Demokratiets kår - valglov, domsavsigelse og valgsystemer

Velkommen til Sidelinja, podcasten for de politisk hjemløse.
Ja. Og alle sammen eh ønsker et hjem. Mm.
I dag er det 13. mars og rundt bordet Arne Eidsagen og meg selv Vegar Nøtnes. Og vi har egentlig bare begynte å kinspille vi før Trond kom.
Vi venter egentlig bare på på på Trond han dukker nok opp. Ja, Vegar, du har jo hatt en hva skal si, en interessant og sikkert litt spesiell opplevelse i form av å være vitne i en rettssak.
Ja, vi laget jo en egen episode om det.
Mhm. Og det dette gjaldt jo dette gjaldt jo den behandlingen av valgloven, men det som har skjedd nå er at dommen har kommet.
Den kom 40 sider.
Hva kan Ja. Hva kan vi få og hva skal vi si? Hvordan gikk det? Det ble full seier. for småpartiet da
naturligvis. Det er jo sånn systemet fungerer.
Så vi vi snakket jo om i den episoden vi hadde om den rettssaken at det var i for seg en ryddig rettssak, men at det er svært liten forventning om å vinne frem her. Sånn så det lille man kunne håpe på var kanskje at dommeren eller noe så noen av poengene. Ehm og da kan jeg jo først start with the headline. Eh tap på alle punkter.
Ja,
ikke sant. Stortinget har lov til å veta disse lovene. Det er innenfor. Eh, om det ikke er innenfor Venesia så er det ikke bind for statene. Så det er liksom det er på grensa og greit nok.
Men det var kanskje det som var det springende punktet lite grann. Var det ikke det den rettssaken hvorvidt denne valgloven er konsistent med med kravene i Vinensia kommisjonen eh konvensjonen sorry.
Ja. Mhm.
Eh og og der var der er det vel så vidt jeg leste dommen så så var det vel sånn at den den hva skal vi si krysset egentlig litt grensen eh marginalt.
Ja. Vi kan jo vi kan jo oppsummere argumentet som Lysglimt brukte i rettssaken. Det er jo han som var saksøker her.
Ja. Det var en ganske fargerik samling.
Ja. Eh, lysglimt og også i Libb og NKP.
Ja.
Så det er første første politiske samarbeidet på og verdiaksene da.
Ja. Spenner ut det ganske hvdt vi ideologisk felt det der.
Mhm. Men men ikke sant, det er jo en prinsipielt viktig sak for alle partiene så og det handler jo om deltakelse i demokratiet og anledningen til å gjøre det og anledningen til å gjøre det uten å være helt mainstream.
Ja.
Så så sånn sett så synes jeg faktisk det er en viktig og riktig sak å ta. Jeg er veldig glad forret lysglimt gjorde det og han skal ha all mulig kredit for å ha tatt den risikoen.
Ja, absolutt.
Og det kommer vi jo tilbake til, men han ser jo for seg anke også, men det kan vi snakke litt mer om etterpå. Hovedargumentet, hva angår Venezia, det er jo at eh der sier man eh helt eksplisitt at man eh det er ikke å anbefale å gå over 1% i signaturkrav for å få stille til valg.
Mm. Ikke sant?
Og og hva skal vi kalle det? Eh makta som rår, de de satte seg selvfølgelig akkurat den ytterste grensen som eh som gjeldende i Norge.
Ja. Og og så er de frekke nok til å si at dette er og det har de det har gått igjen som retorikk. Eh det sa han saksordføreren i Stortinget, det sa han Rønebek og det sa til og med statsadvokaten i rettssaken at dette er jo en anbefaling fra tilsil og meg hun har dele i menneskerettighetsorganisasjon. Hun hun har også kjørt det argumentet at dette er en anbefaling.
Og det det er det rene piss, ikke sant? Altså det det er en virkelig sånn fordregning av virkeligheten. Det er en absolutt maktgrense. Og anbefalingen er jo går lavere.
Ja,
ikke sant? Fordi fordi hele det som gjennomsyrer Veneas dokumenter
Mhm.
er eh å legge opp til å delta og kunne delta.
Ja. Poenget er ikke sant er å ha er å skape et fungerende demokrati, ikke sant? Ikke ikke gjør det vanskeligere for utfordrere å slippe til.
Nettopp fungerende og åpent,
ikke sant, fordi at argumentet her i stor grad, og det går jo frem av dommen også eh fordi spørsmålet er, er det sakelig begrunnet? Og det er saklig begrunnet i den forstand at du etablissementet da mener at man får et bedre fungerende demokrati ved at det er færre partier.
Mhm.
Og det er nok greit nok det.
Det fungerer kanskje bedre for dem.
Definitivt. Men men problemet er jo at nå er det for folk som oss da
så er det ikke noen politisk uttryksmåte lenger i valg. Nå er den bare utenfor valget. Det er jo ikke minst derfor vi driver podcast.
Ja, det stemmer det.
For det er det er liksom Men la oss ta la oss ta det argumentet som anføres av eh lysglimt fordi eh Venezia sier da 1% vi har lagt oss på 1% så det er innenfor per def.
