Svulstige journalister på X, forbud mot budkrig, redd Avinor, heia Milei og Rød Ungdom m.fl. er koko.

Velkommen til Sidelinja podcast. Denne gang av, for og med folk med særskilt interesse for et utvalg av ukas nyheter. I dag med meg, Vegard, Arne og Trond.

Eh gutter, jeg tenkte vi skulle snakke litt om ytringsfriheten i dag jeg. Litt i kontekst til Brasil og Twitter og en krangel som pågår der. Eh så tenkte jeg jeg skulle starte med et spørsmål til dere. Eh er det retten til å ha plattformer? Er det en del av ytringsfriheten?
Det er i hvert fall sånn at du bør ha en rett til å ha en plattform som Hvis du eier en plattform, så er det en plattform som du har lov til å ytre deg på. I i den forstand så er det jo ja, det er kanskje ikke ytringsfriheten som sådan, men men men det er en tilrettelegge for ytringsfriheten. Kanskje det er ytringsfrihet.
Eh det er jo i hvert fall sånn at eh som selvfølgelig alle vet i teorien så er jo ytringsfrihet en forutsetning for et fungerende demokrati. Og det impliserer at det ligger i vår tid plattformer til grunn for å kunne ytre seg. Og det tenker jeg jo at det skal i hvert fall være svært gode grunner til at man beg Ehm, det som har skjedd i Brasil nå er jo at en en høyesterrettsdommer har lagt eh Elon Musk for hat og det har endt opp i at Twitter, altså X har blitt stengt ned. Og årsaken til det er egentlig at denne høyesterettsdommeren har ønsket å begrense en del kontoer på Twitter ehm og ut eh utlevert en del vage rettskjennelser på det. Og det er jo det er jo kontoene til parlamentsmedlemmer i Brasil og så videre. Så det er jo ikke noe vanskelig å se dette i kontekst av et ytringsfrihetsspørsmål.
Nei, altså det jeg holdt på å si jeg startet der litt fordi jeg sitter litt med følelsen at dette dette er ikke bare Brasil, dette er dette gjelder for så vidt eh mange andre land i verden nå. Spesielt Storbritannia hvor jo da du kanskje ikke dette er kanskje ikke Storbritannia, men ellers så skal du få lov til å ytre deg alt du vil så lenge du visker det hjemme i din egen stue helt alene for deg selv. Og det jeg sitter litt med at det på en måte blir det en del higetter da og så har de alle mulige gode grunner og det er alltid ja men tenk på barna eh argumentet som kommer først og så er det ikke noe hvis man begynner å gå i det så er det ikke det er ikke mye substans i de argumentene egentlig men jeg føler litt at verden beveger seg litt dit og at Brasil bare demonstrerer det mer enn alle andre akkurat nå da.
Det er vel det er vel rimelig å si at det har begynt å splitte seg i sånne kulturkrig fraksjoner. Så ytringsfrihet har blitt en del av den pågående kulturkrigen. Og det er nå eh inn å skulle gå etter ytringer eh med litt bred eh gaffel. Eh du nevnte Storbritannia, der er det jo en fyr som ble fengslet nå fordi han hadde sagt noe støtende på Twitter. Han ble faktisk fengslet. Eh en ting er å ta folk som som roper at det brenner i kinoen liksom. Altså oppfordre til vold eller et eller annet sånt. Men det der å bare krenke the sensibilities av folk som har makt til å sette deg i fengsel, det fremstå for meg som svært problematisk. Eh, og til dette så kom jo også at nå nå vurderer Danmark og forby signal, altså fullkryptert kommunikasjon fordi man er redd for at folk kan finne på å snakke sammen på en måte man ikke liker når vi ikke kan se på det. Og og det å kunne dele dine tanker fritt ehm det er på en måte en forlengelse av å viske om du vil. Hvis jeg har lyst til å si noe til deg Trond som ingen andre skal høre, så kan jeg viske det til deg et sted som ingen andre hører. Og det at jeg ikke skal kunne bruke teknologi til å forlenge den effekten. Det fremstår for meg helt urimelig.
Og så er det selvfølgelig et tilfell at teknologi kan brukes til negative ting, men sånn er det jo med alle teknologier kan man jo bruke rett og slett oppslagstavler for å skrive, hva skal vi si, skrive hat ytringer.
Eh, dersom plattformleverandører skulle dømmes fra for hva som skjedde på deres plattformer, så så ville jo de som utstett kontanter for eksempel ligge tynt an.
Det skulle jeg mene.
Eh, en annen ting som bekymrer lite grann da i den diskusjonen For nå er jo Elon Musk lagt for hat av alle gode mennesker trademark fordi han har gale ståsteder og støtter Trump og tjener penger og hva vet jeg. Og i Norge så ser vi nå på Twitter da i den lille Twittersfæren som er i Norge at eh nå er det jo da journalister og politikere og sånn som på en måte hyller denne høyesterettsdommeren i Brasil. Og det er må jeg si at det er rett og slett ganske pinlig.
Ja. Altså vi har for å peke på et par av de de store utenrikjournalistene så har vi sånn som Øystein Bogen han var meget sterkt ute og fant dette var en veldig veldig bra ting å gjøre. Det samme med Fredrik Røevik. Han også er jo synes dette nei nei dette er bra. Og så bruker han selvfølgelig Elon Musk sin plattform til å ytre at han er veldig enig i dette da.
Og på merkelig vis så får han lov til å ytre seg der. Sånn
må jo irritere han veldig.
Ja. Det det må jo være grusomt at han faktisk får lov til å ytre seg negativt om Møkk på Møkk sin plattform. Det burde jo ikke vært lov ifølge Øystein Bogen og Fredrik Resvik
og i og for seg Henning Varlo fra Høyre som også var ute på samme bakgrunnen for dette var jo at Musk hadde ironisert litt over et utspill fra Cam Harris her for leden dag eh fordi hun hadde lagt ut en sånn eh Trump kommer til å bli diktator på dag 1. Og så har de laget et sånn åpenbart a generert bilde med Kamela i sånn der kommunistuniform og og sier at hun vil være kommunistdiktator fra dag 1. Men men men det er liksom du skal være bra tjukk i hod for ikke å skjønne at det er satirisk ment. Men disse disse tre gutta i hvert fall og en del andre som liksom er på PK tak i fem øre for å late som at dette er dette er veldig alvorlig ment og og og svært bekymringsfullt.
Altså jeg synes det er jo det igjen jeg detter jo tilbake til å bli misfornøyd med media i Norge eller generelt så faller det tilbake at altså ledende mennesker som står på TV og snakker og som utviser enten fullstendig manglende evner til å forstå det som kommuniseres eller altså en umoral mangel på moral hvor de gjør alt de kan for å liksom dekke over noe og fremme et annet narrativt sånn at det passer de. Altså jeg tenker at det er ikke din jobb på en måte. Det du får rapportere så får du prøve å gjøre det så ærlig som mulig. Så må du gjerne tillegge å si at jeg mener, men da får det være jeg mener ikke i se. Altså dette klippet her viser noe helt annet enn det det egentlig viser. Fordi jeg vil at de driver vel egentlig det kalles for gaslighting det de driver med i Norge og.
Og så er det noe med disse sensoriske forkjemperne, de er så de er så fordømt selvhøytidelige. Eh, klikket meg inn på profilen til han der Øystein Bogen som jeg ikke egentlig vet hvem er annet enn hva han skriver selv. Og så og så klarer han liksom å skrive fearless fighter for freedom. Det er det er sånn han beskriver seg selv på på Twitter. Og det kan jo det kan jo fremstå litt svulstig og selvgratulerende. Eller kanskje som jeg da kom til å forstå at det rett og slett bare er ironisk at han forstår dette selv.
