Elendig presidentdebatt, "gratis" skaper avmakt, hva er rasisme og hvilke ord bør forbys?

Velkommen til Sidelinja podcast og en nyhetsrunde for uka. Denne uken også med meg Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen.

Eh, det spisser seg til i kampen om å vinne Pennsylvanias niende kongressdistrikt. Så dere debatten i natt?
Jeg led meg gjennom godt og vel halvannen time tenker jeg. Da var tiden oppbrukt. Da var det på tide å sove og så har jeg ikke rekt å se den ferdig i dag heller. Len meg gjennom så vi kan snakke litt om det her i dag sånn at lytterne våre slipper eller noe sånt noe.
Ja, jeg var også opp og så debatten i natt og det føler har gjort at det er litt vrak i dag, men vi får se om vi ikke klarer å holde oss våkne i løpet av denne podcastepisoden altså.
Ehm, jeg så også debatten direkte. Eh, må jo si at jeg synes Camela Harris leverte langt langt over forventning. Hadde ikke troet på henne før hun kom ut på der og hun hadde hun hadde preppet og øvd godt.
Jeg er enig at Kamela hun gjorde et inntrykk som var altså retorisk positivt, men men hun var jo en skidkaster hun også. Altså hun hadde en veldig negativ vinkling i debatten som som Ja, jeg synes egentlig begge begge kandidatene fremstå som usympatiske. Det synes egentlig er litt synd på amerikanerne som har dette å velge mellom.
Altså igjen så er det sånn det har vært en debatt. Det er to kandidater og hvem som er taperen. Jo det er alle som lider seg gjennom for å se det.
Sånn er
det velgerne er taperne, seerne er taperne. Det er det er ikke det er ikke noe som bidrar positivt til noe. Jeg føler ikke at jeg har ikke jeg har ikke noe tro på at det endrer veldig mye på litt sikt heller. Jeg mistenker at i løpet av 14 dager så har denne debatten. Mer eller mindre ingenting å si.
Det er jo ikke det er jo ikke godt å si hva hva hva som kommer ut av det. Ofte så er jo debatter sånn at de har et potensiale til å gjøre stor skade jamføre Biden, men ikke alltid drar deg så veldig opp. Ehm eh jeg legger merke til at alle kommentatorer å forstå seg på dere mener Kamela vant, så det er jo litt kjedelig å være enig med alle. Men jeg ser jo også at at betting averageet på real clear politics har flippet i løpet av natta. Det var to av 5047 i favør av Trump i går og i dag er det 5247 i favør av Kamala. Så det betyr jo at de som setter pengene sine på utfallet de har de har egentlig flyttet seg 10 punkter da i sum.
Ja. Det det var ikke uten grunn. Det er klart Kamel gjorde en bedre figur enn enn Donald Trump. Og så hun fikk faktisk satt bitte litt om politikk. Og så hun fikk beskrevet ditt hva skal vi kalle det velferdsstatsreformer som hun ser for seg og og eh hun klarte å ehm ja hva skal vi si kommunisere en visjon for fremtiden som Donald Trump ikke klarte.
Ja, det var smilende og lyst og fremtidsoptimistisk og og Trump hadde mye mørke skyrer han skulle formidle. Ehm, det jeg også bed meg merke gjennom debatten var jo at nesten overrasket over hvor enkelt Trump lot seg lure med på de fellene Kamala og teamet hennes hadde lagt. For han han ble jo han ble jo rett og slett sint underveis og og forsvant av sine egne tankerekker og ble med inn i Kamalas i stedet. Altså sånn jeg liksom så det så var det når han på en måte hadde sine saker som han snakket om så gjorde han en helt ok figur. Og det var ikke det var ikke noe det var når han på en måte snakket sin politikk, men han la seg liksom lokke til å svare på alle mulige av hennes en usympatiske men allikevel dårlige angrep da beskyldninger og så og når han lar lar det på en måte få han no pinnen så klarer han ikke har hentet seg inn igjen. Han blir bare bruker veldig masse tid på å snakke om altså når hun sier at ja, men det er ikke folk på Ren din. De går higjen for de kjeder seg så får han helt bakover seg. Så så er det lang tidade om hvordan hans hans rally er så bra og mye bedre enn henne, så hadde aldri vært så bra rally. Og det er bare sånn det er ikke det du skal svare her. Du skal svare kjempekort og så skal du må du ta noe saklig.
Det er klart det er her Kamela klarer å lokke ut narcissisten Trump ikke sant. Han klarer å hisse seg oppover sånne sånne påstander som egentlig er nærmest meningsløste. Altså tenk deg tenk deg hvis dette hadde vært en politisk debatt i Norge, ikke sant. Tenk hvis eh ja, hva skal vi si? Hvis Erna Solberg skulle skulle si til Jonas K Støre at ja, folk går hjem fra foredragen din, ikke sant. Og så for det første så hadde vi hadde vi tenkt at det var en j**** usympatisk ting å si. Men men men han hun hadde jo aldri i veien klart til å lokke Jonas Sky Stør ut på en eller annen rant på det der. Så hele greia er jo bare veldig rar. Både både angrepet og forsvaret altså. Det er jeg synes amerikan fortjener bedre enn disse disse kandidatene her.
Å så til de grader. Men eh ja det er liksom det der at Trump ikke klarer å gi slipp. Og det er jo litt ironisk også at han irriterer seg når andre ler. Det det det er ja at han takler det så dårlig. Men jeg synes rett og slett Kamo var to størrelser større enn Trump i går altså.
M Ja.
Og sier jo Trump mye rart da. Altså han kommer jo med sånne en del uttalelser som som er ja som virker helt høl i hodet altså sånn som at det kommer masse immigranter og spiser kjeledyr rent til amerikanere. Det Hvem kommer på det? Sånn.
Altså det der er en historie som dukket opp i noen mediegreier i USA for et par dager siden og så har den sånn i utgangspunktet blitt avvist og så er det sånn altså det er det Trump ikke klarer. Han klarer ikke å la en sånn sak ligge til den er på en måte sjekket. God. Ok. Fordi altså immigrasjon i USA er vanskelig per i dag. Altså det er den byen hvor disse anklagene kom. De altså det er en by med type 6000 innbyggere og det har liksom til enhver tid 20 20000 flyktninger som bare har inntatt den byen. Og det er klart at altså det blir en ganske heftig belastning. Det er ikke det er ikke bærekraftig for et samfunn som hvor staten eller delstaten i dette tilfellet skal liksom ta tak i dette. Byen skal ta tak i dette og håndtere ting. Det blir dyrt og det blir kostbart og det det skaper mye trøbbel. Og så er det sånn hvorfor ikke bare holde seg saklig på det? Hvorfor ta en eller annen sånn ubekreftet historie som noen har delt noen videoer på Instagram og en eller annen av hvis har skrevet at noen har delt disse videoene. La det ligge og så bare snakk om det som er spiker at dette vet vi. Dette er sant. Dette er ikke noe. For altså dette er ikke det er jo ikke sånn at han ikke kan vinne dette argumentet på meritter, men han skal liksom ut i den der ubekreftet historie. Det er ikke sånn at den historien nødvendigvis er 100% avkreftet heller, men det ser ikke bra ut i en debatt.
Nei, jeg tror jeg tror vi kan være temmelig sikre på at dette ikke er et vanlig fenomen om om det så skulle skje. Skjer. skjedd en eller annen gang.
Gud hjelp. Ja, han er ganske patologisk han godeste Trump. En ting som han var veldig opptatt av forrige valgkamp var China. Og han likte ikke Kina, men norske sentralbanken gjør det.
Å ja, det er sant. Norges Bank og den kinesiske sentralbanken er det de har gått inngått en liten romanse,
et vakkert lite hjerte med Jeg ser Kina pluss Norge er liksni et hjerte for meg her nå. Det er jo
bygd bygd på det solide fundamentet som Børge Br. ved å krype på kinesiske tepper i fem år i strekk.
U herregud. Eh, nå kom det nå kom det ganske lite ut eh fra den nyheten, men det er tydelig at at de to sentralbankene har inngått en eller annen avtale i rammen for Bank of International Settlement som som gjerne omtales som sentralbankenes sentralbank. Kanskje ikke egentlig med så veldig god grunn da. Det var det en institusjon som ble etablert egentlig for å gjøre krigsoppgjør etter første verdenskrig. Men men nå er det en nå nå står de da for bankoppgjør. globalt. Eh, og det som helt sikkert er tilfell er at at dette samarbeidet kommer til å ha med finansiell stabilitet å gjøre. Men det kan bety veldig mye rart. Altså, jeg så jo, jeg så jo at eh sløserianbudsmann var ute og knyttet det til digitale sentralbankpenger. Og det høres jo med en gang skummelt ut på grunn av hvis man tenker på hva slags type overvåkningssamfunn Kina er. Men men altså hvor spennende dette egentlig er, eh, det det er jeg ikke så sikker på, men jeg synes det er litt rart da altså. Og så hvis hvis man har gjør et samarbeid eh innenfor rammen av biss, hvorfor er det bilateral? Hvorfor er det liksom Norge og Kina og ikke bare og ikke alle alle sentralbanakker?
Altså rent prinsipielt så tenker jeg at skal du ha et samarbeid med noen så må begge parter være til å stole på. Og kinesisk sentralbank det er ikke noe som er i kategorien dette kan stoles på i mitt hode. Og jeg vil jo tro at alt dette som samarbeidet handler om utveksling av informasjon. Og den informasjonen den har jo egentlig ingen verdi. hvis man ikke kan stole på den. Og da er jo grunnlaget for å ha et samarbeid, det eksisterer jo ikke. Så men så er det noen som har fått den dette er en god id. Jeg skjønner ikke helt hvorfor.
Nei, det er jo det det er selvfølgelig helt riktig. Og så skal man jobbe med finansiell stabilitet, så må man rett og slett ha gode data og de dataene må være på plass på på tiden.
Ehm, kanskje du kan forklare dette, Arne. Jeg eh mitt inntrykk av Kina og kinesisk pengepolitikk er at det er nesten umulig å eh eh handle i kinesisk valuta
og ja, de de har et sånn to todelt valutasystem så som som gjør at det er ja, hva skal vi si, som det koker jo egentlig ned til at valutaen skal bære under politisk kontroll altså. Og det man har jo en helt annen tankegang i et land som Kina enn man man har i vesten, ikke sant. Så så så det er jo ikke snakk om at den kinesiske sentralbanken er uavhengig. Altså dette dette er jo verktøy for at for at kinesiske myndigheter skal få gjennomslag for sitt syn.
