Alt gratis, og faen ta USA - SV fyller femti

TITTEL

Alt gratis og faen ta USA - SV fyller femti

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:00:48 Landsmøte og femtiårsjubileum: litt historie, NATO og følelser
00:04:55 Det klamme fellesskapet & alt gratis
00:10:20 SV er skikkelig vanskelige å forstå
00:14:12 Landbruk er næringsliv (og koko)
00:21:20 Milei funker bedre enn Chavez: Argentinanytt
00:28:52 Vegard blir testet for sosialisme
00:55:44 Nordisk forsvarssamarbeid og nordisk atombombe

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen.

Sammendrag (Grok): SVs landsmøte og partiets politiske utvikling, inkludert deres 50-årsjubileum og historiske røtter i SF og motstanden mot NATO. De reflekterer over ironien i at SV nå støtter NATO i en tid der alliansen er mindre relevant, og kritiserer partiets ønske om høyere skatter og økt statlig styring, som de mener reflekterer en sosialistisk "design-tankegang". Diskusjonen utvides til økonomiske temaer som oljefondet, handlingsregelen og landbrukspolitikkens konsekvenser for matvarepriser. De tar også opp Argentina og Javier Milei som et positivt eksempel på liberalistisk politikk. Episoden avsluttes med en test av hvor enige vertene er med SVs politikk, der de finner liten overlapping.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, SV, landsmøte, NATO, Arbeiderpartiet, skatt, sosialisme, regjeringssamarbeid, oljefondet, handlingsregel, sosial design, gruppetenkning, velferdsstat, frihet, statens rolle, økonomi, inflasjon, verdiskapning, Nord-Norgebane, dagligvarekjeder, landbrukspolitikk, matvarepriser, importvern, konkurranse, korporativisme, Argentina, Javier Milei

TRANSKRIPSJON

Velkommen til sidelinja, podcasten for de politisk hjemløse, de politisk oppgitte og alle andre,
inklusiv.
Å ja.
Mhm. Men det kan gjøre litt vondt.
Det er 16. mars og rundt bordet sitter Trond Sørensen, Arna Eidsagen og meg selv Vegar Nøttnes. Ja, SV har landsmøte denne helgen.
Ikke bare det, de har de feirer også 50 års julem, så så vi kan jo gratulere SV med det.
Gratulerer SV. De oppsto av ut fra gamle SF.
Ja. Som Ja. som rett og slett så var vel NATOstand som var den grunnleggende driveren for at de ble et eget nytt parti.
Ja. SF. Ja.
Ja. og hoppet ut av Arbeiderpartiet i sin tid.
Ja, jeg har en en vinkling på dette her og det er at hvis jeg nå fyller 50 13 år til så kan de gå an med førtidspensjon og det hadde vært fint.
Nei, og så er det jo litt artig da. Vi snakket om det rett før sendingen her sånn at SF oppsto jo som en fløy av Arbeiderpartiet fordi det var fløyen som var mot NATO.
Mhm.
SV viderefører den arven. Og i dag hvor på de siste 80 årene hvor NATO er minst relevant egentlig, altså hvor Europa må finne sin egen vei og til og med nordisk forsvarssamarbeid er noe vi snakker om,
ikke sant.
Da er SV for NATO.
Ting ting ting har snudd altså, ikke sant? Veldig veldig veldig ironisk. Nå,
nå er det liksom sånn på på høyresiden du finner finner folk som som sier sånn der ytringsfrihet og fri hasj og alle sånne ting, ikke sant, som som så verden har jo blitt eh blitt blitt en annen
Ja. Ja. Men eh det ikke ikke bare det, men så på på SVS landsmøte så har de jo de har jo snakket om at de fortsatt har lyst til å samarbeide med stø da, gå gå i regjering. eh etter valget dersom venstresiden skulle skulle få et flertall.
Ja, men de sier fortsatt støre, ikke sånn som nettavisen som bare snakker om stoltber.
Nei, det er sant. Altså jeg lurer jo litt på om vi om vi har fått et hva skal jeg si, en en et nytt effektivt statsoverhodet her i landet.
Føles jo så altså om det tenker tilbake mange teorier om at når Biden styrte så satt var det egentlig Obama som satt og trakk i tråene på bakrommet. Ikke sant?
Og det kan kanskje lages en kopi til det i Norge nå hvor det er liksom Støre sitter som statsminister og så sitter Stolten bare drar i om som en sånn nikkedukke fra finansministerposten.
Ja da du sa effektivt statsoverhodet og det er klart at større har jo om ikke annet i hvert fall vært et ueffektivt statsoverhodet. Det må si
det har han har rotet fæt altså.
Men men for å for å gå tilbake da til til SVs landsmøte og og denne muligheten for en eventuell samlings altså en et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og SV så så er jo Bergstø ute og sier det at da må stør nok gå fra dette skatteløftet sitt om at skattenivået skal være sånn om for altså både for bedrifter og for privatpersoner skal være så omtrent som nå og på sett og vis så kan du si at ja det mener vel i og for seg vi også at dette må burde han gå bort fra men når SV sier det så så så mener du jo det selvfølgelig det den forstand at de vil ha høyere skatter
Ja eh og i en verden i eller i en tid der skattenivået skattetrykket er om ikke høyest noensinne så er det i hvert fall svært høyt i forhold til det det burde vært gitt inntektsiden fra oljefondet
Ja Og de vil altså ha dem enda mer opp. Og det er jo en,
altså det det slår meg at for SV så blir det aldri nok. Jeg tror så hadde vi hatt 11% skatt.
Mm.
Og de kunne tatt 100% av alt som ble pumpet opp av verdier i Nordsjøen, så hadde de fremdeles sagt at vet du hva, det er ikke nok.
Nei, det stemmer. Så det går jo så store verdier over statsbudsjettet vå i dager at at hva skal vi si at det er jo altså det er jo det er jo ufattelig, ikke sant, hvor hvor store verdier er snakk om. Og det det å pøse på mer, det gjør utgjør på en måte ikke noe forskjell og og så Du kan si hvor altså hva er det egentlig SV prøver å å oppnå? Og jeg tror jo at det at SV de er på den der sosial design tankegangen da. Altså de de vil forme samfunnet på en sånn måte som de synes er bra. Og så
om bra så mener de liksom sånn at alle skal ha det likt og det skal ikke være noe forskjell på ulike grupper. Det er mye gruppetenkning i SVR og er sånn som kvinner og menn og innvandrere og hjemfødinger og unge og gamle ogog alle skal på en måte ha det ha det likt da i en viss forstand.
Ja. De er på en måte den fremste eksponenten for disse denne sosiale konstruktivismen som vi snakket om tidligere.
Ja, stemmer det. Eh, og og hvor det liksom er naturlig å tenke å trekke trådene tilbake til Olof Palme med Sosserne ogog deres rapport en sosialistisk familiepolitikk, ikke sant, hvor hele poenget det er det at en enhver person skal være uavhengig av andre, også for eksempel familien sin, sånn at sånn at du blir på en måte så alle skal på sett og vis være gift med staten da. Så så staten skal hjelpe deg hvis du hvis du har behov for det eller på alle mulige måter. Du må du måtte ha et behov.
Det er jo ikke en klam tanke på noe vis.
På ingen måte.
Og det virker som om det er veldig opptatt av at skal måtte ta imot hjelp fra staten også. At alle som trenger det skal få det, men
vi skal sørge for at alle trenger det.
Men ikke sant, det det er viktig at alle blir klienter, ikke sant, for ellers så kunne jo noen si at dette har jeg ikke noe fordel da.
Nei. Og det det
og da da kunne du underminere hele opplegget. Er
er det derfor de prøver å få flest mulig av de som ikke tenker den tanken til å flytte til Sveits?
Det kan vi ikke sånn. Altså
det er jo eh Vi som har vært liberalister i mange år har jo vært i mange diskusjoner over noen pils med folk fra ulike politiske leiere og sånn. Og så er det det er et spørsmål som jeg synes alltid oppklarer ting når du snakker med svisk leftis da, men SV i spesifikt.
Mhm.
Fordi vi på vår side så har vi ofte snakket om friborgerskap eller liksom som sånn realistiske alternativer til velferdsstaten da. Altså skulle kunne det vært lov å melde seg ut? Kunne det vært lov å liksom si fra deg rettigheter, men også da.
Mhm.
Og hvis du snakker med folk Ja. fra fra liksom sentrum og utover på venstreiden så er det noe som da faller det noen brikker på plass i hodet at nei, det ville jo ikke fungert. Det ville jo ikke fungert. Selvsagt vil ikke det nei det kan vi ikke gjøre.
Og og det det går så fort.
Ja.
Men det er bare det er ikke et spørsmål man naturlig tenker på der, ikke sant?
Fordi premisset er bare at staten er oss alle og og inn. Og så er det noen som kommer og foreslår, "Ja, men er det lov å melde seg ut?" Så tar det 12 sekunder å gjøre det regnestykket og så sier du, "Nei, det vil jo aldri gått."
Ja.
Fordi
Mhm.
fordi Ja. Eh, hvis noen gjør det bedre utenfor staten, så vil det ha smitteeffekt og så plutselig så rakner hele. Men
men det er et eller annet med den der gratis greieringen så som folk synes er appellerende liksom sånn at det det at staten tar regningen, de får et eller annet sånn barnehaven for barna eller hva det nå skal være, så så så tenker jo ikke folk på det at du egentlig du betaler jo både for deg for deg selv og naboen på skattesedelen sånn at sånn at det er eh det er jo egentlig noe som som bare ensretter hele hele befolkningen.