Det det er jo en mulighet. Disse er jeg føler at Så dette er en fyr som er veldig systemtro da. Det er min side, din side. Hvis vi tar dette tilbake til USA da, så er det veldig systemisk der også. Altså der har man jo i USA så har man en veldig veldig klar sånn ytringsfriheten står veldig veldig tydelig der og den skal du ikke rokke ved. Det er vel ingen land i verden som har et klarere lovverk i hvert fall. Så fremkom det jo samtidig at selv om de er veldig gode på ytringsfrihet i USA, så har jo amerikanske myndigheter da ved ved FBI denne gangen sendt folk til Brasil for å lære de hvordan drive sensur på nett. Og altså det er jo en viss ironi at landet Land of the Free som har som første grunnlovstillegg at man er har ytringsfrihet, kjemper og jobber for sensur i andre land.
Det er ganske pinlig. Og nå nå er jo det som har kommet frem med disse disse Facebook høringene i kongressen og dette brevet som Suckerberg sendte dit er jo at det er ikke bare denne makten de har er ikke bare benyttet til å presse Facebook til liksom å ta ned eller merke misinformasjon, men de har jo også blitt eh presset til å ta ned for eksempel satire rundt rundt covid-19. Og og det er da begynner du å bryte noen grenser som er ganske kilende, synes jeg. Vi var jo inne på den arrestasjonen av av Durov, grunnleggeren av Telegram siste podcast. Og der har man jo i hvert fall en begrunnelse i at et eller annet sted ned i løypa der sånn hva enten du skal ta plattform eller eller de som har skrevet ting direkte så er det faktisk kriminell aktivitet, ikke sant. Altså det det Telegram brukes alt fra Taliban til barneporno til det ene og det andre og det tredje. Og når man er svært lite samarbeidsvillig ehm med myndighetene eh og og ting som ligger oppe i dagen ikke kan forfølges fordi Telegram ikke samarbeider, så kan man jo på en måte gi franske myndigheter et poeng i at da må de faktisk gå til mer drastiske skritt for å eh la oss si beskytte de som trenger beskyttelse da, ikke sant. Men når USA stenger ned ting de ikke liker, så så har du brutt en grense. Og det er jo det som er med han karen i England som er liksom fengslet fordi han har sagt noe Øvrigheten ikke liker. Eh, Facebook blir presset til å ta ned ting fordi de har vært plattform for ting i dette tilfellet Biden og Harris ikke liker. Og det er jo tilfell med denne høyesterettsdommeren i Brasil også som skal stenge ned Twitterkontoene til eh parlamentsmedlemmer i i Brasil fordi de sier ting han ikke liker. Ehm, kommer vi dit så er vi ute på ville veier. Da da har ytringsfriheten blitt tråket på så hardt at det er dypt problematisk.
Det er jo altså litt sånn typisk. Man har jo man skjønner at dette er på mange måter en krig de har direkte med mesk også fordi det er ikke sånn at de har gått etter Twitter som selskap, men de har også gått etter altså hans nettselskap Starlink som leverer nett og som tross alt ikke er en del av av Twitterselskapet. Altså dette er jo to vt forskjellige selskaper egentlig. Det er bare en del av samme mann og så bruker man altså. Men allikevel så går man også etter de og sier at dere får heller ikke lov å drive på og dere får ikke lov å levere noe nett i Brasil nå fordi et annet selskap som ligger under samme eier har gjort noe vi ikke liker eller nekter å etterkomme det vi forlanger. Og så ok hvor går den grensen da? Eh fordi det finnes jo noen selskaper som og investorer som eier langt mer enn Møsk. Altså hvis man ser på de store store selskapene som fondselskapene da som sitter på verdier som er tilsvarer ja landvel på nummer et av de landvel på nummer nummer tre som brutto nasjonalprodukt for verden altså alene eh de er jo noe i alt dette her skal ok dere går ikke etter de eh
jeg tenker også også i Norge så er det jo et potensial for at ytringsfriheten er er truet og da tenker jeg rett og slett gjennom norsk lovgivning og straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer. Vi har jo lagt merke til det at det hender at hvis folk har vært litt sleifkjeftet eller kanskje har hamret litt hardt på tastaturet at man gjerne ikke blir møtt med argumenter, men man møtes med en politianmeldelse og det er det er jo en en uting så lenge man ikke ja som som du var inne på her Vegard ikke truer noen eller eller reiser opp i teater og roper brann så så er det så er det eh Ikke så lett å skille altså en manns hat fra en annen manns eh objektive mening.
Mhm.
Ja. Eller bare hans litt satiriske tilsvar på noe han finner dumt.
Ja. Og for for å ta et veldig grunnleggende spørsmål, altså det kan godt hende at hat er en negativ følelse, men men er følelser forbudt?
Eller er det forbudt ytre følelser? Og i så fall hvilke følelser er det forbudt ytre og hvilke skal være lovlig? Altså jeg kan jo jeg personlig kan bli ekstremt støtt av positive følelser fra oss andre. Det enkelte ganger altså. Så jeg hvis jeg hører noen rope heia LSK så er det jeg blir meget Det er en hatefull ytring overfor meg. Hun hun nazifrisøren nede på eh i Stavangertraktene. Eh der kan man jo diskutere om det var en skade eller ikke da, fordi det var vel det var vel en eller annen person i fris frisørstolen som ble støtt av at hun Jeg vet ikke hva hun sa jeg. Men eh hun ble nå dømt for dette og det opplevde jeg nok som et klart skritt i retning av at nå skrenkes ytringsrommet inn.
Jeg tenker veldig sånn at eh hvis hvis det er slik at at folk sier noe du ikke er fornøyd med, så fortell det til dem, ikke sant? Og så det er jo den rette måten å håndtere håndtere ting på å si fra at der synes jeg ikke var noe greit å si.
Det er et utmerket poeng. Og dette med at det skal litt av problemet med å ha sånne grenser for ytringer som ikke er tydelig definert, som er skjønnsmessig definert er jo at du får en sånn der cooling effekt og at det blir plutselig vanskelig å snakke om veldig mange flere enn ting enn de som strafferfor føles fordi du ikke helt vet hvor grensene går og du vet ikke helt hva som er hatefullt denne uka og du vet ikke helt hvilke ord du kan bruke og ikke kan bruke.
Og og det der å ha en klar grense som sier at du du har ikke lov å skade andre mennesker, ikke sant? Du har ikke lov å oppfordre til vold. Du må ikke sånn Det er kurant for meg eller jeg kan i hvert fall forstå det.
Ja. Ja, men det er interessant det du sier der, Vegard, at det er en del ord som blir blir forbudt og og det det så vi jo nylig ved ved lærere på Oslo katedralskolen som underviste om rasisme og hadde brukt forbudte ord. Altså de hadde hadde hatt en tekst hvor hvor det sto n****. Og det kan jo godt hende at det er et ord som har gått ut av bruk, men samtidig så så er det også et eksempel på et ord som har ulik betydning for forskjellige folk. For eksempel eh min datters lærer, hun forteller Det at i i på det skol så så er det en stor greie liksom sånn å å å bestemme hvem som får lov til å være n****. Og da da er det et sånt hva skal jeg si et sånn en slags sånn identitetsmarkør da som jeg tror betyr omtrent noe sånn ikke helt norsk.
Vi vi driver ikke med sensur her. Eh
så kan det gå.
Ok. Eh nå må vi ta prate Vegard kontrollen. Dette her dette her går ikke lenger. Han makten har gått han til hodet.
Nei. Her blir revolusjon.
Makten over miksebordet.
