det den nye valgloven er designet for å stikke kjepper i jula. For det å være liten overalt og og da i vårt tilfelle akkurat ikke nå opp til 5000 stemmer, men ha relativt bred representasjon. Det var det som gjorde at eh vi må ut og samle underskrifter hvis vi skal fortsette.

Og teknisk juridisk så kan man argumentere for kanskje at valgloven som ble vedtatt ikke var med tilbakevirkende kraft. Men i praksis så skjønner jo alle at dette var å endre reglene underveis.

Ja. Eh kunne sagt at ok, vi endrer reglene nå, men de partiene som oppnådde det kravet som var ved foregående ved det stortingetvalget som var før endringen ble vedtatt, de får en sjanse til å oppnå de kravene som er i den nye valgloven.

Altså det hadde vært det hadde vært mer fair. Og så tenker jeg også at da det hadde gagnet oss fordi gudene vet hvor mange jeg har snakket med som har sagt at ja, men jeg skal stemme på dere når det blir større. Men jeg føler at Jeg kast bort stemmen nå. Og det er klart at hvis H sagt at ja, men hvis du ikke stemmer på oss nå, så kan det hende du mister muligheten i fremtiden. Så tror jeg man hadde da hadde man fanget de siste 350 400 stemmene man manglet da. Så det for våres del så hadde det liksom jeg tror jeg det hadde vært akkurat nok til å bikke dette over og med margin.

Ja. Ehm snakk om et med kulpa for de som har stemt taktisk på de store partiene underveis. Da fikk de akkurat det de baen.

Og kan man kan jo også tenke seg for eksempel at regelen var hvis Du faller under en definert grense for eksempel 5000 i to stortingsvalg som påfølgende stortingsvalg, så må du ut og sanke stemmer,

sanke underskrifter. Ja. Men men

men men problemet her sånn og ikke sant så jeg er med på at en del sånne modifikasjoner kunne gjort det, la oss si enklere for oss eller et eller annet sånt noe og det hadde sikkert vært innenfor. Men problemet her sånn er jo at man har rent faktisk satt et helt urimelig krav. Altså du har bare utstett en dødsdom over små partier, ikke sant? Fordi at det å samle inn 1% og at det skal være unike underskrifter er faktisk en helt uoverkommelig greie. Og spesielt for små organisasjoner der folk driver på idealisme og kjærlighet. Og det er det eh du har lite penger, du har lite organisasjon, du har lite ressurser og så skal du jammen bruke all tiden din på å samle underskrifter hvis du har tenkt å overleve når det du egentlig skulle gjort være var å drive valgkamp og lage politikk allerede med en klar disadvantage for de store partiene som sitter med fulltidsansatte og staber og folk som bærer ut bodene og sånn. Jeg har jo ikke tall på de gangene vi har holdt på ned på Kalihan og skulle sette opp denne valgboden vår, ikke sant? Og det er liksom det er partileder og partileder i Oslo og fylkesekretær og folk er ute og lemper container og setter opp utstyr og bestiller og designer flyer og sånn. Og så kommer selv småpartier som Venstre med to ansatte som bærer boden ut for den har stått på lageret til venstre hele veien. Og så har du noe profesjonelt som lager flyre og så og så har du en vaktordning med frivillige som det til og med rift etter å stå på disse bodene, ikke sant? Eh, konkurranseforrinnet for de store partiene. Eh, og jeg sier ikke at det var urimelig, men men det var allerede så massivt til stede. Eh, og det å stå på Karl Johan og bli sammenlignet med de store partiene som har fulltidspolitikere og fulltidsansatte og fulltidsmennesker som sitter og jobber med politikk hele tiden og som sitter i komiteene på Stortinget og som sitter i kommunestyrene. Og det å bli møtt med det argumentet da at ja, men dere har jo ikke satt dere inn i den saken eller har ikke satt dere inn i den saken. Hvordan kan vi ta dere seriøst? Nei, det er jo faktisk at når du utfordrer så må du begynne et sted. Eh, og nå har man gjort det enda tyngre å få begynne et sted. Og til alt overmål for å eh bytte tema lite grann, eh, det at det ikke har vært noen pressedekning på dette. Det er liksom media har sovet også. Og ikke nok med at de har sovet siden høringen i mai 2020, fordi det har vært ingen dekning av implikasjonene av av innføringen av nye demokratiske spilleregler som ganske dramatisk endrer spillet. Men når vi så forsøker å komme ut så er det jo store debattplattformer som Aftenposten, NRK, eh VG er ikke interessert i å snakke om det. Og det må jeg si jeg synes har vært svært skuffende.