Mhm. Og så har man på toppen i Norge eh videreført en gammel bestemmelse om at når du signer for et parti, så har du bare lov til å signere for det ene partiet og ikke for flere partier.
Ja.
Og det betyr jo at eh hvis et parti har vært ute og samlet underskrifter, så er ikke de underskriftene ledige for neste parti. Og da kan du i en viss forstand argumentere for at da må du egentlig samle inn mer enn 1% fordi fordi du du har nå bare 99% igjen å ta av.
Ja, stemmer. Så så her her er loven strengt over grensen da for fin En samme farger. Men men hvorfor hvorfor ga ikke det medhold i retten?
Så det dommeren sier er at det er egentlig ikke behandlet i det hele tatt. Eh det er bare videreført fra jeg tror hun nevnte at lovbestemmelsen kom i 1920 riktig
om unike underskrifter. Så den den er liksom ikke vurdert opp mot Venezia i det hele tatt.
Nei.
Men at det fortsatt argumentet er at i den grad det går utover Venezias grenser så så påpeker dommeren også at statene blir gitt ganske vidt spillerom.
Ja.
Og at håp om medhold i noe form for EMD eller noe sånt, altså Menneskerettsdomstolen, er bortimot ingenting.
Ja. Det er slik slik jeg leste dom, men så var vel var vel dommerens konklusjon her at at Venesa kommisjonen er rådgivende. Så så så det står staten fritt og å velge å velge å gi lover da som som er i strid med med villsekommisjonen.
Mhm. Og jeg tror kanskje
ikke sympatisk, men med lov.
Nei. Og og ikke sant jeg Jeg tenker jo og har egentlig tenkt hele tiden at mitt anliggende er å gi de etablerte partiene de ripene i lakken de fortjener for å ha gjort det eh uten å argumentere for at det verken er tilbakevirkende eller ulovlig. Jeg jeg tror i en formell juridisk forstand så er det ingen av delene. Det føles tilbakebykende for oss fordi vi var kvalifisert i 2021 og så var vi plutselig ikke kvalifisert sommeren 2023.
Ja.
Men det er klart i en juridisk forstand så har vi fått beskjed i god tid og til og med blitt invitert på høringsrunde. Så så det er ikke som om det er ikke som om det er en formelt tilbakevirkende effekt her. Og så og så er det selvfølgelig opp til Storting å vedta lover og de kan også vedta urimelige lover setter fra vårt ståsted.
Ja, men man kunne jo kanskje anføre at ville vært en viss rimelighet da at man at si at eh reglene var avklart på det tidspunktet man man målte deltakelsen i i stortingsvalget.
Det vil jeg absolutt mene var en rimeligere tilnærming eh til tross for at jeg mener reglene slik de foreligger fortsatt ikke er rimelige.
Nei. Men selvfølgelig igjen innenfor hva skal vi si stad handlingsrom da i og for og deres mulighet for å gi det over.
Ja, nettopp. Og så kan vi jo vi kan jo bare påpeke da i i hvis det var uklart hva vi mente med den der unike signaturer, bare for å ta det av absurdum, la oss si at det var 100 partier som skulle samle underskrifter.
Mhm.
Så når 99 hadde samlet inn og fått underskrifter, og da har du dekket 99% av befolkning, da er det bare 1% igjen å samle inn.
Ja,
ikke sant? Og det første partiet vil da ikke ha mulighet til å samle inn underskrifter. Og så er det selvfølgelig en helt tåpelig tenkt situasjon. Ja. Ja,
men men effekten er der sånn også på på de første prosentene du samler inn fordi at det er så mange som ikke er interessert i å signere og her snakker vi om bankid og sånne ting også.
Mhm.
Så vårt anslag basert på erfaring, og det ble bekreftet eksplisitt fra NKP også var at når vi er ute og samler underskrifter til det ene formålet eller det andre så får du i hvert fall ikke noe mer enn en av 10 til å til å signere.
Nei. Nei.
Og det betyr jo for eh vår del hvis vi skulle samle nær 40000 underskrifter så skal du spørre nær 4 100 000 mennesker.
Mhm.
Og det er en ganske svær oppgave. Og hvis du da har 5 6 7 8 partier som alle skal ut og spørre, så har du dekket hele Norges befolkning et par ganger.
Det er klart det. Og hvis du hvis du ikke oppnår de 5000 stemmene ved neste korsvei, så så må du på det igjen. Så det blir et riktig sysfassarbeid.
Riktig. Sånn meningsløst tullarbeid, ikke sant, som du bare blir kvært i.
Men men nå sier jo ofte, hva skal vi kalle det, representanter for myndighetene, de sier jo det at men det er jo det er jo mange partier som kommer til. Så så hvor er egentlig problemet for demokratiet her? Og det tenker jeg vi egentlig kan kommentere lite grann. Og det det har å gjøre med at det er ikke det er ikke så veldig vanskelig for et parti å stille liste første gang. Eh problemet oppstår når du skal stille liste neste gang. Og så fordi eh eh ja hvor mange underskrifter er det du må ha for å få stille liste første gang?
5000 nå og så blir det 100 00 på et tidspunkt i fremtiden.
