Utdannelse, evner, Hernes og klimasang

TITTEL

Utdannelse, evner, Hernes og klimasang

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:00:47 klimapedagog
00:04:25 doktor i klimakrisesang
00:05:40 kultur er den nye olja! Og beredskapen!
00:06:50 Jeg har utdannet meg til noe ingen trenger. Hvorfor i H... får jeg ikke jobb??
00:10:39 Personlighet, evner eller læring?
00:14:48 Hernes (og Arbeiderpartiet) må fjernes!
00:20:20 Hvilke utdannelser trenger vi i fremtiden (i følge SSB)?

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Arne Eidshagen.

Sammendrag (Grok): stillingsannonse for en klimapedagog ved Smestad skole, noe som leder til en bred debatt om ressursbruk i skolen, byråkrati og utdanningssystemets effektivitet. De kritiserer overdreven administrasjon, trekker frem Parkinson’s lov og reflekterer over hvordan utdannelser som sosialantropologi og kreativ skriving ofte ikke leder til jobb. Episoden tar også opp hvordan valg av utdanning bør sees som en investering, og hvorfor skolerådgivere bør hjelpe elever med å vurdere jobbprospekter mer realistisk.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, klimaaktivister, klimabrøl, klimapedagog, Smestad skole, miljøengasjement, ressursbruk, byråkrati, lærermangel, Parkinson’s lov, kontordame, utdannelse, jobbrelatert, klimasang, kultur, olje, beredskap, sløseriombudsmann, sosialantropologi, investeringsbeslutning, studielån, skolerådgiver, verdiskapning, kreativ skriving, konsekvenser

TRANSKRIPSJON

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og for de politisk frustrerte og for dem som ikke er så flinke til å synge klimasanger.
Klimaaktivistene rundt bordet er Trond Sørensen, Arne Eidagen og meg selv Vegar Nøtnes. Den 30. mars.
Skal vi våge oss på et klimabrøl?
Nei takk.
Å veldig gjerne ikke står over den. Men altså jeg har jo tidligvis jeg prøvde å finne en ny jobber til deg for Vegar for jeg jeg føler jo at altså så jeg prøvde liksom karriereveien smugler etter at du hadde vært på Island og sånn ikke sant. Her har vi en stilling vet du klimapedagog. En spesiell lærerstilling.
Jeg føler at jeg har vært klimapedagog i mange år. Jeg har stått og snakket med SU om kjernekraft og
du har jo virktig gjort en innsats her Veg. Du er kvalifisert helt oppenbar.
Klimapedagog par axels. Nei, jeg kom jo over en stillingsdannelse som ble den ble lagt ut på X, men det er da fra karriere.no hvor det er Smest skole som søker en ny ansatt, en klimapedagog. Eh, vi trenger akkurat deg som lærer og klimapedagog på Sestad skole.
Akkurat meg altså.
Ja.
Vi trenger deg for å skape miljøengasjement og miljøbevissthet for elevene. Og alle som er glad i Smestad skole har tro på en trygg fremtid. Og så er det sånn, ok, dette er en tullestilling. Og her Trenger vi en ny rektor er jo det første jeg tenker. Altså bytt ut eh klimapedagog til ny rektor så hadde vi kommet langt på vei fordi her er det tullete bruk av ressurser.
Mhm.
Men så begynner jeg når jeg leser litt lengre ned i denne artikkelen eller denne annonsen så forteller det meg at vet du hva det er virkelig altså når vi sier at du må bruke mer ressurser på skolen så har jeg nå argumenter for hvorfor vi ikke skal gjøre det. Fordi meste av skole har da 550 elever. Hvor mange ansatte tror du de har på smest skolen? Da.
Så jeg tenker liksom at du må ha du har, la oss si at du har 25 i klassen.
Ja.
Så da har du altså eh 4 g 5. Så 20 klasser.
Ja.
Eller fem par og 20 klasser. Og så har du en lærer per og så er det skjuke fra åvær på 10%. Så da burde du kanskje ha 30 lærere. Ja.