Når vi ser på hva de store mediene tar opp og hva de tar inn i debattbaltene sine, så er det jo ganske fascinerende. Selvfølgelig kan man ikke forvente at det som er motstrøms får like mye dekning somestrøms synspunkter. Det er tross alt disse mediene er tross alt medier som skal skrive for et bredere publikum. Men nye demokratiske spilleregler må man jo kunne si at det er bør være relevant for et bredt publikum. Og når man ser på andre ting, andre temaer som ofte ikke blir tatt inn. Ja, det kan være grunner fra tid til annet til at de ikke blir prioritert, men jeg har for eksempel sett et en artikkel i Aftenpostens debattspalter om kaffemaskin på jobben og hvor relevant det er. Jeg vet ikke hva tanta Jakersgata tenker,

men det er jo det er jo veldig relevant for NPCinene der ute, for det er jo livsdrama man man står i hver dag, ikke sant.

Altså, Avisa Oslo har i tre dager kjørt flere sponsete innlegg på Facebook med en artikkel hvor hvor en dame på jobb hadde bestilt overtidsmat og så kom denne levert Eh, Fodora var det vel. Og

så var den lunken.

Nei, hun ble utsatt for noe helt forferdelig budet når han etter at han hadde reist sendte henne en melding og sa at hun hadde pene øyne.

Å nei. Å nei.

Ja. Eh, og noe så altså dette må hun løp rett til avisen fordi at dette var forferdelig. Og avis Oslo fant ut at nei, dette må vi dette må vi publisere i våre medier flere ganger i løpet av tre fire dager fordi at dette er jo dette er jo grusomt. Seksuell trakassering altså. Han han unnskyld hvis du har noe type eller synes det er altså han til og med liksom Jeg hadde bare lyst til å si det. Sorry hvis det er ikke meningen å være slem liksom. Jeg bare lyst til å fortelle at du hadde pene øyne. Ja, men fa hvorfor så skal det avisen?

Men det her kan jo du roe deg helt ned Tron. Eh dette er tross alt demokratiets portvoktere som har avgjort at dette er en verdig sak å å få opp i i den offentlige debatten og at du liksom har et problem med det. Vet du hva det sier mer om deg enn om noen andre?

Eh ja, men jeg det du sa ingenting om om det var en positiv eller negativ retning, så jeg tolker det positivt.

Det kan du bare Det å gjøre ehm altså det Nei, media vi kan vi kan b sitende her og snakke om det til

det kan bli et langt langt tema hvis vi går inn på det. Eh føler du du har noe sånn usag der sånn eller hører det hjemme i en egen temaepisode gjør eh Baltersen snakkes om i mange timer, så jeg tror vi skal la den ligge der.

Hvor mange ganger har jeg brukt for navnet ditt så langt?

Jeg teller ikke det, men noen ganger.

Beklager.

Noen ganger. Balten. Unnskyld,

men jeg har oppfattet, jeg har hørt flere gjøre det i formelle settinger. Han er ikke helt uvant med denne uvanen.

Jeg så så det var et sånn Twitter spaces hvor han ble også tiltalt fornavn.

Det er helt riktig observert Sørensen.

Det har gått over til å bruke Balsusen da.

Ja,

Balsen.

Men

godt.

Jeg har lyst til å spole litt tilbake fordi dette vi snakket litt om dette på det ble litt sånn fram og tilbake på Twitter her og så når man

X som det heter.

X heter det nå. Og så ble det noe snakk om eh utvalgets leder eh Rønne Bekk og da begynte du å rampe litt.

En en

kanskje Nøtnes kan rekapitulere hans opplevelse av utvalgsformannen Rønnebk i rettssalen.

