Ett valg, to elendige kandidater
Velkommen til Sidelinja podcast denne gang av, for og med folk med overveldende interesse for det amerikanske valget.
Government is not the solution to our problem. Government is the problem.
I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Nicolai Buzatu.
I en mediehverdag der man kan få inntrykk av at vi bør prise oss lykkelig over at Kamala Harris har erstattet gamlemann Biden,
eller hvor ille Trump er som kandidat, så føler jeg og Trond at vi må ta en prat der vi går litt gjennom nedsiden hos Kamala.
Til å hjelpe oss har vi fått med oss Nicolai Buzatu. Velkommen.
Det er veldig hyggelig å få delta.
Du har jo snakket om og skrevet om sånt før, har du ikke det?
Ja, jeg har skrevet en del om amerikansk politikk. Ja, siden studiene egentlig.
Jeg har også studert amerikansk politikk faktisk, blant annet i Washington D.C.
Hadde et internship der og bodde litt i USA på videregående skole, så jeg har liksom alltid vært litt fascinert av USA.
Da tror jeg vi utroper deg til dyktig ekspert i norsk media.
Vi deler fascinasjonen, ikke formalia, så vi andre har liksom ingenting annet enn ren interesse for temaet,
så da får du være den som drar oss inn når det går til skogs.
Jeg kan prøve mitt beste.
Nå står jo valget da mellom Kamala Harris og Donald Trump.
Tanker om hvor racet står, hvem tror dere kommer til å vinne til slutt?
Jeg vet noen som taper, og det er USA og resten av verden, og det er uavhengig av hvem som vinner.
Det slutter jeg meg til fullt og helt.
Jeg mener det er to ellendige kandidater, om du er enig, Nicolai.
Jo, selvfølgelig er jeg helt enig i det.
Per nå så er det umulig å spå utfallet.
Av en eller annen grunn så har jeg en liten knapp på Kamala Harris.
Meningsmålingene i det siste har vært ganske bra, i hvert fall i de viktigste statene,
Georgia, Arizona, og en del av de statene i Midtvesten, Michigan og sånt der, er det bra.
Det ser ut som hun kommer til å dra det i land.
Hun kommer i hvert fall til å få flertall av stemmene, så spørsmålet er om hun vinner da
Electoral College eller ikke.
Per nå så tror jeg kanskje det er noen prosent mer sannsynlig enn at Trump vinner,
men han har fortsatt muligheter.
Der har du med deg bettingmarkedene også.
På PredictIt akkurat nå så koster det deg 56 cent å satse på Harris.
Hvis du skal ha igjen en dollar, og det koster deg 47 cent for Trump,
så det betyr jo at de tror på Harris.
Ja, det hørtes ut som decent odds det da.
Men det er ganske jevne odds, så jeg vil jo si at selv ikke bettingmarkedene tør
å fastslå noe her veldig enda.
De er ikke like sikre som norske aviser i hvert fall, for det er jo sånn Kamala-feber
på alle forsider, og det er jo litt sånn nesten panegyrisk da,
at nå har frelseren kommet og blitt kvitt gamlemann Biden,
og så er Kamala inne.
Jeg har jo en mistanke om at, fordi prosessen har vært så utradisjonell,
gjenstår det litt å bevise for Kamalas del da.
Forrige gang hun stilte i valg så gjorde hun det særdeles dårlig.
Hun var rett og slett ikke en god kandidat.
Mer profil enn innhold, og hun ble avslørt ganske fort
og kom seg ikke til første avstemning engang.
Sånn sett er det veldig interessant,
men altså den rebrandingen av hennes bilde i offentligheten da,
den har vært veldig betydelig og noe som jeg ikke har sett tidligere.
Entusiasmen blant demokraterne har vært veldig lav,
siden Obama hvor den var ekstremt høy.
Du kan si det nådde et slags bunnpunkt etter debatten
mellom Trump og Biden.
Da var det ganske håpløst på demokratisk side.
Jeg tror mange var litt sånn skeptiske til å overlate
stafettpinnen til Kamala.
Bare over noen dager så var bildet ganske snudd.
Det sier litt om hvordan informasjonsflyten
og hvordan de mer overfladiske trekkene bidrar til
å virkelig endre folks synspunkter og holdninger.
Men er ikke det også et spørsmål om
i hvilken grad man har pressen på lag eller ikke?
Fordi jeg tenker at med en presse i USA
som hadde vært veldig kritisk og forlangt å få svar på spørsmål
og som hadde gravd litt i dybden på begge sider,
så er jeg ikke hellig overbevist om at
hun hadde kommet like godt ut av en rebranding.
Det er jo pressen jeg mener som egentlig er ansvarlig
for den rebrandingen her.
Hun har definitivt de store mediehusene på laget.
Det er også det bildet vi får presentert i Norge.
Norske medier er jo, og Vesteuropeske medier generelt,
skal ikke gå så langt til å si at det er copy-paste av amerikanske medier,
men det er ikke så langt unna, i hvert fall kanskje dekningen av USA.
Så det positive bildet som blir presentert i Norge av Kamala Harris
blir også presentert i amerikanske medier.
Så det er jo imponerende å se den propaganda jobben pressen har gjort
i å ta en, jeg vil påstå i hvert fall,
en ganske ukarismatisk og ikke en spesielt intelligent person
til å bli på en måte redningen av USA.
Litt sånn veldig mange ser på det nå.
Entusiasmen er stor blant demokraterne,
og også en del uavhengige og moderate,
som kanskje lente litt mot Trump,
i hvert fall etter debatten med Biden,
ser ut til å kanskje ha varmet veldig opp til Kamala.
Jeg var jo svært skeptisk da Biden utpekte henne til visepresident,
fordi det var jo allerede en del drit på henne fra hennes periode som statsadvokat,
som jeg skal love at vi kommer tilbake til etter hvert her sånn.
Det som i hvert fall har fungert er, som du sier,
pressens bidrag til å heve profilen hennes,
og det å male henne som en sånn kul tante eller morsfigur,
eller hva nå det er de forsøker på, en sånn omsorgsfull, klok dame.
Men det var jo ikke det hun fremstod som forrige valgkamp.
Da var hun jo en sånn høyprofilert kandidat,
som kom inn med mye forventninger,
og viste seg å ha svært lite innhold.
Hun falt jo gjennom såpass at hun ikke kom seg forbi
den første avstemningen i Iowa i 2020.
Sånn jeg oppfattet det den gangen,
så var det litt sånn, hun var den store hypen,
det var henne alle liksom,
dette er hun som skal vinne,
dette er hun som kommer til å bli kandidat,
og så var det bare tidens krasjlanding,
altså hvor det var bare,
det var ingen ting av det man på en måte prøvde å signalisere
og si at, som gikk gjennom da.
Det var henne de ville ha, det var ikke Biden.
Det er klart, hun er jo en kandidat som passer
en del av de maktspillerne i det demokratiske partiet godt.
Hun har jo en forhistorie som ganske opportunistisk,
hun startet vel i San Francisco,
som er der hvor det er på en måte,
det er maktsenteret til det demokratiske partiet.
California er staten hvor de kontrollerer komplett,
republikanerne kan ikke vinne noen valg lenger der,
og det er der pengene i det demokratiske partiet
i stor grad kommer fra.
Det er ikke Nordøst eller New York,
eller det er i San Francisco,
de store pengene til det demokratiske partiet kommer.
Hun har vært meg bekjent,
en person som i stor grad følger chain of command,
og følger litt av de instruksjonene hun får,
men jeg tror ikke hun utelukkende er opportunistisk.
Jeg tror hun har en overbevisning
som passer venstresiden i det demokratiske partiet godt,
og den spiller hun veldig mye på nå
for å skape den entusiasmen som hun ikke klarte sist.
Ja, men samtidig som statsadvokat
så var hun jo ikke det de forventer og forlanger i dag.
Hun var ganske hardhendt i kriminalpolitikken,
og var ganske hardt på med
å skulle straffe folk hardt og lenge.
Det skyldes også at det har vært en stor endring
i det demokratiske partiet,
og ikke minst i det demokratiske partiet i Kalifornien.
Det var et litt mer arbeiderklasseparti,
og litt mer moderat på de sosiale,
kulturelle spørsmålene tidligere,
og det har endret seg veldig på kort tid,
og Kamala Harris følger også etter der.
Men jeg tror ikke det utelukkende er
at hun bare snur kappen til vinden.
Jeg tror virkelig at det har vært
også en ideologisk endring blant demokratene.
Jeg ser det for mange, ikke sant?
Bernie Sanders startet ut som en litt sånn
old school marxist,
og han har også endt opp mer, som du sa,
veldig alliert med den der social justice-vingen
i det demokratiske partiet.
De har jo vært i denne prosessen lenge,
litt mer og mer tilbøyelig,
til å endre politikken sin,
i hvert fall kulturelt, mot venstre.
Det er på en måte der sympatien har ligget hele veien,
så jeg tror det er en blanding av ideologisk overbevisning
og litt sånn klassisk opportunisme.
Jeg vil jo tro det er en kjerne av ideologisk overbevisning.
Det som kom opp siste valgkamp
var jo at hun forsøkte å iscenesette seg selv
som en sånn kandidat
som var på de svakestes parti,
og var den som tydeligst markerte seg
som en støttespiller for Black Lives Matter
og den sosiale bevegelsen der.