Og så en som kjører lønnen. Og en rektor. Og
lønna står kommunen for.
Ja. Ok. Og så et par inspektører og noen som vasker. Så la oss si at 35 da.
Ja. Eh, de har 100 ansatte
nettopp. skole har 100 ansatte og cirka 550 elever. Det vil si at de har en ansatt per 5 og en halv elev da.
Mhm.
Og da begynner jeg å steile fordi altså de fleste skolene i Oslo, de opererer jo 25 er jo et forsiktig anslag. De fleste skoler har jo faktisk mer flere elever enn det. Og så klager man på, ja, men det er lærermange, vi har for lite lærere i klassen. Ja, men altså hvor mange har dere i byråkratiet rundt da? Dette her er jo helt spinnvillig ressursbruk. Og det blir dette god utdanning og ha en masse byråkrater på denne skolen?
Det er det er nok en sånn eksempel på det på det at hva skal si arbeidsoppgavene begynner å fylle ut stadig mer av behovet sånn at
Parkinsons lov
Parkinsons love
Yes. Fordi altså det er liksom dette tilser jo at hvis du hvis hvis vi sier at det er 25 så 30 det vil si at vi er oppi altså vi har tre ganger så mange byråkrater og støtteapparat som det vi har lærere på skolen.
Mhm.
Det jeg tenker liksom rektorinspektør andreinspektør renhold skolerådgiver mester. Da har vi dekket det meste. Det er det. Det er det jeg husker det var på skolen der den gangen jeg gikk på skolen så var liksom det var det vi hadde.
Ja. Og en kontordame.
Ja. Så kontordama da. Og kontordama var jo alltid hun var jo kul faktisk bare alle de skolene jeg har gått på. Så jeg kjent kontordama. Hun sitter jo rett utenfor rektorsk kontor. Så det er helt naturlig.
Jeg ble så kjent med henne. Men
eh er det kanskje da altså vi trenger mer utdannelse og vi trenger flere folk som kan mer. Ja. Ja, jeg føler jo
er dette måten å drive skole på da.
Ja, altså så i Morgenbladet så har de jo en kar som kanskje er litt sånn kvalifisert for den der klimakommunikasjonspedagogstillingen
og måtte han får alltid være arbeidsledig. Nei, altså
jeg er jo ikke småterier heller. Det er jo doktorgrad vi snakker om her sånn ehm doktorgrad i klimakrisesang. Nå har vi vel nevnt i en annen episode, men apropos jobbrelaterte utdannelser da, ikke sant, så jeg tenkte jo umiddelbart at oi, det høres ut som en useriøs utdannelse og så hører vi denne stillingsannonsen og så ha ja kanskje det var en mening en mening bak det
det kan altså det er veldig vanskelig å se gjennom økonomien vet du kanskje det er der det kan være mye underlig det er behov for
ja det er du skal ikke anta at du vet det er sånn slør av uvitenhet foran økonomien og kanskje
ne lurer på det
forskning.no de sier at sanger om klima ikke blir så populære og har forsket på hvorfor det ikke blir det og da kunne trenge en sånn der klimasang krisesang doktor
det er litt sant kommer ikke helt på noe sånn ordentlig klimasang Nei, jeg har ikke noen jeg kan uten at i hvert fall.
Nei, nei, nei.
Men ja, hvem vet. Blir sikkert viktig i framtiden.
Mhm.
Det i framtiden den nye olje er å klima synge for hverandre.
Ja, ikke sant.
Her snakker vi
Men vet du hva det det er ikke Hva sa du? Men det er ikke spøk. Jeg vet at i kultursektoren så har man liksom forsøkt å selge argument at kultur er den nye oljen. Og det er altså når folk ikke er ironiske og sier sånne ting så er det veldig veldig veldig gøy.
Og så sier de ofte og så så men i det siste så er det blitt byttet ut med at at kultur er den nye bered skapen som også er ganske bra.