Ja, jeg kan jo gjøre det fordi jeg må jo innrømme at jeg ikke har vært super duper imponert over eh viktig Per Rønnebekk. Ehm Det første jeg reagerte på var da vi eh på en måte skapte denne mediesaken i utgangspunktet, da vi vedtok nedleggelse i liberalistene og fikk i hvert fall bittel litt pressetekning igjen eh kudos til klassekampen og subjekt og liberaleren og i nyheter som har vært villig til å snakke om dette og gi det redaksjonell omtale og faktisk gjøre journalistisk arbeid på det. Men journalisten i Klassekampen ehm oppsøkte jo både saksordfører i Stortinget og utvalgsleder Rønebekk. Og inntrykket mitt det den gangen, men jeg ga det liksom eh jeg tenkte at ok, det var kanskje en han det han var bare litt uheldig med hvordan ordene falt eller et eller annet, men han virket så uinteressert i konsekvensene av den valgloven som var en konsekvens av utvalget han hadde ledet. Fordi journalistene påpekte at nå er det flere partier som har besluttet å legge seg ned og han sier å ja men det var jo trist og det var jo ikke meningen og og sånn og eh og ble også korrigert på et par fating. For eksempel denne gjentagende ideen om at 1% Og unike underskrifter er anbefalinger fra Venezia. Nei nei nei nei. Det er helt eksplisitt. Ikke anbefalt fra Veneia. Det Venezia sier er du kan absolutt maksimalt legge deg på 1% og være innenfor rimelighetens grenser. Når det kommer til dette med unike underskrifter så er Venezia eksplisitt på og sier også og nevner Norge i sammenhengen at la meg bare ta noen utdrag. Ehm vi kan legge kildene i show nototes her sånn så kan folk slå opp selv. Ehm Første handler om 1%. In any case, it is generally agreed that signature requirements should not be too high. The code of good practice in electoral matters stipulates that the maximum of 1% signature requirements in relation to the electorate of the national or constituency level where elections are held should not be exceeded. Så det betyr at vi har lagt oss på maksimum i Norge. Og så går det til dette med unike signaturer. In some cases there is controversial debate as to whether voters should be allowed to sign the nomination papers of more than one candidate. Endorsing a candidates or parties efforts to stand for elections however is not the same as voting for the candidate or party. It rather strengthens the pluralistic nature of elections. Thus, it is in line with international good practices that a voter can sign in support of more than one candidate. Otherwise, political pluralism m might might be limited. and voters privacy might be affected as authorities would have the possibility to check their political affiliations which might have a dissuasive and intimidating effect on voters. Og her vil jeg bare påpeke fordi i den rettssaken vi var i så vitnet jo også Runa Evensen som er leder i NKP og hun la faktisk vekt på at dette med å gjøre signaturmuligheten elektronisk var en negativ faktor heller enn enn positiv fordi de har en lang historie med overvåkning som kommunister i Norge. Og det synes jeg var et viktig poeng. at de de har faktisk mange som ønsker å signere for dem, men som ikke vil gjøre det hvis det er elektronisk. Så de ønsker å signere på de gamle fysiske listene. Og så vil jeg bare fortsette med å lese et punkt til fra eh Venesia kommisjonen. Thus OSC og ODHRR and the venice commission have repeatedly recommended removing the provision restricting citizens from being able to sign the nomination papers of only one candidate for instance in Bulgaria Bulgaria Denmark Republic of Moldova, Montenegro and Serbia. The same provision exists for instance in Belgium and Norway. Så de er helt eksplisitte på at dette eksisterte allerede i Norge og det var kritikkverdig.

Og det er et av poengene som jeg kommer frem med i en artikkel som kom på trykk i Minerva, nettvisen i september på selveste den internasjonale demokratidagen. At dette kravet om at underskriftene må å være unike til det enkelte parti er kan være i strid med det idealet vi har om at valg skal være hemmelig fordi at i og med at du kun kan gi din støtte til et parti så er det ligger det veldig nært å være stemme til partiet i og med at altså selvfølgelig kan du si at ja nei vi støtter jeg støtter det partiet men jeg stemmer på noen andre som er allerede etablert men du kan altså ikke gi et en underskriftsstøtte til flere partier som trenger den underskriften. Så da er det jo på sett og vis likestilt med å gi en stemme til partiet. Og vi ønsker jo at det skal være hemmelig valg, men for dem som skal gi støtte til partier, så er kanskje ikke dette kravet om at det skal være hemmelig valg så farlig.