Ja mens hvis du skal stille hvis du da ikke har oppnådd de 5000 stemmene i et stortingsvalg så så må du ha 1% av de stem berettigene til å skrive under på at du ja de vil at du skal skal få stille til valg. Og det blir jo sånn sånn cirka 400 00 eh og og det gjør det veldig vanskelig da for eh utfordre partier og liksom å bygge seg opp. Og vi har jo vært inne på det her på podden før at for eksempel for partier som MDG og Rødt så så er det vel god grunn til å tro at de ikke ville ha vært på Stortinget i dag.
Nei, det er nesten vanskelig å se for seg. MDG hadde jo et godt valg i 89.
Ja.
Hvor de hadde 10000 stemmer eller noe sånn. Og så er det gått gjennom ja egentlig hele 90-tallet som et sånt lite tøyseparti som som vi har vært da
lenge et mikroparti
og og de har da fått anledning til å bygge seg opp gjøre sine feilskjær gjøre prøve seg frem og og til slutt finne en formel som fungerte og det samme gjelder jo rødt bare at rødt har gått i flere iterasjoner med rød valg allianse og akp før det
nå nå har faktisk rødt har jo vært med i mange år nå jeg tror har ikke rett og slett bursdag i dag så
jo jeg tror det var 20 års jubileum nå
ja det var ikke så altså det var ikke verst å Altså jeg hadde en sånn der eh liten haopplevelse og tenkte at jeg har alltid tenkt på Rødt som et nytt parti, men altså hvis de holdt på i 20 år så har det jo så er kanskje jeg som har blitt gubbe. Men
jo jeg tenker jo på MDG som et nytt parti også.
Ja, ikke sant. Ser de har jo vært med mye mye mye lengre enn de har sittet på Stortinget da. Så liksom så der kan man liksom tillis for å for å ikke ha tenkt på dem som parti. Men før men altså egentlig for å for å illustrere det der da. Altså en en vinkling på det er jo det at det er jo faktisk mange pussige pussige småpartier som som nå stiller liste for første i gang og jeg jeg prøver forsøkt å lage en liten liste over partier som jeg tror er nye i denne forstand eh eller nær nye da altså sånn og en liten liste over
Mhm.
over mikropartier som kommer til å stille til stortingsvalget til høsten. Og Ensomhetspartiet har jo faktisk fått bitt litt oppmerksomhet til tross for at de ikke har et program. De har riktig nok en kommentar. De skal gi en en milliard til for å motvirke ensomhet som som vel vel så både var et hyggelig formål og som egentlig var ganske beskjedent i forhold til pengebruk fra politiske partier. Så så så jeg jeg synes egentlig at de fortjeneder en liten stjerne i Norge jeg.
Ja, det er den billigste billigste sakslista så langt.
Og så har vi noe som heter fred og rettferdighetspartiet og så forkortet for. Og det later til å være sånn sånn det later til å være sånn sånn så sånn gammeldags sånne sånn paifistparti. Det det jeg tror nå får jeg en spontan ID. Kanskje vi skal ta å gå gjennom litt sånn partiprogrammer. Vi hadde jo vi gikk jo gjennom eh Gyda Oddekals generasjonsparti her her en gang tidligere som forøvrig er et av et av partiene på listen min.
Mhm.
Så men så her her er her, men det der det er nok flere morsomme partiprogrammer da. Pensjonistpartiet er jo ja, de har vært med lenge, men det er et mikroparti. Velferds og innovasjonspartiet, det var et det synes jeg var en veldig fin det er kanskje det som var pleide å være Er det det som pleide å være Helsepartiet det kanskje?
Det er jeg usikker på.
Ja, det er sånn der er så det er det. Og så har vi har vi selvfølgelig Partiet Ytre sentrum.
Ja.
De må med.
Eh, og så har vi det de splitte den norske industripartiet og industri og næringspartiet som Det kan være si for den som ikke følger så nøye med så kan det sikkert være vanskelig å skille dem fra hverandre men eh og så har vi da selvfølgelig nevnte nevnte generasjonspartiet og det det var de partiene som jeg klarte å tegne på listen min i dag da jeg forsøkte å få en oversikt over mikroparti
og det er jo en sånn rar når du ser på valgresultater fra de siste valgene så har jo generasjonspartiet vært med mange ganger men det er da to iterasjoner av det og jeg tror ingen av dem er det samme som Gudda Kalvs så jeg tror det er et tredje generasjonsparti
ser men det er det tre generasjoner er generasjonspartiet lurer på det Så for hun har jo faktisk samlet underskrifter for å nyregistrere i år, så jeg er usikker på hva disse det er vel kanskje bare lister da som har kalt seg for generasjonspartiet tidligere også.
Men men slik som valglobben nå fungerer da så kan vi jo regne med at disse partiene får lov til å være med en gang og så er vil de fleste av dem ryke ut. Det er mulig at noen noen av av disse partiene har eh større oppslutning. Jeg tenker for eksempel INP har kanskje stor nok oppslutning for eksempel.
Ja. Hvis hvis det konkurrerende INP får ingen oppmerksomhet Men hvis de skal dele på oppmerksomheten
så er det verre en
på på sin nisje så er de i trøbbel begge to.
Ja. Ja.
Og da dør jo begge, ikke sant?