Men eh SV har jo altså En ting er at de de tenker at vi må ta inn mye mer skatt, men det er jo ikke nok til å dekke alt det deil bruker penger på over statsbudsjettet heller.
Nei, de har jo kommet med et et nytt forslag som som i utgangspunktet kunne finne på å høres veldig bra ut.
Mhm. Endring endre handlingsreglen.
Det er vi faktisk veldig for her også. Endre endre handlingsreglen. For
nok en gang er vi enig med SV.
Uheldigvis da. Snodig nok så er det sånn at når vi sier at vi vil ha en handlingsregel som begrenser veksten i offentlige utgifter i så si SV
at de vil ha en handlingsregel hvor de kan bruke enda mer penger bare de bruker pengene utenfor Norges grenser.
Ai ai ai.
Ja. Og
men det er jo det er jo samme argumentet som Siv Jensen og K hagen og sånn anførte for 10 og 15 år siden.
Ja. Det sier jo s om Frp. Akkurat det.
Ja. Men men ikke sant sånn rent økonomisk så er det jo ikke ufornuftig på et vis.
Nei. Altså det det det er det er fornuftige argumenter bak noe sånt. Eh
men men det for meg det fremstår så himla useriøst å gjøre det liksom i det alt av rapporter kommer og forteller at vet du hva Og i løpet av de veldig få år nå, altså sånn neste valgperiode, så må man begynne å snu og begynne å kutte i statsbudsjettene.
Ja.
Mhm.
Fordi at vi må kutte i oljepengebruken. Og så kommer de og sier, kan vi lage en ny handels, hvor vi kan bruke litt mer?
Ja.
What?
Ja da. Men men men bare for den økonomiske effekten da, ikke sant? Hvis du hvis du pøser for mye penger inn i innlandsøkonomien som opererer i norske kroner, så får du prispress. Og da er det flere da blir det flere kroner som jager de samme varene da.
Mhm. Ja. Da
så du får et større inflasjonspress. Eh hvis du bare bruker dollarene som står i oljefondet og du kjøper eh Ta f***
maskiner eller biler eller et eller annet i Tyskland.
Ja, ikke sant. Du kan jo kjøpe studieplasser på Harvard liksom. Men eh
Ja,
men men ikke sant, du du slipper da den komponenten av at du skaper et inflasjonspress. Du du skaper på en måte velstand uten å betale prisen da i form av økt aktivitet.
Ja. Men så så er det jo liksom sånn eh greie at at hva hva hva er et argument for? Og det er klart at dette argumentet er jo for seg et godt argument for at du du kan godt unngå prispress som følge av oljepengebruk. Og så nå sånn når du da bruker pengene utenfor land. Men kanskje er det ikke det som er spørsmålet, ikke sant? Kanskje er spørsmål så kanskje skal vi tilbake til grunnen til at vi har et oljefond som er å fordele petroleumsformunen over ulike generasjoner. Og og det i det lyset så er det faktisk ikke så ok. Og så da er det faktisk å rappe penger til neste generasjon som ikke har noe stemme i den debatten i det hele tatt.
Ja. Så du sier faktisk at SV er litt kort kortsiktig her.
Ja. Kanskje til og med litt sånn at de forsyner seg av andres verdier til og med.
No shit. Det har har de jo aldri gjort før. Ingen ikke visst interesse for å ta bilen og huset til naboen disse her folka her.
Nei da, vi vi snakket jo litt om det rett før vi gikk på her sånn at i hvert fall for min del så er SV det rareste partiet for meg av alle fordi jeg ikke forstår dem altså. Og det mener jeg litt sånn oppriktig at jeg sånn selv om jeg genuint prøver så forstår jeg ikke SV. Og det handler om en sånn jeg opplever at de er ja for meg i hvert fall så fremstår de som sånn økonomiske analfabeter. Altså de gjør ting som de føler er bra. som du liksom som alle regnestykker sier at dette gir ikke mening. Altså bygge Nord-Norgebane eller å ja skru opp skattene med de negative effektene det har på verdiskapning og så lager du mindre kake, men det viktigste er at kaka blir delt.
Viktigste er at bitene er like store.
Ja. Og og det som er, ikke sant, rødt forstår jeg for rødt legger noen regnestykker til grunn og så og så sier de at ja, vi skjønner at dette koster, men vi vil faktisk dette sånn ideologisk vi altså når Mimi sier jeg vil faktisk gjøre formunnen til de rikeste mindre.
Ja.
Så er det liksom ja ok greit, jeg er ikke enig med deg, men Det er litt sånn rett på sak og ikke noe spørslå mens da de hadde han eh Torgeir Knag fylkesnes som sånn næringspolitisk talsmann eh også kjent som het Oxyon klart
eh og så og så hadde de skulle fanden meg forby eh sånn der first price varer.
Akkurat
det synes de var en kjempeid.
Å ja, det stemmer det. Det stemmer det.
Ja. Og det det er jo helt utrolig, ikke sant? For det går utover en eneste gruppe i samfunn. Det er de som faktisk må kjøpe First Price svarer,
sant? Det er de eneste du rammer. For alle andre driter jo i om det koster 12 eller 14 kroner for en Pakke Marie Kjeks, ikke sant?
Ja.
Men men fordi de er så opptatt av å begrense kjedemakten og merkevaremakten da til disse, så er det liksom nei, men det kunne vi tenke oss å forbi. Og så er konsekvensene sånn helt åpenbart negative for
Jeg tror jeg tror det meste det mest typiske med akkurat den typen forslag er at de de forestiller seg det at at det at staten griper inn på detaljnivå i økonomien at det det kan de oppnå bra ting med. Men liksom sånn ten altså men men det er jo egentlig en umulighet at liksom sånn staten skal gå ned og ta masse beslutninger. på altså på i dette tilfellet på på enkeltbedrifters veien. Så det er der i mitt hode så så så er det helt absurd. Og så kan du se klart at du kan jo godt du kan jo godt stille spørsmålstegn ved markedsmakten fra for dagligvarekjedene, men men altså min ryggmargsrefleks på det er jo rett og slett bare å legge opp til mer konkurranse. Altså det det er en det er en ting jeg ikke skjønner med i den der diskusjonen om liksom de er så sinte på disse matvaregigantene og så lukker du opp tallene deres og så ligger de og vipper mellom to og i beste fall 4% margin.
Mhm.
Det er ikke veldig mange næringsdrivende som hadde giddet å drive buttikk på den på på de marginene. De fleste andre bedrifter har vesentlig mer.
Ja.
Ja. Da kan det er klart altså det det det er en lavmin business, ikke sant? Så så du må du må ta igjen altså du må kompensere for den lave magien med høyere omløpshastighet. Og det det noen steder funker det selvfølgelig fint og andre steder ikke liker fint. Men jeg tror tror hvis vi hvis vi tar et skritt tilbake så tenker jeg at hvis det er noe som du liksom skulle du altså hvis du faktisk skulle ønske deg en ting rent politisk da som som som er også skape økonomien så måtte jo være det å det at matværet var så billig som mulig ville jeg tenkt. Og her og så så jeg tenker jo liksom sånn at det som er elefanten i rommet her er jo norsk landbrukspolitikk som som nettopp driver opp matvareprisen og nærmest er sånn statens krig mot de fattige.
Jeg jeg tror det ligger noe mer der. Jeg tror det ligger en sånn veldig regulativ politikk mellom bonde og butikk også fordi jeg ser ingen annen grunn til at det er så komplisert å håndtere matvarer i så og det må gjøres i så mange ledd.
Ja. Ja. er det det er en suppe av ikke bare stat inngripende da, men at du har du har disse bransjeorganisasjonene som som inngår i et eller annet sånn sånn eh ja et et stort kompleks som som er lite endringsdyktig fordi og og vil jeg gjette temmelig lite effektivt.
Ja. Og det er ehm ikke sant importvernet bidrar jo til å å sikre et prisgulv egentlig på matvarer. Eh 18 at norsk produksjonskost er base line for matvergost i Norge og så legger du på tollere avgifter på alt utenlandsk så det blir dyrere.
Ja.
Og det det betyr jo at maten er dyr i Norge, ikke sant. Sånn uansett hvordan du snur og venner på det, så er det ikke mulig å få billig mat i Norge.
Nei. Stemmer.
Hvis du da ikke har i handler i Sverige.
Ja.
Og det er jo en sånn grenser nesten til en sånn menneskefientlighet synes jeg.
Ja. Altså det er jo sånn typisk sånn korporativisme, ikke sant, at du altså du du det er en sånn blanding av av næringsinteresser og og eh nærings organisasjonenes eh samarbeid med staten, ikke sant, som som blir det blir en eller annen sånn sånn ugenomtrengelig eh suppe som som som hva skal vi si, ikke som bare hindrer en effektiv konkurranse. Du kan tenke deg du kan tenke deg hadde hadde det vært en
f konkurranse, ikke sant, så kan kan det godt hende at de de dagligvaremargiene kunne vært på samme nivå, men men prisene på et lavere nivå.
Og bare for å ta med du sier næringslivsorganisasjoner, jeg går ut fra du mener bondelaget og småbrukerlaget, ikke sant?
Ja. Også det deres eh Altså tenk turet da, ikke sant. Altså det deres eh ja eh markedsarm på sett og vis.
Mhm.
Men men ikke sant, vi har en tendens i Norge til å tenke på landbruket som sin egen sektor og så som sin egen greie, ikke sant? Men det er faktisk litt viktig å tenke på dem som næringsdrivende.
Sånn bondelaget er faktisk litt som NO det.
Ja, stemmer det.
Altså det er en sånn paraplyorganisasjon for en en gjeng næringsdrivende.