Nei. Og NKP understreket det poenget i rettssaken.

Og eh formålet med å bringe opp dette var jo eh utvalgsleder Rønnebks vitnemål i samme rettssak. Ehm der på et eller annet tidspunkt så Fordi Stortinget har jo da endret en del av det som ble eh foreslått i NHUen. Og så sier Rønnebekk egentlig uten promting eller noe annet at det der med unike underskrifter, fordi han ble jo utfordret på det, ikke sant, at dette er jo bare med på å gjøre det vanskeligere og vanskeligere og vanskeligere når man allerede har lagt seg på maksimum. Og så og så kommer det i tillegg og så sier han at nei, men det var ikke det er jo ikke vi som har foreslått, det er ikke nouen. Det er det er det Stortinget som har funnet på. Og så er det av alle for lysglimt som da er saksøker her og fører saken. Blir jo da overrasket og liksom å ja det var interessant informasjon ikke sant og det var var det jo i og for seg for meg også for jeg var ikke klar over det fordi vi har jo faktisk lest oss opp på ting og så er det statsadvokaten som nei det er det er faktisk ikke sånn det var akkurat dette som sto i en og hun så det var dere som fant på dette og Rønnebk svar liksom bare å ja å ja ja men da er det vel sånn da og det er liksom hvis du har vært utvalgsleder og du har så lite kontroll på tematikken du har vært innom du har så lite forhold til det du er så uinteressert at du ikke engang vet hva som står i din egen NHU så må jeg jo innrømme at jeg lurer på hvorfor du var utvalgsleder og hvorfor du er en person med tillit i samfunnet. Og så vil jeg bare påpeke en annen ting. Vi nevnte jo dette i forrige episode også, men vi gjentar det for ordens skyld. Ehm eh det blir påpekt at nå legger jo partier ned og dette underskriftskravet eh på 40000 da eller 1% eh er jo da en ekskluderende grense, ikke sant? Altså det fører de mindre deltagelse og så svarer Rønnebekk at nei, men det det stemmer jo ikke. Det vet vi at det ikke stemmer for det er jo det har jo kommet til et nytt parti. Hun der Else Koss Furuset med det der ensomhetspartiet så er det liksom så hun Runa Evensen i NKP sitter ved siden av meg på tilhørebenken og liksom eksploderer og bare hva f*** det er jo ikke det er jo ikke samme regler og det sier jo hele rettssalen også inklusive statsadvokat og det ja men sånn nye partier for det første så er det ikke ett nytt det er fem nye partier siden sist og for det andre så har jo de et krav på 5000 underskrifter for å få lov å stille nasjonalt første gang de stiller. Så det er jo ikke samme regelverk. Det er jo et annet regelverk enn det dere har laget. Og ja så er det det er det liksom Og jeg jeg bare skjønner ikke hvorfor mannen blir utvalgsleder hvis han er så intenst uinteressert i tema han.

Og et lite tilleggspoeng der. Det han i det samme forslaget så foreslår de jo å øke den grensen fra 5 til 10000 kroner. Så det er jo ty de har vært inne og jobbet med tematikken.

100000 underskrifter. Ja

og så har har det har faktisk blitt vedtatt, men det har bare ikke blitt eh effektuert.

Ne det er opp til regjeringen å effektuere på et tidspunkt og og det er ikke effektuert enda.

Men denne Rønebekk, ørnulf Rønebekk, han var jo ikke bare utvalgs formann i i dette utvalget, men han har jo nå stilling som lagmann.

Ja, det har han hatt hele tiden. Og han er også leder av eh eh den der ankeinstansen for tvist saker i valg.

Ja. Og da må man jo anta at han skulle ha et eh visst presisjonsnivå

og en viss interesse for tema, vil jeg etterlyst.

Og og selv om det er mange år siden dette her ble produsert, så må man jo anta at i og med at han Han stilte den rettssaken som vitne at han forberedde seg at han har forberedt seg på på dette og les seg opp og frisket opp kunnskapen. Men tydeligvis ikke da.

Det skulle man tro det.