Klart. Altså det virket jo som om IMP var et levedyktig en levedyktig utfordrer på på et tidspunkt, men så så forsvant alltid krangling og så ja så fulgte de store partiene litt etter og dem opp da for den misnøyen som det partiet representerte.
Ja. Og så nevnte du vel ikke Norgesdemokratene konservativt heller. De er jo godt etablerte mikropartier for å si det sånn. Og det er jo egentlig de to
størst tror jeg.
Ja. Ja, det er riktig.
Konservativt er vel egentlig størst for tiden.
Det stemmer. Det at jeg tror jeg tok med tok med for det. Ja. Ja, men det er riktig. Konservativt er vel har vel egentlig en ganske grei oppslutning de dagen.
Ja. De har liksom fått 05 06 i valg og nå tror jeg de ligger rundt prosenten.
Ja. Ja. Ja.
Mens Norgesdemokratene er lite grann mer på på sliteren for tiden.
Ja. Ja. Ja. Det så altså alle disse partiene altså det har vært det har jo vært mye iterasjoner av dem. Altså eh konservativt pleide å hete de kristne eh og Norgesdemokratene har vel også så hatt noe sånn der en del sånn maktkamper opp igjennom så så vidt jeg har fått med meg. Men
men eh det er i hvert fall fortsatt mye å velge mellom, men men veldig mye av det du kan velge mellom kan du nok bare får du nok bare sjansen til å velge en gang.
Ja. Og og det illustrerer jo problemet med den valglobben at de får da ikke anledning til å bygge seg opp og bli, la oss kalle det seriøse da i gåsetegn. Mm.
Slik alle andre partier som er etablert i dag har fått anledning til. Eh og da er det du får er litt sånn skrålet populistiske bevegelser og partier som popper opp hvert stortingsvalg fordi at det er mulig å samle 5000 eller 10000 underskrifter, men det er ikke mulig å samle 40000.
Nei.
Og det er det er litt trist og det vil jo også bare underbygge ideen om at småpartier er useriøse.
Ja, det er klart.
Og det er jo eh ja, det passer nok etablissementet veldig godt.
Mhm. Det er også sånn det virker jo som om, hva skal vi kalle det, flertallsstandet er det at det er nok partier på Stortinget og og de partiene favner den politiske bredden som som trengs her i landet. Så Og så så de later til å tenke på utfordre som en som en uting. Og det er jo eh litt rart for det er jo de samme folkene som er som er overrasket over at at de får litt sånn aggressive utfordre partier i i andre land også for hv og det det er jo en del av dem hvis man ser nedover på kontinentet så så kanskje liksom sånn det også ville vært i det etablerte partienes interesse å tillate eh tillate partier som har en annen annen tilnærming til politikken det de har selv. Det er jo det er jo rimelig å si da hvis man skal snakke de store partienes sak at ja det har vært lite oppslutning om småpartier i Norge, ikke sant. Så det er en liten flik av befolkningen som sprer seg på mange småpartier. Ja.
Og det borger jo for at det er lite behov for den bredden de partiene bidrar med. Samtidig så er jo det du nå luker bort er det ideologiske mangfoldet. Fordi jeg tror det er veldig få i Norge som opplever at det er stor spennvide på Stortinget. Går du fra rødt til Frp så er det ikke sant det er liksom ytterste venstre til ytterst høyre innenfor etablissementet.
Stemmer det. Og det er to partier som ofte stemmer sammen på tinget.
Nettopp. Og og de er begge for stor velferdsstat. Ja da. Det er klart du ser en del forskjell på Frp og Rødt i hva de markerer seg på, hva de er opptatt av, hva de fokuserer på, ikke sant?
Mhm. I retorikken er ofte ulik, men
ser du på statsbudsjettfremleggene deres,
deres alternative statsbudsjett, så er det ganske lett å kjenne igjen Norge i begge tilfeller.
Å ja.
Mens hvis du hadde sett liberal eller konservativt eller Norgesdemokratene eller et av de andre småpartiene så ville du fått en ganske betydelig endring eh kanskje med unntakas ytre sentrum da.
Ja. Y det må sies.
Ja. For de er vel det er vel det er vel et parti som er tuftet på å være mer mainstream enn mainstream.
Ja, det er sant det. Det er det altså de de er vel altså sånn som jeg forstår sentrum så så er vel poenget nettopp å være så snill som det bare går an å være.
Ja. Liksom
og si at vårt partiprogram det er FNs bærekraftsmål. Er det ikke det omtrent det de sier?
Så så det er jo Ja. Nå er vel ikke nå nå fø kanskje ikke at vinden blåser deres vei da. Altså så det det er jo det er jo en del eh hva skal det har jo vært en del del forandringer i hva som altså hvilke saker som får oppmerksomhet og ikke. Så så jeg har jo følelsen at for eksempel Parti Ytre sentrum og og MDG det er partier som som kanskje har ligger litt svakere an enn enn enn det de har gjort tidligere. Altså nå har jo ikke aldri sentrum selvfølgelig vært et eh et eh stort parti. Og vi må jo vi må jo huske skal vi se, vi må Nå må vi vel nesten si hvem hvem vi assosierer partiet Ytre med, men det er også Simen Bonnevik og så er det jo han han eh
Lippestad.