Ja.
Og de har fått så mye makt over sitt eget sin egen sektor.
Mhm.
til å sette politisk agenda til å gjøre krav. Og så og så kommer du da til hvis vi er enige om det der prisgulvet, ikke sant, at det er styrende for matvarepriser i Norge, så er jo politikkens andre effekt er jo at du bidrar jo hele tiden til å gjøre disse bønnene mindre effektive. For eksempel så skal du ha melkeproduksjon i absolutt alle fylker, ikke sant, så du må ha det. Og så skal du ikke ha sammenslåtte bruk fordi det er noen sitter og teller bruk og det er bra med flere og og ikke færre, ikke sant?
Mm.
Så du du du aktivt gjør landbrukssektoren mindre effektiv. Ja. Ja.
Ited for at folk fikk du vet du hva eh Ja. å bo og driveplikt og alle disse tingene alt sammen bidrar, ikke sant, til å heve det der prisgulvet.
Mhm.
Og så hvis du da hadde litt tak og initiativ og tæ og tenkte at nå skal jeg faktisk, jeg skal faktisk tjene penger jeg på å være bonde i Norge. Og du tenker, ja, men da, da kjøper jeg opp nabogården og nabogården på andre siden og så kjøper jeg effektivt utstyr og så skal jeg være veldig rasjonell når jeg høster og planter og sår og alt. Ikke lov, helst drive småbruk.
Og så har man, vi har noen sånne merkelige insentiver og, ikke sant, fordi i utgangspunktet da Så liksom, ok, vet du hva, det er skikk, det er en skikkelig dårlig kornhøst. Hva gjør bonden da? Nei, de bruker mer penger på vannet enn det de tjener på å selge gårdene sitt, ikke sant? Men det er jo noe de bare må gjøre. Men eller de ender med å gjøre det, men hvis de hadde latt det være, så hadde forsikringsutbetalingen, som da er jo en statlig forsikring, den hadde jo vært bedre butikk enn noe annet. Ikke sant?
Hvis det bare blir dårlig nok da. Og det er
Ja, men der er det noe, der er det noe sånne insentivordninger og, ikke sant, fordi at du blir pålagt og produs det er noe som dette kan jeg ikke Men det er noe det er noe sånn pålegg om at du må faktisk produsere. Du har en sånn avtale på Er det ikke noe sånt?
Jeg er litt usikker på hvordan det der henger sammen. Det jeg vet det er at altså det er selvfølgelig hvis du driver og produserer noe så har du ikke lyst til å se alt du driver og produserer bare dø og ikke bli noe av. For du har tross alt lagt veldig mye. Du har lagt mye innsats i det, ikke sant?
Mhm.
Og så er egentlig så er det fornuftig da. Det er sannsynligvis å bare nei la det jordet tørke, det kornet dør og så kan jeg gå til staten og så får jeg erstatning fra staten. Og det er egentlig kanskje en bedre butikk enn å snu seg rundt. Og det er jo fordi at man får ikke en sånn markedsmekanisme som gjør at vet du hva, det er nå dårlig med korn. Så da får du du får du får mye bedre betalt for det kornet nå enn i fjor fordi at det er dårlig forhold, men det det markedet fungerer ikke sånn da.
Nei. Nei. Og markedet er jo forrykket av at du har en statlig forsikringsordning også for den betaler sannsynligvis bedre enn, ikke sant? Så
ja. Ja. Betaler bedre enn alt annet.
Ja. Nei, så det det
har du en bra korø så er det det du tjene best på. Men har du en dårlig kor så er forsikringen forsikringsutbetalingen de mye bedre.
Mhm. Ja. Ja. Men altså, men når man ser på sånne oversikter over hvor mye subsidier som betales til til landbruket, så så er det påfallende det at Norge trroen på toppen, men Sverige mer eller mindre ligger på bunnen i Europa. Og det er og så mye tøffere kan det ikke være å drive landbruk i Norge enn i Sverige.
Nei. Og det eller det er klart det er jo det nå fordi du har disse statlige støtteordningene som gjør det ganske tøft å omstille seg, ikke sant, fordi at du har så smal sti du skal skal gå på.
Så er så er det en annen ting hvis du ser på hvordan narrativ for Da når media skriver om det så snakker de aldri, de snakker aldri om bønn der som nærings de snakker om de som lønnsmottakere og så begynner de å snakke om hvor mye de kan ta ut til lønn.
Mhm.
Så er det et spørsmål hvis du driver et stort selskap og så velger du å ta ut lite lønn for det du gjør store investeringer da. Og hvis du begynner å titte rundt på norske gårdsbruk så gjør de ganske store investeringer. Og så er det liksom litt sånn ja men når dere har nedbetalt disse investeringene så har dere økt verdiene deres med altså veldig for for kanskje en halv million per år da. Og så er ikke det med på en måte i regnestykket at De har da bygd seg opp en mye større eier, altså eierskap til mye mer verdier.
Ja, du kan si det på den ene siden og så kan du kanskje argumentere for at det har du ikke bruk for på noe annen måte enn enn for å drive næringen da, ikke sant. Hvis du kjøpte en kjempestor traktor så er du ikke så veldig mye privatnytte av den. Det samme av det. Det hadde jo vært interessant om andre næringsdrivende ble omtalt på samme måte.
Ja. Og
hvis du drev ditt eget AS og så og Dagsrin liksom kom på døra for f***, har du bare tatt ut 140 000 i lønn i år? Kan ikke an å leve av det, men gjett om det er mange næringsdrivende som har holdt på sånn i mange år.
Ja.
Og i alle de årene før staten skal komme og liksom drepe dem med skatteleging så har jo veldig mange da levd hånd i munn og stått på og jobbet 17 timer i døgnet, ikke sant, for å få ting til å funke og gå opp og gå fremover og vokse og alt det der sånn.
Og det er jo der SV liksom jeg mister helt taket på hva de tenker på altså fordi at det er så lite innsikt i hvor tungt det kan være å drive næring og hvor mye du har ofret tidlig. for å få det til å lykkesere. I hvert fall mange. Og det er en sånn Ja, jeg synes det er trist at det ikke anerkjennes mer altså. Men det gjør jo det i hvert fall med bønner da. Så da kan man jo si at det er en gruppe næringsdrivende.
Det er er helt på vis.
Ja. Men ja,
det er jo en måte å forstå dette på på en altså egentlig hvis du begynner å tenke tilbake på gamle svmen mennesker. Mm.
Noen av de var fisk skikkelig lei seg når muren falt.
Ja. Gode gode berge furre.
Mm.
Ja. Og det Det sier egentlig bare om noe om at de lever i bakvendt land og da.
Ja, de synes jo Chaves også var en Det var kanskje Rødt som var tydeligst på det, men men SV også. Lysbakken synes jo at ifølge Nest da som tok det opp i den debatten her
Mhm.
at Shaves var en fin fyr og den bolvarske revolusjonen var topp topp topp topp topp og så går det 20 år og så er ikke det noe moro å bli minnet på.
Nei, sånn er det. Det er det er det er skummelt å ha litt sånne sånne globale helter. Det er Vi har jo nesten en liten spilte vi også eh
Ja. Og vi jeg tror vi står og faller med våre venn i
Ja. Ikke sant. Altså så det er det er jo jeg vet ikke om altså det er jo litt Ja, det er jo litt skummelt altså. Jeg har jo sagt det at jeg jeg tror jo kanskje at til slutt så kom hele det eksperimentet til å til til å til å ende i tårer rett og slett for at motkreftene er for sterke. Men men det er jo altså per i dag så er det jo veldig imponerende eh resultater som oppnå i økonomien der.
Det har jo gått sjokkerende bra ut fra hva man kunne forvente.
Sag på en annen måte jeg er mer positiv nå
enn det jeg var for et år siden. Selv om den fyren har noe for seg her. Han har han er inne på noe liksom. Men han har faktisk klart å få til så mye at jeg sitter og tenker at kanskje kanskje det går.
Ja.
Og kanskje argentinerne nå har lært den leksa så hardt at de når de skal gå til valg neste gang og han ikke skal sitte der lenger så finner de ikke en eller annen eh
Ja. Det men det
la oss gå og spørre peronisten om de kan hjelpe oss igjen.
Ja jeg tror ikke de gjør det.
Men det det er jo det utroligste liksom at m mannen har å opprettholder en høy approval ratings selv og til tross for en en tøff innsparingspolitikk.
Mhm.
Som er en det siste som kom fra Argentina, det var det det var jo inflasjonstallene.
Ja.
Eh og du kan altså jeg synes egentlig at de kan de kan være være en fin illustrasjon på situasjonen da. Altså eh denne måneden så så var den årlige inflasjonen falt til 62% fra forrige forrige lesning på 86% og det sier jo at retningen er veldig positiv men altså men nivået er jo klingeren selvfølgelig altså den gjørma som Argentina har vært i vært helt utrolig.
Mhm. Men det er jo Jeg må jo si at eh av politikere i hele verden eh og vi har jo snakket mye om nye valgloven og stortingspartier i Norge og sånn og jeg kommer i hvert fall ikke til å stemme på noen av dem og har ikke gjort det på 20 år. Men jeg har liksom ikke jeg har ikke en politiker i hele verden jeg kunne stemt på. Kanskje man kunne vurdert noen av taktiske årsaker, men men det er liksom sånn helhjertet stemt på noen.
Nei.
Bortsett fra vår venn Javier og han er faktisk den eneste politikeren i verden jeg ville stemt på.
Ja. Ja. Men altså det er jo det det er jo riktig at han er han er jo den eneste eh hva si politiske lederen som eh hv si fremstår i et liberalistisk lys.