Og i denne utredningen så hvis man går inn der og jeg har jo da sett igjennom min egen høringsuttalelse fra cirka nyttårsaften 2020 og det er flere ting som i denne eh utredningen som er tynt begrunnet. Og så har jeg også funnet noen ganske grove faktafeil, skråst utlatelsesfeil. Og en av disse feilene går ut på spørsmålet om folkeavstemninger. Og der skriver utvalget at Danmark er det eneste av de nordiske landene som har lovregulert folkeavstemninger. Og vi vet at i Danmark så er det slik at hvis grunnloven skal endres må det godkjennes i en folkeavstemning. Men utifra denne påstanden fra valglovutvalget så skulle man tro at det er jo ikke noe sånne regler i andre nordiske land. Men Sverige som har hele fire grunnlover, den viktigste er regjeringsformen. Der står det at hvis en tiende del av riksdagen mener det, så skal det tas opp til behandling om en et forslag til grunnlovsendring skal legges ut i folkeavstemning. Og hvis minst 1 tredjedel av riksdagen sy at dette er et spørsmål som folket skal ta stilling til, så er dette et spørsmål som da skal legges frem for folket sammen med det førstkommende valget. Og hvis det er et flertall i det svenske folk ved denne folkeavstemningen mot grunnlovsendringen, så er grunnlovsendringen ansett som forkastet. I motsatt fall så kan riksdagen selv ta stilling til om grunnlovsendringen skal forkastes eller bifalles.

Og her må jeg å si at dette er jo sånne ting som jeg ikke visste og og det er klart at hvis jeg hadde sittet i dette valglovutvalget så så har jeg jo en viss forståelse for at man ikke vet sånt. Men er klart det er jo en grunn til at jeg ikke var i dette valglovutvalget.

Nei, men utfordringen her da er jo at Rønbekt seg om de nordiske landenes valglover

nettopp. Og han var plukket ut i dette fordi han nominelt kunne noe om tema og eller eventuelt i hvert fall satt seg inn i det.

Selvfølgelig kan man begå feil og men det er en annen eh sak som har fått muligens større konsekvenser, og det var at utvalget uttalte at eh bestemmelsen i grunnloven, hjemmelsebemmelsen i grunnloven om at man kan tape, altså man kan idømmes tap av stemmerett som en straff, ikke er i bruk i straffeloven. Og det er for så vidt korrekt fordi at i straffeloven, når man bruker begrepet straffeloven, så mener man i utgangspunktet den sivile eller den alminnelige straffeloven. Men denne hjemmelen var i bruk i den militære straffeloven. Og når da denne saken kommer til kontroll og konstitusjonskomiteen, så blir dette at det er ikke bruk i straffeloven til at hjemmelen er, altså hjemmelen er ikke bruk i det hele tatt. Og jeg har skrevet om dette i høringsuttalelsen min. Og jeg kan selvfølgelig ikke forvente at når jeg kommer med uttalelser i en høringsuttalelse at det er å nå plutselig finne ut og Balzersen har eh sagt at det skal være slik. Så da må vi jo snu om på våre holdninger. Men når jeg påpeker at det er feil i faktagrunnlaget, så forventer jeg at noen reagerer og at de ikke lager en innstilling til Stortinget som er faktessig feilaktig.

Nei, nettopp. Det er nesten som man skulle tro man ikke leste høringsuttalelsene man fikk.

Eh, det det har jeg stor tro på at høringsuttalelser går ganske rett i søfla for å være helt

nå er vi konspiratoriske her altså.

Det altså du du leser sannsynligvis de som du føler er viktige selv, ikke sant? Altså, ja, dette her kommer fra en eller annen advokatforeningen eller dette kommer fra, ok, dette er de store viktige, men alle andre høringsuttalelser fra privatpersoner, nei, det er det føler vi ikke er så

her kommer her kommer det fra Balsersen. Det er han som har søkt på den der sentralbanksillingen fire ganger.

Vi eh Nei, nei, en gang.

Ok. Ok, Jjørn, beklager. Jeg skulle bare overdrive litt for dramatisk effekt.

Men du, det er ikke for sent å søke flere ganger, så det kan jo bli fire

selvfølgelig. Men før Stortinget da begikk en av grunnlover hvor de grunnloven hvor de da fjernet ganske mye av begrensningene i stemmerettene eller i hvert fall hjemmel for å begrense stemmeretten så var det faktisk mulig å si at hvis det var nordmenn som gikk i tjeneste for Russland mot Norge, så militær tjeneste mot Norge så kunne man frademme vedkommende stemmerett. Men det det den hjemmelen i grunnloven har man nå fjernet.