Lippestad, ja. Stemmer det. Som som er de profilerte
snilleste gutta i klassen.
Snilleste gutta i glasset.
Eh la oss også tilføye mulig jeg tar feil på dette, men jeg synes jeg hørte at Simen Bonevik var egentlig ganske entusiastisk for den nye valgloven han.
Du ja i hvert fall. Vet du hva, det har du rett i. Jeg tror jeg tror han passet på ut uttale det at at dette bare fornuftig å greie regler. Så så så det kan vel hende det at han må spise sine sine ord etter dette her.
Det er jo et politisk hjemløst tips til valgbaka. Man kan jo følge med på om sentrum går under eller over 5000.
Det stemmer det. Og så har du jo det kommer nylig en en eh et partibarometer også en meningsmåling på som viste faktisk en rekke av de politiske partiene som som enten lå nær eller under sperregrensen. Så så eh Ja, Venstre og MDG ser jo ser jo ser jo ut som om de kan ende en ende under Sperregrensen. Senterpartiet er jo lykkelig nok veldig der. Altså jeg hadde jeg må si hvis hvis det hvis jeg skulle skulle ønske meg noe som helst så måtte måtte du jo nettopp være Senterparti unisergrensen.
Mm.
Men det er rart det der. Og så har du har du lagt merke til hvordan eh hvordan Senterpartiet liksom har forandret seg etter at de gikk ut av regjering?
Det er ganske merkbart det.
Så plutselig så ble de sånn de fikk et plutselig et mye mer sånn nasjonalkonser tilsnitt liksom alt er fryktig galt da som de sittet og heid på på før
hvis jeg så riktig og her er det jo jeg drev jo med dette i liberaleren for mange år siden eh og gjorde et sånn minipartibarometer
mm
rett og slett bare snittberegne målinger og prøve å få et stabilt underlag for mikropartiene.
Ja
og nå har jo Benjamin ehm på en måte løpt med eh det konseptet og og gjøre en sånn greie i nyheter.
Ja. Vi får si Benjamin Bringsås som Ja, hva skal vi presenterer han som journalist i i i nyheter.
Jeg tror det er riktig. Han er vel ansatt der så langt jeg forstår
og han har også jobbet med meningsmålinger og sånn så han har litt litt sånn tilganger og får tak i får tak i bakgrunnstall og sånne ting så og verdt å verdt å plukke opp og lese. Ehm og hans konklusjon er jo at et sånn underkommunisert ting i media er hvor dårlig MTG gjør det.
Ja
ikke sant. De gjør det altså MDG selv under sperregrensen risikerer jo å få tre mandater, ikke sant, for de har høy oppslutning i Oslo og Det var det.
Og nå er det liksom der at nei, det kan hende de får null. Altså at de er på under 2%
Ja, ikke sant.
Og det det er ikke nok til å få ett mandat en gang i og kanskje de får ett, men i hvert fall ikke tre.
Nei.
Og det er litt sånn ordentlig synkende skip.
Det stemmer det. Det det det ville gjøre utrolig vondt å å bli lempet ut av Stortinget selvfølgelig.
Så så er det jo klart at de har vel altså for det første så så har de jo en de har jo vel etter hvert en etablert partiorganisasjon og så har de har de vel et veldig sånn m Intryk er den det er veldig sånn urban stemmebase sånn at i hvert fall i de store byene så må du som så så er det vel sjans men men de altså vinden blåser definitivt ikke deres vei nei
Mhm.
Nei. Og det ikke sant de kommer til å fortsette i Oslo bystyret for å si det sånn. Eh men der skal du der skal du fordele 65 eh bystyreplasser på eh Oslos befolkning og da får du fort et par 3 4 f inn.
Ja. Ja.
Men å fordele det på 20 stortingsplasser da begynner det plutselig å bli trangt for den siste.
Ja, det er klart.
Så nei, men det Blir også spennende å se da hvis vi skal legge opp til noe sånn form for Det blir vel nesten negative valgbake i dette da.
Ja, stemmer det. Altså vi vi har får jo litt sånn hva skal vi kalle det, små partier fokus, ikke sant? For det blir eh er Senterpartiet små nok til å falle under Spergrensen. Vil KrF og Venstre vil de vil de holde seg der? Og så har vi har vi jo alle de alle de andre rare partiene som jeg snakket om da for for det blir spennende å se ja hvordan hvor de havner. Altså når du når du nevner dette med Benjamin ogog mikropartiene det virker jo faktisk som om han registrerer at folk melder melder at de ville ha stemt liberalistene fortsatt selv om selv om partiet er meldt eh nedlagt.
Ja, det er vel en det er vel et utslag av at det har ikke vært noen offentlig debatt om dette så den nye valgloven, ikke sant? Og det det har vi jo snakket om før. Både du og jeg og Peter og flere har sendt inn til Aftenposten og til de store avisene. Og Aftenposten vil ikke engang trykke meningsinnlegg om om det og i hvert fall ikke noe redaksjonell dekning.
Nei, det stemmer det.
Dagsavisen og sånn har jo trykket meningsinnlegg, men ikke gjort noe redaksjonelt. Så det er jo klassekampen var flinke, tok saken, gjorde det redaksjonelt og gjorde journalistikk på det.