Ja. For det Det jeg lurer på er når man inngår et sånt sentralbanksamarbeid så så må jo det nødvendigvis implisere at det er en sånn ja hvis dette skjer så gjør vi det og hvis noe annet skjer så gjør dere det. Men det impliserer jo at vi vi skylder eller den norske sentralbanken skylder å eh respondere på et eller annet på et eller annet tidspunkt eller så er det jo ikke noe samarbeid.
Nei. Det så jeg synes det er veldig rart altså man skulle tro at et hvert slikt samarbeid kunne kunne vært gjort multilateralt gjennom BISS altså Banco International Settlements.
Nettopp. Nei. Og det det er liksom og så lenge sentralbanken er under den sterke sentraliserte politiske kontroll som det er i Kina. Så så ja, jeg skjønner ikke helt hvor man skal hen med dette, men jeg skjønner heller ikke de potensielle nedsidene. Så ja,
bare en rar sak.
Nedsidene er vel altså hvis vi skal ta skal jeg ta på meg litt tinfoliehat her. Det er det vi har ikke hatt noe tynnefolie hatt. Det trengs en tinnefolie hat nå. Dette blir et sånt bitte lite mikrostepp. Og så håper sikkert Kina at mange andre land skal gjøre sånt bitte lite mikrosteg i retning Kina fordi at Og så spørsmålet altså, kommer de litt nærmere å bli en stor en av de store valutaene i verden da liksom? Er det Jeg vi mistenker at Kina gjerne ønsker det at ikke dollar som er den store. Men
du det det er riktig også. Jeg vet ikke om dere har fått med dere, men men i altså brikslandet altså hva er det Brasil, Russland, Mexico og så videre, de de har jo diskutert og og det å få til en en reservealuta som ikke er dollaren. Altså noe som som gjør dem uavhengig av av det vestlige finansielle systemet. Så så akkurat dette tenker de helt sikkert veldig hardt på der borte i Kina.
Ja. Og sentralbanksamarbeid med andre vestlige land, det det må jo være nødvendigvis være et skritt i riktig retning for de. Og jeg har en litt sånn tilnærming til at vi skal ikke, altså jeg er ikke noe glad i Kina. Jeg synes liksom at det hadde vært veldig fint om ikke det sto med in China på mesteparten av det som man får kjøpt i bryggen. Og bør vi kanskje bør kanskje det offentlige Norge begynne å tenke i retning av at vi skal ikke invitere Kina inn døra overalt. Det er flere som tenker på det i disse dagere at man skal være forsiktig med kinesisk samarbeid. Så så dette hørtes ikke ut som et skrift i den retning i alle fall.
Nei. Vi var inne på Brick og Brasil og vi har snakket om Brasil tidligere. Eh nå er det svære demonstrasjoner der nede. Hva hva går det ut på?
Ja, vi har jo allerede vært inne på at at man i Brasil tenker på å stenge ned X. Så dette er rett og slett store eh folkelige demonstrasjoner til fordel for ytringsfriheten. Og egentlig så er vel det noe som eh gleder oss alle, at ytringsfrihet blir tatt fullstendig på alvor i av store store menneskemengder og i et stort land som Brasil.
Og det er er det sånn for ytringsfrihet generelt, eller er det direkte misnøye med at X er stengt ned?
Og mitt inntrykk er at dette dette er veldig situasjonsbetinget. Ja. Så så det så det er nedstengningsordrene og det og det handler jo selvfølgelig Altså selv om selv om det handler om ytringsfrihet så så handler det selvfølgelig om de autoritære trekkene ved ved styresmaktene i Brasil og så særlig gjennom uttrykket her gjennom rettsvesenet.
Mm. Jeg forstår jo på X da ved ved Ilon at grunnen til at dette dette skjedde var at eh eh X mottok en ordre fra denne høyesterettsdommeren og tolket det den ordren å være i direkte strid med brasiliansk lov og ba om en avk og fikk ingen avklaring, bare en beskjed om å gjøre som vi sier.
Ja.
Og så sitter du i en umulig situasjon og må enten legge ned eller bli lagt ned eller fortsette, men da i strid med en rettsordre som får deg nedlagt. Så da ble det en nedleggelse. Men ja, interessant at det blir spennende å se hvor dette lander da.
Det blir spennende å se hvor dette lander og slik det altså stemningen later jo til nå gå i retning av av eh ytringsfriheten. Så så vi vi krysser fingrene.
Jeg har en har en En annen sak som kom opp som også eh relaterer til noe vi snakket om tidligere. En kar som har studert å bli lege ned i Sjekkia som var en artikkel om nylig eh fullført fem år og og på grunn av omstendigheter i livet så trengte han å flytte tilbake til Norge et år før tiden før han fullførte studien nede i Tsjek og ønsker da å gjennomføre siste året ved Universitetet i Oslo for å for å bli lege. Og dette er jo i utgangspunktet til og med kompatible studier. Men Universitetet i Oslo sier blant Nei, for han har ikke karakter snittet til å komme inn der sånn selv om du bare er snakk om å gjennomføre siste året. Og da blir det stopp. Eh, og vi snakket jo om sist eh dette konseptet med å skille utdannelse fra eksaminering. Eh, det at universitetet sitter med bukta og begge endene her sånn og og forsvarer sitt utdannelsesmonopol innenfor norske grenser. Det er altså ganske ganske skamlig at du ikke bare kan betale for å få fullført et studium og ta en eksamen og vise hva du kan.
Ja, jeg føler meg hver fall trygg på dersom det hadde vært en en større privat sektor i høyere utdannelse så så ville det vært fleksibilitet å finne som som ville fjerne dette problemet og lignende problemer.
Jeg har jo også en sånn stusset på ofte eh det heter seg jo i alle festtaler at man skal holde på med livslang læring og universitetet er et sånn viktig sentrum for det men jeg ser jo veldig få tilbud om for eksempel kveldskurs i AI til voksne eller et eller annet sånn. Altså folk med jobb og som egentlig ikke er studenter men som bare kunne tenke seg å øke kompetansenivået sitt på ulike ting. At universitetet var på tilbudssiden og gjorde ting tilgjengelig og og tilpasset det til kundegrupper og sånn, men isteden så går det i retning av at du har sånne integrerte bachelor og masterstudier hvor du må møte opp hver dag og har de tar fra deg liksom.
De tilbyr sommerkurs i sydlandsk mat og sånn da hvor du kan få masse du kan få ekstra studielån og ekstra stipend for å studere mat i Hellas for eksempel. Altså kanskje man kunne droppet det til fordel for å ha noe kvelds kurs på noe som er faktisk er nevenyttig og folk kan bruke til noe.
Men jeg tror nesten at dette er en sånn kulturell trend. Altså altså universiteter handler ikke så mye med lenger om om at det er et om folks dannelsesprosjekt det handler om og at det at man at man utdanner folk til altså i mer praktisk retning og da blir det mer skole og det det tror jeg gjenspeiler seg i studentmassen og så det slutt på at man snakker om eh professoren som professoren ikke sant da snakker man om om læreren og og det er jo akkurat slik det har blitt ikke sant Når man når man møter og t fravær så så har man så har man en lærere har man ikke en professor og man går til timen og ikke til forelesning.
Ja.
Ehm på et vis så kan man jo si at vi vi har jo såkalt gratis eh høyereutdannelse i Norge ved at du ikke betaler skolepenger. Og det betyr jo at du egentlig har betalt skolepengene på et annet tidspunkt i tid hva enten det er i fortid eller fremtid. Eh og da er det jo en mekanisme der som som gjør at du eh du hadde et sett med penger som du kunne bruke på noe eller kunne komme til å bruke på noe i fremtiden som du overgir til staten for at du skal få noe gratis. Og det du får på kjøpet da er at du mister fleksibilitet og valgmuligheter og eh staten har plutselig nå en makt til å innrette ting på dine vegne som gjør at du ikke helt får den tjenesten du har har betalt for. Det ligner jo på et par andre saker vi har på lista den uka. Eh, den ene er en er en kar som er rullestolbruker og bor i en leilighet nedi ja, nå husker jeg ikke akkurat hvor det var, men som har forsøkt å gått i sak mot mot staten fordi han mener han ikke får den hjelpen han har krav på, men han har samtidig eh blitt avvist eh sannsynligvis av eh rettssystemet og har da på en måte ikke noe mulighet til å eh få prøvet rettslig om om han faktisk får det han har krav på.
Det er jo altså på den ene side så er det man trenger at eh rettsvesenet kan avvise saker som de finner grunnløse uten å dra de inn for retten og med med det som medfølger for den andre part. Men så er det noen at dette er dette er det offentlige da. Og det offentlige trenger faktisk altså det må være en lavere terskel for å teste det offentlige fordi at de sitter på en måte i en sånn maktposisjon på så mange ender i livet til spesielt et sånt menneske. Og da må man på en måte ha flere ventiler og flere muligheter for å utfordre de også. Og det bør må være en mye lavere terskel for å få lov til å gjøre det.
Ja. Ikke sant? Fordi det er ikke noe vanskelig å forstå at du må ha den ventilen der. Sånn sånn det det er noen dårlige naboer som hvis De kunne hadde anmeldt naboen hver uke for huspråk eller at de gikk uten underbukse i sin egen stue eller hva det no for noe. Og at rettssystemet kan si, "Du vet du hva, eh gå gå hjem og legg deg. Dette funker ikke. Det er ingen vei i rettsvesenet for dette. Men i den der bukta begge endene og du er helt hjelpesløs og at du ikke har en uavhengig instanse å snakke med og prøve saken for er eh problematisk." Jeg eh leste en annen annen sak i avisen her nylig. eh i VG som handlet om hvordan du skal forberede deg på en mulig AFP pensjonisttilbeelse. Ja. For de som har tilgang til AFP, det er jo en hyggelig subsidiering fra private til offentlige ansatte. Det
det kan du si. Nå er det i og for seg slik at det omfatter også privatansatte etter hvert. Eh altså så lenge de har en tariffavtale i i sin sektor som som inkluderer AFP. Men det er bare at eh Det er det er med å illustrere det samme poenget fordi eh poenget med denne artikkelen til VG er jo å si at du når du når du fyller 50 så må du begynne å passe på. For da må du passe på at du går i en stilling som er stor nok og at du har en arbeidsgiver som er omfattet ordningen og at du står i den jobben den dagen du fyller 62 eller mister du alle rettighetene. Og i prinsippet så så betaler du jo for det selv ikke sant i form av en folketrygdeavgift eller en pensjonspremie.