Ja. Sånn nå kan man jo diskutere hvor hvor mye tilgjenger man er av nasjonalstat eller åpen verden eller hva det er for noe. Men hvis du først har denne nasjonalstaten så høres det jo ikke helt urimelig ut at hvis du aktivt går i tjeneste mot denne nasjonalstaten så er det jo rimelig at du kanskje ikke får all verdensinnflytelse over den sånn fra demokratiets spillebrett i hvert fall.

Altså jeg tenker liksom det er ikke noe god grunn til å la Treholdt få beholde stemmeretten sin da.

Nei det er klart han er jo død også så det det klart det blir lite stemming framover.

Men ja og i USA så er det helt vanlig at hvis man er straffedømt så får man ikke stemme og det er

eller ta fly eller eie våpen.

Men mens eh i Norge så er det da nærmest en selvfølge noe som ikke engang trenger å debattere og som er veldig tynt begrunnet i denne nuen som vi snakker om.

Mhm.

Man bare vedtar det.

Og det er jo en sånn det er jo lett å bli litt sånn ha litt ærefrykt overfor en sånn NOU, ikke sant? Fordi det er en svær gjeng med fagfolk tror man som har sittet og diskutert seg frem til dette og dannet et flertall og blitt enige og diskutert og hatt høringsrunder og sånn og så viser det seg at de har ikke plukket opp det som har kommet i høringsrunden. De har ikke all verdens fundament for det de sier. Og hvis du ser på utvalget i seg selv, nestleder var Knut Storberget. Og langt de fleste medlemmene var politikere fra de store partiene.

Så så det var politikere fra de store partiene som faktisk har vært med å legge fundamentet for hva dette ble den NU-en. Og så er det politisk fra de store partiene som har modifisert de forslagene de hadde. Og det som han professoren fra Bergen, som jeg refererte til i forrige ehm episode eh viste til flere ganger var at de hadde jo forsøkt å balansere ting. For eksempel ved å gjøre det enklere å være et lite stort parti, ved å senke sperregrensen og gi mer velgemakt, ved å eh la velgere modifisere de listene som partiene ved stryking og akkumulering og disse tingene. Og alle de tingene har stortingspartiene tatt bort. For det er jo eh ting som makt bort fra partiene må vite.

Jeg altså holdt på å si jeg har en liten mistanke og det fordi jeg hørte en i forbindelse med en helt annen høring. Det var når disse kostholdsrådene skulle diskuteres og så kommer Marik Kby på en podcast og forklarer at nei, altså disse høringsvarene det er bare et sånn helt gedigent stort Excel ark hvor du bare har fullt av felter med for hvert enkelt høringssvar så er liksom en liten brikke i det store XL-arket som egentlig heller ikke sier noe om hva som faktisk står står der da fordi at det blir jo bare noen bokstaver, ikke sant. Det er ikke det er ikke en lang setning som beskriver noe som helst. Det blir veldig uoverselig og veldig vanskelig å sette seg inn i og bla gjennom og lese. Og jeg lurer på om det systemet, jeg skul ikke overraske meg om det er med inn i alle andre høringssvar også, at det rett og slett fordi de har lagd seg et så dårlig og komplisert system for å håndtere dette at de rett og slett ikke det er ingen som klarer å gå gjennom det og se gjennom alt.

Nei. Og jeg mener i våre dager så kunne du jo tenke deg at man tok alle hørings barnet og matet det inn i GPT. Og så bad du GPT om å oppsummere hvor mange er positive og hvor mange er negative. Og så summerer du opp det og så sier du at å flertallet var positive. I 2020 så var det nok ikke noe GPT tilgjengelig, men man kan jo tenke seg at det var en student på sommerjobb eller en sekretær eller et eller annet som hadde fått i oppdrag å bare skumlese ting og se om de var generelt for eller mot endringene og at kanskje nyansene ikke ble plukket opp. Nyanser som det eh Balsersen forsøkte å bringe til bordet. Her her aner jeg en lovregulering av chat GPT og alle mulig sånne ting fordi på et eller annet tidspunkt så kommer det jo til å være mulighet for å skrive kan du se på selvmotsigelser i dette

Mhm.

og faktasjekk i dette. Og da på et eller annet tidspunkt da så kan du dukke opp mye som da krasjer med hverandre. Og da er det fort gjort å si dette kan vi ikke ha noe av.