Ja.
I tillegg til å eh de ville helt sikkert tatt imot meningslegg og kroniker og sånn.
Mhm.
Subjektet tok det redaksjonelt og i nyheter og liberaleren da.
Ja, selvfølgelig
er de som som gidder å skrive om dette. Eh, og det må jeg innrømme at har vært ganske skuffende og øyeåpnende.
Ja.
Ikke sant, at det å diskutere demokratiets kår.
Ja.
Eh, i det landet vi da klapper oss på ryggen og sier at vi er så intenst demokratiske vi og det er så konsensusbasert og her er vi alle enige og alle får være med og her er porten åpen. Den er jo ikke det vet du.
Nei, ikke sant. Altså, altså jeg må jo si at jeg til min overraskelse så fikk jeg jo med meg at Norge lå øverst på i den såkalte demokratiindeksen
til økonomist. Ja.
Ja. Ja. Ja.
Mm.
Så som selvfølgelig var hyggelig, men men hva skal vi si? Eh, den er det er noe litt svakere nå da enn det var. Og så kan man vel også tilføye i samme slengen da at hvis du tar økonomist er jo et brittisk eh magasin
Det stemmer.
Og tar du valgsystemet i Storbritannia eh hadde vi fått det her sånn da er det flere enn oss som hadde blitt sinte.
Å ja.
Ikke sant? Hvor du har sånn enmannskretser og du får en kamp mellom to til tre partier. Kanskje fire i på en god dag.
Ja.
Eh og og winner takes all, ikke sant?
Ja. Da det altså det det fører til en vel veldig ustabilitet i den parlamentariske situasjonen som som jeg tror selvfølgelig er tilsiktet altså de de vil ha et styringsdyktig alternativ og og dermed så har de system som ja som som er en sånn borte mot vinner tex type. Ja altså i h valgrett så så er det selvfølgelig sånn men men typisk da så så gjenspeiler jo det seg på på nasjonalt nivå.
Ja. Så sist valget i Storbritannia så ble det jo et valgskred for Labor fordi man var sinte på på Tores. Og i tillegg så kom Farage og det der var ikke UKIP men det der Reform Party eller hva de kalte seg.
Ja. Ja. Reform UK er det.
Ja. Eh ikke sant. Og og da og de erer med Tory. Så det betyr jo at selv sikre blå kretser eh fikk da den blå blå stemmetallet splittet.
Ja.
Og så blir det rødt der og
Ja.
og da plutselig så vinner du 250 MPs, ikke sant?
Ja.
Og da da eh Ja. Så og i en verden der valgssystemer ofte fungerer sånn, slik er det jo i Frankrike, slik er det i Storbritannia, slik er det i USA, så er det klart at det er kanskje kanskje detalj litt detaljer da om Norge. stenger ute mikropartier eller ikke.
Ja, det er klart det er derfor ikke mener som NRK Aftenposten ikke har lyst til å til å skrive noe om dette fordi at de tenker at dette angår få personer
eh og de tenker ikke som også at det angår må si at den grunnleggende virkemåten i i demokratiet som som ja skal vi si i hvert fall jeg synes det er den rette måten å tenke på det på. Men så kan man jo si hv hva hvordan er det med det norske systemet da? Altså det er jo ofte slik i Norge at du har blokker og at et hvert valg type blir en sånn fight mellom to blokker og de valgene er typisk veldig jevne. Det er eh og det fører jo fører jo til at at selv om du har ulike partier så så så ligger jo blokkene egentlig ganske nær hverandre. Og som andre ord eh selv om du har ulike regjeringalternativer så så så blir jo politikken fra disse regjerings alternativene ganske ganske like, ikke sant. Og det det er en sånn type lovgie ikke sant hvor du prøver å favne nok velgere, ikke sant. Og så så du legger deg egest mulig nær konkurrenten i i din h fall din politiske retorikk.
Ja. Ikke sant? Ett knepp utenfor i den retningen du vil og så og så er det det.
Å ja.
Og hvis du tar helheten i valgloven da hvor for det er jo flere endringer enn det som angår oss. Nå er det slutt på å stryke, det er slutt på å prioritere og akkumulere og og alle disse tingene. Så nå er ligger all makten igjen i partiorganisasjonene. De lager lister. Og det er klart partiorganisasjoner er opptatt av å vinne valg. Og det betyr jo at de kandidatene du setter opp er jo ikke eh Det er jo ikke disse karismatiske larger than life tenker selvfolk.
Nei,
det er jo partikaniner.
Det er klart det er folk som vet seg, ikke sant.
Du du har lydige lydige undersotter på lista og kommer du på Stortinget så går du da og stemmer enstemmig for den nye valgloven eller for whatever els krisetiltak under korona eller hva det er for noe. Og det er jo en det er jo en sånn det blir et litt anemisk politisk liv av sånt. Og det er jo der det der ideologiske mangfoldet faktisk hadde hatt en egen verdi.
Ja. at ikke sant sånn det er veldig lite jeg har sympati med NKP for rent politisk, men jeg skjønner at de representerer noe annet enn Rødt eller SV.