Og det var jo egentlig det mest ikoniske øyeblikket
fra den valgkampen,
da Tulsi Gabbard tok opp hennes record
som statsadvokat,
der hun på eget initiativ har både tatt initiativ
til å bure inn ganske mange mennesker
for å ha røykt marihuana,
eller hva det er for noe.
Hun har holdt folk i fengsel lenger enn de skulle,
fordi det var billig arbeidskraft.
Det er til og med sagt offentlig.
Da det kom et initiativ i Kalifornien
for å redusere fengselsbefolkningen,
så går hun som statsadvokat inn og sier at
«Vet du hva, dette er faktisk billig arbeidskraft
for delstaten, så la oss ikke gjøre det.
Det har store konsekvenser».
Også er det kjent at hun holdt en fyr i fengsel,
selv om det var åpenbart bevist
at han var uskyldig, fordi han hadde
levert noen papirer for seint.
Det er flere og flere sånne saker som
jeg vil tro kommer til å dukke opp
i løpet av valgkampen.
Der det i hvert fall ikke er noe vanskelig
å sette det i en vinkel der
Kamala Harris kan fremstå som et menneske
som har forsøkt å bygge karriere
på bekostning av tidligere svake grupper.
Jeg tror ikke det er noen motsetning
mellom det og å si at du er veldig
for de svake og de marginaliserte grupperne
i samfunnet, å være på en måte
giret på makt og egentlig ikke så
opptatt av de svake.
Jeg tror ikke det er så lett at du bare
fremstiller deg selv som en godhetens engel.
Og så er det det per definisjon, selv om
mange ser ut til å tenke det.
Jeg tror ikke hun nødvendigvis har så mye
sympati med marginaliserte grupper,
selv om det er litt det kampanjen hennes
kjører på med nå.
Det er jo litt poenget mitt.
Det glansbildet som vises av henne i pressen
nå, og det man markedsfører seg på,
er så lite sant at
jeg tror kanskje det kommer til å møte dem
i døra før valgdagen er her.
Ja, for jeg tror jo at man glemmer
at når man lager et sånt definert
fellesskap som består av minoriteter
og andre med ulike seksuelle legninger
og så videre, som er det demokraterne
har blitt redusert til, så handler det
jo ikke bare om å beskytte disse grupperne.
Det handler også om å angripe
andre grupper.
Du har et fellesskap som faller utenfor der.
Det er jo dette her med the basket of
deplorables, som Hillary Clinton
omtalte Trump-supporterne som.
Det er et USA som de forsøker
å bekjempe, så man glemmer litt
at det også er motivert av
motstand mot verdier
som de ikke liker, like mye
som det er en beskyttelse av andres rettigheter.
Det har jo slått meg
med at denne valgkampen inneholder
i hvert fall for hennes del, veldig lite
politikk. Senest i dag tittet jeg innom
valgkampsiden hennes, det fremdeles ikke
det er ikke noe plan eller noe program der.
Det er bare sånn, alt er gøy, alt er bra,
alt er koselig, og vi skal ha det
så bra, og vi skal, det er fint,
flott, og så er det liksom, ja, men
politisk da, hva er det du står for?
Det virker å mangle ennå.
Så jeg skjønner at hun kanskje fikk litt dårlig
tid til å skrive program, for det kommer kanskje litt
bråere på enn planlagt,
men likevel,
det er noe litt rart med det.
Antakelsen er jo at hun vil videreføre
Biden-administrasjonens politikk,
det var det hun satt som vicepresident
på, og default er at hun
fortsetter den linjen. Og så er jo problemet
at hun gir ikke
dybdeintervjuer,
hun gir ikke noe annet enn en sånn
standardtale, så det er litt vanskelig å liksom
få grepe på hva det er som avviker.
Den ene lille tingen som har kommet ut
er jo at hun, fordi
inflasjonen
har gjort at prisene på brød blir høye,
så hun har foreslått at det skal være
pristak på brød.
Det er økonomisk analfabetisme
på høyt nivå.
Og det vitner om en
kandidat med litt dårlige
instinkter.
Faren hennes var jo en
marxistisk professor på Stanford,
tror jeg det var han
underviste, og så den
damen er jo åpenbart
ikke kommunist eller sosialist
en gang, men hun har jo en bakgrunn
hvor hun sannsynligvis har blitt litt påvirket
der. Det er jo selvfølgelig
litt trist på USAs vegne
at man har kommet dit, at en kamp
vi allerede trodde vi vant
på 1970-tallet da
Richard Nixon innførte priskontroller, jeg tror det
var på energi, eller jeg vet ikke helt
detaljene der, men hvor
Milton Friedman virkelig
stod i front for å fjerne
disse her, og det er liksom en av de
seierne den liberale
økonomiske fløyen har hatt, og
apropos programmet til Kamala Harris
er det jo det som er litt interessant, for hun stiller
på en måte som en outsider nå,
samtidig som at politikken hennes er veldig
lik Biden, eventuelt litt
mer til venstre på økonomiske
og sosiale spørsmål.
Så John Stossel, som
journalist for 20/20,
som liksom et sånt forbrukerprogram i USA,
og Libertarianer. Så sist valg så
gjorde han et regnestykke på hva de
ulike kandidatene
kunne komme til å koste et
svært gjeldstynget Amerika.
De har en utenlandsgjeld som er helt
sprø etter hvert, og da
var det jo disse standardkandidatene
da, Trump og Biden,
som lå noe under
300 milliarder dollar. Og så har
de andre kandidatene som
Elizabeth Warren og
Bernie Sanders, som da hver seg hadde
lovet bort rett
under 4000 milliarder
dollar. Og så er det
Kamala Harris til slutt, som da har lovet
godt over 4000 milliarder.
Det er jo også litt interessant dette her med at
man prøver å, apropos det
bildet som er skapt i mediene, så prøver man
å fremstille henne som en moderat kandidat,
men hun tilhører definitivt venstre
siden av Demokratiske Partiet.
Hun har også vært en av de som har alliert
seg mest med
hun der
AOC, hva er det hun heter?
Alexandria Ocasio-Cortez.
Ja, og liksom
hele den fløyen der da,
hun har vært støttespiller til The Green New Deal
og alle mulige
føderale programmer. Hun er jo også til venstre
for, si, Obama når det kommer til helsevesen.
Ikke sant? Hun ønsker seg jo egentlig
et
statlig styrt helsevesen.
Så det er en del av det som har
kommet frem, så er hun
jo betydelig til venstre
i Demokratiske Partiet da,
til tross for at man i pressen prøver
å fremstille det veldig annerledes.
Jeg kan jo betrygge deg med at hun har gått
tilbake på det nå, for det var ikke noe populært.
Helsevesen-standpunktet hennes?
Nei, for det var jo i en amerikansk
kontekst, og de som har sett litt på det, så er det
jo at, ja, det er klart at det er store
problemer i helsevesenet der, men å bare
tro at du kan
ta en magisk penn og så
skape et
europeisk helsevesen helt uten videre,
det er helt urealistisk.
Og det vitner også om
at hun er en kandidat
som er
lettvekter intellektuelt, altså
hun skylder på
grådige kapitalister for
inflasjon for eksempel. Folk som har litt peiling
på økonomi vet jo at det er andre faktorer,
spesielt kostnivå og økningen i
pengemengden som er årsaken til
inflasjonen, ikke sant? Så det er veldig lettvinte
retoriske poeng.
J.D. Vance, da er Trumps
visepresidentkandidat, han holdt
jo en tale når de hadde sin
samling for en måneds tid siden,
og han brukte akkurat
den samme retorikken hvor
han skyldte på de store selskapene
og børsene og alt
mulig. Han hørte
nesten ut som Bernie Sanders, der
han klaget på amerikansk økonomi og
hvem sin skyld det var at ting hadde gått galt,
men selvfølgelig han skyldte også på
politikere da.
Nesten som man skulle tro at politikken
var en sånn, hva kaller det?
Hestesko?
Hestesko-teorien
den kan, den bekreftes,
oftere den avkreftes, den gjør det.
Det er jo ingenting å gjøre med at også det republikanske
partiet har, de har på en måte på noen områder
gått litt til høyre, sånne ting som
innvandring og sånne ting,
og så har de
på andre områder betydelig
mindre liberalistiske, og spesielt
siden liksom
2012-2014 hvor liksom
den Tea Party-bevegelsen hvor
partiet var veldig opptatt av
skattekutt, utgiftskutt
og
redusere liksom statens
innblanding i samfunnslivet.
Den har forsvunnet
ganske mye blant republikanerne
da.
Jeg må jo kanskje ha nevnt
da, bare så det er sagt, at
jeg mener jo Trump er
en helt horribel kandidat også, at
liksom det som skjedde
rundt 7. januar, og
hans
manglende vilje til å gripe inn da han
satt som president, og de stormet kongressen
i mitt hodet er diskvalifiserende
i seg selv. Eneste grunn til at
i hvert fall ikke jeg bruker mye tid på å snakke om det, er at
det er så godt dekket
i pressen allerede, at liksom alle
hakker på Trump for ljuging og for
uansvarlighet og for manglende
sånn moralsk ryggrad.
Men implikasjonen av det
er jo ikke at Kamala Harris er
et anstendig menneske eller en kapabel
politiker, og det er jo det som er litt problemet
mitt her sånn, at man
skryter henne opp i skyene
nå, og så tror jeg
kanskje det kommer en kaldusj i løpet av noen måneder
nå. Det er definitivt en stor
fallgruve her, det er det ingen tvil om.