Som som noen påpekte nylig, EU har et svært robust regelverk for AI, men ingen AI. USA har AI, men ikke noe regelverk. Eh, jeg vet hvilken variant jeg fåret Apropos det som ble sagt her om strykeadgang. Jeg kan jo lese opp det jeg skrev i høringsuttalelsen om nettopp det. Utvalget ønsker å videreføre at det ikke er strykeadgang ved kommunestyret og fylkestingsvalg å innføre det samme for stortingsvalg. Det kan være noen grunner til at man ikke ønsker denne formen for negativ tilbakemelding. Det er imidlertid en vesentlig side ved demokratiske valg at velgere får gi uttrykk for sin misnøye med dem som sitter med makten. Ved ikke å ha strykkeadgang gir man dem som kan tenke seg å stemme på et parti, men ikke alle på listen, kun muligheten til å stemme blankt eller sitte hjemme. Det er ikke akseptabelt i et demokrati ikke å gi velgere adgang til å gi uttrykk for misnøye. Derfor må det gi strykeadgang ved alle valg. Dersom man som folkevalgt ikke tåler slike negative tilbakemeldinger, får man la være å stille opp til valg. Velgere skal kunne kaste politikere uten nødvendigvis å gi uttrykk for et positivt alternativ.

Det høres veldig riktig ut i mitt hode.

Ja.

Mm. Ja, skal du skal du først ha et demokratisk system, så må du jo ha en legitimitet. Eh, og den legitimiteten kommer jo gjennom at du eh gis adgang til å faktisk si både positive og negative ting om det systemet som gjelder. Eh, og i Norge så har vi denne, eh, vi skryter ofte av at vi er et tillitssamfunn, ikke sant. Og denne nye valgloven eh slik jeg har oppfattet det norske samfunnet, så oppfatter jeg det som et tydelig normbrudd, demokratisk normbrudd. Eh, jeg har tenkt at Eh ja, jeg skjønner at de store partiene ikke setter pris på sånne små bråkmakere, men jeg har oppfattet at en del av spillereglene er at du vet du hva, alle får delta og så og så tar vi det derfra og så er det velgerne som avgjør. Eh, og nå begynner jeg å få en klar forståelse at dette er jo ikke dette er jo ikke enorm i det hele tatt eh sett fra stortingspartienes ståsted. Og det en ting er at jeg er skuffet over at de etablerte mediene ikke har vært interessert i å diskutere disse spilleregelendringene i det hele tatt, men også at Politikere i disse stortingspartiene har vært enten så bevisstløse eller så kynniske at de har eh lagt ned en slik grense som er absorberende og ødeleggende. Og ikke sant, det er noen partier igjennom. Eh Norgesdemokratene, Konservativt Sentrum, eh Pensjonistpartiet som som har overlevd denne første første atomvinteren

i denne omgang.

Nettopp. Men den dagen de gjør et feilskjær og begynner å falle under 5000, så dør de også. Og det er ikke sånn under 5000 og så Fikser du det til neste valg? Nei, under 5000 og så er du borte. Og det er det som nok irriterer meg mest med det de har gjort på Stortinget nå. Eh, never mind vårt eget parti og og det greit nok det. Det var ikke som om vi liksom lykkes på noen superduper måte uansett, men vi er nå mange som har lagt ned mye arbeid de siste 10 årene for å faktisk delta og og være et alternativ. Og så blir vi bare lagt ned av disse nissene på Stortinget.

Og stortingspartiene eller skal vi si stortingspartiet med stor S.

Mhm.

Kan jo da vise til at de var et utvalg som anbefalte dette. Og det er ikke noe som de kan si. Vi vi tok ikke dette fra eget bryst. Det var et utvalg. Vi hadde et kunnskapsgrunnlag.

Nettopp.

Og da kan de som Pontius Pilatus vasket sine hender da han fikk eh beslutningen fra menneskemassen.

Og ut

så kan så kan stortingspartiet vaske sine hender fordi kan si at dette her kommer jo fra utvalget.