Ja. Og det er opplagt for folk som også at at folk må jo få anledning til å ta å stemme på et kommunistparti hvis de nå av en eller annen grunn synes at det er fornuftig.
Ja. Og og på samme måte så er på en måte ikke eh Høyre eller Frp eller Venstre tilfredsstillende for liberalister, ikke sant?
Nei.
Sånn det er det er i beste fall et kompromiss i verste fall så har du solgt sjelen din. Eh Og og det er et annet moment også med den der, for vi snakket om enmannskretser kontra det litt mer pluralistiske norske politiske systemet.
Ja.
Eh, en av fordelene med ennskretsene er at fordi du da tar USA da som det mest tydelige eksempelet at du har to store partier og så har du en haug med also ran, men det er republikanerne og demokratene som som gjelder, ikke sant? Men det betyr jo også at de i noen en viss forstand så må de være et større telt. De må være mer åpne for å ikke sant, de må romme det mangfold. da, som ellers hadde fantes i et eh eh videre partisystem.
Mhm.
Eksemplifisert ved at Trump talte på libertarianernes eh landsmøte og ba om libertarianernes stemmer eh mot løfter om at dere skal faktisk få noen noen ting. Og frigivingen av Ross Albcht var jo en av dem.
Ja. Ne, det det stemmer også. Så det er jo det er jo interessant å legge merke til at det virker jo ikke som om partitilhørighet er så viktig i USA i den forstand at det er det er veldig lett å bytte partitilhørighet og og det og det det er greit. For eksempel i Norge så tror jeg liksom at du er litt mer gift med partiet ditt altså. Hv hva hva het no han Arbeiderpartiaren som hoppet til venstre og nå som er på på liste for red
Ulv? Ja.
Han
jeg si Jan Bøler.
Bøler nettopp.
Mm.
Ikke sant. Og så det jeg husker jo det at jeg avsted kom litt sånn skikkelig sleifspark fra Arbeiderpartiet da da han liksom meldte seg ut der. Så eh jeg tror i statene så så har du dissees da som som som liksom er er langt mer ideologisk fokuserte, ikke sant, som det som vi vel må kunne beskrive som som organiserte fraksjoner innen innenfor rammen av de politiske partiene som eh
Ja, det kokuser i styringsorganene.
Ja,
ikke sant, for du har også kokuser i visse stater i eh nominasjonsprosessen som da er en separat ting.
Ja.
Ja. Eh fordi fordi det som det jeg kanskje vil anføre som en nedside da med det norske partisystemet er at partiene får litt mer eierskap til at vi står fritt. til å stenge folk ute. Vi står fritt til å være ekskluderende da.
Mhm.
Fordi det er flere partier å velge mellom og Frp kan gjøre dette og Venstre kan gjøre dette og Senterpartiet kan gjøre noe annet.
Ja.
Og da blir det plutselig litt tyngre å komme inn i et av de etablerte partiene fordi du, ikke sant, enten så må du ha Jesus på skulderen hvis du skal i KrF eller så må du være veldig agrarvennlig hvis du skal inn i Senterpartiet.
Ja. Det sier seg selv.
Eller FN globalist hvis du skal inn i Venstre.
Ja. Men altså altså men det du det beskriver er liksom sånn at at du bare at du bare får Ja. folk da med på med med i partiene også folk som er lydig og loyale til partiorganisasjonen sin. Det det kan jo være en fordel med med sånn enmannskretsvalg, ikke sant, for der der kan jo der kan jo en hva skal si en eh en person med med sære meninger godt å finne på å stille valg og faktisk bli valgt.
Mhm.
Og i bunn og grunn så så er vel egentlig denne altså partiorganisasjoner er jo egentlig et slags filter da i i demokratiet egentlig for å som du kan si de er der kanskje for å for at ting skal fungere. Men ideelt sett så skulle du kanskje tro det at det ville ha vært bedre hvis folk kunne vært så informerte at de kunne kunne stemt på på på personer direkte.
Tenker i hvert fall jeg.
Men eh jeg hadde jo ønsket meg et sånt system.
Ja.
Fordi eh disse disse partiorganisasjonene er så eh konserverende i ja ikke sant. Du har litt partitradisjoner og så har du noe ideologi og så har du en sånn summa ting og så har du en rekke mennesker som er et lite representativt et utvalg av befolkningen som sitter og legger premissene for hvordan disse partiene skal fungere.
Ja. St med det blir blir maktkonsentrasjon i i i enre krets som som
Ja, det er det, ikke sant? Og og og det er en husker du han der, det var en sånn eh IBM executive eh under den kalde krigen som da hadde reist mellom Sovjet og og USA fordi fordi datamaskiner og bla bla. Og hans observasjon var at eh ja systemene er ulike, men det er de samme menneskene på begge sider
som som sitter i maktposisjoner. sant. Ja. Ja.
Eh, og det det er jo en interessant observasjon i den forstand at når partiene har så mye makt over det å innrette lister og og sette opp de alternativene som frie velgere kan velge blant.
Ja.
Og hvis alle partiorganisasjonene fungerer på omtrent samme måte, at de har de samme eh skal vi si insentivstrukturene rundt seg,
ja,
så er det jo slik at du kan jo være så alternativ du bare vil, men når det kommer til stykket så kommer det til å være eh ha frihet til å være en del mer dogmatisk inni det partiet.