Yes. Men i hvert fall eh Hvis du hvis det er en ting du kan være sikker på, eh sidelinjen av podcast står på ytringsfrihetens side og skal er
er det et tegn på at vi skal bytte tema?
Ja, vi har vi har jo noe vi har noe mer å snakk om i dag. Eh selv om vi sikkert kunne snakket times om eh ytringsfrihet og Brasil og Twitter og en del sånne ting. Eh tenker at det kanskje bør bli en egen tema podcast på et litt senere tidspunkt.
Det må det nok bli.
Ja. Eh har det blitt brukt noe penger lengre det siste årene, så har det offentlig klart å kaste bort noen milliarder.
Det har i hvert fall lovt bort en god del milliarder. Og den som den som gjerne gjør det er jo gjerne næringsministeren og nå har vi fått en ja ikke så ny næringsminister Cecilie Myset har jo har jo tatt over stolen fra fra Vestre og er ute og lover bort penger. Denne gangen så har de har de en funnet en støtteordidning eller en en låneordidning subsidiert låneordidning for for grønne initiativer og så skal ha en ramme på 5 milliarder kroner.
Ja. Og dette er fremtidens næringer som skal gi høy avkastning, ikke sant?
Å ja, det er helt klart det det skal gi super avkastning.
Og derfor så regner staten med å få igjen 3,75 av 5 milliarder.
Det stemmer. De har satt av De har jo allerede tatt en tapsavsetning for forventet tap på på disse stø lånene.
Og så vet vi hvordan det er med offentlige budsjetter. De sprekker jo. Og her aner jeg jo at både 5 milliarder sprekker. Og det kan vel hende at de kommer til å tape mer penger enn det de har lovet nå. Det det er vel ikke usannsynlig i hvert fall.
Ja, det kan veldig godt høn også det det som det som er klart her er at man man driver med det som som man i staten liker å kalle risikoavlastning som betyr det at at du lar noen gode venner få låne penger billigere enn hva de ellers kunne gjort og og det er altså jeg vet ikke om jeg vet ikke om politikere er kørket og det vet jeg for så vidt men men men saken er jo den at du at på den måten så gir du jo faktisk bort skattebetalerenses penger eh på på denne typen garantier til til risikoprosjekter og Grunnen til at de at denne typen prosjekter trenger offentlig finansiering, det er jo fordi at at private aktører ikke har villet stille opp med den typen kapital. Men nå må det sies, det la jeg merke til umiddelbart. Altså i det staten sa at her har vi her skal vi låne eh låne ut penger og Morrow batterifabrikken fortalte det at nå har jeg de allerede hadde sendt inn søknaden for 1,5 milliarder. Så meldte Pareto at her skal det legges ut et et et obligasjonslån til samme samme bedrift, Morrow. Og det er også altså en måte hvor du får ut skattebetalenes penger ved at staten tar ut risikoen. Du kan banne på at de som låner penger til Morrow gjennom et obligasjonslån, de skal ha en feit rente også.
Mhm.
Men altså det er som og det var ikke det var egentlig ikke næringsministeren selv som som uttalte, men men derimot Tor Fylkesnest som som er nestleder i SV, han har tid uttalt det at det er bare idioter som tror at det grønne skiftet blir gratis. Det tror jeg faktisk han er helt rett i. Det kommer til å bli ganske dyrt. Det kommer til å bli ganske dyrt for deg og meg.
Å definitivt. Eh og dette er vel en sånn et sånt gjennomgangstema i sånn blandingsøkonomi at du tendensen er at man man sosialiserer risiko. Den sprer man ut på alle. Enten de spiller eller ei. Og så privatiseres for tjenesten.
Det stemmer. Nei. Så så så vi kan jo vi kan jo gå fort fort si hva hva hva er problemet med med denne typen ordning. Og det det er jo det at Politikere deler ut økonomiske goder til gode venner til til folk som som vet å h til seg i en ording som vi gjerne kaller man gjerne kaller kompisskapitalisme. Og det fører til sløsing og det og det fører til sløsing av skattebetaleres penger. Men du kan også stille spørsmålet hva altså hva er det disse typene egentlig holder på med? Altså hvorfor hvorfor synes de det er behov for å ha en aktiv næringspolitikk? Det tror jeg det er en del ulike svar på. For det første så er det faktisk ikke så lett å drive for svevirksomhet i et land som Norge hvor å si skattenivået er høyt og prisnivået er høyt. Så derfor så forsøker politikerne delvis og si det at å jo, men hvis du holder på med noe som vi synes er skikkelig bra eller noe som vi synes har fremtiden for seg, da skal du få da skal du få noen penger. Eh så er det noen problemer med det. For det første så er det sånn at noen får og de som får er jo gjerne ikke dem som har minst fra før. I motsetning til hva skal vi si hva hva regjeringen gjerne bruker som som slagord. Det andre er at politikere er jo typisk ikke nødvendigvis de aller beste til å til å plukke vinnere. Altså hvem hvem vet om Morrow kommer til å være det vir n når du hører på næringsministeren så høres det ut som at her er det Morrow og næringsdepartementet som skal lage den nye batteriteknologien for verdens grønne fremtid. Men hvem vet det? Så sn altså jeg tenker jo at at det snarere er helt urimelig å tenke at et bestemt selskap er det som kommer til å til til å være vinneren i det hele tatt. Altså hvorfor skulle dette være en vinnersak i Norge? Og så er det ikke andre som har prøvd seg på batteriteknologi i verden.
Altså det som er det som har vært vanlig, det er jo at man har såkalt høyrisikoinvesteringer. Eh hvor man putter typisk inn, altså det er ikke noen grunn til at man ikke kan private investorer kan putte inn den samme summen i en bedrift i Norge som i USA for eksempel da. Fordi altså kapitalen flyter allikevel. Den hvor den plasseres, det kommer an på risiko og avkastning. Og det man gjerne gjør ellers, det er jo at man har såkalt venture capital som hvor man putter store summer inn i i et selskap eh og forventer at ok vi dette er høy risiko, men håpet vårt er å få en kjempeavkastning om 4 5 6 7 8 10 år.
Altså veldig egentlig en veldig langsiktig investering. Den har høy risiko, men du kan også risikere å finne jackpoten og få en altså 100 ganger en av det du putter inn. Dette er liksom altså dette er sånn dette systemet fungerer. Og normalt sett når man gjør det så har man noen som sitter med sine egne penger og gjør den vurderingen og da gjør man en nøye vurdering når man putter det offentlig til å gjøre. Det putter jo ikke det. Det er jo ikke deres egne penger. Det er jo alle andres penger de skal putte inn i det. Jeg tror veldig enkelt de mangler den nerva den De har en tilnærming til det da hvor det er sånn ja men dette kan jeg vi kan analysere oss frem til og så er det sånn nei det kan du ikke du kan ikke analysere et marked 10 år frem i tid du klarer du kommer ikke til å klare å spå hvordan børsen ser ut om 14 dager. Du kommer ikke til å treffe på ett selskap. Ja, det stemmer absolutt. Og jeg tenker i det perspektivet som du legger an her Tron som som er veldig fornuftig, så kan du stille spørsmålet hvorfor gjeld i et selskap som er venture? Altså et sånt selskap burde være finansiert med egen kapital og så folk som tar risiko og forventer avkastning. Tenk på den skvetheten som faktisk eksisterer her. Går det dårlig? Skattealerne taper? Går det bra? Aksjonærene vinner. Altså dette dette handler om å gi bort gooddies til til bestevenner. Og det det er bestevenner som som som vet å kaj til seg. Det er Eh, jeg har egentlig bare lyst til å dette får meg til å tenke på eh et sitat fra den den eh Nobelpisvin økonomen og og sosiologen Gary Becker. Og han sa det liksom at han sa det at den beste næringspolitikken, det er ingen næringspolitikk i det hele tatt. Jeg
Jeg har en Nobelprisvinner til for å høyne eh bare til dette Tronda. Eh Milton Friedman var jo ute på hadde jo en sånn matrise over fornuftig bruk av penger eh hvor han peker på at de pengene når du bruker dine egne penger på På deg selv så er du opptatt av både kvalitet og pris. Du vil ha det rimelst mulig og du vil ha best mulig kvalitet. Bruker du egne penger på andre så er du fortsatt opptatt av å få det billig, men greit hvis det skimper på kvaliteten. Når du bruker andres penger på andre, altså politikere og skattepenger per definisjon, så er utfallet ganske vilkårlig.