Ja. I i vårt lys da. Altså den eneste valgte lederen da må jeg kanskje presisere, men det er jo noen partier, småpartier rundt omkring som man kan finne på.
Jeg holdt på å si det. Det jeg synes er interessant er at selv med den inflasjonen så har de allikevel en fallende fattigdomsrate.
Å ja, det stemmer det.
Og det er liksom sånn høy inflasjon pleier jo ikke å føre til at eh fattigdomsraten faller noe sted. Men
nei,
så de de må jo ha en eller annen økonomisk utvikling der som er da overgår inflasjonen da.
Ja.
Ja. Og la oss legge til at bare for de som nå har jo ikke snakket så mye om Milei de siste episodene, så eh det renner jo på med, ikke sant, aksjemarkedet er det har i hvert fall vært det sterkeste i verden gjennom denne perioden. Eh internasjonale institusjonene har tillit til M. Eh altså man får forhandlet vilkår for lån og denne type ting som Argentina har mer enn nok av. Eh ratingbyrå begynner å eh oppgradere Argentina eller argentinsk statsgjell.
Så selv om det det er litt sånn samme historien som inflasjon er sånn fra fra WC til trippel C, ikke sant? Og så betyr liksom sånn fra skikkelig gjøre meg til bare til litt bedre.
Ja. Ja. Ikke sant? Nå har du i hvert fall fått nesa over.
Ja. Ja. Ja. Sånn.
Og men men ikke sant sånn du må faktisk gjennom det skrittet for å
Ja. Ja. Jeg ser jeg ser jo det M sier påstår jo det at han skal klare å ta Argen tid da inn i investment grade området altså sånn i i rating timer da ned til altså det svakeste investment grade ratingen er trippel tripel B minus.
Så altså så han han skal jo et stykke opp opp fra der og nei. Men men altså sånn det det ser jo i for seg positivt ut akkurat det da.
Men han har bare siktet i halvannet år også
har. Det det er utrolig egentlig.
Man må se litt på tidsperspektivet her. De kan ikke forvente at det skal gå fra bånd til topp. Du må
Og så så det er morsomt jeg hadde dagen så hadde de faktisk innslag om argentina på NRK radio som var som var artig da. Og det men det var jo det var jo veldig tydelig hva som hva som var forårsaket det og det var jo det at at mil dummet seg jo ut med den der kryptoegen sin på X.
Ja. Og det tror jeg det tror jeg er det er det punktet vi har som vi oppriktig kritiserer mili for, ikke sant? Og det var skikkelig ubetenksomt.
Ja. Da så er klart at han han er nok en en altså eller jeg skal snakke med meg selv forresten, han er nok en mer kulturell konservativ person enn det jeg er. Altså altså med andre ord at altså de driver og snakker om liksom at de slår ned på narkokartellene. Kanskje det for seg er bra, ikke sant. Men men kanskje kanskje kanskje løsningen kunne vært mer liberal enn Det
jeg tenker at altså det du kan gjøre tenke begge deler her da.
Du kan det
fordi narkokartellene er ikke altså problemet er ikke den narkotikaen de omsetter. Problemet er det mafiaselen de hvor de
stemmer. De er ikke greie typer.
Nei. Og du og du kan jo også gjøre et argument for jeg må innrømme jeg ikke har hørt Milei eh snakke om sin egen narkotikapolitikk.
Nei.
Eh men men jeg har jo en viss forståelse for at hvis du først har lover på plass så må de i hvert fall håndheves. Og Hvert fall når det er reell kriminalitet på andre siden. Og det er jo problemet med alle forbud at ja, selv om du forbyr noe som ikke moralsk bør være forbudt,
så skaper du likevel virkelige kriminelle.
Ja, det stemmer det. Og sånn er det jo her tillands også. Altså det er jo det det er jo det man mener når man sier svenske tilstander i Norge, ikke sant, at at det kommer en type organisert kriminalitet inn inn til landet. Mye finansiert av av narkopenger.
Mhm.
Det kan jo være han tenker som så at jeg får ta en fiende av gangen så jeg får liksom krangle med det alle de andre politikerne først og så gjøre unna den fighten før jeg på meg alle disse kartellene for det kan bli noe helt annen motstand.
Helt klen og den dette er bare en basert på en milate posting på X og det er jo en type kommunikasjon som er temmelig skrin ikke sant men det virker som om man setter i gang et et program for å for å utvise ulovlige innvandrere og det er også en sånn tosider greie altså du altså det er det er en ting er jo liksom sånn at å å ta folk som er kriminelle eller som som ikke har tenkt å ikke har tenkt å klare seg selv En helt en ganske annen sak er jo på en måte å eh utvise hva skal vi si velpassede personer som som er skattebetalere. Så seg en en situasjon som er ganske parallell til til Norge, ikke sant, hvor en sån når når ting har ordnet seg i hjemlandet så så kaster vi jo ut å si veltilpassede hva skal si familiemennesker.
Det er jo interessant i et land med fødelsrate på 1,4.
Det stemmer. Det er jo interessant.
Altså snakk om kortsiktighet.
Ja. Gjett det. Gett. Det er jo helt sprøtt.
Ja, det er klart det er det. Men nå nå føler jeg kanskje at vi vi drifter litt av gårde fra vår prat om SV
nesten.
Men
ja
eh jeg mener hva hvem er SV i Argentina? Det er jo åpenbart peronistene.
Ja skjønt. Ja
så helt uten rødtrå var det ikke rød trå ikke det. Stemmer det. Jeg tror vi sist gang så hadde vi jo hadde vi jo Trond tester rødt. Skal vi noe
Tronden testet for kommunisme.
Ja da synes jeg vi skal teste Vegar for sosialisme.
Ok. Ja. Nei, det det er greit det det vi gjør da, det er rett og slett bare å ta Aftenpostens test da om du er enig med et politisk parti. Og de de tar tydeligvis igjen etter etter hvert hvert av landsmøtene som som har vært nå. Eh,
må jeg få lov til å si at jeg tror jeg vant skolevalget for SV i syvende klasse, første gang vi hadde politikk og sånn.
Å, tror jeg fikk 50% i klassen på for SV, for jeg hadde en kompis som var SVR. Og så fant vi ut at det var parti for oss.
Å ja, supert.
I to timer.
Men så vokste Men men så men så ble du eldre og så vokste du av de der tankene?
Ja, jeg vokste ut av det. Jeg tror jeg var buddhist også på den tiden.
Ok.
Ja.
Ehm,
du var en kreativ type du som du er kanskje det fortsatt kun
Ja, det finner skal jeg love deg.
Når du tar den testen her nå, så skal jeg sitte og telle opp antall punkter som jeg er enig med enig med SVI.
Ja.
Fordi det føler jeg det det er en for å tilfelle han kommer bedre ut meg nå så han fremstår som mindre sosialistisk enn jeg er kommunistisk. Så det kan jeg jo ikke nødvendigvis leve med.
Men jeg mener du er jo stor statypen av oss.
Ja.
Mm. Så jeg mener det er litt gitt.
Kanskje ikke like mye i forhold til SV, men eh men vi kjører på. Vi kjører på. Første temaet er NATO.
Og her skal du her er her er greia at du skal ta stilling til tre påstander og si hvilken du er mest enig. Påstand nummer 1, både nå og på lang sikt bør Norges forhold til NATO være som det er i dag. Eh, jeg tror tror vi trenger en til i forhold for å sette kontrast jeg. Neste neste påstand er det er naivt å tro at Norge kan klare seg uten USA. Vi bør derfor gi amerikanerne enda større frihet til å opprette baser og opp i Norge. Og det er i hvert fall ikke SV, det er helt sikkert.
Eh, så da kan du da kan vi jo teste nummer tre. Eh, NATO er også et redskap for amerikanske stormarksinteresser. På sikt er det derfor best om Norge med en europ for for Norge med en europeisk og nordisk sikkerhetsordning som er uavhengig av USA.
Det høres jo også ut som SV.
Det høres ut som SV. Ja.
Ja,
det er enig. Eh, og så kan du si at det det det gjør det litt vanskelig for vi er jo vi har nå har vi jo nesten altså det vi det er nesten som vi har inntatt det. standpunktet på podden, men eh
men kanskje ikke helt. Hva sier du, Vegar?
Nei, altså ehm hadde hadde du spurt meg for år siden, så ville jeg svart Alternativ 2 der. Sånn.
Ja.
Og det tror jeg jeg er tilbøyelig til fortsatt faktisk fordi realismen i NATO uten USA på kort sikt er eh liten. Og eh eh Trump er et kortsiktig fenomen. Så det eneste som driver deg i andre retningen er Trump. Og i de årene han er president så er vi fortsatt avhengig av USA. Så jeg tror kanskje ikke det går an å svare så mye av en B der. Sånn selv om jeg faktisk hadde levd fint med både A og C så så her er jeg nok er jeg nok et halvt poeng enig med SV uansett hva utfallet er.
Ja. Men gitt gitt alternativ to da så så nådde du liksom ikke SV statementen da denne gangen. Eh oi. Så har vi et tema arv. Det er også det er jo et interessant tema. Så det det det føyer seg jo veldig godt inn i den den diskusjonen vi hadde om hva hva SV ønsker å oppnå med samfunnet. Men da kan vi dra påstandene. Påstand 1. Det må innføres skatt på arv for å få ned for forjellene. Det kan være gratis arve opp til 5 millioner, men det må være høy arvkatt på store forer.
Mhm.