Delvis sant. Nå skal jeg fakta det litt fordi det som er greia er at i det AFP-systemet. Altså jeg vet ikke helt hvor avgrensningene går hen, men staten driver og putter noen ekstra penger inn i noen pengasjonsskasser her og det er noe det er vel stort sett bare de offentlige ansatte som får de pengene ekstra inn. Dette er ikke snakk om det du betaler ekstra skatt for å få denne pensjon til halen, men en slags tilleggskompensasjon som kommer fra det offentlige da.
Ja. Så da er vi nok på tjenestepensjon. Og hvis du tar et sånn som Statens pensjonskasse og så SPK fram til 2012 eller noe sånn så var den pensjonskassa ikke fondert. Så hele prinsippet for pensjonskassa er at fram til da var at du du betalte inn fortløpende, men det var en sånn Paysu go løsning, så alle pensjonsinnbetalingene gikk rett på statsbudsjettet og så er premisset at alle utgiftene senere skal gå rett fra statsbudsjettet.
Det som gjør at jeg er litt skeptisk til eller misfornøyd med AFP-ordningen, det har mest å gjøre med at du du får en slags innlåsningseffekt og så når du begynner å nærme deg i pensjonsalder så så så vil du opparbeidet krav, altså rettigheter på på og krav på på ja, hvis vi snakker om om det offentlige så kan det være på Statens pensjonskasse. Og det kravet det fordufter hvis du hvis du skifter jobb til et sted som ikke er innenfor samme ordning eller hvis du for eksempel finner ut at hei, jeg har lyst å jeg har lyst å slutte å jobbe liksom før jeg kan begynne å ta ut AFP. Da da fordufter de pengene og det er Og det gjør jo at folk gjør andre valg enn hva de ellers ville ha gjort. Altså det betyr at folk en rekke folk som som ja ellers ville ha byttet jobb eller som kanskje ville sluttet å jobbe, de blir låst inn til å fortsette i i samme jobb som de hadde før.
Og her er jo her er jo det er nesten dobbelt ille, ikke sant? Fordi eh du låses inne, men du låses inne etter at du har fylt 50 når du når mobiliteten din i arbeidsmarkedet uansett begynner å gå ned, ikke sant?
Det er klart.
Og så kommer staten og så legger Det er et sett med regler ogog forordninger og omstendigheter på toppen som gjør at det er enda vanskeligere å få gjort noe med det. Og så har man selvfølgelig da laget et system som er litt parallelt med de andre sakene vi snakker om.
Ja.
At de de inndrar dine ressurser og så sier de at vi skal sørge for pensjonen for deg fordi vi skal sikre det til alle. Og så kommer de pengene tilbake i form av en pensjon med et sett med regler rundt som plutselig tar bort fleksibiliteten din og evnen din til å leve livet ditt sånn som du ønsker.
Og så er det en annen dynamikk som gjør seg gjeldende, og det er det gjør at dette er Dette er jo et betinget krav altså. Altså dette er jo en kollektiv ordning som betyr det at hvis du dør så stopper kontantstrømmen og det betyr kanskje ikke så mye for deg men men det kan jo bety noe for arvingene dine. Og det kan også være slik at hvis du hvis du ikke har så god helse så så kunne du kanskje foretrukket å slutte å jobbe litt tidligere for å hva skal jeg si nyte den tiden du har igjen. Og det det blir i hvert fall vanskeligere slik slik som dette opplegget er konstruert.
Og det er jo dette poenget vi har vært inne på tidligere at Eh velferdsstaten ser veldig snill ut på overflaten, men men det den er nesten systematisk er en sånn konsekvent omfordeling fra de som har minst til de som har omtrent sånn midt på tre.
Ja. Ja, men det stemmer jo. Og
det er fra underklasse og overklasse til middelklasse.
Og det og og det er nesten utrolig, ikke sant, at det er på område etter område etter område etter område. Alle ordninger er rettet inn mot middelklassen. Og er du av de som da har en gjennomsnittlig levealder som er 10 år kortere enn den middelklassen,
så ligger du dårligere. Du får du forutsett mindre utbetalt.
Ja. Du begynner å jobbe tidligere og betaler inn og så dør du tidligere, men fortsatt mye kortere tid som pensjonist og og på benefitsiden av det.
Ja. Og så vi kunne sikkert laget en to timers episode om pensjon pensjonssystemet fordi at jeg lurer på om hvor mange i Norge som kjenner alle de forskjellige forkortelsene for de forskjellige pensjons typene og avtalene som er offentlig pålagt, offentlig regulert eller bare er rett og slett offentlig pensjon. Og ja, nå skal jeg siden jeg kan så skal jeg ha mulighet for å rakke ned på Kristin Halvorsen for en mengde mennesker her nå.
Jeg har altså de innførte jo denne pensjonsreformen for noen år siden hvor da arbeidsgiver begynne å betale inn pensjon og det ble jo det. Og jeg fikk dette var på et tidspunkt hvor jeg byttet jobber og ikke bare nødvendis byttet jobber, men jeg byttet arbeidsgiver innenfor samme jobben fordi at det var noe oppkjøp og overtagelser og litt forskjellig sånne sånn endring av selskapsform og så videre. Og Kristin Halvårsen hadde laget en et unntak som sa at hvis du hadde opparbeidet deg mindre enn nei, hvis du hadde vært ansatt i mindre enn 12 måneder i et selskap så bortfalt altså det de pengene som du hadde opparbeidet i pensjon de bortfalt. Disse pengene var ikke nok fastlåst på en konto som bedriften måte ha måtte ha en egen pensjonskonto. Den er låst og du kan ikke ta penger ut av den. Og det er jo for så vidt veldig fint og flott. Men det man isteden altså kunne gjøre det var jo å bruke disse til å betale andre pensjonsforpliktelser. Og man kan i teorien så kunne man velge hvil hvem man ville innbale pensjonsforpliktelsene på. Så du kunne ansette 10 stykker, betale inn pensjonen som de hadde som en del av sin lønn og avtale. Og så kunne du egentlig som daglig leder si at hele denne pensjonsinnbetalingen tilfaller nå meg fordi dere sluttet etter 11 og en halv måned. Og Kristin Halvårsen, du kostet meg sånn røflig 300 00 i innbetalinger på pensjon. Så du og jeg, vi er ikke venner.
Eh, det er jo en annen greie også fordi du du har den samme mekanismen, har hatt den samme mekanismen i offentlig sektor fordi eh, du har jo masse timebetalte som går og tar ekstra vakter og sånn for eksempel på et sykehus og som opp de betaler jo inn, ikke sant, de betaler inn denne pensjonspremien som som alle andre eller som jobber som vikarer eller andre ting. Og da har det i offentlig sektor i veldig mange år vært slik at eh du må betale inn uansett, men du må ha ha en fartstid i offentlig sektor på tre år for å få noe ut. Så det betyr at alle kort alle som er innom offentlig sektor og forsvinner ut igjen har da vært med å bidra til offentlige pensjoner, men får null tilbake.
Nå har jeg lyst til å egentlig å siden vi snakker om forkortelser her, så har jeg lyst å ta en liten en liten runde med IPS, individuell pensjonssparing, for det er en ordning som egentlig håndterer noen av de problemene vi snakker om. Altså det er det er sånn eh du kan tenke deg det er en ordning som passer folk som enten har en si en relativt dårlig pensjonsordning, en tjenestepensjon gjennom gjennom jobben sin eller folk som rett og slett bare gjerne vil spare til pensjon. Og den ordningen er slik at der eier du pensjonskapitalen din. Og så med andre ord, med andre ord hvis du skulle dø dø før før tiden, så så vil arvingene dine arve eh kapitalen som som er bra sett fra de aller fleste ståsted. Men og det her får jeg lov å jeg får lov til å legge inn en en liten klage på da på på sittende regjering. De har jo funnet ut at nei, dette er jo altfor bra. Ja, fordi fordi du betaler jo ikke skatt på på disse pengene før du tar tar dem ut. Og dermed så har de redusert det beløpet som det er lov å spare på på IPS-ordningen eh til 15000 kroner i året mot tidligere 400 00. Så ting skal liksom være kjipere enn før. Og
å hvis det er noen som jeg virkelig irriterer meg over med politikere så er det så er det er det den trangen til å gjøre ting kjipere. Altså det høres jo poengløs ut og liksom det er liksom det er ingen andre rasjonelle grunner til å si at Vi må begrense dette til fra 40 og ned til 15000. Altså
det er spøtt det. Det det det er ingen sånn rasjonell grunn. Det er vanskelig å se no annet at litt sånn bitter misunnelse egentlig. Det er jo egentlig
jo da men men sånn i all oppriktighet da hvis hvis folk fikk lov å styre livene sine selv. Ja. Hvordan sk da?
Hvor tror du det ville gått liksom? Nei altså jeg har akkurat i dag så har jeg litt lite tro på menneskeheten i Norge men sånn generelt så tror jeg at med ansvar ansvar så kommer læring og sånn sett så Jeg tror på det i et lengre perspektiv.
Oi oi ja, jeg tror tror også det. Ehm
men Kari og jeg har akkurat dette fikk meg til å tenke på en annen nyhetssak som jeg har lest om i avisen siste uke. Og det er nok et et eksempel på at myndighetene de elsker å være kjipe. Og dette snakker her snakker vi om om pensjonistene v som som besøker Prinsdals seniorsenter der de hadde organisert ost og vinkveld. Men så fant bydelen eh bydel Nordstad ut at nei de kunne ikke servere vin på ost og vinkveld og heller selvfølgelig ikke servere vin på på julemiddagene som de som de arrangerer hvert år. Og jeg tenker nok et eksempel på at at myndighetene de de bare elsker å være kjipe og gjøre livet til folk bare litt dårligere.
Det det er utrolig provoserende. Og så og så er jo problemet med dette både med pensjoner og med eldresenteret og med alle andre av disse tingene vi snakker om er at du har også fratatt valgmuligheten, ikke sant? Du kan ikke velge dem bort. Ja.
Så de det er en sånn eh det de står liksom i gladingen din hele tiden og så sier her er vi, vi er her for å hjelpe deg og du kan ikke si jeg vil ikke ha hjelp.