Det verdt å nevne den siste så eller egentlig nummer tre i den matrisen. Og det er vel når du bruker andres penger på deg selv, for da blir det en veldig bra lunsj.
Oh ja.
Nei, n når vi nå er i gang, det minner meg en foreleser en gang hadde og han fikk spørsmål om har du et råd til næringsministeren og så sa han det at jo det hadde han absolutt og så at altså hvis jeg hadde vært næringsminister da hadde jeg liksom da had tatt tatt litt korte dager kommet litt sent og kanskje gått litt tidlig og når jeg satt på kontoret så hadde jeg kanskje ikke tatt telefonen
jeg tror jeg jeg tror jeg har en vinkling til på dette her fordi hvis du tilbake til dette med venture kapital og altså penger som skytes inn i stort mand da
du må gjerne ha en lokal initiativtaker til et selskap å være seg om det er batteriselskap eller om det er Dune som driver med altså kryptoanalyse. Altså det spiller ingen rolle hvil hva slags selskap det er. Det som er greia det er at du gir jo bort si du gir bort halvparten av selskapet ditt da mot x kroner x dollar og utfordringen i Norge da og dette er fallet da tilbake på formuesatten. Det er jo at i det du putter 4 milliarder kroner inn i et selskap Og så sitter det kanskje to ivri sjeler i på berget her i Norge da som har startet dette selskapet og som eier halvparten av det. Så får man det problemet at de er nå formue skattpliktig i forhold til den summen som står inne på den kontoen. Her er utfordringen. De kan ikke røre de pengene. Det det er helt utilgjengelige penger. De har en lønn. Det har sikkert en ok lønn, men de har ingen Det er ikke sånn at de kan tappe selskapet for kapital eller ta ut noe av det som står i selskapet. Det skal stå der i 10 år. Og dermed så har man fordi man har den formunskatten i Norge, så har man på en måte gjort det helt umulig å bruke den type kapital. Og da må det nødvendigvis gjeldsfinansieres fordi enhver kapital på et langsiktig prosjekt vil utløse krav om formøskatt som ingen har mulighet til å betjene. Og jeg tror kanskje det er et mye større problem med formuskatten enn det som kommer frem i dagen. Og i hvert fall vesentlig mer enn sånne tullepartier som Høyre klarer å fremme. De er jo de klarer ikke å fremme et sånt argument for alt i verden. Men jeg tror det er veldig mye der skoen trykker.
Det er veldig mange sånne anekdoter eller anslag rundt næringsliv og næringspolitikk. Det er jo sagt mange ganger at et selskap som Tesla kunne aldri vært startet opp i Norge selv om vi kjøper flest elbiler i verden per capita. Fordi vilkårene for å drive virksomhet her. Sånn tenk på bare tenk på bare formusskatten av alle de maskinene som de de kjøper inn for å automatisere bilproduksjonen. Helt utenkelig at du kunne starte opp i Norge. Og det gjelder for en stor delindustrien. også fordi det er begrensninger i lovverk, det er høye lønnskostnader og det er liksom ikke vilkårene for å drive er dårlige. Og skal du investere i et eller annet så er de vilkårene som gjelder i de årene du ikke gjør det bra er ganske viktige. Og når du da alt du gjør er å skru til den skruen og gjøre det vanskeligere og vanskeligere og vanskeligere, så er det klart at da sitter du igjen med det er bare statkapitalisme igjen. Det er der staten går inn og investerer eller går via et av disse tullete subsidiefondene sine, enten det er Nysnø eller Innovasjon Norge eller noe annet. Eh og det er Er det er nesten utrolig at politikere ikke forstår dette. Jeg tror jo de forstår det, men at det ikke drar stemmer. Stemmer. Men altså jeg tenker jo også at dette er ordninger som gagner den politiske kasten altså. For det er klart at det er jo mye morsommere å være stor sjef og forvalte masse milliarder hellern å overlatte det til innovatører. Og jeg tenker hvis vi ser bort fra det det konkrete tilfellet så så tenker jeg at det er et eller annet river ruskende gærent med måten vi har organisert ting på her. sånn at at det er så vanskelig å etablere virksomhet at at du må på en måte ha Storebror i staten til å til til å hjelpe deg i gang. Eh det det er
ja
ufattelig for meg.
Nå har jeg et praktisk spørsmål til dere som er glad i tall. Eh hva hvilken sum er størst? Det staten tar inn i formusskatt eller det staten deler ut i aktiv næringspolitikk per år?
Ja, det siste må jo være mye større.
Jeg vil jo tro at det altså jeg tror ikke tror ikke altså jeg tror formusskatten blir en fis ingenting.
Mhm.
Men Eh, jeg skal innom meg at jeg kaster spørsmålet ut i håp om at noen hadde bladd i statsbudsjettet her, for noen noen av dere er gæne nok til det.
Det stemmer nok. Men men jeg tror jeg tror nok at i hvert fall sånn ideen er riktig altså forbudskapen er liksom den er der fordi at du skal ta dem som har litt mer enn naboen.
Ja. Det er bare en straffeskatt.
Den har ingen altså den bidrar ikke praktisk talt med noe til statsbudsjettet. Det er bare en slags. Altså rødt er vel det eneste jeg har hørt som har en filosofi bak som henger på greip, men som jeg er helt uenig for deres ID er at ja, men det formusskatten fører til at man må selge seg ut av selskapet. Dermed så får vi spredd eierskapet nedover og det er en bra ting. Og så er jo realiteten at man sprer jo ikke eierskapet ned. Man sprer det jo bare ut av landet. Det er selvfølgelig ingen som altså de som er lengre enn det. Det er ikke noe at de plutselig har, oi, nå fikk jeg på grunn av formusskatten så fikk jeg nå råd til å kjøpe meg inn med en million her. Det det er jo ikke sånn det funker.
Nei. Men da hvis du tar den vinklingen der, Trond og så et Enda verre eksempel det er toll. Toll betyr absolutt ingenting på et norsk statsbudsjett. Men men det er skikkelig irriterende når du når du drar opp prisen på poteter i butikken eller prisen på fransk ost hvis du liker liker litt en ordentlig odiøs eh kraftig sak.
Ja. Når Jspar ikke har godt nok for deg liksom,
ikke sant? Altså Jsp ikke en norsk oppskrift. Eh du får holde deg til Norvegia.
Margit Martinsen i MDG har sett seg lei på høy. boligpriser i Oslo, spesielt for de som skal leie og vil nå forby budkriger. Dette høres ut som en utmerket ID, økonom Arne
og jeg er ikke så sikker på akkurat det jeg er jeg forstår jo det at hun er er bekymret for at det koster mye å bo i her i byen og det det gjør det jo. Det er ikke noe tvil om annet. Men det er to ting å si altså å forby budkrig altså det er jo ikke sikkert på på noe som helst måte at det at det for det første forandrer på prisen i det hele tatt. Og så kanskje kanskje blir det kanskje ødelegger det muligheten for å avdekke prisen i markedet som som man får gjennom en en den type aksjonsordning som en budkrig er. Og hvis det skulle lykkes så kan det jo faktisk hende det at det blir færre boliger som legges ut eh på på til salg og leie.