Det er vel litt av en klassisk
eksempel på at vi
heier på vårt eget lag, og da ser vi
vi ser ingen feil
med våre egne. Da er
alt er bra med våre egne, og
alt er galt med
motkandidaten, og så egentlig fremstiller
pressen det da. Da kan man jo si at det
kanskje ikke betyr det er verdens beste
presse, hverken i Norge eller i USA.
Her og nå så har jo strategien til
Kamala Harris fungert veldig bra, nemlig
å være veldig anonym.
Du kan si hun var jo,
jeg vet ikke om dere husker det, 60 Minutes
var det vel, intervjuet
hvor hun snakket om
krisen på grensen, ulovlig
migrasjon og sånne type ting
som ble totalt latterliggjort,
og da satte jo hele
på den tiden Bidens folk
henne helt på hold,
satt i nødbrømsen.
Hun har vært ekstremt anonym visepresident.
Nå er ikke de nødvendigvis de mest profilerte,
uansett, men hun har virkelig vært
ganske fraværende i
den rollen, og det har jeg alltid tenkt
at var for å beskytte
Biden og hans sjanser
videre. Og så
kan du si at det presidentkandidaturet
har vært upopulært. Et flertall
er ikke fornøyd, og det er jo ikke så rart,
fordi økonomien har ikke vært så
veldig bra for folk flest.
Det er litt interessant at
det her har vært til hennes fordel,
for nå kan hun komme litt mer inn som den
outsideren. Men, apropos det vi snakket om
i stedet er det slik at det er en fallgruve der,
strategien må ikke
delta i noen dybdeintervjuer, ha få
presskonferanser, den type ting.
Det har jo
fungert til en viss grad til nå,
og grunnen til det er jo at hun har,
som vi var inne på tidligere, endret standpunkt
på en del områder, og hun har
på en måte nå, etter hun lanserte
sin kampanje, fokusert
veldig mye på å gjøre den
demokratiske basen
entusiastiske, med å nettopp
profilere disse vensterorienterte
standpunktene. Så vet vi også
at hun går litt frem og tilbake på disse standpunktene.
Hun har også klart å nå moderate
velgere, så den fine
balansen der, den kommer til å bli vrien
når hun først setter seg ned
og blir konfrontert
på en annen måte enn det hun har gjort til nå.
Fordi det er litt å prøve
å opprettholde den entusiasmen,
i hvert fall i veldig betente
temaer nå da. Klima- og energipolitikk,
er hun imot eller for fracking?
Det ser ut som hun har vært litt på begge deler.
Er hun for eller imot
ulovlig innvandring, holdt jeg på å si det.
Det ser ut som hun har også hoppet litt frem
og tilbake der. Helsevesen, økonomi,
andre type temaer som er
betente, ikke minst Israel-konflikten,
hvor står hun? Og det kommer
til å bli en veldig vrien øvelse det,
hvertfall med tanke på at du har
fått økte oppdelinger
blant venstre siden i det demokratiske partiet
også, og det er liksom noe med å prøve å
ikke skyve borti
de som på en måte er årsaken til den entusiasmen,
men samtidig ikke fremstå helt
gal for mer sånn
ordinære folk som oss da.
Det jeg jo tror at det kan
koke ned til, fordi hvis du
finner ut på et eller annet tidspunkt
at begge kandidatene har
vesentlige svakheter ved seg,
og det ser jo ikke sånn ut i pressen nå når det kommer til Kamala,
jeg mistenker at på grunn av historikken
hennes så tror jeg man kommer til å komme til
et punkt der hun heller ikke
ser ut som det glansbildet hun gjør nå,
og da er du jo tilbake på de der bread and butter
litt sånn hverdagslige
amerikanske innenrikspolitiske sakene,
fordi amerikanske velgere har en tendens
til å ikke bry seg veldig tungt
om utenrikspolitikk og
de store linjene
sett fra Norge da,
ikke sant? Og da er det, da er det
det der med ulovlig innvandring der Kamala
ikke har gjort noen god figur
som sånn grensesheriff
for Biden. Det er jo
en rolle som hun har prøvd å løpe
fra, og nå later man jo som om hun aldri
har hatt noe med det å gjøre, det er jo
en veldig merkelig øvelse som
virker å fungere da, men
jeg vil si videre at jeg begynner
å miste troen på det amerikanske folk
som virker å ha fryktelig dårlig hukommelse.
Og så, ja, ikke sant?
Og så er det de
sakene som
de sånn ideologisk
sett står fra hverandre på.
Trump og Harris er jo at Trump vil
sette ned skatten, og hun vil sette den opp.
Han vil ha færre regleringer, hun vil ha flere.
Og så videre.
Og hvis det er på disse hverdagstemaene, så føler
jeg jo at en
leser av norske aviser er
ganske moderat informert
hvis det er all informasjonen man tar inn.
Da kan det komme ganske overraskende
på når vi plutselig sitter med en ny
president Trump
over dammen.
Ironisk nok så er det at Trump vil ha mindre reguleringer
og mer toll.
Mens Harris da
vil ha mindre toll og mer
regulering.
Så det som er litt av problemet mitt da, fordi
det er ingen tvil om at Trump lyver.
Han ljuger så det renner.
Det er så mange av de
løgnene som bare virker
som sånn fiskehistorie liksom.
Det er ikke alt som
betyr så mye fra eller til, og når du
kommer til å være for toll
og en del av disse tingene han truer med,
så kan det jo, i hvert fall hvis du følger
en sånn der madman-teori
av utenrikspolitikk,
så kan det like gjerne bare være
trusler eller ting som skal få
en sak til å bevege seg for å
forhandle frem en annen handelsavtale.
Det er veldig mange Trump-tilhengere som
i hvert fall har en tendens til å tolke ham i den retningen.
Han sier det bare for å skape
en reaksjon, men det er på
litt sånn tulletemaer.
Og så kommer du til de løgnene
som demokratene
da kommer med, for de ljuger også.
Og det demokraterne har
ljuget om, sånn
med høyest profil i det siste, er
president Bidens helsetilstand.
Og det å gå gjennom, i hvert fall
de siste to årene, og insistere
på at Biden er i sitt livs form,
og vi mener det er
en god idé at en mann
som fyller 82 år 14 dager etter valget
skal fortsette å sitte med atomknappen
i fire år. Det er litt
vanskelig å ta demokratene på alvor
hvis de nå kommer og sier at
dette er et viktig valg.
For all del.
Jeg er av den formening at jo,
alle politikere lyver,
og det er det de lever av, så det gjør de.
Og så er det måten de lyver på.
Trumps løgner er
sånne banale
greier som veldig ofte,
de har egentlig ikke noe poeng.
Det er liksom ikke noe avgjørende
for noen ting, men han bare klarte ikke
å fortelle en historie sånn.
Uansett, han må liksom pynte på den
eller gjøre om på den, og male seg selv
i et veldig godt lys, og det er jo, det stemmer
vel med den personligheten han har.
Men når det kommer til de litt bedre,
kan vi kalle det alvorlige løgnene,
så tenker jeg at der er det ikke så veldig
mye bedre på noen av sidene.
Jeg synes jo ikke det. Det er helt umulig
for meg å tilgi Trump for 6. januar
og valgfuskpåstandene
og den der, at du liksom skal,
hvis det ikke går din vei, så skal du
velte hele spillet.
Det fremstår for meg som både barnslig og uansvarlig,
og det er virkelig
en stor løgn, men
det demokratene driver med er jo en sånn,
du får en sånn følelse av at du har ikke
lov til å menne noe annet enn dem.
Det er en sånn der gaslighting-kampanje,
og det var det med Bidens helse.
Og der kommer han jo liksom
og påstår at, ja, folk på
innsida ser jo Biden i det daglige,
og han er en sånn dynamisk, fremoverlent fyr,
en type som liksom holder alle i ånde.
Og så kommer den første debatten,
og så viser det seg at de har jo bare
løyet om det hele veien, og håpet at
det skulle gå bra, men det gjorde det jo ikke.
Og så har de løyet om den der
lableak-greia. Det var jo
veldig sånn, det var en veldig demokratisk
løgn, om du vil. At vi
vet at dette ikke er en lableak.
Vi vet det. Sånn det er
helt idiotisk å påstå noe annet.
Og så viser det seg at det er en helt plausibel
teori likevel, selv om ingen vet frem eller tilbake.
Men de har liksom så
de har så dype røtter,
de løgnene de kommer med.
Og de maser den der laptopen
til Hunter Biden, det var en russisk
desinformasjonskampanje, og de hadde jo alle
avisene med seg på det. Nå skal vi få et sånt
sannhetsministerium i Norge også,
hvis jeg husker rett. Ja, det kom
vel, pressen har vel vært ute
et par dager siden og sa at de skulle ha sitt
eget sannhetsministerium.
Det skal jo bli et interessant prosjekt.
Jeg har ikke stor tro på at det
er bra på sikt, men
det blir jo dessverre litt sånn at
målet helliger
midlene, og helt fra
starten av så har det vært mye
løgner om Trump, men det er fordi han er
en så gæren person
og en så usmakelig type
for mange, til
de som er selv inkludert, så har på en måte man sett
litt mellom fingrene på det.