Nei, ikke sant. Men men her for for å ta en sak som er langt mer alvorlig enn dette var jo en hva skal jeg kalle det en trist men på sett vis også litt humoristisk sak. Så i det siste så har vi jo faktisk fått fremlagt rapporten fra avkommersialiseringsutvalget. Et utvalg som som skal se på muligheten for å hva skal vi kalle det? Hindre hindre privat initiativ i ja felter som barnehaver, friskoler, asylmottak, eh spesialhelsetjeneste og og den slags. Og noe av greia der er jo også det at eller at utvalget sier rett og slett da implisitt det at nei, det det er dumt at folk får valgmuligheter fordi de de kan altså dette er sårbare mennesker, de kan ikke treffe treffe fornuftige valg, så det er bedre om politikerne gjør det for for dem.
Og det blir jo alltid veldig bra når deres håpe koker gjengen av politikere setter opp systemer for å gjøre det enkelt for de vanskeligstilte. For da gjør de nemlig igjen slik at det funker for middelklassen.
Ja,
ikke sant. Skjema velge og fylle ut skjemaer og fylle ut ditt og datt og så kommer du til de som virkelig trenger hjelp, som har problemer med å lese og skrive og forstå og orientere seg i samfunnet. Og du er du er tapt bak en vogn, ikke sant, fordi at du du kommer deg ikke du klarer ikke å penetrere systemet.
Ja, stemmer det.
Altså du trenger egentlig ikke å være Jeg tror ikke du trenger å være dårlig les seg noe av dette heller. Jeg tror at hvis du bare blir syk og syk nok sånn at du på en måte får en altså livet blir en blir tungt og har en høy belastning da bare for å leve overleve få i seg mat og dusje og så blir altså den jobben du må gjøre ovenfor det systemet da den blir så krevende at du fort ikke klarer den da og da tror jeg nok det er fort å dette fra den middelklassen og et par hakk ned for å på den stigen for å si det sånn det er ikke noe
det er klart det og hvis vi setter hele den dette problem inn i kontekst så er det jo litt sånn at vi står jo foran en fremtid hvor hvor det kommer til å være veldig store behov for omsorgstjenester, kanskje særlig i eldreomsorgen, men også også på disse andre områdene. Og at man da liksom skal fjerne et initiativer for å for å tilby disse tjenestene, det virker jo helt høl i hodet.
Ja. Men offentlig sektor er jo ikke stor nok enda.
Nei, ikke sant. Så slik har vi det.
Det er en annen interessant mekanisme også som gjør at den ikke er stor nok. Fordi eh vi kan jo vi kan jo høre til stadighet at det er en sånn voldsom sykepleier og og legemangel i Norge. Så det mangler helsepersonell rett og slett. Til tross for at vi er liksom topp tre i verden på tetthet av både sykepleier og leger per innbygger. Vi har likevel alt for få, ikke sant? Fordi du fremskriver med det rammeverket vi har i dag ogog den befolkningsveksten som er ventet og aldring demografisk endring. Og så minner det meg om en historie fra covidtiden hvor og jeg skjønner ikke hvorfor mediene ikke tok tak i det tidligere, men men det får være det får være dem. Det var minerve som tok opp dette som et sånn litt åpent spørsmål. Ja, vi hører at vi mangler intensivsykepleiere, men Sverige bruker fem på en intensivseng og Norge bruker 9. Hva hva hva er det som foregår her? Og det som viser seg er jo selvfølgelig at eh intensivsykepleierne og sykepleierforbundet har jo forhandlet seg frem da til en sånn ordning over tid om at det er stadig flere oppgaver som du bare har lov å gjøre dersom du er intensiv sykepleier. Så hvis du hvis du ligger i en intensivseng så så er du sikret at den som kommer og pusser tennene dine har videreutdannelse i intensiv sykepleie.
Ja, men det det det er relevant utdannelse. Dette her er jo ikke noe altså dette er jo egentlig en fortsettelse av en et gammelt forlik fra 80-tallet. Jeg husker ikke engang navnet på den nå. Hvor de på en måte begynte å gå den veien og alle skulle være sykepleiere. Og jeg jeg sitter igjen da og tenker at altså det er ingen som har gjort sykepleiere mer vondt enn deres egen fagforening.
Det er helt sikkert.
De har altså de har gjort at deres arbeidshverdag blir så hektisk og stresset at de ikke holder ut sin egen jobb i den grad de gjorde det tidligere. Så er det sånn der null læringskruve da. Og det kommer vel kanskje av at det kommer nye folk hele tiden og de klarer ikke å altså de de har ikke det historiske perspektivet på det så de skjønner ikke hvor ting kommer fra. Det er jo veldig vanlig det og. Og dermed så fortsetter man bare i den samme tralten.
Mhm.
Men dere har en annen mekanisme som bidrar til at vi mangler sykepleiere. Det er altså altså slik at veldig mange sykehusenger har behov for bemanning døgnet rundt. Og så er det jo masse regelverk i Norge rundt det å jobbe innenfor og utenfor normal arbeidstid, ikke sant. Og i arbeidsmiljøloven så står det noe sånn som at du skal ikke ha helgarbeid mer enn annen hver helg for eksempel. Og så har sykepleierne har jo forhandlet frem at når man legger en turnusplan, altså planlegger arbeidsuka eller turnusen for for en del sykepleiere, så eh er det ikke lov, altså det er lovstridig å eh gjennomføre en turnus der tillitsvalgte ikke har gått god for den, signert på den, så de har en blank og fullmakt til å avvise en turnus. Sykepleierforbundet har på egenkjøl bestemt at arbeidsmiljøloven er ikke god nok, så for dem så er det tredje hver uke. Så det vil si, går du på på dagtid, ikke sant, jobber vanlig uke, så så skal du eller på hverdag, så skal du da ikke ha mer enn tredje hver helg, ellerellers så blir ikke turnusen godkjent. Resultatet av det, ehm, dersom dersom du har behov for for eksempel åtte sykepleiere på jobb for å drifte en eller annen seng, døgnet, rundt blir 3 8 timers skift. Vet du hvor mange du må ha gående på dagtid på hverdager? Bare subbe rundt
for å kunne bemanne den sengen? Må over 50
kan man se.
Mm. Jeg begynner jo å se et kalkulasjonsproblem her. Eh
yes.
Det det er et det er faktisk et annet aspekt også som kanskje er litt mer komplisert, men men vi bor jo et land med Senterparti i regjering og som gjerne også og det er jo et parti som gjerne vil ha folk boende både på skjær og vidde. Og det innebærer jo at en del en del helsetjenester må være er geografisk spredt, noe som gjør at det er ja som naturlig medfører en mindre effektiv utnyttelse av disse helseressursene.
Ehm så en en annen ting som dere sikkert har hørt er jo disse kjemperare stillingsbrøkene som sykepleiere får, ikke sant? Ansatt i 17,64% stilling. Og det fremstilles jo ofte som en sånn kvinneyrkesak. Kvinner diskrimineres og og får ikke mulighet til fullstilling, ikke sant. Men det er jo direkte resultat av dette turnus. tulle. Hvis du ansetter noen i 17% så kan du ta de to arbeidsdagene an hver helg da så får du fylt opp disse helgeturnusene.
Mm.
Og hva tror du politikerne gjør da? De sender ut et dekret fra sentralt som sier nå må heltidsandelen økes med 20% eller et eller annet fordi de de vil ha alle de positive effektene av det, men de vil ikke gå inn i den konflikten som må til for å få løst det underliggende problemet. Og det er en sånn det er en sånn helt utrolig innfleksibilitet fra sykepleierforbundet. Den der at man ikke skal hvis du Hvis du blir sykepleier så er det ganske naturlig å forvente at du skal jobbe Turnes, men man går da inn og sier nei vi vil helst ha helt normale arbeidsdager vi. Mest mulig.
Ja, flott.
De hadde samme problemet nede i Oslofjorden med de som de som kjører disse fergene til ruter. Eh, og ehm jeg vet ikke om dere kan gjette kjønnsfordelingen på disse disse fergekapteinene.
Det er kanskje mest menn.
Det er kanskje mest menn.
Eh, jeg jeg skulle til å foreslå 100% menn.
Ja, det ville jeg nesten gjett at det er. Tror dere det var noe? Fordi problemet var jo at ikke sant du har en turistsesong på sommeren som mye mer behov for ferger og så er det ganske sånn lavesong andre deler i året når det bare er pendler på morgen og ettermiddagen. Så det er det er ganske skjev arbeidsbelastning. Tror du det var noe problem å komme frem til en avtale med denne yrkesgruppen dominert av menn? Eh nei. Eh vi jobber som f*** vi så lenge det er behov for det og så får vi godt betalt for det og så har vi slappe dager i de s månedene vi ikke er behøvd og så er det i orden og alle er happy.
Nå skal jeg ta et par lyspunkter og så men Det var for et par års tid siden, eller om det var et år siden, så var det en kjempeutfordring i, jeg lurer på om det var dalen i Telemark, eller det var et eller annet sted borti i området der. Og det var veldig vanskelig å få leger da til å jobbe der og etablere seg med livet sitt der. Så de innførte Nordsjøturnus og plutselig så hadde de da flere søkere enn det de hadde stillinger til. Da ble det attraktivt fordi da skulle du plutselig jobbe 14 dager og så skulle du ha tre uker fri eller fire uker fri, ikke sant. Det er kjempleit. Da hadde de selvfølgelig både legekonto og legevakt og døgnevakt og det som var mens de var på jobb og så hadde de fri. Og dette er ikke et sted hvor kommer folk på legevakta hver natt for å si det sånn. Det bor jo ikke mye mennesker der. Og så har man også gjort dette her enkelte steder i landet hvor det er litt sånn grisgrente strøk med sykepleiere. Eh, blant annet oppe i Alta. Det finnes en hel del sykepleiere som bor i Oslo og som jobber i Alta. De pendler til Alta. Jobber en full uke s dager. Tror de har 10 timers vakter eller noe og sånt noe. Så de har liksom gjort unna. Og så har de tre uker fri. Og på et eller annet verkelig vis, det disse er jo veldig fornøyd med sin arbeidssituasjon. Altså det er gjerne litt yngre folk, de har masse kapasitet igjen, så de tar på seg andre vakter i andre helseforetak eh litt av tiden de er hjemme, så de tjener også veldig godt. Men sykepleierforbundet, de er ekstremt negative til denne formen for løsning. Dette er dette liker de ikke. Dette er ikke en Og altså her får sykepleierne som tar denne turnøen, de får de tjener bra, de får mye fritid og De de er veldig generelt veldig fornøyd med måten de jobber på. Og så er sykepleieforbundet ute etter å nei, dette må vi dette, dette liker vi ikke. Denne måten skal ikke folk jobbe på, for det skal vi altså avgjøre og bestemme. Så de har jo jevnt jobbet imot at det blir gjort på denne måten da.