M jeg har et spørsmål at altså hvis hun tenker at brutkrig har forbudt, da er det vel også forbudt å prute. Eh Eller hvis det ikke er det så tenker jeg at dermed da legger alle ut bolinjene sine 100 00 over det som er aktuell markedspris. Og så kommer folk på besøk og sier at
jeg vil ikke betale så mye. Jeg vil betale så mye. Ja. Og det og så da har man Ja. Men da har man snuddkrigen til hvem som pruter minst. Eh jeg er for så vidt kanskje en butkrig det og. Men altså jeg tenker da altså jeg kjenner jo en del mennesker som har leid ut boliger opp gjennom år og de legger seg gjerne på den prisen som som de tenker markedet der og det de først og fremst er opptatt av det er å få innleit leiebordet og det er nesten sånn så jeg venter på at hun skal i neste neste skritt da det er å si at vet du hva vi skal ha en regulering av hvem som får lov til å leie hvilke boliger. Altså når jeg leier ut kjellerhyberen min så må jeg spørre denne MDG-pitikeren hvem jeg får lov til å leie ut til og at de må passe inn i en masse sjekks og bokser. Ja ok. Ja men du vi må ha to homofile en lesbisk en som har eh utenlandsk opprinnelse og vi måst ha tre en enslige mødere til dette her.
Ja. Hun hun tenker seg jo sikkert det at det blir Nording med fast pris, ikke sant? Og men men det blir det jo ikke, ikke sant. Du det blir jo bare at du herper prisopptagelsesprosessen og og gjør det vanskeligere å navigere i markedet og og hvis det skulle lykkes så blir det færre færre boliger.
Det har allerede blitt færre boliger i Oslo. Ikke i form av at det har blitt færre boliger, men for meg at folk har sluttet å investere i boligmarkedet eh på samme måte som før og det gjør at det bygges mindre boliger nå enn tidligere.
Kjenner vi til noen sånne eksempler på hvordan sammenhengen mellom marked og tilbud har fungert på på boliger?
Skal vi se. Har vi et eksempel fra Argentina som er ganske for ganske nylig trro det. Jeg lurer på om vi ikke har det om Milei har gjort noe med boligmarkedet der.
Det stemmer godt det. Ehm det er jo det har vært et problem med manglende boliger i Argentina. Eh, altså det har vært et stramt marked for det. Og han har rett og slett bare fjernet alle reguleringer på boligmarkedet. Eh, prisreguleringer og formalia reguleringer av ulykkeslag. Og nå er det rett og slett et boommarked der. Sånn er det masse eh ledig boligkapasitet som kommer ut på markedet fordi det nå ikke er begrensninger på å gjøre det lenger.
Så kort fortalt, altså før var prisen regulert og det var ingen boligger å få. Nå er den ikke nå er ikke prisen regulert og det er masse boligger å få tak i.
Sjokkerende greier. pussig.
Og det er merkelig med det fordi at slik har det jo vært i Stockholm eh og flere deler av Sverige i mange, mange år vært denne type prisregulering, altså ikke direkte budkrigeregulering, men prisregulering. Og det som har skjedd er jo selvfølgelig at det er en pris overbordet og en pris underbordet. Altså her er den offisielle prisen som står i kontrakten. Og så må du betale meg dette underbordet i tillegg for å få leiligheten.
Jeg husker 70-tallet jeg sånn det var folk la ikke to fingre mellom for å for å forklare hva de ville kreve under bordet.
Mhm. Og du har gjort det samme in New York og mange andre steder i verden og det fungerer aldri og du burde nesten straffe forføles for å foreslå sånt
idioti
altså ja eh New York er vel kanskje det mest altså utstående eksempelet på et land i den vestlige verden hvor dette har gått skikkelig galt eh fordi det er altså det er så mangel på boliger vært i New York over så mange år og prisnivået der altså det er sånn enten så finner du en bolig som er regulert i pris der blir du boende for alltid. Det er ikke sånn at folk med dårlig råd blir boende i de boligene. Nei, det folk først som først finner seg en regulert bolig, de tviholder på den. Og så er prisen på de bolige som ikke er en del av reguleringen, de den er da skyhøy fordi det kommer ikke nye boliger. Ingen tør å bygge for de er redd for at når de har bygd så kommer det en prisregulering og så blir avkastningen borte.
Det som er interessant med markeder er at markeder har en tendens til å avdekke verdi. Og når du har et sånn type marked så er jo det som omsettes er jo den reelle verdien i det som er retten til å bo i en prisregulert bolig. Så Hvis du var fattig og og fikk deg den boligen i 1973, så er jo muligheten til å selge retten til å bo i den boligen nå vært mye mer enn for deg å bo der selv. Så ta nå bare å selge retten til å bo der sånn og så flytter du til et billigere sted.
Vi kan også tenke på hvordan eh venstresidens forsøk på å lage en tredje bordsektor har feilet både her i byen og i andre store byer i i Norge.
Der har jo der har jo Nikolai som var med på den USA podden vår skrevet en utmerket artikkel i liberaleren om om tema ehm Dette tredje boligmarkedet som blant annet var å kjøpe dette svære bygget i Hagegata 10, altså Tøyen torg egentlig fordi de skulle lage dette tredje boligmarkedet og ironisk nok så gjorde de jo det ved å kjøpe opp blokken og kaste ut de som bodde der.
Og så stod den tom i 10 år.
Og så har det stått tomt i 10 år nå.
Ja.
Så det dette er SV
still going. Fordi det er vel ikke sånn at det har flyttet noe inn der eller skjedd noe der.
Overhodet ikke er du gæren du.
Men noen noen har noen flyktelige planer om hva som skal skje der en gang i fremtiden da. Det skal de jo ha for de har noe planer.
Mm. Så her her snakker vi om aktiv boligpolitikk på på linje med den aktive næringspolitikken som vi diskuterte for litt siden.
Det er fristende å si at sosialisme burde være straffbart. Eh, og så mener jeg ikke det, men den er jammen meg i nærheten altså.
Altså i det man kaller en politi politikk aktiv så begynner det å skje negative ting. Jeg har en veldig altså jeg har testet den ut lite grann sånn på folk som har vært sånn på lavt nivå i politikken og ok eh en ting du står for eh innenfor et eller annet Og så er det sånn, ja nei det vil de gjøre og så er det sånn ok nå skal vi lage en pyramide av konsekvenser ikke sant og så sier du at ok her hva er det den ønskede konsekvensen din er dette ok men det har kan du nevne en annen konsekvens kan de
ja ok nevne tre konsekvenser som kommer ut av den ene konsekvensen klarer kanskje en eller hvis de er heldige to hvis noen har vært ordentlig skarpe så har de klart to ser jeg ja hver av disse har nå tre nye konsekvenser og det er ingen som klarer å komme på en eneste konsekvens i tredje ledd. Og det er liksom det det er der alt rammer da. Og det er liksom sånn evnen til å klare å analysere hvordan dette her vil manifestere seg nedover er den den det det er en umulig oppgave og så prøver man hele tiden å gjøre den allikevel.
Det er klart det. Og så så er noe av problemet med politiske løsninger er at politikere de får jo bare sparken hvert fjerde år i høyden som som betyr det at at de kan fortsette å holde på med med en masse galskap uten at at det får noen særlig konsekvenser. Altså i motsetning til private aktører som vil gå hvis de hvis de gjør en dårlig jobb. Det er det må sies det er en av de tingene jeg skrevet meg bak bak øret. Og så en av 10 tingen jeg lærte på Halens skolen, det var at det var at den største fordelen en markedsøkonomi har sammenlignet med en sovjett type planøkonomi, det er konkursmekanismen. Det at du frigjør uproduktive ressurser til økonomien er fantastisk. Og overlater du jobben til politikerne så skjer det ikke.