Du må ikke si sånn akkurat når jeg driver og drikker ting for nå holdt jeg på å spytte på trond så kan det gå.
Føler at det var bra jeg begrav meg i grokk for ellers så hadde jeg blitt fornærmet her. Ok.
Ja. Ja. Men vet du hva? Ja. Nei. Du først Trond.
Men altså dette er jo en sånn der tullete ressursbruk ikke sant. Det er litt sånn jeg føler det er litt sånn sløseriombudsmann mat på systemisk nivå.
Ja. Mm.
Men men nå skal dere høre det Altså vi vi kan jo gripe dette her litt sånn så mange folk har jo meninger om liksom hva slags type utdannelse er som etterspurt og hva er det som er fornuftig og det det kan man selvfølgelig mene mange ting om da men
jeg har jo inntrykk av at det har vært veldig stor etterspørsel etter sosiale anropologer
det er sant altså være så mange som er utdannet
Ja i hvert fall i hvert fall så så ikke hel bakum
Nei men det dukket opp en en en hva skal jeg si en tårrypende historie om en om en person da som som hadde en bachelor i sosial antropologi og og en master i kreativ skrivning som som som pussig nok ikke fikk jobb.
Det var rart det der nå altså. Jeg tenker at som sosial anropolog når du har gjort masteren din i det så er det en vei videre. Det er doktorgrad og hvis ikke du får den så er det
er game over det. Bare finne på noe annet.
Du du du kan ikke produsere noe verdi utifra den utdannelen du har tatt, men du har brukt flere hundre tusen kroner av egenlomme og du studielån og det som er og du har kostet samfunnet flere hundre tusen kroner og så er det liksom konfisert til å gjøre noe liksom. Det er helt Jeg fatter ikke at den linjen eksisterer. Nei, altså altså altså igjen da så som så min holdning er jo litt sånn at at folk må jo begynne å opp å vurdere utdanningsvalget sitt som en investeringsbeslutning, ikke sant? Og så og så kan du si at du må tenke over det liksom sånn hvor hvor mye er å si for eksempel for eksempel det å studere sosialant antropologi kan du godt ha verdi for deg personlig og liksom hvor mye er det verdt og kontra hvor mye altså hvor mye kan du tjene i den andre enden for eksempel det er jo åpenbar åpenbart mange tradeoffs her da ikke sant og så Jeg skjønner godt det at ikke alle går for de utdannelsen som gir best eh høyest betalt dønn. Og så får mange mange har jo interesser eller kall eller hva det skal være, ikke sant. Men men liksom sånn men folk folk må jo få et rasjonelt forhold da til til de de beslutningene.
Ja. De må forstå at valg har konsekvenser. At du ikke kan sutte det etterpå hvis du har gjort et valg og så ble ikke det ikke sant hvis du hvis du har utdannet deg til kreativ skriving.
Ser som jeg har har kanskje en et lite snev av sympati for folk som kanskje føler seg lurt da. sånn hvis også hvis de har fulgt utdanningsløpet sitt og og studieveilener inn hele tiden har sagt at ja de bør velge det du er interessert i og sånn og så så gjør du hele tiden det du skal da men så finner du ut at det er det ikke noen andre som er interessert i liksom det er sånn åh nei så så jeg jeg har jeg har sympati det er ikke det liksom det er bare ikke bra måte å gjøre på
det det kan hende at skolerådgivere når de sitter og snakker med elevenes enheter en for å høre hva de skal bli når det blir store så bør de liksom og det er interessen din ja ok eh hvilken jobb kan nå skal du få en leksse gå hjem og så har du en uke på deg til å finne ut hvilken jobb dette kan gi deg og hvordan dette kan finansiere det du skal bruke av penger på å utdanne det.
Det er vel verdt å tenke på også
det altså. Men jeg tror ikke det finnes eneste skolerådgiver som har stilt det spørsmålet.