Høres st ut som SV. Det kanskje litt Jeg vet ikke hvor de ville satt grensene, men la oss da ta neste for å få en kontrast da. Det blir feil og krever skatt på arv som er pengefolk allerede har betalt skatte av. Folk må eh få gi videre det de har spart opp til neste generasjon. Jeg var nå ikke SP i hvert fall.
Det er helt sikkert.
Eh siste påstand. Eh det blir feil at folk får penger uten å betale noen skatt av dem. Eh det er rettferdelig med skatt på arv fra første krone. Eh, så det blir likt for alle.
Så jeg må jo jeg må jo si at hvis du først har skatt på arv så så synes jeg jo den skatt fra første krone er rimeligere enn den der det der å liksom skulle lage sånn middelklasse unntak.
Ja.
Hele tiden. Eh, da får vi da får da får det være et ordentlig spleiselag da og så får alle betale. Eh, jeg har alltid vært tilbøy til argumentet om at dette er allerede beskattede penger, så jeg synes det er urimelig at staten skal beskatte det en gang til. Så jeg er helt klart på to der. Sånn. Men jeg må jo si til SVS forsvaret her sånn at hvis du først skal inn på eh økonomisk effektive skatter, så er jo arbeidskatt absolutt av det du bør foretrekke, ikke sant? Skatt på arbeid, skatt arbeidsgiveravgift, skatt på forbruk, alle de tingene har er forbruksdreiende, insentiv negativ insentivende. Arveskatt er ikke det i det helt altså jo da, du har noe tilpasningseffekter og sånn, men men sånn rent økonomisk effektivt så er arbeidskatt sannsynligvis det du bør satse på da. Hvis du skal hvis du skal skattlegge opp til et visst nivå og du skal velge mellom ulike skatter, ja,
så skal du sannsynligvis velge arveskatt. Mm.
Og og en fornuftig formskatt og kanskje eiendomsskatt, ikke sant, som økonomisk effektivitet. Stemmer det. Det er det er riktig. Det er klart det er ikke fordreiende, men men det kan jo det kan jo på en måte være på å påvirke i hvilken grad økonomien akkumulerer kapital for eksempel. Men så så det eh ja, ikke overraskende så så var jo dette så var ditt valg annerledes enn SVS politikk.
Men men men bare for å ta det økonomiske poenget i det da, ikke sant. Du vil jo økonom Arne være enig at hvis du hvis du liksom fikk eh alternativene på bordet. Og du skal ta inn så så mange millioner i eller milliarder i skatteinntekter.
Mhm.
Så du må bruke en eller annen skatt.
Ja.
Og hvis du skulle velge mellom inntektsskatt, eh forbruksskatt, altså moms eller arveskatt.
Å ja. Ja. Ja. Ikke sant? Altså altså altså det det er det det er eh jeg jeg har egentlig litt sånn litt sånn vanskelig for å svare på det man kanskje skulle tro. Det har litt å gjøre med at at jeg er ikke så vel veldig veldig glad i i det å å finstyre eh skattesystemet, men men men det er klart det du vil jo gjerne ha en miks som som har minst mulig fordregning av økonomien. Så så i så måte så kan du si det at selvfølgelig er det sånn at skattelegger du arbeid så så vil du jo få mindre arbeid, ikke sant. Så så det så det vil være noe som som eh senker velstandsnivået i økonomien. Eh og det og det mens mens andre skatter vil ha andre andre effekter. Altså det er det er få skatter som som har en liten liten fordegn effekt og så Man økonomer liker jo gjerne sånne ting som grunnrenteskatter. Eh, i den grad du kunne hatt en en koppskatt
Mm. så så ville den vært effektiv, men den er kanskje vanskelig å åå implementere. Men men som men i for seg også den jeg tror det beste argumentet for for en arbeidskatt det det er jo det er jo der uvitenhetens slør eh argumentet altså John Rolls greie liksom sånn at at alle alle starter på samme sted at at det på en måte det er en viss sånn
tenker du tenker du økonomisk sett at er en verdi i denne norske ideen. Og den er kanskje veldig norsk også at man har et sånt premiss om at det er et poeng i seg selv at det skal være et bredt skattegrunnlag. For det handler jo også om en sånn form for utjevning at du ja nei hvis det beveger seg så beskatter vi det liksom, men vi beskatter absolutt alt. Det er inntekt og det er transaksjoner og det er eh eh forbruk og det er bilkjøring og det er ikke sant.
Mhm.
Så sier du at da ender du opp med at alle bidrar på ulike noen med mer forbruk og noen med mer inntekt og noen med mer arv og whatever men alt skal beskattes. Nei, altså egentlig altså jeg er jo kanskje mest opptatt av det at at jeg gjerne vil ha et lavere skattetrykk og og så sånn sett så kan du si at jeg er jo mindre opptatt av akkurat hvilke altså hvilke skatter du du kan akseptere og så kan du si at det er det vil selvfølgelig være noen ting som er som det er dummere å skatte enn andre ting da. Så selvfølgelig er det riktig. Eh så jeg ser men jeg tror i konteksten vår så kan du si det at at den altså problemet med en arbeidskatt det er det at du at du får mindre grad av kapitalkumulasjon i økonomien som som er en som også er en kilde til økonomisk vekst.
Eh, var ikke noe morsomt å snakke med deg, Arne. Jeg vil ha et enkelt svar jeg, for jeg vil bare ha argumenter for Ja. Ja. Ja. Ja.
Altså, jeg jeg begynner jo å ane at med de diskusjonene her så kommer vi til å bruke sånn røflig 50 minutter til på gjennomføre SV-testen.
Ja, vi får være mer effektive.
Japp. Da da tar vi vernede vassag og vi sbruky. Hvilke påstander er du mest enig? for å styrke innsatsen for natur som er truet. Da kan vi ikke bruke vernede vassdrag til å lage strøm. Vi må heller verne flere vassdrag enn i dag. Den kan vi stille opp mot påstanden. Eh, skal vi klare det grønne skiftet? Må vi bygge ut mer fornybar energi. Derfor må vi bruke vannkraft fra vernlig vassdrag, men gjøre det på en skånsom måte. Eh, det det det mener mye mer om datteren min som skriver oppgaver på skolen og sier at vi skal pumpe mer olje, men gjøre det på en miljøvennlig måte.
Det er gøy.
Ja. Og den siste eh det viktigste er nå å sikre nok kraft og lave strømpriser. Vi må være villig til å bygge ned mye natur for å få flere store vannkraftanlegg.
Ja, jeg er jo soleklart på siste.
Solkart på siste og det er påfor pussig nok ikke SV. Men da går vi videre. Arbeidsdiv. Hvilken påstand er du mest enig? Det er naiv å tro at vi kan jobbe mindre i fremtiden. Tvertimot må vi regne med å jobbe mer for å få nok arbeidskraft til alle oppgaver som skal løses. Eh, påstand 2. Eh, det er passer lengde på arbeidsdagene nå. Eh, den som vil jobbe mindre kan gjør det, men må da ta regningen i form av mindre lønn. Er det sikelsemessor? Arbeids arbeidsdagene er for lange. Det må reduseres til 6 timer. Eh, det må skje uten at arbeidstaker går ned i lønn.
Jeg kan jeg kan fortelle deg hvor bare ut fra økonomisk analfabetisme så er SV selvfølgelig på siste her.
Det er klart.
Eh, vi skal ha like mye penger, men vi skal jobbe mindre.
Ja. Sånn.
Eh, men ehm dette er der vi var innom Trond sist gang og snakket om rødt, ikke sant? Og premissen i spørsmålstillingen er rett og slett det mangler noe her. Sånn.
Ja.
Og det som mangler er jo individuelt valg, ikke sant? Det er et sånn kollektivt premiss for hele spørsmålstillingen. Enten så skal alle jobbe mer i fremtiden, eller så skal vi jobbe omtrent like mye, eller så skal alle jobbe mindre.
Ja.
Men ikke en sånn, du vet du hva, kanskje vi kunne, kanskje vi kunne individualisert pensjonsordninger, gitt folk mer ansvar eller i hvert fall mer påvirkning på eget liv og egen innretning av alder om andre ting.
Ja.
Og så kunne du sagt at vet du hva, jeg har lyst til å trappe ned når jeg blir 50 jeg.
Ja. Ikke sant.
Og jobbe kanskje 60% til jeg blir 70.
Ja.
Og så er ikke det noe problem fordi at jeg ikke er en eller annen aktuar som sitter og regner. på stillingsbrøken din gjennom så så mange aktive arbeidsår og pis du har en j**** konto med navnet ditt på der har det gått inn penger det er oppsparte midler som finansierer pensjonen din og så får du bare bestemme selv om du vil ha en lavere pensjon og lengre pensjonstilværelse eller og apropos arv så burde jo også pensjons opparbeidede pensjonsrettigheter gå i arv
ja
det bidro jo også til en insentivordning for å faktisk spare ansvarlig til pensjon ikke sant og i dag så har vi ødelagt det
gjennom offentlige pensjoner i hvert fall
ja
ehm så her mangler det et alternativ men men jeg er nok nær nærmest å si at eh jeg tror det realistisk sett blir mer eller det blir ikke mer arbeid i fremtiden, men jeg tror det er det riktigste svaret her. Ok. Går f på alternativ igjen.
Ja. Fordi eh fordi ehm altså premisset er galt uansett, ikke sant? Sånn det skal ikke være kollektivt at alle skal jobbe mer eller alle skal jobbe like mye. Men problemet til SV og det er jo den der Lala drømmeland greiene de holder på med at nei, men vi skal bare alle være like rike og så skal vi jobbe mindre. Vi skal skape mindre verdier, men vi skal ha like mye ut i andre enden. Selvfølgelig
som er bare tull.