Det er Kjenner dere til KS,
kommunenes sentralforbund. Så det er jo et sånt sånn paraplyorganisasjon for norske kommuner eh der man gjør en del sånne kollektive ting som å forhandle satser for fysioterapeuter og en del sånne deal som kommuner har felles. Men det er jo akkurat det samme problemet, ikke sant, fordi alle kommuner er ikke like. Og så har KS da fremforhandlet og jeg tror alle kommuner i Norge er medlem av KS, så det er liksom ikke noe, det er ikke noe marked utenfor. Og så sier du at en fysioterapeuttyme, det er, jeg vet ikke, eh, x kroner. Og hvis du skal ha dem til Eidskog, så er det noe annet enn sagene. Men du har altså ikke lov til å prisdifferensiere for avtalen er satt sentralt. Og det er jo den der denne klamme kollektive ideen om at alle skal gjøre alt likt og og og så ser man bort fra at mennesker er ulike, at kommuner er ulike, at steder er ulike og kan gjøre akkurat det du sier, Trond. Ehm, pøs på med økonomiske insentiver. Betal folk for det de krever for å jobbe et sted de ikke ønsker å jobbe, og så ønsker du plutselig å jobbe der.
Ja,
det er så enkelt.
Betale de eller altså gi de altså en rammeverk de kan altså hvor de kan ha livet sitt ved siden av. Det er altså det er jo ikke de er jo ikke de jobber jo sikkert ikke i dalen eller i alta for at å det er drømmen er å være der. Men drømmen med tre uker fri da og hvis du er i etableringsfase og masse studielån og kjøpt deg leilighet og sånn så har du på en måte plutselig mulighet til å jobbe ekstra og hente deg litt raskere inn økonomisk og sånn. Og hvis du er litt eldre og gjøre det der så er det liksom sånn ja men jeg jeg liker å ha mye fritid. Det kan jeg tilbringe tid med barnebarn eller hva det skal være. Altså dette her er liksom eller du kan velge å bare ha fri. Altså du kan gjøre akkurat det som passer deg og men det er liksom så kommer den der klamme hånden til dette fagfor forenings eh dyret og sier at na dette må vi se litt på og det har væ jeg vet det har vært mye krangling dette for det dette må jo selvfølgelig en sånn tur n må signeres av noen fagforeningsrepresentanter og så er det lokale representanter skjønner ja men dette liker vi jo. Så kommer man ovenifra og sier nei det gjør du ikke du er ikke du liker ikke dette du er ikke enig i dette
hvis du vil fortsette å være medlem hos oss i hvert fall
ja de får vel lov til å fortsette å være medlem for det er vel livred for at noen skulle begynne å melde seg ut så hvis det er mange som kan melde seg ut så kan det riskere oppså et nytt forbud
jeg tror egentlig at helsevesenet lider under en under noe som preger hele det norske samfunnet. Og det er en akademisering av egentlig ganske praktiske praktiske yrker. Og det er og det fører jo til at folk altså både blir altså både er i et utdannelsesløp mye lenger eh og og det og følgelig selvfølgelig ikke kan ikke kan jobbe i den tiden. Eh men det kan nok også ha noe si liksom hvilke oppgaver de de er villig til å til å utføre. Og hvis man tenker på ja jeg Java skal vi si hvis dere husker historien om Kirk og masteroppgaven så kan du si at ja en ting er at det var at det var klipp og liv men det skjønner jeg jo pakker så godt for det får for alt Bare jo bare sv da.
Det er eh det der trykket for å ikke sant det viktige er å få graden sånn at du har et papir på at du nominelt kan et eller annet og så åpner alle porter seg til arbeidslivet. Og her bidrar jo også offentlig sektor ganske kraftig ved å eh stille den type krav da for stillinger som egentlig ikke har noe behov for at du er eh sosiolog for å flytte papir eller et eller annet sånt.
Mm. Altså det jeg vel etter disse var jo egentlig mer sånn praktiker eh kursing av folk og så f folk har har opplæring i stillingen sin og så kanskje kanskje litt på bekostning av det å skaffe seg grader.
Altså vi har lagd en sånn innarbeidet dette erom sånn innarbeidet argument som alle forventes å være enige av. Ja. Men hvis du har en lang uttalelse da skal du ha en høy lønn. Istedet for å si at lønnen din speiler den jobben du utfører og verdien på den. For det er det en jobb i praksis gjør. Det du leverer og produserer har en verdi og det er den du får betalt ut i. fra. Men i det offentlige så er det sånn at altså ja, denne stillingen trenger verken bachelor eller master, men hvis du har det så skal vi betale deg, vi skal betale deg 1500 000 mer i året hvis du bare har den graden i gjerne astrologi for den sakens skyld. Bare du har den så er det lønn.
Jeg tror selv norske universiteter ikke tilbyr grad i astrologi.
Nei, det det kan du være sikker på. Men
hva med tverrfaglige kjønnsstudier?
Nei, det gjør de.
Det gjør de.
Og du kan nok i folkloristikk kan du nok sikkert spesialisere deg på middelaldermagi.
Nettopp. Da er vi i nærheten i hvert fall. Ja. Ja, i tillegg så sist helg så så benyttet jeg meg litt av kulturtilbudene her i byen. Jeg var delvis på på åpningen av høstutstillingen og hørte på kulturminister Lobna Jaffri. Eh, og
tok hun fram puppene?
Hun gjorde ikke det den gangen.
Men det var derfor du var der, ikke sant?
Ja, selvfølgelig var det derfor jeg var der.
Nei, altså altså det var altså det var en del ting som slo meg der som var som var veldig interessant og det det er og det er at man på åpningen av høsttillingen så så var det et tema som ble gjentatt av veldig mange av de de ulike talerne som som ja som talte ved oppstarten. Men et tema som gikk igjen som som som slo meg som som det slo meg som litt odde. Det var det at kultur er god beredskap. Så så det er liksom den følelsen at at vi kommer til å vinne i Ukraina fordi vi gir kunstnere statsstøtte. Men jeg tror det er det gjennomgående at alt er god beredskap nå. Altså du skal begrunne begrunne at du trenger penger fordi det er god beredskap
er i et i et samfunn som lever av statsstøtte hvor alle gjør det, så er det klart at det er jo en naturlig tilnærming. Det staten er fokusert på er selvfølgelig vi i kunsten også fokusert på.
Det er klart.
Og hvem skulle trodd at den som mater deg påvirker hva du snakker om?
Er er det sånn at vi beredskap blir det nye bøssordet hvor man når man skal skrive søknader til innovasjon Norge eller Nysnø eller hva det nå er så er det ommer å få med beredskap for å få mest mulig statsøte.
Beredskap med må stå med store bokstaver.
Ja klart.
Ja da jeg begynner å annet at vi er på vei dit. Ja.
Ja. Du kan banne på at hvis arbeidsledigheten går opp så er det mange arbeidsplasser i god kunst.
Ja.
Og når det mangler helsepersonell så kommer det til å være mye god helse i den samme kunsten.
Ja. Men vi kan jo kalle det arbeidsledige beredskap for de er jo bered til å begynne å jobbe inn.
Men jeg kan jo kan jo kanskje også kommentere litt på kunsten. Det var et par kunstf der som fikk fikk priser og som jeg synes var fortjente priser. For eksempel så har Oscar Eriksson Furunes, han har laget et verk som heter Nightwatch som i sånn sånn rent fysisk så så er det duftlamper formet som som ugler med med lys inni seg og så er det sånn at liksom først så begynner en å lys og så begynner flere å lys og så begynner de å blinke et morsignal. Men og konseptet er nok mer knyttet til ideen. Og ideen her var tydeligvis det at i etterkrigstiden i Nederland så så så brukte man den typen ugleformede duftis som som som en slags eh varsells på på homseklubber for å si at eh nå er det noen skumle typer ute og går og så Nå er det best å kanskje ta være litt forsiktig. Så så jeg synes at det var det var et det var et verk som som var talt det talte til meg. Jeg synes det var interessant.
Men du du Arne du du kom inn der selv om du var hvit.
Jeg kom inn der som jeg var hvit. Det har du helt rett i. Og jeg vet hva du hva du peker på nå Vegard. Det er jo slik at sist gang så spøkte vi jo litt med hva skal si forbudte ord da og særlig dette negerordet som som dukket opp fordi en del lærere ved ved Kateregående skole hadde fått fått gjennomgå, men men siden siden mottatt en en pris og en av dem som som tildelte prisen var jo nettopp Anine Kjærulf som har hadde et en artikkel i ID og som forklarte eh lite grann bakgrunnen for denne prisen.
Ja, tittelen på tittelen på hennes artikkel er er n**** rasistisk og hun hun trekker jo i for seg akkurat samme konklusjonen som som vi trakk sist. Det avhenger jo fullstendig av konteksten. Jeg lurer jo når vi snakker om akkurat det så så er det Så så har jeg litt lyst til å reise spørsmålet. Hva er det vi mener med rasisme? Altså det det er jo et det er et ord som sitter løst hos enkelte og folk i hva skal jeg si i en som er mer woke, de mener jo å kunne se at samfunnet er fullstendig preget eller gjennomsyret av rasisme. Er er det det?
Ja. Jeg jeg må innrømme at jeg reagerer stort sett på bruk av rasisme som begrep fordi det det virker bare som en sånn stempelmekanisme at du du skal formidle at noen er slemme eller har har upopulære eller uholdbare meninger. Jeg har egentlig alltid forholdt meg til en ganske sånn formalistisk definisjon på rasisme.
Ja.
Som mer eller mindre sier at du holder på en ideologi som organiserer ulike raser inn i et rasehierarki og sier at noen raser er mer verdt og noen er mindre verdt og noen kan bare ha disse rollene og og at det liksom er mekanismen som gjør et eller annet rasistisk. Så for meg så er ikke det å det er ikke så høflig å kalle noen for n****, men jeg anser det ikke sånn rasistisk i deg selv?