Og det skjer jo ikke nettopp fordi i eh de som går konkurs har gråtende ansikter som du kan vise frem i pressen og si det så trist det er at disse menneskene nå må lide å miste pengene sine og alt de har investert og livsverk og alt sammen. Og så ser du aldri de tusen menneskene som får litt dårligere levestandard av at man må subsidiere alle disse tingene som ikke fungerer. Og hvor over tid så ville jo alle hatt en bedre levestandard dersom dersom de mer effektive tingene overlevde. Eh og det er ja det går jo lenger tilbake enn som så.
Gråtende ansikter er veldig god til Eh, det er vel egentlig så enkelt.
Ja, kreativsjon er kanskje ikke så lystig, men men det er himmelig nyttig.
Det sette og det usette
så er det
lurer på hva som hadde skjedd hvis man istedenfor å intervjue de ansatte den dagen bedriften ble slått konkurs, hadde gått og besøkt de år etterpå og så ok eh du mistet jobben der og så ser vi på det var 100 ansatte og så går vi innom alle 100 og ser hva hva skjedde i etterkant her nå og så tipper jeg da at en veldig stor andel av de de har plutselig funnet seg andre og bedre jobber ikke sant. Så nei altså egentlig nei det ordnet seg veldig bra for meg. Var kjipt de konkurs altså det var det var ordentlig men nei nei for meg personlig så har det gått mye bedre. Det tror jeg vil være
det ordner seg gjerne bra
gjerne være historien da men den kommer liksom aldri til syne fordi at det er kanskje ikke så god TV. Det er tross alt en svær jobb å snakke med alle disse menneskene en gang til.
Og det er i hvert fall en en mekanisme som vil fungere der ehm økonomien og ogog rammevilkårene ligger til rette for at det er enkelt å skape nye arbeidsplasser. Og det er jo en sånn det kan man jo faktisk ta Kom inn i en diskusjon om Norge der det er tungt å starte opp nye ting fordi du har ting som formunskatt og du har ting som eh litt tunge reguleringer på en del områder. Det er ganske bra på noen områder men det at det er vanskelig å starte opp gjør at det er vanskelig å å å skape nye arbeidsplasser rett og slett. Eh hadde man hatt et mer dynamisk arbeidsliv og et mer dynamisk næringsliv så hadde på en måte denne kreative destruksjonen vært mindre dramatisk. Hadde til og med kanskje kunne komme til et punkt hvor det ble sett på som et gode. Men at dette fungerte faktisk ikke så godt. Så det er jammen fint at det gikk kuner og vi fikk erstattet det med noe som var bedre.
Altså alle forstår det hvis et eller annet sånt der enkeltmannsforetak håndtverker som har gjort dårlig jobb, god konkurs. Ah, det var nydelig og han var jo bare en dust. Han gjorde dårlig jobb og det hele tatt da er alle enige om at dette var bra, men så er det det at man skalerer det opp og så blir det 100 stykker og så er det en bedrift som har gjort en dårlig jobb og ikke har gjort det de burde gjøre og gjort det bra nok og vært effektive nok og da er det negativt. Det er noe med skal det går Det er veldig mye som handler om skalering her.
Jeg hadde en en opplevelse med dette jeg. bodde oppe i Bardefoss en del år jeg var i forsvaret og så
kollerer
eh og så og så bestilte jeg bøker fra Amazon for første gangen. Det var nok i 99 eller noe sånn som omtrent da Amazon startet opp. Og jeg visste jo at jeg bestilte bøker fra USA og jeg hadde ikke noe forventning om at det skulle komme på noen uker. Så så jeg bestilte og glemte det. Og etter tre dager så var det en melding fra posten om at det var en pakke å hente. Og jeg gikk og hentet en blå sekk. For jeg skjønte jo ikke hva dette var. For det var jo ikke min fantasi at de kunne finne på å levere på tre dager. til Bart Duffos liksom fra Amerika. Eh, men det var jeg med sånn og bøkene kom pakket i en blå sekk og det var en sånn opplevelse av kundeoppfølging for de hadde jo gitt meg et anslag som jeg antok var løgner og overdrivelser som var jeg vet ikke 5 se arbeidsdager og det kom på tre og det var jo trykkstemme sånn at de de lovte mindre enn de hadde tenkt å holde. Men den kreative destruksjonen i det fordi det var en fantastisk kundeopplevelse i motsetning til den jeg har hatt med alle norske bokhandlere som er shight eh det å kjøpe Lydbøker for eksempel i Norge har jo vært en horribel ting hvor du må orientere deg på hvilket forlag som utgjør den lydboka du er interessert i så du kan laste ned appen deres for så å lage brukernavn og passord for det forlaget for å høre på den lydboka du ut etter ikke sant sånn Amazon hadde skjønt Amazon og Audible som nå er samme selskap hadde skjønt hvordan du skulle gjøre disse tingene. Kreativ destruksjon hadde vært at den norske bokbransjen enten måtte skjerpet seg eller hadde dødd. Og begge deler hadde vært helt supert. Ingen av delene har skjedd. Sånn. De har bare fortsett i årsvis med dette bokmonopolet sitt. De har momsfrak. Amazon har det ikke. De har vanvittige priser og og monopol på å gi ut bøker for alle praktiske formål eh norske bøker i Norge. Det er altså så skammelig. Eh mer kreativ diskusjon alle steder er mulig og spesielt horn i siden til norske bokhandlere. Men
nå synes jeg er skikkelig r***.
Nå synes jeg du er veldig hensiktsløst overfor forfatterne som tross alt skal leve av dette her. Jeg har jo en mild mistanke om at det til og med er bedre forfattere på Amazon.
Eh Jeg tenkte regnet med at det var det som kom, men
det er i hvert fall hun er meg sånn jeg har funnet de bøkene jeg var ute etter ikke hos norske bokhandlere.
Nei altså det er en underholdende øvelse i seg selv. Gå innom en bokhandler. Det har jeg gjort noen ganger når jeg tusler rundt på et eller annet kjøpsenter og hatt litt god tid og gått og ventet på noen gamle damer eller et eller annet og så er det sånn tusle en tur innom og så har du den boka, den boka, den boka, den boka. Nei, de har jo ingen av disse bøkene, men vet du
de kan bestille det fra Amazon for deg.
De kan bestille det. Men vet du hvilken bok de alltid har?
Jeg vet ikke noe anne B ragde.
Nei. Eh, vi skal over på filosofi. Ah,
det er en bok omtrent alle bokhandere i Norge har. Eh, ingen gjettninger.
Jeg gjetter at du skal til operativsystemet for det samfunnet vi lever i.
Eh, det er da Karl Mark samledeverker.
Oi oi oi oi oi.
Du, vi har jo ved anledning eh så har publikum kunnet høre oss åpne ølbokser. Vi liker å vi liker å drikke litt. Det betyr jo at denne denne nyhetssaken der vi nå ser at det faktisk utøves strikkepress fra det offentlige for at folk skal fly med. mer. Det må jo, det må jo være en bra ting. Jeg kaster det spørsmålet til økonom Arne Hen jeg.