Ja. Ja.
Eh Og og når du da kommer til de økonomiske realitetene som er at du må skape verdier for å dele dem. Du må skape verdier for å leve av dem.
Ja.
Så hvis det er verdier å skape og mer jobbing fører til mer verdier, så tror jeg folk vil jobbe mer. Nå er det jo en sånn litt sånn kunstig lokk på jobbingen. Så du ser Norge har færre arbeidstimer eller hele Europa har færre arbeidstimer enn USA for eksempel.
Ja.
Og så ser man jo at verdiskapningen i USA er omtrent korrelerende med hvor mange ekstra timer de jobber.
Ja.
Og det er klart at hvis hvis du ikke hadde hatt de begrensningene i arbeidslivet som også SV er for, ikke sant, altså skal være grensning ikke mer enn 40 timer overtid om dagen og whatever så er det klart at da får ikke folk tjente de verdiene, skapt de verdiene som må til for å ha en høyere levestandard. Men hvis du hadde valget så ville mange flere jobbet mye mer og derfor så tror jeg at det riktigste svaret er nummer en.
Da går vi for nummer en.
Ja.
Eh, p**** nok. Det var ikke SS.
Nei. Shockingly.
Ees. Og her kan her kan det kanskje bli mer spennende.
Mm.
Nå skal vi høre. Eh, både krigen i Ukraina og Trumps trussler om tolm viser hvor viktig EU er for Europa. Det er synd at Norge står utenfor og ikke har stemmerett. Norge bør bli EU-medlem er første påstand.
Her er vi enige med SV.
Neste vi kan se stilling kontrast med i EU flytter stadig mer makt til overstatlige organer. Norge må derfor stå utenfor. E-savtalen bør på sikt sies opp og erstattes med en ny avtale med EU. Alttern til nummer 2. Og så kommer den siste siste. Eavtalen er avgjørende for norsk industri og arbeidsplasser. Den forenkler også samarbeidet med andre land. Dagens ordning er den beste for Norge.
Her er jeg nok enig med SV. Alternativ 2.
Eh, er vi på Alternativ 2?
Ja, ikke EU og ideelt sett så bør Estattes med en bilateral frihandelsavtale, en reell frihandelsavtale, ikke?
Ja. Alternativ nummer to. Og da er du enig med SV?
Ja. Nei, det skal de ha for
Ja. Spørsmålet om abort. Ja, det er også et vanskelig spørsmål. Eh, hvilknad er du mest enig? Kvinnen må selv må få bestemme selv om hun betal abort. Grensen for selvbestemt abort må gjelde frem til foster er levedyktig rundt uke 22. Kan sammenstilles med den norske abortven gir kvinnen rett til stemme stem selv. bestemmelse frem til uke 18. Dette gir fin balanse mellom kvinnens selvbestemmelse og vern av fostre. Det er derfor riktig at kvinner, kvinnen etter dette må søke om å få abort. Eh, mot alternativ nummer 3. Det var feil å flytte grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18. Abortnevndene skal gi kvinner støtte, men også verne det ufødte liv.
Her her nå skal jeg være enig med mange som jeg ikke vanligvis er enig med.
Ja.
Så Groundmuntland og Hanne Skarveit argumenterte for alternativ 3 her. Sånn det var uklokt å tukle med abortloven fordi det luk opp en boks som vi har hatt lukket i Norge i mange år og de har tjent alle vel. Eh, altså at du ikke har fått en sånn opprivende abortdebatt, men man har vært enig om at vi har en sånn relativt streng, men også liberal nok til at folk får levd livene sine på en ordentlig måte. Det har det argumentet har jeg forståelse for
som et pragmatisk tilnærming. Rent praktisk så er jeg enig med SV her sånn 22 så alternativ 1 for min del, men og jeg tror egentlig ingen er mener disse nevndene er en god id og i hvert fall ikke SV. Så det der 18 uker med nevnd videre ser jeg ikke noe poeng med. Enten så enten så legger du vekt på fosterets verdi eller så gjør du det ikke. Og det å sette en grense et eller annet sted. Jeg bare happy med 12 uker, men jeg er også relativt happy med 22 må jeg si.
Da går vi for alternativ nummer 1. Det er helt i trå med SV.
Ja, det er f*** altså. Da får jeg kanskje noen å stemme på til valg allikevel da.
Ja, nå tror jeg nesten at du du er du er likt her med med Trond Trond og Rødt.
Ja, det beste er at jeg leder på han på SV akkurat nå.
Supert. Å leting etter olje. Ja, det da spørs det vel.
Da tror jeg da tror jeg SV stemmen ryker her.
Påstand nummer 1 Europa. vil være avhengig av olje og gass i mange år fremover. Norge må tillate leting etter olje og utvinding i lang tid. Vi vil også trenge pengene. Eh, i kontrast til Norge må ikke gi nye lete eller utviningstillatelse for olje og gass på norsk sokkel.
Her kan vi faktisk spare litt tid.
Ok,
la oss bare gå for alternativ en
da. Går vi bare for alternativet en som plutselig nok ikke er i tråd med stresspolitikk.
Jeg lov deg.
Juridisk kjønn. Ja, det var så morsomt. Påstand 1. Alle må definere seg som det kjønn de vil, men det blir for omfattende om vi skal ta om vi skal opprette en ny juridisk kjønnskategori. Alternativ 2. Det finnes bare to kjønn. Kvinnemann. Det blir feil å opprette nye juridiske kategorier for personer som definerer seg som noe annet. Alternativ 3. Vi må åpne for en tredje juridisk kjønnskategori. Ikke binære med å få slippe å velge om de skal definere seg som mann eller kvinne.
Her er jo et praktisk sett tilbøyig til SVS alternativ som er nummer tre går jeg ut fra. Eh og så hadde jeg jo håpet at det var et alternativ 4 som sa, kan vi slutte å registrere? Kan vi slutte å forholde oss til kjønn? Bare drit i det. Ja.
Eh ikke ha det i passet, ikke ha det noe sted. Ikke reg er de offentlig, ikke sant? Sånn. Ja. Ok. Vi bare anerkjenner at her har folk ulike syn, folk har ulike identiteter, flott, da tar vi bare bort skiltet på døra og så er det greit for alle.
Mm. Jeg kan argumentere mot deg her.
Ja. Ja.
Hvorfor skal vi altså i passet så står det også hvor høy du er, hvilke hårfarge du har og skal vi ta vekk det også?
Nei.
Ok. Men
fordi fordi fordi ingen ber om det.
Fordi ingen ber om det. Men hvis jeg ber om at høyden min og øyenfargen min ikke skal stå i passet, heller ikke alderen min.
Altså Trom, jeg er jo jeg er jo veldig liberal overfor deg. Og jeg mener at du burde få slippe å ha pass hvis du ikke vil ha det.
Ja, det altså Ja, det
slik verden var første verdenskrig.
Ja. Ja. Altså jeg vet altså vi kan godt si det sånn at du du kan det kan du du trenger ikke å ha pass i dag. Det er helt rivelig å ha. Men hele poenget mitt da det er jo at alle disse tingene er jo markører for å identifisere deg og det er
det helt sant. Men men men la oss også være presise på en ting da at nå har du biometriske pass. Så rent praktisk så kan du identifisere folk. Absolutt.
Ja.
Så så disse markørene er faktisk ikke viktige lenger som noe annet enn Ja.
Helt til Eller du skal sjekke inn på et hotell der må du legge fram passet ditt. De kan ikke sjekke tryen din.
Nei, men men de sjekker jo ikke akkurat passet så j**** nøye heller da. De skal se et bilde og at det liksom er sånn cirka samme fyr.
Ja. Men
men men jeg jeg tror kanskje de praktiske problemene knyttet til dette opplever jeg som mer ideologiske ting enn praktiske ting for tiden da, ikke sant? Fordi at du skal du gjennom pass, du kan ha et j**** ID-kort, ikke sant, som sier whatever vi har bestemt oss for at det skal stå på ID-kortet og så kan det være hotell dokumentasjonen, ikke sant. Det er alltid lover og regler som sier at de skal holde på passet ditt mens du bor der eller whatever. Men men ikke sant, for 100 år siden så trengte vi ikke pass i verden og så innførte man det. Og det beste hadde vært å rulle tilbake til et tidspunkt der man ikke trengte å forholde seg til du er et menneske på jorden. Du kan reise hvor du vil ferdig. Og så er da spørsmålet når du da har denne disse kjønnskategoriene og annet eh og en del ikke føler seg hjemme i dem. Eh det forekom meg å være en behagelig og elegant og enkel løsning på samme måte som ekteskap. Du sier, vet du hva, skal vi bare drite i at staten blander seg opp i dette og så gjør folk som de vil. Altså hvis du vil gifte deg med Ja. hvis vi ville gifte oss, så kunne vi bare gå og inngå en kontrakt på det og så ferdig og så kunne alle andre også gifte seg uavhengig av kjønn eller eh
Jeg har en annen praktisk løsning på det og, men den krever litt av folk da.
Mm.
Den krever at du slutter å la staten definere hvem du er. Det er ikke Det er ikke staten som definerer deg som person. Derfor så kan du ikke bruke hva en som står i passet ditt som verktøy for å finne ut av hvem du selv er. Det må du gjøre helt utenfor hvilke papirer staten har utarbeidet. Jeg ser dette som en sånn sosial problem mer enn noe annet, fordi at man skal hele tiden bruke staten til å definere seg selv istedenfor å bare definere seg selv som individ. Og så er staten bare en entitet som du må forholde deg til i enkelte ting.
Kunne kunne jeg bli minnet på hva Alternativ 1 var her igjen?