Nei, altså her tror jeg det er å vinner på to ting. Og så for det første så så er jo så er det jo en isme og det har jo vært folk som som har gladelig har kalt seg selv rasister i Europa og men noe som er interessant at de har kanskje ikke alltid vært så opptatt av hudfarge som som det folk er er i dag. Så jeg lurer på om ikke vår vår rasismeforståelse eller vår wokeness er litt en litt sånn amerikansk import. Og typisk så har jo har jo hva skal vi kalle rasisme i Europa det har handlet om minoriteter som samer og jøder og den slags som som ikke nødvendig nigvis ser så veldig forskjellig ut, men som som er knyttet til til hv si folks raseteorier da, altså og folks raseideologi som sier det at samfunnet er preget av konflikt mellom raser eh og som gjør at liksom at raser står mot hverandre. Eh nei, altså ikke vet jeg, men men du har også rett helt rett i det Vegard, at dette er jo en sånn sånn en dialogstopper. Altså det er nesten som å kalle noen nazist, ikke sant. Altså hvis du hvis du hvis du gjør det så stopper jo all meningsfylt eh debatt sånn at at eh folk skulle kanskje være litt mer forsiktig med den typen begreps begrepsbruk.
Det som er det som er verdt å nevne da, ikke sant, er at jeg vil argumentere for at du kall meg gjerne en sånn ytringsfrihetsolutist, men du du har i utgangspunktet lov til å si hva du vil. Kanskje med unntak av noen sånn oppfordringer til vold og ting som åpenbart gjør skade på andre. Men det å såre noen andre har du faktisk lov til selv om det ikke er verken høflig eller snilt. Men samtidig som du får den retten, så må du også innrømme andre retten til å tolke det sånn som de vil. Så jeg vil jo ikke, jeg vil jo ikke nekte noen i å tolke meg rasistisk når jeg bruker ordet n**** nå, selv om jeg ikke i mitt eget hode mener det rasistisk. Men hvis det sitter en der ute som sier det er rasistisk per definisjon i mitt hode. Ja vel, ok, da får du da får du bare da får du bare mene det.
Ja.
Og og det er helt greit, men men det er den der at man skal kollektivisere, man skal skape denne fellesforståelsen av at rasisme, det utvidede rasismebegrepet, det skal liksom være allmenngyldig og gjelde alle. Det er der jeg kjenner at jeg har en del motstand.
Ja.
Fordi fordi det eh det vanner ut begrepet da. Det det det gjør at du har ikke noe å kalle de ordentlige rasistene lenger hvis alle er rasister. Hvis alt Frp holder på med er rasistisk, fordi det har en eller annen rasistisk motivasjon eller en rasistisk konsekvens eller en rasistisk et eller annet, så er alltid gjør per definisjon rasistisk i noen soder. Og og da har du plutselig ikke begreper igjen fordi du har brukt opp alle superlativene på ganske stuurene ting.
Det er klart det. Hvis du bare ser på kommentarfeltene i avisene så så så ser du liksom det at fordomsfullhet det det det støter man jo ofte på. Og for å ta et veldig nærliggende problemstilling så så er det veldig mange som skriver kommentarer i avisen som har et veldig stort problem med at folk er muslimer for eksempel som selvfølgelig er noe helt annet enn enn et rasebegrep men for så vidt like uhøflig.
Uhøflig men samtidig altså det er lov å kritisere islam samtidig så lag man en sånn litt kunstig skille tenker jeg innimellom da for det er ikke lov til å kritisere de som praktiserer den eh og det er vanskelig fordi da hvis du ikke det det er sånn det er til nød lov å kritisere islample hos veldig mange så er det ikke lov å gjøre det heller det rasismekortet og fascismekortet kommer ganske fort ha tagglende da også men det er et eller annet med at altså man jeg får inntrykk at det er en del som prøver å lage veldig mye vegger for å hindre debatt fordi at de er egentlig ikke så veldig glad i debatt de er ikke så veldig gl de vil ha det som de vil de vil ikke ha den den debatt som gir en opplysning og som gjør at man øker kunnskapsgrunnlaget. Man vil bare sette på en måte en klar grense. Tråker du inn på dette feltet, da er du da er du rasist. Fasist, nazist. Altså det er ikke og det det er liksom
det som hadde det som hadde vært veldig mye mer konstruktivt var å gjøre det Arne nettopp gjorde og og peke på et annet begrep som for eksempel fordomsfullhet som ikke bærer med seg de samme konnotasjonene som rasisme eller nazisme, men som like fullt presist beskriver for eksempel det å være skeptisk til alle muslimer. Det er klart det er fordomsfullt. Det er ikke nødvendigvis rasistisk.
Nei. Altså islam er ingen rase. Så det så det er det jo ikke. Men jeg har egentlig et godt eksempel tror jeg. Altså jeg har og og det er et eksempel på et begrep som er veldig å si veldig debathemmende. Det er et eksempel på hva som er virkelig rasisme. Og det er det er også noe som som ja, hva skal vi si, som jeg synes er en uting. Og det er det, særlig bruken av begrepet antisemittisme. Folk flest de de har jo et altså de de vet jo hva maner med Antisemitisme. Det det er folk som har rasistiske holdninger overfor jøder. Og og dermed viser vi også liksom at europeisk rasisme, fordi antisemittisme var utbredt for 100 år siden, så mange mennesker kalte seg gladelig antisemitter og kalte seg gladelig rasister. Og det var de jo også. De var det var akkurat nøyaktig hva de var. Det det jeg tenker på er hvorfor i all verden sier man semitt når man mener jøde? Og og det er et retorisk spørsmål som jeg skal så jeg skal besvare deg. Jo, og så i gamle dager så så så var Raseteorier de var utbredte. Altså folk folk tenkte at raseteori var vitenskapelig. Og i særdeles setthet så knyttet man hvilken rase folk hadde, altså ikke til hudfarge som man gjør i dag, men til hvilken språkfamilie du tilhørte. Så for eksempel når når folk i Europa i all hovedsak snakker indeuropeiske språk, så viser det at man er så mente man at det viser at man er ariere og og ariere var et rasebegrep. Og det det og det er et litt sånn artig artig også i sammenhengen da fordi fordi arierne var et folkeslag som levde på de asis asiatiske steppene, men som som siden flyttet ned i dagens Iran og dagens Pakistan. Som er som er morsomt da hvis man tenker på sånne nyrazister, ikke sant, at de tenker vel neppe på arerne som som iranere og pakistanere, men men det burde de gjøre. Når når antisemittene valgte semitt som begrep så så er det det er det fordi at jødene snakket opprinnelig hebraisk som er et semittisk språk i likhet med for eksempel arabisk eller språk som er utbredt i Østafrika. Og grunnen til at de at de valgte ordet smittisk Det var fordi at de dermed kunne definere jøder som en rase. Men i min bok så når man bruker begrepet i dag så så innebærer det en type sjovful retorikk som innebærer at du altså hvis du kaller noen en antisemitt så antyder du at det er en tilhenger av en av en hv si en avskyelig raseteori som som neppe er det det gjelder det kan man for eksempel se når man noe enkelte uttrykker at for eksempel antisionisme er det samme som antisemittisme. Så så så er det rart og så særlig setter lyset at for eksempel ultraortoksø Det typisk er antisemiter. Jeg vet ikke om dere har sett. Det er jo innført vernepikt for ultraortodokse i Israel. Og dere ser se hvordan de de ultraortodokse brakker ned på sioniststaten, ikke sant. Og det er klart og åpenbart så så gir det jo ingen mening at å skulle kalle disse personene for antisemitter. Så et begrep som virkelig burde skrapes, det er antisemitt.
Enig.
Hvis det ikke hvis det ikke da faktisk er snakk om antisemitter historisk sett.
Brukt det til det det er ment for.
Ja.
Ferdig. Det er
anti Israel. heller da kanskje altså jeg anti Israel. Jeg vet ikke om det
jeg er uenig i politikken som
ja altså israelske statører jødehat var et ord som ble brukt på i en norsk bok for som ble utgitt for for noen år tilbake. Og det det er jo et ganske sterkt ord for negative holdninger til til jøder. Eh så det det begrepet kjøper jeg.
Ja. Og og hvis det er det du har du du liker ikke jøder. Det er problemet ditt. Det er ikke den jødiske staten eller ideologien eller sånn. Ikke faktisk ikke folka så så er du antijødisk da.
Ja, det er
jødehater. Ehm, når vi er inne på temaet her sånn så har dere hørt begrepet blackout.
Nå, nå, nå forsv jeg meg at du ikke bruker ordet i en døds vanlige betydning.
Nei,
men altså ikke når strømnettet faller ut fordi man har puttet for mye ustabil kraft inn det.
Nei, Blackout er altså et initiativ for å eh komme fra en artikkel i Subjekt dette her sånn, men men eh det er da noen noen teaterstykker som de De ønsker å få svarte publikumere på. Og blackout impliserer det at denne kvelden er reservert for bare melaninriket.
Og vi skal snu verden mot sånn den var i USA sånn før 1967. Det er det dit vi skal.
Og så og så ble det nevnt litt statistikk i den artikkelen da. Eh fordi de var jo veldig opptatt av at eh det var jo ikke meningen at hvite ikke skulle føle seg velkomne, men eh de ville gjerne gi svarte en mulighet til å gå på teater uten å bli glodd. på
akkurat.
Dette her begynner å høres mer og mer surrealistisk ut.
Så og så hadde de eh lagt ved litt statistikk at svarte utgjorde 30% av befolkningen og 8% av teatergåerne og 80% av teatergålerne var hvite. Så jeg jeg jeg tipper jo jeg tipper jo dette er et midlertidig fenomen.
Å det dette her lukter jo dette lukter litt av kritisk raseteori.
No shit. Det lukter ikke litt det.
Men eh jeg jeg mener egentlig å stille et alvorlig spørsmål basert på dette da fordi her har du jo eh nesten etter en formaldefinisjon eh en diskriminering, ikke sant, basert på hudfarge. Nå skal jeg være forsiktig med å kalle det rasisme fordi vi har akkurat gått gjennom begrepet, men det er en diskriminering basert på hudfarge. Helt åpenbart, ikke sant? Sånn det er definisjonen av ordet diskriminering. Men så er det spørsmålet, ikke sant, her har man åpenbart ikke ment eh la oss si rasistisk da.