Mhm.
Og i de prosessene som bestemmer listene, som setter dem opp, som bestemmer rekkefølge, som gjør alle de tingene og så har du tatt bort alle elementer der velgere for strykefolk eller ikke sant. Eh, det var jo eksempelet med Gro som hadde den der 65 plassen på Oslo lista.
Ja. Ja.
Som litt sånn æres plass. Og så ble hun kumulert mange no ganger til at hun faktisk i 80 årene sine kom inn i bystyret i Oslo.
Mhm.
Og eh den muligheten er nå tatt bort. Eh alle sånne velgerpåvirkningsmuligheter er tatt bort. Ja, altså jeg vet jo det at man man pleide å si det at at det var ingen funksjonell eh altså det var det var ikke noe effekt av å drive verken akkumulere eller stryke på stortingsvalgliste før. Men jeg synes jo kanskje den naturlige responsen på det var jo bare å gjøre systemet mer følsomt for det nettopp den typen velger valgt endringer på på på listen, ikke sant som som gjorde det som ja hva skal si overfører folk fra overfører makt fra partiene til til velgerne. Det synes jeg egentlig
hadde vært en bra ting.
Ja. Fordi fordi det er en Helt naturlig tanke, ikke sant? Men det er en helt unaturlig tanke hvis du sitter på Stortinget, for det er bare partikaniner på Stortinget.
Det er klart. Plutselig så kan noen si at ja, men da kan vi jo få noe noen fra lavt på lista vår og og det kan være tulling.
Ja. Jo. Nei, og men men det er jo interessant, ikke sant, at hva var greia eh hvis fordi partiene kunne forhåndskumulere og da tror jeg du måtte ha noe sånn som 25% av velgerne måtte liksom eller 35% av de som stemte på partiet måtte måtte kumulere noen andre
Ja.
og den samme personen for at de skulle liksom ta en det der eh startfordelen som de forhåndskumulerte hadde da.
Ja.
Og det er klart da måtte du jo endret på reglene rundt det så det var lettere å liksom overstyre den der parti greiene i utgangspunktet.
Mhm.
Eh lenger nede på lista eller hvis det ikke var forskumering som jeg jo mener er et prinsipp flere partier kunne brukt at man ikke forhånd kumulerte av prinsipp.
Ja.
Og så for da er det jo da trenger du bare en kumulering da. Så raser du oppover på lista.
Mhm. Men altså men altså her her hadde det gått an å tenkt eh fornuftig da på eller gjøre fornuftige avveidinger tenker jeg. Litt som eh og gitt folk et valgssystem som som ikke bare lot deg velge mellom ulike ferdige menyer, men også også faktisk hvem du ville at skulle representere deg på på tinget.
Jeg har jeg har hatt et sånt valgsystem i hodet i mange år. Mm.
Eh som det er nok ikke veldig sånn praktisk gjennomførbart, men man kunne jo tenke seg blokkkjeder i tiden, ikke sant, så kunne du tenke deg at du hadde en privatnøkkel på en blokkjede som var valgblokkjeden for Norge.
Ja.
Og så og så kunne du eh enten så kunne du velge å delta selv med 1 4 million til dels stemme på Stortinget.
Mhm.
Eller så kunne jeg Vegard bare pekt på deg Arne og så hadde Arne nå to stemmer. Så kunne du fortsatt din valgkamp og fått Trondstemme og så hadde du tre og så kunne du fortsatt og fortsatt fortsatt. Og et eller annet sted oppe i kjeden så ser du at ok, jeg vinner ikke mer, men kanskje jeg skal peke på, jeg vet ikke eh Karli Hagen eller Guru Melby eller hvem som helst. eh ikke sant hun representerer meg og de jeg har i mitt tre. Og det var en sånn dynamisk prosess som bare og du trengte ikke å ha et valgår en gang. Du kunne bare ha en sånn enkel hvis du hvis du endrer stemmen din så har du en cooldown på fire år eller hva en valgsyklusen er da.
Mhm.
Ikke sant? For å få styringsdyktigheten inn i det. Så hvis jeg har pekt på deg så har du stemmen mine i fire år eller to år eller du kan sette reglene akkurat hvor hvordan du vil. Men da hadde du plutselig da hadde du plutselig beveget deg bort fra lister og partiorganisasjoner og alt det der sånn til personlig integritet, karisma og det er ikke bare positivt det heller altså for da vil du jo fått veldig sånn kjendisfaktor på ting og vi husker jo det politiske parti med Atlantonsen og Johan Golden
Ja ja ja de kunne jo nesten risikert å val kom i fare for å bli valgt inn og måtte gå ut og be folk om å ikke stemme på dem. Ja.
De fikk jo 20000 stemmer tror jeg.
Oi oi oi. Ja.
Så det var det var bare fordi at lista var i Oslo at de ikke fikk representant på det.
Ja. Gjør jeg meg. Nei men
ja da.
Ja. Nei men sånn var det det
det var kanskje det var kanskje det vi skulle si om dette.
Ja. Jeg tror kanskje egentlig det. Ja,
så takk for i dag.
Takk for i dag.
Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet Så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.