Alternativ 1. Alle må få definere seg som det kjønn de vil, men det blir for omfattende om vi skal opprette ny juridisk kjønnskategori.
Å ja, ok. Ah ja. Nei, det mangler et alternativ her altså. Kjønn burde bare strykes fra offentlige registeret, men jeg tror ikke Kanskje jeg opplever SVS løsning her som den mest praktiske at du bare oppretter en tredje kategori. Og hvis du synes det er vanskelig å være i de to første så kan du bare
Fint. Da går vi fra Alternativ 3. Og der var du på SV igjen, gutt.
Yes. Blir.
Karakterer i ungdomsskolen. Oi oi oi. Eh hvilken påstand er du mest enig? Karakterene må fjernes fra ungdomsskolen. Dagens eksamen gjør også må også erstattes med alternative vurderingsformer. Alternativ to. Karakterer er en god måte for elevene å få tilbakemelding fra læreren på hvordan de ligger an i ulike fag. Alternativ tre, det er for mye press i dagens skole. Men det er det går for langt å fjerne karakterer helt fra ungdomsskolen.
Ja, jeg jeg må jo si at jeg gitt gitt hvordan systemet funker og igjen her mangler et alternativ. Ehm gitt at systemet skal være likt for alle og en sånn der ok kollektiv løsning så er jeg på alternativ to at jeg tror nok at karakterer er viktige som en kontroll på at skolen fungerer. At eksamener er viktige kanskje mer for som en kontroll på at skolen fungerer og at elevene får med seg av det de skal og at det faktisk er meningsfull bruk av tid og ressurser. Men det burde jo egentlig være slik som du kan med velvilig lese inn i SVS alternativet her, som jeg tror er nummer en, at det elever er ulykke. Mm.
Eh, nå tror jeg ikke det er det SV mener. Jeg tror SV mener at absolutt alle elever skal være slik en eventuell ulik elever skal være. Og så skal alle ha sånn koseskole.
Ja. De tenker at at elever er ulike, men det er noe dritt jo. Elever skal være så like som mulig.
Ja. Jo. Nei, men men men ikke sant, SVs koskole er jo et begrep og de har jo ødelagt skoletaten i Oslo for eksempel.
Ja.
Med med sånn der ideologisk vannvidd.
Mm.
Så så Og SVs løsninger her som er helt horribel. Altså det er virkelig det er virkelig helveteskolen. Ehm
så alternativ to.
Ja. Men det burde jo vært slik at skoler og foreldre og elever hadde mulighet til å innrette skolene sine eh for ulike elever og at du kan få autistene et sted og
da må du kanskje hatt inntaksprøver da på på høyere skoler.
Ja. Det hadde jo gitt mening, ikke sant, at du du fjernet deg fra denne denne ideen om at du har alt er standardisert og sammenlignbart og sånn. Men du sier at for vår skole eller for vårt universitet.
Ja.
Så må du faktisk passere denne testen eller dette intervjuet eller denne
eller eller si en enhver form for inntaks kriterium som en en skole eh ville ha og som de kunne kommersielt operere med.
Mhm.
Men da sier vi altså alternativ nummer to.
Ja.
Eh og det var jo ikke på lite grann SV.
Det var det ikke.
Men interessant vindkraft det blir spennende.
Eh alternativ 1. Det må bygges ut veldig mye mer kraft enn i dag. Staten må få i gang mange vindkraftprosjekter både til havs og tilans. Alternativ 2, vindturbineret på land i Norge har ødelagt naturen. Vi bør ikke bygge vindkraft på land eller nær kysten. Unntak er små anlegg i industrialiserte områder. Alternativ 3, vi er avhengig av noe kraft fra vind, men kommunene bør kunne legge ned veto for å kunne unngå lokale konflikter.
Ja, her er jeg uenig i alle alternativer og minst uenig i tre.
Da går vi for tre. Eh, som ikke var
Nei, på lag med SV.
Men det det burde vært var jo bare næringsfrihet her, ikke sant? Ja.
Ja.
Så hav er bare tull uansett, men men landvind kan jo gi mening enkelte steder, ikke sant? Altså du kan tjene noe penger på selvestrøm og lage det. Og da må du også kompensere de som får ulempene av vinden.
Det er klart. Og
og da kan jo det en gitt kommune være at du kanskje innbyggerne får eh en del av overskuddet fra vindmølla fordi at de lider under naturtapet, men de tjener på inntekts Ja.
Men men da foreslår at vi endrer en sånn utredningslovverk lite grann først, for det kom det en endring på her som gjør at i det kommun sier ja til å uttrede så er det det selskapet som vi bygger som skal velge hvem som skal utrede og betale de. Og hvis resultatet av denne uttregelsen blir positiv så kan ikke kommunen si nei.
Det er den nye finuligheten som staten kom med for noen måneder siden.
Det er Ja. Nei, det er artig.
Her kommer et felt hvor jeg tror hvor jeg tror hvor du ville overraske meg veldig veldig om du var på linje med SV Vegar det er private i velferden.
Å ja. Påstand igjen.
Private aktører gir mer valgfrihet, kvalitet og øk kapasitet i velferden.
Jeg tror bare kan ta den med en gang igjen.
Ja, da gjør vi bare. Eh, og det var nok ikke i tråd med SV. Nei,
nei.
Samtykkelov. Eh, alternativ 1. Vi trenger en samtykkelov som sier at sex bare er lovlig om begge parter eh har gitt aktivt samtykke. Mange som blir voldtatt fryser til. Manglende samtykk må være nok til å definere handlingen som voldtekt. Mot alternativ. En samtykkelov kan føre til en omvendt bevisbyde hvor tiltat med bevise at samtykket er gitt. Men man risikerer også å bli dømt for voldtekt på grunn av misforståelser. Dagens lov om voldtekt er god nok. mot alternativ 3. Loven om voldtekt kan godt strammes inn, men selv om intensjonen er god, er det ikke naturlig at det må ha et aktivt samtykke. En bur i stedet få inn i loven at nei er nei.
Eh, ja. Så en kan vi avskrive med en gang. Altså, samtykkelov er en dårlig id.
SV SV-loven er en dårlig ID.
Ja. Eh, og så er det litt spørsmål om man skal gå for to eller tre. Det er sånn Jeg tror kanskje Jeg tror kanskje tre er alternativet intuitivt eh, eller mot der.
Mhm. Ja, det er klart Dette dette er jo litt sånn en litt sånn rinpremstilling det forstå at åpenbart så er jo så er jo seksualitet er jo det er jo en arena for samtykkende voksne, ikke sant? Men men så har du jo liksom men så er det jo ikke sånn at at folk inngår i en sexkontrakt hvis de skal ha sex, ikke sant? Det er jo ofte en spontan greie.
Nei. Og det og det er så mye sånn sosial dynamikk involvert eh og rollespill og hva det nå er for noe at du får Ja,
vi går for alt.
Ja.
Bill Bur gjør en veldig bra greie på akkurat det der og det er på den no means no. Ja.
Han sier at en ting er hvis du leser de et transkript, men sitter på tiltalebenken og så blir det sånn, "Ja, var ikke sånn hun sa det som det dere leser det opp nå?" Fordi hun sa, "Oh no, oh you're so bad no." Altså, hun har fremdeles sagt nei i dette transkriptet, ikke sant?
Mm. Ja. Ja.
Og kom, vi tar Alternativ nummer tre som ikke er på SV.
Nei, det er sjokkerende.
Men jeg jeg synes jo egentlig i en viss forstand så så slo du jo Trond her da, fordi vi hadde tre punkter hvor du var enig med SV, mens Trond bare hadde to punkter hvor han var enig med med rødt.
Og jeg hadde og jeg har bare ett punkt jeg. medlem med SVI og det betyr egentlig at altså nå har vi ikke testet Vegard på rødt her hvis vi sier at han han er mindre kommunist enn meg sosialist enn han.
Det var interessant.
Jeg går ut fra Aftenposten ikke mente vi skulle stemme SV.
Nei, det stemmer nok. Du, det jeg tror skal vi hvis vi hvis vi kan vi skal ta og ta og slå opp her. Skal vi si her står det du er uenig med SV i mye. Du er neppe noen SV velger.
Nei, jeg var betryggende. Ja,
men altså altså alt dette jeg pratet om SV og sånn og så sa og dette jeg tenkte de har jo alltid vært glad i dette nordiske forsvarssamarbeidstanken.
Mhm.
Men i dag da så på innspillingsdatoen så så er det en kar som heter Fabian René Hoffmann som er i og har en kronikk i Aftenposten hvor han begynner å diskutere muligheten for for en en nordisk atombombe. Det det tror jeg nok kneppe SV er for selv om de selv om de er for et eh et nordisk forsvarssamarbeid. Men men jeg synes jo det er karakteristisk for hvor mye verden har forandret seg, ikke sant. Altså det er sånn politikerne i stortingspartiet de har liksom ikke blitt egentlig helt kommet dit at de har sagt ja til til kjernekraft, men så så begynner debatten å gå på kjernevåpen. Det er liksom life comes at you fast.
Jo, Polen også snakker om eh lite grann atomvåpen nå da. Enten å få utplassert noe amerikanske eller kanskje vi må snakke med Frankrike eller kanskje vi må lage noe selv.
Mm.
SV må jo være sinsinte på Olof Palme.
Ja. Ja, det skulle man tro.
Jeg kjenner at det er akkurat det spørsmålet har jeg lyst til å få en journalist å stille.