Nei, altså det er sikkert sikker sikkert veldig opp og ned. Jeg tror altså men det er i hvert fall et spørsmål som skal stilles, ikke sant? Og så hva hva tror du du kan gjøre når når du er ferdig og
og så er det en grunnleggende respekt for eller forståelse av økonomien kanskje fordi at den der ideen om altså det å ha en jobb han handler om at du på et eller annet direkte eller indirekte vis skaper verdi for andre mennesker, ikke sant? Og det er jo egentlig en sånn veldig respektfull måte å omgås med mennesker på.
Ja.
At jeg jeg skal ikke fly rundt og bare gjøre ting jeg er interessert i. Jeg skal være til nytte for andre.
Mhm.
Så om du om du fører regnskap eller lager eh eh fidget spinners eller eh er massør, så er alt sammen i en eller annen forstand til nytte foran. Hvis du tar utdannelse, tung utdannelse i kreativ skriving som ingen vil lese,
det ligger litt i kortene at du da må gjøre litt kreativ og du må klare å få en jobb som er
Jeg tenker jo at altså kreativ skrivning tilsier bare at altså du må en kunne skrive Ja.
Ja.
To du må ha et personlighetstrekk hvor du er kreativ og fantasi har mye fantasi og kanke derfor du kan skrive. Det kan du ikke lære deg. Det er personlighetstrekk.
Jeg tror det.
Kan ikke utdanne folk til personlighetstrikk.
Og så tror jeg kanskje det.
Ja, ikke sant? Det nettopp opp det eh fordi fordi eh som jeg har brakt opp tidligere også, den der ideen om i hvert fall min erfaring med studier var at det er så flinke folk gå inn i ene enden og være omtrent like flinke når de kom ut i andre enden.
Mm.
Og at den retningen du har tatt er bare en sånn Det er litt arbitrært eh men du var alltid kapabel til å fylle de rollene som fordi du var smart nok eller interessert nok eller et eller annet. Jeg tror jo du Arne hadde vært økonom enten du hadde fullført Handelshøyskolen eller ikke.
Å ja ja selvfølgelig handler jo ikke om det.
Ja og og det det er litt sånn med veldig mange ting og og kreativ skriving, ikke sant, det illustrerer på den ene siden at du ikke blir en kreativ skriver av å ta en utdannelse i det.
Mhm.
Eh kan sikkert hende at du kan bli det eller at du vekker noe i deg eller blir inspirert eller hvem vet.
Ja. Så for al det er jo mye kreativ skrivning som foregår i samfunnet, ikke sant? Og så ogog det det er jo bra. Så spørsmål liksom for det første kan kan du utdanne deg til det og og og dernest da hvis du hvis du hvis du kan det kan klare å matche opp matche opp det mot det å få en jobb.
Jeg tenker at veldig enkel måte å utdanne seg kreativ skri på er å lese fryktelig mye. kreativ skrift, altså masse skjønnlitterære ting da. Etter hvert så vil du på en måte lære noen tips og triks og altså du trenger ikke å gå på skolen for å lese bøker. Det kan bare
jeg tror jeg tror tror det var helt rett altså jeg tror tror for for å lære de tingene, ikke sant. Du du må bli inspirert, du må lese ting og så må du må du øve, ikke sant. Du må du må du må på en måte finne finne måter hvor du hvor du eh skriver slik at du får feedback på det du gjør, ikke sant. Så så ikke sant og så
sant og det er jo den der 1000 timer greia, ikke sant, at du må gjøre ting mye for blir flink til det.
Jeg tror alle alle vi har for eksempel avlevert et eller annet i liberaleren liksom sånn det er type kreativ skri
Jeg har kun ett eh innlegg i liberaleren. Jeg jeg er jo ikke så begeistret for det tidsskriftet.
Nei nei nettopp
når de har samling så jeg har var på en stor samling. Det var mye trivelige folk der og mye bra folk. Men
men det var også høyre folk.
Ja tidsskrifte skal jeg innrømme at det er ikke det jeg lukker opp veldig ofte.
Nei.