Nei, man har liksom ment det motsatt, ikke sant? Det er ikke akkurat som som det gamle begrepet positiv diskriminering da som er det Er det er det flyr det eller er dette faktisk en sånn fordi det er jo utrolig hvor opptatt disse som er opptatt av å få slutt på rasediskriminering er opptatt av å diskriminere bare positiv diskriminering?
Nei, det altså det er det er hva skal jeg si det det er vel det er vel ikke noe som egentlig passer så veldig godt i en sånn en sånn norsk modus. Jeg har egentlig lyst til å lyst til å trekke frem en slags kulturforskjell som jeg synes jeg legger merke til mellom Europa ogog USA eller Nord-Amerika. Fordi altså i Nord-Amerika snakker man om da man snakker om rase hele tiden og og man har ikke noe problem med sånn statistisk å inndele folk i ulike raser som man har riktig nok litt sånn rare navn på på dem som man sier sånn sånn noen er Caucasians og noen er Latinos og noen er African Americans og så videre.
Mm.
Ja. Elon for eksempel er jo African American.
Ja. Ikke sant? Som som jeg tror ikke ville passet inn i statistikken da slik man tenker på det der borte. Men men men men det er greit. Men dette står i kontraster i Europa. Så tenker vi jo på det på den måten For her her tenker vi at rase egentlig ikke finnes. Og det er jo at egentlig nesten lyst til å stille dere spørsmål. Så finnes rase rent teoretisk så finnes det jo altså det er noen små forskjeller her og der i forhold til hvor man kommer fra. Altså vi er født veldig bleike fordi at vi skal ta opp mye sol fordi her er det mye snø og mørkt og kaldt og i det hele tatt vi altså. Jo det er det er jo noen egentlig ikke så viktige forskjeller da.
Nei nei jeg jeg er litt sånn i andre leieren. Jeg tenker litt sånn at selvfølgelig er system tiske forskjeller på hvordan folk ser ut for eksempel. Men liksom sånn men det er jo noe vi har bestemt oss for på noe vis da.
Eh åpenbart og jeg mener for ja hvis man hvis man skulle mestre det politisk korrekte landskapet så er jo nå det riktige svaret å si eh rase finnes ikke. Det er et helt uvitenskapelig begrep og og alle forskere avviser dette.
Men sånn sett så burde man kan da kanskje ikke ha noe sånn spesial arrangementer for
det kan man si
på en annen side og så man kunne man kunne jo hatt arrangementeret for folk med blå skjorte og så hvorfor ikke
f du Var du inne på en sånn follow the science eh vei nå?
Jeg lurer på det.
Men men men det som er verdt å nevne da og som gjorde litt inntrykk på meg på et tidspunkt eh var at og det tror jeg kom fra noen amerikanske leger hvor hvor poenget var at når folk kom inn til legeundersøkelse så så så var det litt ulike rutiner for svarte og for hvite og for ikke sant og det ble tolket i et sånt rasistisk perspektiv så svarer disse legene at nei det er faktisk systematiske forskjeller ikke sant sånn for at vi skal kunne gi de beste tjenestene så må vi på en måte vite å behandle deg ut fra hvem du er. Det er bare i snitt så er det en eller annen gjennomsnittlig tilbøyelighet til å være mer følsom for salt hvis du er svart eller afroamerikanere med dustet begrepet hvis du er svart og og det hvis jeg var det så ville jeg jmen at fastlegen min tok hensyn til at du jeg kan ikke bruke standardmanualen på deg jeg må bruke en annen manual fordi det er mer sannsynlig at du er litt overfølsom for salt eller har litt større sjanse for hjertes sykdom eller ha litt lavere sjanse for
Ja, det er klart det. Men dette er jo tidens tegn, ikke sant, at man man tar hensyn til folks genetikk i i den medisinske behandlingraden. Og det det for for en legmann så så lyder det som noe som gir mening.
Og det det er plukket opp på et tidspunkt fordi hvordan du definerer rase eh og og da går du jo egentlig inn i biologien og så sier du ehm du har arter og artstr du du kommer ned på rase. Og det er vel implikasjonen at du du er er eh du kan formere deg på tvers av raser, ikke sant, men ikke på tvers av arter.
Ja.
Og ehm leste på et eller annet tidspunkt når du tar det ut av det politisk korrekte og du snakker om dyr så så sier man at det rasebegrepet det er litt vakt. Men men det man typisk gjør er at man sier at så lenge det er en så lenge det er en nyttig klassifisering så bruker vi den. Og hvis den ikke er nyttig så bruker vi den ikke.
Ja. Men jeg tror jeg tror altså når man snakker om dyr så vil man jo gjerne bruke rase i tilknytning til avl og som Det det dreier seg om om egenskaper som som bevisst er fremdyrket i individer. Altså for eksempel norsk røtt fe er en rase. Puddel er en rase. Når når ikke jeg er så glad i rasebegrepet for mennesker så så handler det jo om at ja folk formerer seg jo som de vil.
Ja. Eh stay well should.
Og det er til og med bedre for alle rasene hvis man hvis man sprerer rundt litt.
Sånn er det.
Jeg jeg skal hoppe litt tilbake igjen her jeg fordi du var litt innom forskjellen mellom Europa og USA.
Ja.
Mens dere har sittet og prater her nå, så har jeg blitt sittende og tenke litt eh hva kommer det? Og jeg tror altså vi hadde en veldig sånn altså Europa kjente på at kommunismen på en måte var der noen Det var en viss tilhengerskare for det tilbake på ja etterkrigstigen oppover mens den fikk veldig veldig dårlig fotfeste i USA. Det var liksom det det sklei ikke og de skal sies at de gjorde noen grep så det virkelig ikke skulle være greit heller. Jeg tror det er litt der at I Europa så kan man snakke om klasse. I USA så er ikke klassetilhørighet. Det er liksom ikke konsept og et tema som er så veldig bitende da. Dermed så lager man isteden for å lage klassetilhør fra økonomi så lager man klassetilhørighet utifra hudfarge og avstamning. Altså kall det hva du vil. Og så har man egentlig bare lagd nye begreper på det litt det samme tematikken, men man må kalle det noe annet. Man må bruke noe annet for å på en måte drive sin sak. da. Og jeg mistenker at veldig ofte så kommer litt, altså argumentasjonen kommer litt ut fra gamle Frankfurterskolen, sånn som den fremsto tilbake i tid.
Det det kan hende ja, altså jeg tror svaret er veldig lett. Jeg tror jo det at når man når man har denne raseforståelsen som man har i USA så så er det fordi at problemstillingen er knyttet til slaveriet og til undertrykkelsen av urbefolkning. Mens i Europa så så er det jo særlig det er jo særlig å si antisemittisme og og tilknyttede fordommer da. For eksempel tilsvarende holdninger overfor sigøyere som som som er som har vært rasisme i Europa. Og det har det er ført til at når man da skal ordne opp i disse tingene så har man valgt forskjellige strategier på å gjøre det.
Ja. Ikke bare ikke bare fikk jeg med meg høsteutstillingen i siste helg, men men det var jo også Oslo French som som jeg antar er en er en rett og slett en kopi av The Glasgow Fringe.
Ja. Jeg har jo sett at du har markedsført deg som sexarbeider de siste dagene.
Ja, ikke sant. Det var faktisk eh Ja, jeg var jo Det var jo på flere av arrangementene på på Oslo Fringe, men men den som det kanskje er verdt å fortelle om, det var en en en et ja mest et standup show med en dame som heter Caitlyn Bailey som het Hor Horse Eye View som handlet om 10000 år med sexarbeid. Altså man hadde altså eh Cain er tidligere sexarbeider og jobber nå mest mer som standupkiker og som som advocat da for for hva skal jeg si, for sexarbeidere. Så eh hun fortalte en, hva skal si med med glimt i øyet eh hvordan folk har tenkt på på sexarbeid opp gjennom tidene. Og hun forteller i veldig veldig sterk grad en historie om hvordan det ville være en stor fordel for sexarbeidere om seksarbeid ble avkriminalisert eller eller legalisert. Det er jo en interessant parallell til å si markedet for rusmidler. Og hun peker også på det at Amnesty og helseorganisasjon har altså nettopp stå for det samme samme synspunktet at at en en legalisering det det vil føre til mindre vold mot sexarbeidere og og bedre arbeidsforhold faktisk så fulgte jeg litt opp i etterkant å lette opp ANS Internationals rapport de har skrevet en egen rapport om Norge om hvordan hvordan det gikk med innføringen av sekskjøpsloven og den og der er jo konklusjonen veldig klar at norske myndigheter eh burde legalisere eh seksarbeid til hensyn for for for sexarbeidere
lokalisere sexkjøp da i i vårt tilfelle
i vårt tilfelle og ikke bare det men jeg fikk også en jeg fikk også en av fra Kins egen hånd så fikk jeg en fin button som heter Be Nice to Sex Workers så den har har jeg båret de siste dagene.
Jeg tenkte liksom at her hadde jeg en kjøpsmulighet men du avkreftet raskt.
Å ja ja ja. Altså eh avkreftet gjorde jeg vel ikke akkurat, men men det var nok mer en type type være hyggelig melding på den
stø støtte dem. Så det var en en artikkel nylig som gikk gjennom denne aksjonen for borgerlig valgseier og problematiserte dette den ideen om anonyme bidrag i dette tilfellet til høyresiden og også problematiserte at det har jo vært mye av det samme på venstresiden i alle år med fagforeningsbidrag til partiene på venstresiden og nå også Senterparti som jeg er veldig usikker på om jeg klassifiserer på venstresiden eller en annen side men ja samme med det vi har vi noe vettukt å si om dette tema
og så først og fremst så så kan vi jo avklare det at de altså når vi snakker om aksjonen for borgerlig valgseier så så har jo de andre borgerlige partiene altså de andre partiene enn Frp Høyre og venstre KrF har jo vært ute og sagt at de ikke vil motta penger fra denne organisasjonen for de pengene er gitt anonymt og dermed så er jo i praksis denne organisasjonen det er gi penger til Frp uten å få navnet ditt eh dratt gjennom søla det er egentlig det som det det dette handler om
har e har Har mange partier på venstresiden tatt avstand fra å få støtte fra anonyme fagforeninger?
Eh, godt poeng. Jeg tror jeg tror jeg tror nok at eh partiene på venstresiden, de synes liksom at at hvis fagforeningen er giveren, da er det da er det greit da, for da for da er det ikke alonymt.
Da vet man at intensjonen er god.