Koblingen av påstått samarbeid med
Russland, det var ikke måte på
hvordan pressen videreformidlet
informasjon som var direkte usann.
Det har vært tape i Russland
hvor Trump hadde vært med
russiske prostituerte, og vi har alltid
ventet på den store eksplosjonen
om hvor korrupt
Trump er. Så har den aldri kommet,
så har det alltid kommet til noe nytt, ikke sant?
Og det har gjort hvertfall at
høyresiden i USA har blitt samstemte
i en slags sånn
som har, det har ført til rett og slett en tillitskrise
mot de etablerte mediene.
Det er jo også, på en måte
så vittner jeg også om hvor delt landet
er slik mange på
høyresiden i USA ser på det, så er det
de hovedmediene
spesielt siden en
Washington Post og New York Times
en slags forlengelse av
det demokratiske partiet som potensielt
kan medføre en
forlengelse av ettpartistaten,
ikke sant? Hvor våre
løgner er mer akseptert enn
deres løgner. Og det synes jeg
er overraskende lite
fokus på i Norge
og så kan man si at det er en gæren
konspirasjonsteori
dette med ettpartistat.
Men faktum er jo at
hvis ett parti, hvilket det måtte være,
får mye makt, så pleier de også
spesielt i USA å
inndele valgdistrikter og så videre
på en måte som gjør at det er veldig vanskelig
for motstanderne å vinne valg.
Ta for eksempel kontrollen
demokratene har i California for eksempel,
men du ser det også i andre stater som i Minnesota
hvor Tim Walz er
guvernør. Det er jo
nesten umulig for
republikanerne å vinne
valg der. Og så kan man
også se på dette med en ettpartistat.
Er det så urealistisk
at det vil på sikt
utvikle seg i
USA? Demografien,
altså de unge er mye mer
venstreorientert enn de gamle. På sikt
så ser det veldig vanskelig ut
for høyresiden. Med mindre med tiden at
det selvfølgelig endrer seg veldig, men endrer
seg til hva er jo spørsmålet, ikke sant? Hvis man bare
ser til Vesteuropa og til Norge
så kan man jo også påstå at vi lever
allerede i en ettpartistat.
Er det egentlig noe særlig forskjell mellom høyre-
og venstresiden i Norge? Man så jo det på Arendalsuka
Man prøvde å finne et
tema hvor man kunne ha en betent debatt
og jo, da fant man formueskatten.
Det er ikke det folk flest bryr seg om, men jo da
der har vi et eller annet som er skillet litt.
Men diskuterte høyre- og venstresiden også
med Høire Arbeiderpartiet.
Hvorvidt de var for eller mot
formueskatten i det minste. Kanskje man kunne se litt skille
der? Neida, man diskuterte hvorvidt den
skulle justeres litt.
Og det er på en måte nivået av
demokratisk uenighet, mens
folk som faktisk forsøker i det
minste å tilby et alternativ
da, hvorvidt det er bra eller dårlig,
det er automatisk en
demokratisk trussel.
Og det så man i Polen frem til
de bytte ut regjeringen, og det ser man i Ungarn
nå. Jeg støtter ikke den nasjonalkonservative
linjen. Jeg skjønner at man må ta
visse grep mot det, men
jeg bare tenker dette her med at man skal
påberope seg å være
demokratiets, på en måte,
tjenere, og vi ønsker bare helt frie
og åpne valg hvor alle blir hørt.
Den tiden, det ser folk forbi.
Det er ikke regjeringen i realiteten.
Jeg har litt lyst
å dra dette litt tilbake på
pressen. Fordi, altså,
er årsaken til at
partifloraen i USA,
eller for så vidt i Norge også, men vi kan
jo holde oss til USA i dag, at den blir
sånn som den blir, fordi folk
vil ha det sånn? Eller er det
fordi man får en veldig
lydig presse etterhvert, som blir
på en måte en del av etablissementet,
og som da hele tiden
på en måte maler
et smalere og smalere bilde
som du kan være inne for, da?
I mitt hånd er jo
pressen alt for lydig, ja.
Og at det blir sånn
nesten alle steder.
Vi har vært inne på tidligere at
NRK i Norge har en veldig
slagside mot mainstream.
At man er veldig entusiastisk
til det etablerte,
sånn i gjennomsnitt i hvert fall.
Og det er jo definitivt sånn i USA også,
at det er et Overton-vindu,
som er definert
av et eller annet konglomerat av
politikk og medier, og de riktige
meningene og hva det måtte være.
Og så har jo
kanskje demokratene en tendens til
å bo litt mer midt i det vinduet,
og så har republikanerne en tendens til
å utfordre det litt, eller ha sitt eget
Overton-vindu som er litt på siden av det.
Men jeg synes jo
det er spesielt tydelig i
det at det er så lite
kritisk journalistikk
rundt demokratene
og Kamala Harris. Vi var inne på
laptopen til Biden i stad,
som bare ble
skjult for offentligheten.
Det ble latteliggjort.
Nå foreligger det jo
sånn skriftlig tilsvar fra
Mark Zuckerberg til kongressen,
hvor han gir uttrykk for at han har angret på
at han på oppfordring fra
Biden-administrasjonen hadde undertrykt
alle poster om
den historien. Det var bare
New York Post, som ikke var sånn
på ytterste høyre side,
som skrev om det. Og det visste seg jo at
de hadde rett, men ifølge alle andre
så var dette russisk misinformasjon.
Den ene
reputable
pressinstitusjonen som har
forsøkt å skrive kritiske ting om
Kamala Harris spesifikt er
Reason Magazine, som i utgangspunktet er libertarian,
har ikke noe stor kjærlighet
for Trump heller. Men de har
gått gjennom
ganske grunnig en sak om
et nettsted som heter
Backpage.com.
Det er liksom Craigslist,
bare en konkurrent. Så det er
annonser på internett, rett og slett.
Drevet av to
gamle karer i
Kalifornien. Og der
var Kamala Harris statsadvokat
på den tiden. Og det som skjedde
med disse internett-annonsene, det var
jo at de ble brukt
av alle mulige ulike
brukere. Enten du skulle selge narkotika, eller
seksuelle tjenester, eller hva det var du var
ute etter. Og så er spørsmålet da
hvor godt modereres det? Tar man ned
ulovlige annonser og så videre?
Og Backpage var liksom
verstingen i klassen på dette.
Og så blir det en stor mediesake
i USA for 10-12 år siden.
Hvor liksom folk i Washington
og store kanoner
begynner å kreve
at noen må gjøre noe med
Backpage. Og Kamala Harris er statsadvokat
i det distriktet som kan ta det.
Så hun tar den saken.
Og så kommer det frem veldig fort
at i det hun
skal til å etterforske dette
så ringer FBI
og så sier de at du vet du hva, kan du ikke ro
ned dette litt? Fordi
disse gutta samarbeider med oss.
De har vært svært behjelpelige med å
gi oss tilgang på baksiden.
Vi bruker mange av annonsene som står oppe i
vår pågående etterforskning,
som selvfølgelig ikke er offentlig. Fordi vi prøver
å ta bakmenn. Vi forsøker
å få stoppet dette.
Men dette er et godt hjelpemiddel for oss.
Det er rett og slett en gullgruve for oss
å kunne bruke Backpage.
Og de samarbeider fullt ut med oss.
Det er til og med mange av de tingene de nå potensielt
tiltales for, som vi har
bedt dem la bli oppe.
Og det var også klart at
de hadde fått henvendelser
fra disse gutta bak Backpage
om at
du vet du hva, vi har funnet en annonse her
som vi kanskje tror
vi bør ta ned. Hva tenker dere?
Så liksom henvendelse, å komme på eget initiativ
og prøve å ta det bort.
Dette blir Kamala Harris
informert om som statsadvokat.
Men fordi informasjonen ikke er offentlig, så er jo det
lite karrierefremmende.
Så det hun gjør i stedet er at en måned
før hun skal
stå til valg som senator,
så tar hun ut denne tiltalen
og gjør det på,
etter mitt syn, verste vis.
Hun kjører hele denne greia med en sånn perp-walk
hvor du tar folk i håndjern over
trappetrinnene til rettslokalet
for å få publisitet på det.
Og på toppen av det
så har hun klart å innrede rettssalen
på samme måte som
Putin gjør det, med sånn der bur
inni rettssalen. Disse gamle gutta blir jo sittende
da inne i et sånt bur i håndjern
og fangedrakt etter at Kamala Harris da har
tatt affære og gjort
de moralsk aktverdige tingene.
Men det er klart,
de ble jo opprinnelig
frikjent fordi tiltalen var ulovlig
og hun visste det. Altså det var ikke
mulig å få, bare på ytringsfrihetsgrunnlag
så var det ikke mulig å få tiltale på det.
Men da hun da kjørte en sånn lang rettsprosess
på dette, og det har Reason
gått opp i detalj, og det er ganske
rett og slett kvalmende lesning.
Kamala Harris fremstår som
så karrierorientert, og så
villig til å gå over lik. Her bokstavlig
talt, fordi en av disse gutta har
tatt livet av seg i mellomtida. Fordi disse
rettsprosessen tar jo aldri slutt, ikke sant? For det er
tiltale på tiltale på tiltale på tiltale.
Og det ser jeg nok for meg at hun
skal måtte svare for på et eller annet
tidspunkt, hvis pressen er
villig til å ta i det. Men
vi har jo sett hvor lenge man har holdt på
de løgner man har gått hardt nok inn for.