Men altså på på sånn prinsipielt grunnlag og det nå det sier jeg vel egentlig mest bare for for debattens skyld, ikke sant. Men men du kunne jo du kunne jo stille reise spørsmålet eh siden dette npppet er billig, da så kan si hva hva hva er den hva er den beste sikkerhetspolitikken i Norge? Er det å er å gi penger til Ukraina så de kan skyte på russerne eller er det å føe et atomvåpen program?
Så det det jeg har stusset litt på er hvorfor atomvåpenprogram er så inn i helvetes dyret. Det har jeg faktisk ikke helt skjønt. Eh jeg skjønner at tar du Frankrike og Storbritannia og USA
Mhm.
så er det jo en sånn der 247 beredskap alltid en stille ubåt et eller annet sted i verdenshavene som kan eh eh gjøre hevneangrep hvis noen kødder, ikke sant?
Så det skjønner jeg at koster penger og du skal ha masse systemer på plass og sånn. Men den der å ha ehm seks eh interkontinentale ballistiske missiler i en bunker under slottet og at alle vet at hvis hvis dere kommer til oss, så ryker Moskva, det blir glass.
Mhm.
Det kan jeg ikke skjønne at skal koste.
Så er det jo noe med at, altså måten man fremstiller en del av råmaterialet på er er jo kjernekraftverk som skrus om litt og da begynner de plutselig å produsere det man trenger for å lage kjernekraft altså våpen. Så i utgangspunktet så er det jo en energiproduksjon som foregår.
Ja. Ja. Og det det var jo chernoby Ternobyl. Der produserte man jo eh kjernevåpen også som økte risikoen.
Ja.
Men så det diskuteres faktisk i denne kronikken da fordi man man han han nevner jo det at Sverige og Finland har har jo kjernekraftverk.
Mm.
Men så så mener mener han samtidig at at de de har altså det teknologien er Jeg er litt usikker på, men han sier at fordi disse kraftverkene har en sånn høyerebrenselse effektivitetsrate så så vil de de i liten grad produsere de riktige isotopene for å lage kjernevåpen. Men men det er kanskje det du snakker om Trus.
De må Ja, det er egentlig det det går på. Bare skru de om og så blir de mindre effektive og lager isotoper som kan brukes. Så ja, du får du betaler for det i form av litt mindre output, men ok. Men hva hva synes dere? Altså kan jeg kan egentlig begynne Først jeg må si, jeg tenker jo liksom sånn at jeg tror jo egentlig at den situasjonen vi er i nå er litt sånn opphauset så så en del sånne forslag de kommer på bordet nå og det på sett vis så er det jo ikke noe det er ikke noe dårlig at de forslagene kommer på bordet men jeg tror jo ikke dette blir noe av og jeg tror jo ikke det er at det er fornuftig egentlig men altså men men verden er jo i bevegelse ikke sant så så det som ikke vi ser fornuftig ut i dag kan jo se fornuftig ut i morgen.
Jeg mistenker at den Trump perioden kommer til å være over på et tidspunkt før noen liksom har fått snudd seg rundt tilstrekkelig til at Ingen som rekker å gjøre noe. Det er
Nei, men men jeg tror at det insentivet som er skapt av Trump her sånn har liksom vekket mange nok tilstrekkelig til at jeg gjetter at land som Polen og Tyrkia og det som er enten enten har en veldig sånn kniv på strupen i form av Russland Ja.
eller opplever seg å være litt på kanten av NATO eller USA alliansen eller hva det nå er for noe. Og det jeg tror argumentet der for å ha egne kjernevåpen er en del sterkere enn det er i Norge og Sverige og Danmark liksom. Det er sikkert helt sikkert riktig det. Så
ja, og da gjetter jeg at om 20 år så har du tre f nye atomvakter
som er typisk land som Polen, Tyrkia eh ualliierte land eh altså sånn type Brasil eller India. India, unnskyld, India har det, men eh folkerike store land da med en økonomisk ryggrad.
Mm.
Eh som også opplever seg eh å ikke ha sikre allianser eller ikke ha eh og kanskje også risiko i nærområdet.
Så Spørsmålet, skal du ha et program eller skal du ha ett atomvåpen som du kan bare true med, ikke sant? Fordi du trenger egentlig bare ett
Ja, men det er ikke helt sant, vet du. Sånn eh
Nei, jeg tenker jo at hvis du har en stor bombe som sier som kan på en måte lage kremmel til krater så
Jo, da men men det er lite grann med eh så det det er to aspekter av kjernevåpen, ikke sant, så du har det du kaller for taktisk og det du kaller for strategiske. Strategiske er sånn jevne byen med jorda greier og taktisk er ta ut et helt en slagmark. Ikke sant? Kommer panservognene rykkende fram i svære formasjoner, så kan du sende taktisk atomvåpen og bare annullere hele slagfeltet.
Jeg hørte en en, hva skal jeg si, en litt sånn sarkastisk definisjon på at taktisk atomvåpen hadde den definisjonen at de sannsynligvis ville være detonert i Europa.
Ja.
Og det er mye mye sant i det, jo. Men jo men spørsmålet er ikke sant sånn ehm det ta Storbritannia, Frankrike, Israel ehm og de atommaktene som er la oss si små atommakter. Samtig har 100 150 stridshoder fordi du må du må ha en reell kapasitet. Du må ha eh ikke sant hvis den ene du har feiler så er det er det er det dritt og og du må ha mulighet til å nå flere mål og du må ha en troverdighet i den truselen du representerer som er at dette dette er mer enn en sånn en knapp og one shot. Tror ikke et et våpen funker og og så kan man også diskutere hvis du først skal begynne å produsere noe Mm.
Så er det sjelden lønnsomt å produsere en en ting. Så du du produserer 100 eller 200 av det og så putter du det på et troverdig leveransesystem og så sier du at nå har vi dette her kan dere få komme og se på det. Slik fungerer det. Her er en prøveoppskyting med en eh tom eh tomt stridhode. Bare så dere ser at vi Nordgore driver og skyter ting over Japan hele tiden.
Ja. Ja. Men dette sl meg. Har dere sett den klassiske filmen Dror Strange Love?
Oh yes.
Det var Jeg kom egentlig til å tenke på den fordi det fløy jo en B52 over by byen her. her om dagen og så særlig morsomt på han amerikanske flyvåpensgeneralen som som har og som sier liksom sånn at altså det kan fly så lavt at du at den steke kyllingen i hønsehuset og så videre. Men men det er no no no noe av plottet i Dr. Strangel er jo nettopp det at Sovjetunionen de har ikke klart det økonomiske presset fr fra fra opprøningen sånn at de har de har laget hva de kaller dommedagsmaskinen som er som som de automatiserer det at et hvert kjernefysisk angrep på Sovjetunionen liksom vil vil utløse så store kjernefysiske sprengninger at han liksom effektivt drep livet på planeten og og det det liksom det er vel egentlig nesten nesten noe sånn man måtte sette for seg altså ikke ikke akkurat drepe alt livet på planeten man ville sette for seg i Norden at liksom du du har en viss kapasitet ikke sant som er sånn at du du sier at at blir nåren overkjørt så så så kommer det til å svi.
Ja. Og og bare for å avslutte poenget da ikke sant har du et et sårbart punkt som som er den ene bomba din og de klarer å ta ut den så er du screwed ikke sant og hele fokuset deres vil være å ta ut en så så du må ha en troverdighet i at det kan leveres på en måte du ikke klarer å stoppe. Og og det er jo derfor både Storbritannia og USA og Frankrike satser på et ubåtvåpen. Så det ligger alltid en Storbritannien så heter det Trident at du har en ubåt ute alltid under vann og når som helst hvilket år som helst som du angriper Storbritannia så ligger det en forseilet konvolutt med statsministerens ordre og hver ny statsminister legger legger inn en ny konvolutt i de ubåtene.
Mhm.
Og Og da er den ubåten autonom og handler på Storbritannia vegne eh som ja som den dommedagsmaskinen som
men så det er selvfølgelig verdt å legge til at det at spredning av atomvåpen er jo en uheldig greie selvfølgelig altså
selvsagt. Og så er jo spørsmålet da hvor realistisk er det å hindre det? Fordi nå var jo nå er jo insentivet fra Trump og Ukraina greiene. Altså når man da har gått inn på den der Budapestaalen med Ukraina, fått dem til å gi fra seg atomvåpen og så holder man ikke de avtalene og sikkerhetsgarantiene gjelder ikke fra noen av maktene som underskrev den. Og da er spørsmålet ja ok eh hvis vi ikke kan stole på atommaktene og det er jo nettopp det du ikke kan gjøre her sånn og det er fem av dem som har signert på dette
Mhm.
av ni
Ja
og så er det bare sånn helt opp med du kan ikke du kan ikke stole på en eneste av dem for den sikkerhetsgarantien var ikke hvert papiret den var skrevet på
var ikke det
eh og da er spørsmålet for Ukraina ja nei men skal vi satse på nye avtale med disse folka
eller skal vi kanskje bare ha atomvåpen selv
det
tror kanskje det blir atomvåpen selv
mistenker at de kan kanskje har noe gammel infrastruktur igjen også som gjør at det blir fullt mulig å utvikle ganske raskt.
Det er helt sikkert kompetanse på området i hvert fall.
Ja. Ja. Ja. Og kjernekraftsverk og alltingen. Så det det tror jeg ordner seg.
Ja. Nevnte Chernobil er jo Ja. Så videre.
Ok.
Nei. Var vi i mål med SV og atomvåpen og
Dr. Strange Love da?
Tror tror det. Så det ble Jeg tror vi fikk sagt ganske mye denne episoden.
Ja.
Da får folk folket ha en god dag.
Takk for i dag.
Ha det.
Takk for at du Hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av Ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.