Ja, supert. Det, jeg må få lov til å påpeke det at vi snakket om denne i forrige episode eh også i forrige nyhetsepisode og det som men det som det som har gjort at eller det jeg har lagt merke til at Aftenposten har kastet seg på og de legger snel ikke fingrene mellom altså de altså de står jo helt riktig fast at ja folk flyr mindre enn før og og da det betyr at Avin Nord da som er statens selskap som driver flyplasser de de har fått dårlig økonomi. Altså man sier en teknisk konkurs, men det sånn, men det det er mest talemåte. Og så har de og så har de på samme måte som oss så så ler Aftenposten litt det at en NH luftfart de vil gjerne det at staten skal plukke opp regningen. Som selvfølgelig betyr at du og jeg skal plukke opp regningen. Det er jo det er jo selvfølgelig sånn at at hvis noen er glad i å fly og og billetten koster noe, så er det mye bedre om naboen din betaler. Eh og sånn og og det det som er da dette Dette er jo en veldig veldig nær parallell synes jeg da til til denne aktive egen næringspolitikken. Og så her skal det her skal det liksom eh hvis hvis det hvis det dukker opp et et problem og så her og folk flyr mindre så så skal liksom så skal staten inn og staten skal bruke dine penger på på å fordele til dem som har mest fra før. Og så altså eh og for det er klart folk som flyr så det det er jo ikke fattige folk altså det er jo det altså folk som flyr det er det folk som som eh som eh som sligvis har råd til å betale billetten for det meste. Og det morsomme er at eh Partiet Høyre har kastet seg på. De de har jo funnet ut det poenget som vi i og for seg gjorde sist i sist podcast også at det er jo litt sånn spøtt at du skal finansiere flyplasser med taxay, ikke sant. Du skal finansiere flyplasser å selge sprit og tobak og men Høyre har funnet ut at jo men løsningen på på det at folk flyr flyr mindre i Norge det er jo det at du du kan veksle inn tobakkskvoten din i alkohol. Og så så så Høyre står for for synspunktet at jo da man skal finansiere flyplasser ved salg av alkohol og tobakk og
du må bare kunne veksle mellom dem.
Ja. Igjen igjen så slår det så slår det meg liksom sånn hvordan hvordan eh politikken i Norge har veldig altså eh conflicting goals, hva sier man på norsk? Altså altså det er motstridende mål, beklager, motstridende mål har politikken i Norge. For eksempel du har en alkoholpolitikk for å Folk skal drikke mindre med mindre det betaler flyplassen din. Og du har en du har en en miljøpolitikk som som skal innebære mindre utslipp med mindre det er distriktspolitikk for da kan da kan du fly.
Og med mindre du bryter med hvordan vi eh hvis vi fløy så mye for to år siden, så er det naturligvis sånn at vi bør jo å fly like mye i år
selvfølgelig
og også videre. Det der å det det der sementerende effekten av å blande politikk inn i ting.
Ja.
For vi snakker om kreativ ødeleggelse på andre områder, men det er jo en det er en kultur ting også.
Å ja,
det der å å bare vende seg til å jobbe eh og operere og leve på ulike nye måter. Eh enten man flyr mindre eller har mer hjemmekontor eller hva det er for noe kan du banne på at staten kommer inn for å prøve å få folk til å operere sånn som de gjorde i fjor og i forrige fjor fordi det må jo være best.
Det er best.
Men det er klart at her her peker du akkurat på på det forrige temaet vi snakket om. Vi mangler kreativ destruksjon. Hvis folk flyr mindre blir det færre flyruter. Kanskje færre flyplasser. Og det er helt Helt helt naturlig.
Men det er det er vel det da at Avinor har en oppgave på vegne av det offentlige som det så fint heter hvor de forplikter seg til å holde en del flyplasser som ingen bruker i særlig grad oppe å gå. Og det er jo det at altså det jeg mistenker jo at tapet ikke ligger på Gardboen eller Sola eller en av de andre store ja litt større flyplassen i Norge, men at problemet ligger på veldig mye småflyplasser hvor det er en flyavgang eller to om dagen eller noe i den dur.
Men det er jo det er jo akkurat her problemet ligger at det ligger et sånn politikkpremiss i bånd som sier at vi skal ha så så mange flyplasser for det var så mange flyplasser vi hadde for se år siden. Så da må vi ha det nå også for så blir folk sure og slutter å stemme på oss. Det er jo tilbake til det du var inne på i stad egentlig.
Det det det jeg tenker at dette er en veldig god forklaring på hvorfor vi trenger et par øl når vi skal ha podkast. Det er rett og slett at man må ha litt alkohol for å døyve alt den dumme politikken.
Å ja. Og hvis den hadde vært kjøpt og tax vi så hadde han sa vi så hadde vært for å så hadde vært I tillegg til til så had det i tillegg gitt flere flyplasser i Norge.
Jeg foreslår her at vi sender søknad til næringsdepartementet hvor vi ber om all tilskudd til alkohol for utvikling av podcast.
Ja. At det er en variant av pressestøtten faktisk.
Jeg synes egentlig at dette hvis vi bare får en grønn vri på dette så kan vi få kanskje få en andel av de 5 milliardene.
Ja. Det det synes jeg er en god ide.
Nå snakker vi. Nå snakker vi. Ellers så må vi jo må vi jo kline til med en sånn liten gladnyhet eh mot slutten her. Sånn så sitter en fyr i Argentina i 40 år som har vært sånn terrorist for de røde brigader i Italia. Italia er fortsatt veldig sinte på han, men peronistene i Argentina, de har jo da eh gitt ham asyl fordi det er jo fryktelig hvis du skal være terrorist på venstresiden og måtte stå til ansvar for dine handlinger. Men nå som Jaivier Milei har tatt over i Argentina så så fungerer det ikke sånn lenger. Så han blir faktisk utlevert til Italia i omtrent akkurat nå.
Har vi en uttalelse fra noen i rødt på dette?
Mm. Ehm, jeg gjett jo på at man kunne finne på å finne en uttalelse fra dem eller deres forgjengere som gratulerte med terroraksjonen da den skjedde. Det ville i tilfellet vært AKP.
Det kan jo hende. Og jeg lurer på om de kanskje har vært litt at de er litt lei seg for at det har vært for mye snakk om terrorisme i rødt i det siste sånn med med tanke på både på oljefondsjefen og statsministeren. Jeg tenker selvfølgelig på leder rød ungdom, Emeritt Kaul som som hva skal jeg si, gjorde seg til rikskjendis ved å kalle oljefondsjefen for ist i på på linje med statsminister Jonas Gar Støre. Så så der er det nok kanskje litt forsiktig med hva skal vi si eh å hylle terror og terrorister i disse dager.
Jeg synes dette er en heldig utvikling jeg. Eh bedre at de kaller folk for terrorister enn at de er det.
Sånn er det.
Det kanskje kanskje det faktisk er en fremgang på den siden. Jeg må ut på en liten rant. Jeg kjenner at enkelte ting topper seg. For en tid siden så var det en knivstikking på 20holmen hvor to homofile ble knivstukket av fire gjerningsmenn. Jeg legger her trykk på gjerningsmenn. Og dette er en sak som har vært litt opp og ned. Og kulturkrigerne har møtt hverandre i døra med denne saken. Erna Solberg endte opp i krig med lederen i fri for at de var ikke enige om hvem som var problemet her. Og siste i denne her det er da Juliane Fresaug som er sosialbyråd i Oslo Venstre. Hun har da også kommet på banen nå og vi spiller av et klipp her av hvordan hun uttaler seg i i bystyret i Oslo om dette,
den knivstikkingen som skjedde på 20olmen. Og de sa at i denne situasjonen så må vi huske på at det er ikke to ofre, det er seks.