Enten det er laptopen til Hunter Biden
eller lableak, eller
Steele dossier, eller hva det nå er for noe.
Så, vi får se.
Da håper jeg du ikke holder pusten,
fordi jeg klarte ikke
å se for meg at den
etablerte gamle pressen
på noen tidspunkt nå kommer til
å klare å snu seg
og se seg selv i speilet og si at
her må vi faktisk
gjøre en ryddig jobb.
Vi må være kritiske i alle retninger.
Slik journalistikk
var en gang i tiden. Og spørsmålet er
om de rett og slett er for
tett på, for engasjerte
til å klare å
distansere seg nok til å gjøre den
jobben som egentlig kreves.
Jeg overrasker meg ikke over
at hun har mye svin på skogen.
Jeg har heller ikke gått i detalj på dette her.
Men det er jo klart at hun har
i hvert fall, det er godt dokumentert
at hun har vært veldig karriereopptatt
og så på en måte brukt
spilt på seksualitet for å
komme seg opp og frem. Hun var jo elskerinnen
i over 10 år til
ordføreren i San Francisco.
Så, det er litt som en sånn
Game of Thrones episode her hvor
elskerinnen med 1% oppslutning
ved forrige primærvalg
plutselig står der og er
så nære
makten. På sikt så kommer
det her til å komme fram, men jeg har heller ikke giddet
å ha brukt mye energi på å
studere detaljen i dette her.
Men jeg gleder meg til det. Det kunne
vært en bra tv-serie på sikt.
Litt som Kennedy
som jeg har en veldig
stor respekt for den mannen. Men det er jo veldig interessant
å se hvor mye
som har kommet fram
ikke sant først nylig
og det er jo en fantastisk tv-serie
når man ser
all rusbruken
og hvor regissert mye av dette greiene
her er. Og jeg gleder meg til
det blir litt
mer mainstream. Man kan se litt sånn
Kamalas vei i toppen fordi den er
ganske stygg. Det er jo også
mildt ironisk da.
En av de tingene som
Kamala har blitt anklaget
for å gjøre med litt for
stor entusiasme som statsadvokat er jo
å straffeforfølge folk som røyker
litt marihuana eller hva det er for noe.
Og det er jo typisk minoriteter
som blir bura inne for det, ikke sant?
Det er svarte og latinos.
Og så er det jo et ganske kjent intervju med Kamala
der hun blir spurt om hun
har røyket selv. Og det ler hun
jo bare bort. Ja, selvfølgelig har
jeg røyka. Så det er liksom
en sånn latterliggjøring av at dette
er et problem
samtidig som du er villig til å la det
få konsekvenser for andre.
Og det er jo det samme på det når du bringer opp at hun
kanskje har ligget
seg en del av veien til toppen da.
Den andre gruppen hun
forfulgte uten nåde var jo sexarbeidere.
Det er litt interessant
å se på den subtile propagandaen
med, jeg bare husker det
60 Minutes intervjuet hvor hun fikk litt
vanskelige spørsmål om hva som skjedde på grensen
og hun klarer ikke å svare på noe
som helst vis. Altså det er på Trump-nivå
når det kommer til å si sammenhengende
setninger. Men hun ler det vekk
ikke sant? Og det har jo vært noe som på en måte har
blitt veldig kritisert, og det har vært veldig
folk har sett veldig gjennom det
og det er direkte usjarmerende.
Men det er veldig interessant hvordan kampanjen
med på en måte spesielt sånn
sosiale medier
hvordan det på en måte
har blitt snudd til en sånn
positiv kampanje
hvor liksom den latteren er
ikke bare mangel på intellekt, men
det er snarere en sånn
her er jeg ovenpå og ler av hvor dumt
dette her er rundt meg på en måte.
Hvordan man kan re-brande sånne
subtile ting
som at hun ikke klarer å svare for
seg, men snarere bare ler bort
ting på en usjarmerende måte til å bli
et skikkelig
salgspunkt for kampanjen hennes.
Når du er inne på det,
en av de tingene som jeg synes
kanskje var mest avslørende
i forhold til hennes personlighet da,
etter den første debatten i
2020, hvor hun gikk
opp til frontalt angrep på Biden
og stempler ham som en
rasist og med sterke
koblinger til gode gamle KKK
og det var ikke måte på, og så
plutselig så skulle hun være
visepresidentkandidat, så blir hun
konfrontert med dette, og så svarer hun bare til
det var jo bare en debatt, og så
ler hun. Det var en debatt, og da var
det greit, da var det
så er det sånn, sier du at du kan
si hva som helst i en debatt uten
at det henger på greip? Sier ting du ikke mener
fordi det er viktigere
å vinne? Altså har du ingen moralske skrupler
her? Ja, sånn er jo politikken
og sånn har jo vært, det har
også vært veldig karakteristisk for Trump da,
så veldig mye av det vi sier her kan man
jo kritisere Trump for. Grunnen til at
vi ikke gjør det like mye for dette programmet
er jo fordi at det er så gjennomgående,
ikke sant? Vi leser til
stadighet om hvordan J.D. Vance
i norsk medier kalte Trump for
rasist, men vi leser ikke hvordan
omtalen fra Kamala Harris
var om Biden før hun ble visepresident
ikke sant? Så det er litt derfor vi fokuserer på det,
men det er politikkens vesen
og det er det som flere og flere
begynner å se litt
gjennom dette her forhåpentligvis
da, så du kan si at hvis det er noe litt positivt
i det håpløse
spillet som foregår nå, så er det at folk begynner
å si at dette her er litt rart.
Det eskalerer så lenge mer blir
politikk, og politikken skal
vinne mer og mer, så blir
frontene hardere, og så blir retorikken
deretter tøffere og hardere
og til dels ordentlig uspiselig
og grusomt. Man kan si at
pressen i noen grad svikter sitt oppdrag
her sånn da, så er det det vi forsøker å gjøre er
å bidra til å
gjenopprette en viss balanse, fordi at
hvis man tror at Kamala Harris er
en god kandidat til å bli
amerikansk president, så
mener jeg man har bare sett
en flik av virkeligheten altså. Hun
mestrer ikke detaljerte
diskusjoner om politikk
og innretning og konkrete ting.
Hun har
et
rulleblad
som statsadvokat og som maktperson
hvor hun har brukt det i
akkurat motsatt retning
av det hun hevder seg å representere politisk.
Vinden snudde ganske hardt
rundt forrige valg,
og da til tross for at hun selv hadde
vært del av det hun nå beskrev som et problem,
så var det liksom ikke noen
skam der sånn som sa at hun bare kunne
snu på femøringen og nå være
en sånn social justice
kandidat.
Hun pisset ganske
hardt på Biden i
den sammenhengen. Han har sittet i
70-tallet, ikke sant?
Det er skamløsheten i det som er så
opprørende for meg da.
Det at du liksom skal bli
verdens mektigste menneske, og så er kravene
så lave at det er Trump og
Harris som står mot hverandre.
Det er så trist.
Da syns jeg det er rart at man
ikke kritiserer at det er
helt utrolig at et så stort og
egentlig profesjonelt system
som det amerikanske, med disse store partiene,
klarer å produsere to så
fryktelige kandidater.
Men er det partiene som følger insentivene,
eller er det pressen som
skaper en dynamikk
og et system man
jobber etter, og som gjør at den type
kandidater kommer frem
i stedet for å finne...
Det må jo finnes minst
300 millioner bedre egnede mennesker
enn de to der.
Jeg tror det er en sånn bordet fanger
for det republikanske og
det demokratiske partiet er jo på hver sin
side i praksis monopolinstitusjoner.
Det er nesten umulig
å slå gjennom taket og utfordre
en av dem. Så hvis du gjør det,
så lager du et nytt partisystem i USA.
Det er jo litt som alle monopoler rundt omkring,
at du blir lat og
likegyldig etterhvert,
og så tenker du at du
eier den makten og innflytelsen du har.
Og jeg synes jo det er veldig
tydelig med demokraterne nå.
Det frikjenner ikke republikanerne,
fordi at de har utpekt
Trump for tredje gang og bør være
disqualifiserende som parti. Men
når demokraterne da vet
at... eller i hvert fall kan mistenke
at det kommer til å bli Trump neste gang også,
og retorikken deres er at
det er en katastrofe
for Amerika, og så gjør de ikke
noen ting på veien
A. For å bli kvitt Biden, som de vet
kommer til å fylle toogåtti rett etter valget,
og B. For å få på plass en kandidat
som faktisk kan fly, og overlater
det til vinden. Og det er så trist.
Men jeg tror vi undervurderer litt
dette her med at det er jo
Biden i den alderen,
har jo vært hensiktsmessig for folkene
rundt Biden, altså en del av det
makteapparatet. For dem har det ikke så mye
å si hvorvidt han er senil, eller
ikke senil, eller sånne type ting, så lenge
ting går i den retningen de ønsker.