Mhm. står av dem selv sagt for det var bare politikere hele veien

selvø det var en kombinasjon av det var vel ni såkalte eksperter og så var det en representant fra hvert stortingsparti så det var et kombinert utvalg av partifolk og eksperter.

Nei det er

og når man ser en del av det som er veldig tynt begrunnet og tynt utreddet så får man jo sine tanker når man hører andre i andre debatter. Argumentere med med at ja, men utvalget sier dette, kunnskapsgrunnlaget sier det. Er du, argumenterer du mot det, da må du jo være mot virkeligheten.

Mm. Nei, det det er eh eh fascinerende hvordan mekanismene her er, og det kan jo gjøre konspiratorikere av noen vær eh og og og faktisk se hvordan pølsa blir laget. Ehm, jeg synes hele prosessen er pinlig og og oppleves udemokratisk, eller i hvert fall i svak demokratisk ånd. Jeg føler at jeg har Venesia konvensjonen bak meg når jeg sier det, fordi de er helt eksplisitte på at en del av tiltakene som man har valgt å implementere i Norge er eksplisitt ikke anbefalt. Eh, spesifikt eh ideen om unike signaturer. Og jeg tenker jo at frem mot stortingsvalget så i den grad vi klarer å få noe debatt om dette, så bør det absolutt medføre en del riper i lakken for de stortingspartiene som har vedtatt dette. De bør faktisk svare for hva de har gjort. Og her er ligger i også også en oppfordring til de store mediene om å faktisk ta denne saken på alvor fordi det er en det er en substansiell endring av spillereglene som har kommet helt uten debatt. Og det er jo der dette norske tillitssamfunnet kommer inn. Vi vi bare stole på politikerne fordi det er åleit velmennende mennesker. Du vet du hva? Nei det er det ikke. Det er faktisk ikke det og vi må slutte å være så naive.

Men kan snu litt på det kom når du sitter og snakker om dette tillitssamfunnet så kommer jeg til å tenke på at Hare Søberg han skrev en sak om dette i Nettavisen for en tid siden fordi Tillitssamfunnet virker det å være at folk må stole på politikerne, men politikere stoler på ingen måte på folk.

Ja.

Nei, det er ganske påtagelig.

Det er en veldig sånn enistillit eh som blir mer og mer utbredt. Og da også i dette fenomenet, altså velgerne stol eller politikerne stoler ikke helt på at velgerne stemmer rett så da

Mm. så må hjelpe dem litt på veien.

Hjelpe de litt på veien her.

Dere må stole på oss, og derfor må dere stemme på de partiene som vi har har begrenset det til.

Det irritert meg lenge for jeg hadde hørt flere og flere politikere snakker om at ja, men altså folk må utvise tillit til oss som politikere. Eh, det er viktig og det altså Erna Solberg var vel blant annet veldig på dette og det hun forlangte at folk hadde tillit til henne som statsminister og Høyre som parti og Stortinget som institusjon. De forlangte den tilliten isteden for å si at den må vi gjøre oss fortjent til. Fordi tillit er faktisk noe du gjør deg fortjent til og som du mister når du feiler.

Men vi har jo en opposisjon. Se det det er jo men debatter på politisk kvarter og dags 18.

Her er det her er det sosialdemokratisk opposisjonspartiet til det sosialdemokratiske posisjonspartiet på kanalen som vi betaler som vår egen statsv.

Er det er det er det en mikrofon jeg gjerne skulle snakke snakke til istedenfor denne her innimellom så er det jo den som er i dagsatten. Og da ikke fordi at jeg skal sitte og debattere men fordi jeg skal erstatpte Siger i Solund.

Ok. Ehm da oppfatter jeg at vi er sånn i nærheten av tømt for nytt år. originalt innhold på tema. Eh, vi er ikke imponert over valglovutvalget, spesielt ikke valglovutvalgets leder, Rønnbekk. Shame on him. Og vi er vel ikke kjempeimponert over stortingspolitikerne heller.

Det er vel egentlig intet et nytt under solen der.

Nei. Intet nytt. Intet nytt under solen.

Bok og havresekk. Nok en gang. Eh, vi ønsker alle en fortsatt god dag.

Ha det bra.

Ha det bra.

Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nombrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i form av Ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.