En gang til, det er seks og det er fordi hun da utroper gjerningsmenn til offeret. Kjære Juliane, nå har jeg et spørsmål til deg. Hvordan er det? Er var Kvisler og Jar, var de ofre for drap på Benjamin eller? Altså vi vi kan gå en lang vei her. Bør vi snakke om om eh hvordan Tosk var offer for et bankran i Stavanger eller hvor hvor lander vi igjen her? Dette her kom da. Jeg trenger en øl til gutter, vi begynner vel kanskje å nærme oss slutten og da vet dere hva som kommer. Jeg skal selvfølgelig ha dagens argumenter for hvorfor ikke stemme Høyre, men dette har vært alt for lett for deg nå, Vegard. Eh, ja, dette har du svart på og hatt svaret klart på hver gang, så jeg skal gi lage et premiss. Ja. Så jeg skal gi deg et lite premiss. Du skal nå få lov til å kritisere Høyre fra sentrum. Du skal få 30 sekunder til å tenke mens Arne får det vanlige spørsmålet. Hvorfor ikke stemme Høyre?
Da tror jeg vi bare kan gripe fatt i den forrige saken med Avinor og flyplasser og si det at du skal ikke stemme Høyre for Høyre vil gi deg eh en større alkoholkvote ved å selge inn ved bytte inn tilbakken. Mens et fornuftig parti hadde gitt deg tax fre på alle varer og tjenester.
Takk. Det godt argument. Ja. før ikke stemme høyre.
Altså Tron jeg jeg blir nesten provosert jeg når du sier at du dette du tenker liksom at dette skal være vanskelig for meg. Så jeg øker og så sier jeg jeg skal ta det både fra sentrum og relatert til flyplasser.
Ja, dette dette liker vi.
Så lokallaget til høyre i Oslo og i Kristiansand hadde sist kommunevalgamp et eh valgløfte som der de lovet at dersom de liksom vant på begge sider, altså både i Oslo og i Kristiansand, så lovte de at nå skulle det bli elflyrute mellom Oslo og Kristians Sånn i mitt hode så så skulle de også ha det som sjøfly. Det tror jeg kanskje ikke er sant, men det høres dummere ut hvis det er det. Så de skulle ha sjøfly fra Oslo til Kristiansand elektrisk og bygge ut infrastrukturen som skulle til og betale kostnadene som kom med det. Og hvis du er i sentrum av norsk politikk og du finner deg i den type valgløfter for å vinne stemmer fordi det høres fint ut eller høres bekvemt ut eller høres morsomt ut, så må sånne folk er de du må slutte å stemme på fordi de de koster staten utrolig mye penger over tid. Og eh bruker på en måte virkemiddelapparatet til staten i sånn type aktiv næringspolitikk. De skal plukke vinnere og tapere og formater og måter folk ting skal gjøres på. Og de velger feil ting. De velger feil ting hver gang. Sånn hvis du er i sentrum av norsk politikk så må du sparke ut den type folk. Altså useriøse løfter fra useriøse politikere. Ikke stem Høyre.
Jeg skal bare for siden du er inne på dette her, så skal jeg bare tegne opp en linje som jeg tenker hadde vært en mye billigere, enklere løsning. Jeg er ikke enig at staten skal finansiere den. Men strengt tatt hvis du hadde rakt deg toglinje i rett strekning fra Oslo til Kristiansand, istedenfor å sende den via Kongsberg, eh, Bøy, Telemark og alle mulige ubebodde plasser.
You, my friend have opened a can of worms. For nå begynner jeg å snakke om toget og da nå er ikke dette ferdig likevel.
Ok.
Altså, jeg har reist til Kristiansand med tog litt for mange ganger ehm lately. Det du vil finne hver gang du gjør dette og og dette gjelder for Halden og alle mulige andre steder du kan reise med toget til også er at hvis du hvis du hvis du stikker på toget som er gjennomsubsidiert så koster billetten til dobbelte av å ta en buss som tar maksimalt 50 passasjerer og har en bussjåfør i sitt forsternbane skal opprettholde en egen trassé for bare seg og det er helt kok og dyrt men vi subsidierer det likevel eh da jeg var student i Bergen så var det stort sett billigere å fly enn å ta toget og det var alltid billigere å ta bussen sånn det er en så komplett har litterklæring for den alt som går på skinner er bra politikken som man kjører fordi man tror det har miljøeffekter og det man må ta med inn i disse miljøeffektene er jo at det det er en sånn tommelfingerregel, en sånn mental snarvei til å se hva miljøavtrykket til noe er. Og det er å si at eh se på kostnaden til en vare. Og den representerer med rimelig sikkerhet et miljøavtrykk. Fordi hvis du sender en klump med jern fra Kina til Norge så koster det en del penger fordi det er tungt. Men det koster ganske lite å utvinne og ganske lite ressurser å utvinne. Hvis du sender en iPad som er ganske lett, så har det kostet ganske mye ressurser å finne akkurat de riktige metallene og utvinne det. Og og og prisen på de to tingene er den samme. Så så så kan du anta at miljøavtrykket er omtrent det samme. Det gjelder også jernbane fordi du bruker så vanvittig med energi, mer ressurser på å holde det jernbanesporet oppe, på å eh putte mat i alle de folka som skal vedlikeholde det, på å eh drifte de selskapene som skal lage utstyret, som skal overvåke jernbanen, som skal gjøre alle disse tingene. Det er det er en helt sprø greie. Og det er en sånn ting som politikere over hele verden holder på med. De skal på død og liv ha ting som går på skinner. Her i Oslo så har vi altså en trikk som kjører midt i veien kontinuerlig som de hver gang de bestiller nye må bygge om hele driten fordi de alltid klarer å bestille feil trykker. Og det er i en trassé som det allerede går biler i, fotgengere, eh sparkesykler og sykler og busser. Og busser er mye billigere og mer fleksibelt, men like fullt så skal man bruke penger på trikken. Det er liksom det er en ting som går på skinner. som gjennomgående er samfunnsøkonomisk lønnsøtte og det er t-bane. Så bygg gjerne t-bane for min del. Men å komme trekkende med trikk og tog, er helt koko
det. Men men da kan da har vet jeg nå at jeg har hvert fall en venn til som har en annen som hvor Nora Gutu ligger hen.
Og jeg vet godt hvor Noragut ligger
to. Ja for det er vel da første stopp etter Kongsberg og jeg alltid synes det er litt morsomt. Jeg har bodd noen år på Notåden. Og jeg synes det alltid var litt morsomt at toget gikk da forbi Notåden. Men kom inn på toglinja til Notåden sånn kilometer fra stasjonen på Notåden. Og så gikk den nedover og så første stopp Noragutu og jeg er ganske sikker på at hvis vi har 200 stykker som hører på denne podcasten så er det maks fire som vet hvor det ligger hen.
Jeg skulle ikke forundre meg om Nor gutta har fått bistattus i Norge i dag.
Nei det det er noe med det. Men det er fremdeles ingen som vet hvor det ligger.
Da jeg da jeg bodde i Bardfoss så tror jeg faktisk Målselv hadde bystatus. Der var det ett ølsutsalg, en sportsforretning og og en tannlege.
Den Norges minste by ligger i Nordtrøndelag. Eh, jeg har vært der på besøk, damebøk faktisk, men jeg husker ikke hva byen heter.
Så parallel
som en ordentlig Casanova.
Oi oi oi. Så paralleller så husker jeg at Frank Sappa han pleide å si det at det du egentlig trenger for å ha et land, det er et øllerke og et klysselskap.
Og det gir mening. Det gir mening. Jeg jeg tror jeg kan konkludere med at vi mislyktes med å avslutte denne episoden.
Ja.
Men nå er det slutt.
Nå er det slutt. Jeg skal ikke spørre deg om tog til Nord-Norge og sånne ting før på et senere tidspunkt. Da har vi den til gode.
Takk for i dag.
Takk for i dag.