Og Kamala Harris er
også en veldig gunstig kandidat der,
fordi hun føyer seg
i et hierarki som er
der da, og hun, noen på høyresiden
er veldig opptatt av å kalle henne
for en sosialist og sånne type ting,
men man ser jo at hun får
mye mer
pengedonasjoner av
de sterke pengiverne,
og de med virkelig innflytelse,
og hun kommer ikke til å gjøre livet
vanskeligere for dem,
i noe særlig utstrakt grad. Det er klart
en del sånn enkelte næringslivsaktører
ser jo når hun går litt langt,
det er derfor du ser at Wall Street Journal kan være
litt positive til Trump, selv om de ikke
formelt støtter ham og sånne ting, men
det er noe med dette her maktspillet
at det er greit å ha noen man kan kontrollere,
og det tror jeg også har vært
litt av bakgrunnen for hvorfor
republikanerne har valgt Trump, fordi de
har oppfattet spillet som veldig regissert,
de var veldig kritiske
til Obama, som hadde
et veldig sånn kompisforhold
med pressen, han holdt 45
1,5-1,5 timer lange
pressekonferanser og utdypte
som en sånn der skolelærer,
mens pressen satt der på skolebenken
og stilte veldig ledende
positive spørsmål, ikke sant?
Trump har gjort det motsatte da,
han har gått i bresjen og konfrontert
en del av det de oppfattet som
med rette, ganske fake system,
og så er jo det
et symptom på en større
tillitskrise da, fordi
det er ikke sånn at Trump er
løsningen på noen ting, men det vittner om en viss
desperasjon da,
i å prøve å bryte den der
partilojaliteten
og nå er det hans tur,
nå er det, ikke sant, plutselig ender man opp en
(Jeb) Bush for tredje gang, og at man føler
at man ikke har den demokratiske
innflytelsen som man burde ha hatt da.
Så er det jo et annet element
i dette, som kanskje kan være
en indikasjon, vi snakket om
Bernie Sanders sist da, han og hans
tilhengere var svært misfornøyde
etter valgkampen i 2016,
da Hillary Clinton
vant, og
senere tapte mot Trump. Men
det året så hadde jo Bernie
ikke en reell sjanse, så var han i hvert fall
i nærheten av noe, og ble
motarbeidet systematisk av
partiapparatet, til et punkt hvor
det var veldig på hengende hår at han ikke
bare meldte seg ut.
Det samme gjelder jo
Bobby Kennedy, som
nå var kandidat
i år for demokraterne,
så meldte seg ut av partiet,
fordi han var sur på spillebrettet
de stilte med,
og stilte som uavhengig kandidat, og til slutt
nå har gitt opp og endt opp
med å støtte Trump. Det samme gjelder
Tulsi Gabbard, som stilte i
2020, og var den som utfordret
Kamala Harris i sin tid, og
i mellomtiden har
igjen blitt motarbeidet av partiet,
hun var jo kongressrepresentant
fra Hawaii, ble
kastet av partiet etter at hun ikke
hadde vært lydig i valgkampen,
meldte seg senere ut, og har
nå også endt opp
med å støtte Trump.
På toppen av det var det jo en sånn
lekkasje for noen dager siden
fra noen whistleblowers,
som hevdet at Tulsi Gabbard
var plassert på en sånn der
ikke no-fly list, men en sånn
domestic terrorism list.
Så hvis hun skal ut å fly, så må det liksom være
tre air marshalls og ekstra
kontroll før hun får lov til å fly
noen steder. Ingen vet om det er sant,
men det foreligger noen skriftlige
spørsmål i kongressen om dette temaet,
så det tas alvorlig nok til at det
faktisk ligger i kongressen og
må svares på. Og det er jo i tilfelle
noe som har skjedd under
Biden-Harris-administrasjonen.
Og i den grad,
man tror på det eller ikke, så er det jo ikke
første gang de bruker rettssystemet
for å straffe sine politiske
motstandere eller fremme sine egne.
Og det er også en sånn form for korrupsjon
som jeg tror folk er passelei av.
Sånn jeg ser det,
den bruken av rettssystemet, den har
blitt veldig synlig nå, når de plutselig
tiltaler Trump for det
ene til det andre, og nå er det vel
femte tiltale som er tatt ut.
Og så tenker jeg at dette
fører ikke til ro, på noen måter.
Dette fører ikke til at man blir,
finner en overenskomst
på en eller annen måte, det blir bare steilere fronter.
Folk blir sintere. Venstresiden
tar dette som et bevis på at dette er
en fæle mann, mens høyresiden tar dette som
et bevis på at systemet er ute til å ta oss.
Og Trumps retorikk er jo
også, de kommer etter meg fordi
de de egentlig vil ta er dere.
Det resonnerer nok veldig godt med hvordan
jevne amerikanere på
høyresiden oppfatter seg at systemet
faktisk opererer da. Jeg tror,
altså jeg vet ikke, men jeg tenker
at det i seg selv skaper
noen voldsom polarisering hvor
ingen tolker hverandre i beste
mening, det er i hvert fall helt sikkert.
Ingen trenger egentlig å snakke ærlig om ting
og ingen blir sjekket fordi
også pressen er så delt
på hver sin side at informasjonen
flyter ikke over mellom
grupperingen. Det er kanskje en litt farlig
trend på sikt, og så er spørsmålet altså
hvor langt kan det gå og
hva er konsekvensen når det først
butter, når det først smeller?
Jeg tenker at det som har mest betydning i dette valget er ikke
om Trump eller Harris,
men det er hvordan de bygger opp institusjonene
i USA, altså hvem
de velger i ledende stillinger.
Og en del av disse
tingene du ser her går tilbake til
Obamas åtte år,
hvor han åpenbart, som alle
som sitter ved makten gjør,
er at de plasserer
sine folk i ledende stillinger,
enten om det er i FBI
eller om det er dommere
på ulike nivåer,
eller om det er ledere
for departementer og sånne type ting,
og man kvitter seg med de man
ikke vil ha.
Og det er jo for så vidt
greit det,
og det blir forhåpentligvis en litt
balanse hvis du har
litt utskiftning av makt.
Det er en reell trussel
for at man i større og større
grad vil se
mer sånn kriminalisering av
adferd, meninger
og sånne type ting.
Jeg for eksempel er litt bekymret for det som skjer
i Frankrike nå, uten at jeg har følt så godt med
på det, men det at man arresterer Telegram
grunnleggeren på veldig sånn
løst,
udefinert grunnlag,
som er på en måte klassisk
internett, på en måte.
Oi, her er det litt
for mye oppfordringer til vold, eller her er det
litt for mye
salg av narkotika,
eller favoritten, her er det
barneporno.
Det er litt det old school internett som det var
før det begynte å bli litt mer
regulert, eller i hvert fall
trussel fra myndighetene
om å ta grep.
Så jeg tror vi vil se
mer og mer av det fremover. Jeg tror for eksempel
Elon Musk spiller veldig høyt nå med
X. Det er jo ikke
så urealistisk det jeg sier.
Han trakk seg nylig ut av Brasil,
fordi han faktisk risikerte
tiltale. Det har jo vært flere ledende
politikere i Labour Party i England som snakker
om at man kanskje bør tiltale
Musk fordi at han
bidrar til, for den der kommentaren om
at det ser ut som borgerkrig når det var
noen demonstrasjoner
og sånne greier nå nylig.
Så jeg har sett for meg lenge
den der fremtiden hvor
man går litt vekk fra de liberale
prinsippene, at man skjønner at det her
fungerer ikke så godt, og så
blir samfunnet delt, og så
blir det en mer og
mer skittespill
om mer og mer bruk av
rettsapparat og sånne type ting.
Og det burde man være...
Der burde du i hvert fall ha en presse som
er litt nyansert, litt
mer kritisk, mens i stedet så har
du en presse på høyresiden og en presse på
venstresiden som presenterer to helt
ulike virkelighetsopphattninger.
Hvor den ene siden er Trump en skurk,
og på den andre siden er han en
martyr, ikke sant?
Det er jo ikke et veldig godt utgangspunkt
for et demokratisk samarbeid
det her. Og det som er så trist
at du ikke har en presse som er
opptatt av hva som er sant
og ikke, og som kan ha troverdighet på
å si at du vet hva,
dette argumentet veier
tyngre enn det andre, fordi
virkeligheten er der ute, og det går faktisk an
å regne på det.
Så mistenker jeg at Musk ikke kommer til
å stikke innom Frankrike
med det første. Jeg tror de også er sure på
X, og at folk får
snakke friere der enn andre steder.
Vi var jo inne på det i en podcast
nylig at det er litt
ironisk at Durov
som har flyktet fra
Russland for å unngå å bli arrestert
for å drifte Telegram, flykter til
Vesten, og så ender han opp
bak gitteret likevel, fordi
det er ikke så stor forskjell
som man kanskje liker å tenke.
Verdt å ta med seg
en liten anmerkning. Jeg skal si at
hukommelsen min er middels,
så jeg husker ikke helt hvilke
av disse podcastene jeg leverer på
fra USA som tok opp akkurat dette.
Og nå, det
de hevdet der, det var at
nå begynte egentlig
også Facebooks
store leder å
rynke litt på nesa.
Det var jo i forbindelse med
hans svar til kongressen,
hvor han har sagt at
vi ble presset av det hvite hus til å gjøre ting,
og vi har gjort en del feil,
og innrømmer en del ting da.
Og ifølge disse så hadde
de vært rundt og snakket med
techverden der han holder til,
og ifølge de så var Musk litt
på vei tilbake, og følte at han hadde blitt
kastet litt under bussen
av den venstresiden
som tidligere har presset veldig på
for reguleringer
av ytringer på
alle plattformer. Det er jo det som er litt,
eller etter min kjennskap i hvert fall,
og bør være utfordringen til
venstresiden i USA.