Ja, ikke sant. Så men det er jo en interessant problemstilling også sånn så altså nå skal ikke nå skal ikke jeg egentlig mene noe spesielt om Frp for eller mot Frp, men men problemstillingen om om hvorvidt du skal ha innsyn i donasjoner er jo prinsipielt interessant i den forstand at altså hvis du du vil gjerne vite om det hvis et politisk parti får en stor donasjon av av en eller annen kar som heter Putin bort i Russland så så det taler veldig for og for åpenhet rundt rundt dette temaet. Mens hva skal vi si om en en eller annen tilfeldig person og om en av oss hadde hadde gitt en donasjon til politisk parti kanskje egentlig litt mer innenfor privatlivets fred.
Jeg vil også tenkt det ehm og og spesielt med basis i at det er noe eh vel etablert at man gir via organisasjoner og anonymiserer seg på den måten. Eh og og venstresiden har i hvert fall ikke hatt noe problem med det de siste 50 årene.
Nei, jeg tror ikke de ser problemang
så og Nei, ikke sant eh de ser det ikke før før dette begynner å begynner å gavne noen andre enn dem selv. Og da blir det plutselig veldig synlig. Og det er nesten så det er litt flaut å se på dem fordi de de ser seg selv så lite at de klarer ikke å se perspektivet på det. At dette ligner veldig på det dere alltid har gjort. Og det jeg vet ikke altså. Ehm Jeg er jo har jo en sånn grunnholdning at eh du du må kunne gjøre med egne midler som du ønsker og det å kunne kanalisere det gjennom et selskap eller gjennom en ideell organisasjon eller gjennom en hva som helst for å for å for eksempel støtte et politisk parti. Det ligner jo på dette Superpack opplegget i USA der du du kan anonymisere og øke beløpsgrensene ved å ta det gjennom en såkalt super pack, altså en sånn political action committee. Eh Eh der der denne komiteen har anledning til å drive valgkamp på en politikers vegne uten å samordne med denne politikeren. Så lenge det er greia så kan du gi ubegrenset til denne komiteen. Og det er jo på et vist det samme konseptet den der aksjonen for borgerlige valgseier også opererer etter. Du kan gi akkurat så mye du vil og og du vet omtrent hvor pengene går. Jeg er usikker på om jeg usikker på om jeg ser problemet så lenge fagforeningen får lov å altså.
Ja. Eller altså vi har ikke fullt innsyn i lønns og ningen til Marie Simonsen heller. Og jeg vil jo si at hver lønnskrone hun mottar er jo et voldkampidrag til SV. Men eh her er jo her er jo mekanismen nesten motsatt, for her er det jo det er jo eh jeg vet ikke om noen abonnerer på Dagblad lenger.
Mhm. Forhåpentligvis ikke,
men eh de er vel av de avisene som mottar mest prosentvis i statsstøtte da omsetningen. Så det er jo det er jo nesten motsatt subsidiering dette her. Politiske partiene betaler for Marie Simonsen.
Vi begynner vel kanskje å krabbe mot slutten i dag også.
Kan vel hende.
Ja, men det står inn et par ting og det ene er jeg føler jeg fikk lyst til å gå på en liten rant igjen da og denne gangen så er det med fare for å minne om en programleder i Radio Rock folk som skal få høre det fordi altså vi starter med å se hvordan prosjekter i regi av det offentlige går. Altså regjeringskvartalet koster fire ganger mer enn det koster å bygge verdens høyeste og største kontorbygg. Altså det koster det Det kan ikke engang forklares med lønnsforskjellene fordi at selv uten lønnskostnadene på regelenskvartalet så blir dette kvartalet dyrere enn det det blir å bygge verdens største bygg i Saudi Arabia. Det er når de skal lage IT-prosjekter, altså statlige IT-prosjekter i Norge, så går det jo fullstendig galt. Jeg mistenker at selv om det er sikkert mye helsefagarbeidere som er uenige med oss i mye, så er de alle enige at dette i prosjekt IT-prosjektet oppi midt Norge, Trøndelag, det det funket dårlig. Dette blir dyrt og det blir fryktelig dårlig. Det fungerer ikke til noen ting. Likevel så er det nå plutselig sånn at en stor andel nordmenn tenker at hm, det vi trenger, det er statlig utviklet AI. Vær så snill da. Altså det kan det kan ikke få blitt mer naivt enn at man tror at en statlig bestilt og utviklet AI blir noe annet enn fryktelig dårlig og helt hinnsides Dyrt altså. Kan dere være så snille å finne fram den de kritiske tankene deres igjen? Folkens, dette her, dette er ikke greit. Nå må dere begynne å bli litt kritisk og slutte å gå rundt og dalle i din deres egen lille verden hvis du ikke følger med så slutt å men noe i meningsmålinger og bare hold kjeft.
Ok. Altså når vi er inne på ting som er som som ikke ikke virker helt bra, så har jeg vet ikke om dere har fått med dere den siste havvinnnyheten. Det er nemlig eh på å si det delvis norskide selskapet Vårgrønn har jo fått tilslag på på et flytende havvindprosjekt utenfor Storbritannia for de har fått en garantipris på 2 kroner og 70 øre per kilowattime. Og det er en god del over hva man har lagt inn i i kalkulasjoner tidligere på hva det kommer til å koste i subsidier av flytende havvind i Norge.
Det der hadde levert på ergometersykkel altså.
Ja, det tror jeg også. Og skal man skal man tro slombetsmann så så er de beregnede. subsidiene til til til Havin som som er prosessert i Norge. Det det er på størrelsesorden med hva man får inn i formskatten. Men dette her ser ut til at at det kommer til å bli enda mye verre. Dette er altså her lukter det tapsprosjekt. Her lukter det statlige investeringer i prosjekter som aldri kommer til å gå i avkastning. Og hvor mye skal de bevilge beevilge 40 milliarder for å i håp om å få en 25 kanskje?
Jeg tenker at en sånn vi må jo nødig være for brutal i dette. Så men hvis fordi problemet er at politikere eh som opererer på en relativt kort tidshorisont, typisk neste valg eh har anledning til å til å gå inn på veldig langsiktige prosjekter. Og dette med havin ogog subsidier og bygge opp hele den industrien er jo et eksempel på det, ikke sant, at man investerer nå i håp om at i fremtiden så er dette den nye oljen som enhver som kan regne vet at det ikke er, men men det er mange der ute som ikke kan regne.
Nei, altså dette her er jo dette er jo bare den samme gamle om igjen og om igjen og om igjen. Det det er en grunn til at man ikke lenger klarte seg med bare sløseriombudsmannen. Man fikk plutselig den godeste skitreneren Nordby til som også begynte å lage saker om hvordan det offentlige sløser med penger
og kaster det rundt seg. Eh sånn liten shoutout der godeste sløserioppenbudsmannen Ar Søberg han har et event i anledning av at det feirer 10 år. Det synes jeg vi skal nevne for det er påmelding og det er i postthallen og så husker jeg ikke helt dato dette tror jeg folk er i stand til å finne hvis de leter. Det er flere barer der, så jeg tror det blir god stemning. Jeg bare nevner det sånn i tilfelle.
Vi er sikkert påmeldt alle mann.
Eh, jeg er Arne, har du vært og kjøpt billetten din
du? Nei, vet du hva, det har jeg sannelig ikke vært.
Ok. Fordi for for jeg kjøpte to sånn for sikkerhetsskyld.
Så her er løpet kjøp altså.
Eh, ja altså vi jeg har troa på at det blir brakke der jeg altså.
Ja, jeg tror det blir bra. Men du Trond eh det er jo en ting som du slipper unna her hver gang.
Ja, jeg har ventet på den da,
men Eh siden du vet hva du skal svare på så skal vi kaste det til Arne først og så får du tenke deg om.
Ja, jeg synes det er fair.
Ja, jeg synes jo jeg synes jo vi fikk en slags påminnelse da Høyres ordfører i Stavanger måtte gå av for ikke helt å å vite forskjellen på på mitt og ditt. Og det samme når man ser på på hvordan Høyre skattepolitikk innebærer å forsynelse av folks midler så så ser det sånn ut som som om Høyre også har problemer med å skjønne forskjellen på på ditt og mitt. Og derfor skal du ikke stemme Høyre.
Jeg kan jo jeg kan jo bidrar jeg også. Ehm fordi nå skal det sies at jeg tror Høyre ønsket i sin tid å legge ned fylkene, men fordi de hadde samarbeidspartnere så klarte de å akseptere kompromisset som ble regionsreformen. Kostet vanvittig mye penger for å opprettholde et meningsløst politisk forvaltningsnivå og konvertere det til en annen struktur som nå ikke lenger stemmer med valg, kretser og en del andre ting som var bygd inn. Og som så snart Senterpartiet kommer i regjering altså blir revarert til enda høyere kostnad. at det er altså det du vet at du får sånn halvløsninger med høyre hver gang fordi de er så villige til å gjøre dumme ting så lenge de kan beholde makten. Skam på dem.
Nei, jeg kjør på. Du du du avslutter jo med å si at de er villig til å gjøre halvdomme eller dumme ting. Jeg vil si at de klarer å gjøre heldomme kompromisser og jeg vil ta det lite grann tilbake i tid. Og vi hadde en covid politikk og Høyre den gangen eh De satt jo over roret med Erna Solberg og Erna Solberg hun kan kun en ting og det er å kaste penger etter alle som ser litt skakk på henne. Og altså Høyre skulle passe på altså de de de delte ut mer dagpenger til de som ble arbeidsledig. Greit nok. Jeg er ikke enig, men ok. Den til side. Men altså Høyre klarte altså å utforme et støtteopplegg for bedrifter hvor vanlige bedrifter som faktisk driver med noe oppegående i Norge, de får de fikk ingen Ingenting omtrent. Det var liksom ingenting. Ikke at jeg er enig at de skal ha så mye heller, men det det Høyre derimot klarte å dele ut veldig mye statsstøtte til da, det var mediene som hadde en hel masse å gjøre fra før av. Og hvem var det som endte opp med den store store potten av penger fra høyre? Jo, det var Eggmond TV i Danmark.
Da da er vi vel gjerne i mål med dagens dagens saker. Jeg tror dette ble litt lenger enn vi pleier. Eh, vi får skjerpe oss i fremtiden.
Ja, altså det finnes De av oss som tenker at det vi hater korte podcaster så der er vi litt uenigheter rundt bordet uansett så er det vel tiden for å sette punktum for i dag nå
takk for i dag
takk