De har vært de som har snakket for
denne økte sensuren for å
ta taleretten
fra dem som ikke er enige med dem.
Det Zuckerberg har sagt
nå er jo at han lover
å ikke gi etter for
press på samme måte som tidligere.
Og det han sier er jo
at vi har gjort det før,
og da til fordel for
Biden-Harris
egentlig, eller de
ulike løgnene som
de mener er
akseptable. Denne følelsen
av å bli gaslighta
kontinuerlig. Du skal
ikke tro dine egne øyne, du skal tro
den virkeligheten vi forteller deg at er der ute.
Det er på sånne
social justice-temaer
at menn er kvinner og kvinner er menn
og det kan være hva de vil.
Om det nå handler om klima,
eller vaksiner, eller det ene eller andre
hvor i mange tilfeller jeg er enig
med demokratene, men det er bare at jeg ikke lov
å være uenig. Og det er det jeg
irriterer meg dypt over.
Til det punkt at hvis jeg ikke hadde
vært relativt så oppmerksom på Trumps
løgner også, så hadde jeg tenkt at du vet hva,
jeg ville heller ha den gale
bavianen som i hvert fall lar meg snakke fritt.
Og så må jeg jo si at jeg hadde
håpet at amerikanske velgere hadde
fått kastet begge sider, fordi de fortjener
å bli kastet ut begge to.
Så tenker jeg at apropos dette med
å tro dine egne øyne, det
står litt sterkt for folk. Spesielt
så har jo Trump et ganske stort
overtak blant eldre
velgere som foretrekker ham.
Og mange av de har jo også sett
utviklingen i en del amerikanske
byer. For eksempel
Minneapolis, der
tilhører delstaten hvor
Tim Walz er guvernør. Ikke akkurat en
rosendrød historie når det kommer til
en del byer i USA,
hvordan de har utviklet seg. Hvis man ser
litt hvordan tilstanden var
40 år siden bare, 30 år siden,
så vil jeg tro at for de fleste så fremstod
det mer sivilisert, fungerende
og tryggere.
I hvert fall hvis du begynner å se
på hvordan,
altså nå snakker jeg ikke bare om utviklingen
i drapsrater og gjenkriminalitet
og sånne typer ting, jeg snakker også om
forholdet og tilliten mellom
folk. Da Tim Walz var,
eller i 2020 da,
så var det, Minneapolis var
nesten ground zero for
George Floyd-demonstrasjonene.
Helt vanvittig, altså det
var noe helt, altså mye
mer intenst og
voldelig vil jeg påstå.
Flere folk ble drept, både på begge
sider, skyldige og sånne typer ting, enn for eksempel
stormingen av kongressen.
Men stormingen av kongressen, den hører vi om
til stadie. Det
folk ser når det blir låst
inni husene sine og kan ikke gå ut på
gata fordi at det er store
raseopptøyer hvor folk brenner
ned, butikker, knuser
vinduer, begår vilkårlig
kriminalitet
og blind
vold mot fremmede.
Det ser jo en del amerikanere.
Også skal man ikke
gå helt i den Trump-fella og male
alt helt svart heller,
men, hva gjorde
Tim Walz med det? Jo, han,
fordi demokratene er såpass avhengige
av afroamerikanske stemmer, så har de alltid vært veldig
ettergivende til en del
av den
kriminalitetsbølgen som har vært.
Og likevel så skal vi tro at ting
alltid utvikler seg i riktig retning.
Kriminaliteten går bare ned
ifølge offisielt statistikk, og det kan jo
godt være det, men jeg tror
at en del føler at det
stemmer ikke helt med det vi ser
med våre egne øynene.
Også er det jo fascinerende, for jeg
la merke til at du sa
var voldelig - vil jeg
påstå, og det er jo ikke som om
det er noen tvil om det. Og det er jo ikke det, ikke sant?
Det er bare en sånn, du vet
at det er uakseptabelt å påpeke
at dette var voldelig.
Det var mye mer voldelig enn 6. januar.
Masse mennesker som døde,
mange byer som brant,
uskyldige som ble rammet av disse
opptøyene. Også kan du godt si
at de var mer legitime
fordi det var en bedre sak i bunn,
eller et eller annet sånt noe, men det var jo en
fullstendig lovløshet, og
de ansvarlige politikerne
satt å heiet dem frem,
herunder Waltz og Harris.
Og likevel skal vi
bli presentert med bildet av at Waltz
er en slags sånn moderat guvernør
med litt sånn
konservative
gammelmannsholdninger, og
han skal appellere til liksom
litt de velgerne på gjerde som synes
åpenbart Trump er usmaklig.
Men faktum er jo at når dette her
bryter ut i, var det mars
2020 eller noe sånt her, i hvert fall rundt der
før kongresstormingen,
da går Tim Waltz ut og sier at
ja, men altså, disse her har
også, de trenger også å få uttrykt
for sin frustrasjon,
og det var først når de brant ned
til hovedpolitikvarteret i
Minneapolis, at han sendte inn
Nasjonalgarden og innrømmet
feil, ikke sant?
Det snakkes ikke så mye
om, men
tilsvarene på høyresiden,
det blir reportert til det
uendelige. De
holder ikke til ansvar på samme måte,
og det er jo også,
må jeg si, verdt å nevne
at den rettssaken
mot Derek Chauvin, som
var den politimannen som hadde
kneeet i nakken på
Floyd, da den rettssaken
pågikk, så sto det jo en folkemengde
utenfor rettssalen, som var klar til
å tenne på byen hvis utfallet skulle
bli feil. Tenk å sitte i en jury
på 12 personer som skulle komme
med feil beslutning, og så brenner
byen du sitter i ned fordi du
kom ut på gal side, ikke sant? Det der å ha
noen tillit til at dette var en
rimelig rettsprosess. Familien
til Floyd hadde jo allerede fått
jeg tror det var 30 millioner
dollar i erstatning fra
bystyret i Minneapolis, i ren
frykt for
hva som kunne komme
før rettssaken var over, eller før man hadde
avklart noe som helst. Og for alle som
har sett den
fulle videoen av George Floyd
og disse politifolka,
så er det jo ikke, George Floyd var
ikke en rimelig mann, og
historien var ikke sånn som
ble fremstilt. Jeg er nesten
sjokkert over at det, bortsett
fra de omstendighetene som var at
det sto en mobb utenfor, så er jeg sjokkert
over at dommen falt ned på den siden
den gjorde, sånn rent juridisk.
Jeg må si, jeg ble overrasket, men ikke
veldig overrasket over det,
også at det ble overrasket
synes jeg er veldig interessant, egentlig.
Allerede på, var det 90-tallet,
så ble O.J. Simpson frikjent
for drap, hvor advokatene gikk hardt
på identitetspolitikk. Det er ikke noe
nytt som har oppstått nå,
og hvis man ser bilder fra
den tiden, så var det jubel i gatene,
ikke fordi at folk trodde han
var uskyldig, men fordi
en svart mann ble satt fri av rettsveste,
og
denne problematikken her
har vært ganske tydelig,
og den kommer kanskje mer til uttrykk for folk
flest nå med Trump og hvordan han
fører en slags hvit-identitetspolitikk,
og hvordan
høyresiden begynner å oppføre seg litt mer
enn hvordan venstresiden oppfører seg, og oppført seg
lenge. Det er en slags tillatelse
blant en del
som sitter i maktposisjon,
men du har simpelthen ikke
noe alternativ i sånne saker
for en rettferdig
rettssake. Jeg kan ikke uttrykke meg som
dommer til det, men at det var
gitt hva slags utfall det skulle bli
på forhånd, det synes jeg
man bør erkjenne at det
var ikke noe alternativ, ikke sant?
Man har gått litt i den uttilske retningen nå, at
man har simpelthen
ikke noe valg for, på en måte,
flertallets beste, ikke sant?
Vil vi ha en by som brenner ned?
Vil vi ha en litt sleazy politimann
som satt med kne på en kar litt for lenge
til å bli dømt for drap på
livstid i fengsel, ikke sant?
Der liksom
valget blir litt enkelt
når du begynner å se på de ideologiske bilder.
Og det er faren, hvis
demokrati utgir seg sånn, fordi rettsstaten
må bestå.
Ja, samtidig som
rettsstaten må bestå, så er det jo
også en sak at da skal den
ikke gjøres i politikk.
Det er jo litt det som skjer, at man tar
politikk og samfunn og putter inn i rettssalen
og de sier at på grunn av samfunnens
beste så skal du nå i fengsel resten av livet ditt.
Jeg synes ikke det var rettverdig
for Chauvin i hvert fall.
Samtidig så hadde man
jo disse opptøyene i Kenosha
hvor, nå husker jeg ikke navnet
på denne 17-åringen som
for all del ikke burde vært der han var
og burde heller ikke vært
bevæpnet da han var.
Men en ung 17-åring som ikke skjønner
sitt eget beste og hvor han
ikke skal være, det er for sjovt.
Det kan man forstå,
men han ble jo faktisk frikjent
til tross for at han hadde
skutt tre stykker i løpet av
noen sekunder der nede.
Så ble han jo frikjent og sagt at
dette var selvforsvar.
Og han ble jo frikjent fordi faktene var
på hans side.
Det som ble dratt opp i media var jo at
han hadde crossed state lines,
bevæpnet, men han jobbet
jo tre kilometer fra
delstatsgrensa og
reiste hjem.
Og så valgte han å beskytte
butikken til
bestefaren, eller det var et eller annet.
Og så blir han angrepet og skyter.
Hva var det han hette?
Kyle Rittenhouse?
Og han er jo da
ikke bare for en verd som
gadde å sette seg inn i det, så var det
i hvert fall ikke rimelig å dømme ham for det.
Han kom ut med en rimelig konklusjon i rettssalen,
men han er jo for evig
knyttet til å være
en drapsmann. Han beskyldes for det
av alle på den ene siden politisk.
Det er ikke som om det å bli
frikjent i rettsvesenet er noe
saliggjørende for ditt ry
eller din fremtid. Så han er jo bare
blitt en sånn republikansk,
fordi de er de eneste som snakker med han, ikke sant?
Ja, altså hans...
Jeg så et intervju med han, hvor han liksom
ble begynt å spørre han litt om hvor han sto
politisk og sånn, og han
sto på venstre siden politisk
i utgangspunktet, altså når han
endelig kommer ut av rettssalen og
møter verden igjen, da.
Så han rekker å gi det
intervjuet, men han rekker jo ikke veldig mye
med før han pent må flytte seg over til høyresiden,
for det er det eneste stedet som på en måte
han er akseptert og kan være, da.
Og så vet jeg ikke hvor... Kan han
ha sine egne politiske meninger og holde de helt
for seg selv, men...
Men det er jo denne polariseringen du snakker om.
Det var en sak for
fem år siden også med
disse ungdommene som var på
en sånn skoletur i Washington, og så kommer han
indianer med trommer som de visst
nok skulle ha plaget. Jeg husker denne
saken fordi alle medier
fremstilte det som at disse
ungdommene, de var 16 år
på skoletur, hadde
liksom oppsøkt denne
indianer-aktivisten og begynt
å plage og
mobbe han. Og så
husker jeg at jeg satt i Norge på samme tid
og det var jo en overvåkningsvideo
fra Washington Square der dette skjedde,
som du liksom bare kunne sitte hjemme
og laste ned og se på i helhet.
Det var veldig åpenbart at det som hadde skjedd
var at de gutta sto der på egen hånd
og minded their own business.
Det var han, aktivisten, som hadde
kommet bort til dem og marsjert inn i dem.
Men dette bare forble
som en sånn falsk
narrativ
i en ukesvis etterpå.
Og denne viljen og lysten
til å gjøre opp
for det, prøve å rette opp
i historien, var jo ikke eksisterende.
Jeg skrev en artikkel
om det en stund etterpå.
Jeg husker at den ble delt et sted, og så var det
en eller annen dame som kommenterte
på den, og så sa hun bare at
dette er en helt lattelig artikkel.
Han er en mini-Trump.
Han er et rasshøl, ikke sant?
En 16-åring. Og det er en dame i Norge som har
et sterkt synspunkt på hva
den 16-åringen tiltok seg på.
Ikke bare det, men hun har veldig sterke
meninger om hans personlighet.
Og det tenker jeg at du skal...
Altså, dette er ikke en som du har sett på TV
spesielt mange ganger. Du har sett et
videoklipp som i beste fall varer
et minutt, sannsynligvis 30 sekunder.
Og så har du gjort deg opp en mening
om en 16-årings personlighet
og væremåte, og moral
og etikk, og altså,
veldig spesielt. Men vi er
ganske gode til å gjøre det.
Og alt basert på en utrolig
skjev og
tvilsom pressedekning
med lite samvittighet
for hva som er sant og ikke, og veldig mye
agenda, hva går vinkel, og
at det passer inn i dette
narrativet de vil selge,
eller som de føler at selger vil gi dem klikk.
Skal sies, jeg tror,
CNN fikk lov til å betale en relativt
anserlig sum
i erstatning til av.
Det ble vel et forlik, men vi snakker vel
et forlik som lukter i 100-millionersklassen her?
Ja, det var flere som måtte betale
for det, men
det er noe med at dette ryet
er på en vis uopprettelig
også, fordi at når mange
nok har fått feil historie og man gjør
for liten innsats på å rette det opp igjen, så
illustrerer man hvor farlig det er da når ting er så
polarisert at en
16-åring ikke kan få lov til å
gå med en Trump-hatt uten å bli
hetsa av voksne mennesker.
Det var jo drapstrusler og Twitter-hets
og politikere og senatorer
og alt mulig rart som
gikk ut og skulle hakke på han
på den tida. Det er en vurderings-evne
som jeg må si. Den er
nesten ikke til å tro, altså.
Så tenker jeg at man kan jo finne
eksempler og sånne ting, og så tenker jeg
mer på hva er det man, hvordan
skal man forholde seg til
den situasjonen?
Litt av utfordringen er jo at folk
ser dette her,
blir litt radikaliserte selv,
ikke sant?
Man søker andre former, man søker aktiv
vekk
etablerte medier. Situasjonen
er ganske uheldig, så jeg tenker sånn
det er liksom, man kan jo
helse opp alle mulige eksempler på
hvordan pressen har
sviktet på en del områder og sånne ting, og det er
ingen tvil om at de delt skaper
sin egen virkelighet i mange
sammenhenger, og så
blir det jo litt den der med
å prøve å være litt reaktive
og finne et eller annet
vei videre herfra, da.
For vi er nok ikke
alene om å sitte litt sånn
på utsiden og
føle at det som utspiller seg
er absurd, og det blir så enten
eller, enten så skal man bare, ah,
Kamala knuser Trump og hun
er helt anstendig
og Trump er helt verdens verste menneske.
Ellers så skal man ha det på
hvor korrupt demokraten er.
Jeg kan jo si at jeg forstår
litt begge perspektiver, men
veien videre herfra
blir jo å prøve å
være litt konstruktiv i det hele
og da. For å bare understreke at vi
hakker på Kamala fordi ingen andre
gjør det, men jeg skulle
hatt en ganske stor pistol mot
hodet før jeg ville stemt på noen av dem.
Jeg tenker at jeg kanskje hadde sagt
at der kan du få lov til å trekke av.
Vi begynner
vel egentlig å ha snakket
lenge nok om dette her, så vi håper at vi har klart
å være litt konstruktive og ha noen
perspektiver som er interessante.
Men vi kommer ikke helt
unna enda. Vi skal en liten tur
på hjemmebane og så har jeg et siste spørsmål til deg
Nicolai. Et godt argument for
å ikke stemme Høire i Norge. Du skal
få 30 sekunder betenkningstid altså, for det
jeg vet ikke jeg har forberedt på den.
Å stemme Høire i Norge?
Nå har jeg forstått gjort det tidligere og sånt, så jeg har ikke
noe sånn godt argument
på stående fot, men det er jo en
videreføring av tingenes tilstand
og de utfordringene Norge står over
for nå, så trenger man noen
som tidligere kan
ta litt grep, spesielt
økonomisk, for å få Norge
litt mer konkurransedyktig.
Jeg har ikke forventninger om noen store
endringer i Norge, selv om jeg
personlig hadde ønsket det,
men at man i hvert fall har
en viss opposisjon er jo å forvente
og høyres politikk i Norge
skyller seg jo totalt også ut
fra høyresiden i
andre land. Her
har vi en annen type
maktstruktur, hvor man ikke kan
røre ved ting som
med veldig enkle grep, ikke sant?
Norge er en veldig heldig situasjon, kunne gjort
det norske samfunnet
mye bedre, ikke sant? Man kunne gjort
enkelte reformer
som ikke rammer
den enkelte veldig hardt, men som
kunne hatt ganske store utslag. Man ser
jo at andre store velferdsstater
som i Danmark og Sverige gjør det,
noen land har en karensdag hvis du er
syk, men ikke sant? Altså bare helt sånn
banale ting som man kunne håpet
på at den høyresiden kunne tatt litt
tak i, det skjer ikke.
Det skjer spesielt ikke med Erna Solberg,
som er en maktpolitiker som
på en måte helst ønsker å øke
Høires oppslutning maksimalt,
fremfor å ta litt tøffe prioriteringer
og sånt. Så jeg vet
ikke engang hva man bør stemme på i Norge, om man
bør stemme i det helt,
og hvorvidt jeg har noe hensikt som
sånn. Men
jeg tenker at det hadde vært
veldig fint om Høire
ikke gjorde det så bra, og at man kunne fått en
ny partileder og ny ledelse i
Høire, som kunne ta Norge
i en litt tydeligere retning,
med litt
mer vilje
til reformer og
sånne ting. Da skulle du ha takk for dette
langt og utbroderende
svar. Børge Brende
var utenriksminister for Høire
i Ernas periode, og brukte
i hvert fall, kunne man få inntrykk av, at han
brukte all sin tid
på å krype for Kina,
etter at vi var puttet i fryseboksen,
fordi en
opposisjonell i Kina
hadde fått en fredspris. Det er
altså så pinlig, hva de
gikk inn på av avtaler,
for å, jeg vet da faen
hva Norge har lov til å kritisere
Kina for, med tanke på Taiwan og
autonome områder og Uigurer
og hva det er for noe. Men det er
så skammelig. Og det
å sitte i maktposisjon og gjøre
sånne ting, er rett ut
diskvalifiserende i min bok
Høire er et parti som ikke er
verdig å sitte med makt. Takk!
Skapere og gjester