Nei da. Men men men ikke sant sånn eh jeg kunne gått på kunsthøyskolen i 100 år. uten å bli kunstner.
Ja, det kan jeg skrive under på det her også.
Ja.
Mm.
Jeg så han han Kapland, du vet han frie innoldringsøkonomien Ja. Han han hadde en sånn kommentar da. Det var kanskje litt usakelig, men jeg sa liksom at det er noe rart, ikke sant? Og folk som studerer musikk, de når de begynner på universitet så kan de spille instrumentet sitt.
Mm.
Mens veldig mange som da da gjør master i et eller annet fremmedpråk, de de kan ikke egentlig snakke det språket når det går ut. Og og det det tror jeg på en måte er sånn altså det er sånn det det er det case Against Education altså.
Ja. Og det er jo boka hans, ikke sant, som Tror kanskje vi bare må anbefale på det sterkeste og skal legge en link til i show nototes. Den er verdt å høre eller lese eller hvordan du foretrekker å konsumere bøker. Men ikke sant, du måtte du følte at du måtte modifisere det utsagnet.
Å ja. Jeg vet ikke. Jeg r
Ja. Nei, du sa det var kanskje litt usakelig, men han sa
å Ja ja ja ja
og så er det han sier er jo fullstendig rasjonelt. Det er jo sånn det burde vurderes. Hvis du kan spille det når du kommer inn og det blir litt bedre å gå fem år på liksom fiolinlinja på musikkhøyskolen.
Ja, flott. Men hva f*** er det vært? for noen eller hvis du kommer ut av liksom fem årsstudier i tysk og så kan du ikke gjøre rede for deg en bank.
Nei, men du kan sikkert få snakke mye om tysk gramatikk da.
Altså jeg tenker at måte å innrette det på er litt mer sånn i amerikansk stil hvor det altså jo da hvis du skal bli advokat så må du studere jus og skal du bli kirurg så bør du studere medisin og biologi og hele den greia der.
Mm.
Men jeg tror at altså selv en ingeniør da altså hvis du hadde tatt en 16-åring og sendt den inn i et ingeniørfirma altså som assistent og så jobbet der i ja
10 år så tror jeg etter 10 år så tror jeg du har har noe som er ganske kapabelt til å forstå det feltet som ingeniør er da
Ja
og jeg tror i mye større grad egnet til det da enn 10 år på skolen for alle vet jo at når du får en ingeniør altså rett fra skolen som har levert sin master og begynner å jobbe såeniør altså firmaene sier da vi bruker to til tre år på å lære de opp i jobben sin før de før vi begynner å tjene penger på de
jeg tror vi skal sette hallen på Så så hvis noen noen skal ha skylda for all den akademiseringen av utdanningssystemet i Norge så må som bare være Hærnes.
Og han kan altså ryke og reise.
Det er en mann jeg forakter. Altså det du er ikke alene fordi du og jeg vi står i hver vår ende av Hernærnes. Men vi har
fordi du er 78 modell og kom inn som reform 94.
Første kull reform 94. Takk Hernes.
Jeg jeg er jo et år eldre så jeg kom inn på en siden jeg hadde vært mer opptatt av alt annet enn skolen. Når jeg skulle gå på skolen, ungdomsskolen,
så ble jeg satt på et toårig løp i 93.
Ok.
Og det det og så går det et år, så kommer vi tilbake på skolen og så får vi beskjø at ja, men det andre året her er helt irrelevant nå for det finnes ingen videreutdanning for dette her nå så bare begynn på nytt. O nei.
Så det var bare sånn hæ? Ja. Nei, altså det vi vi må tilby dere å gå ferdig dette her, men det finnes altså du kan gå grunnkurset ferdig ett år til.
Mm.
Og så men da finnes det ikke noe v kurs. altså videregående kurs enten soming eller bilmekanisk eller du er ikke konfisert innenfor noen av de VK-kursene så du vil ikke få noen noen ting igjen for det så det beste dere kan gjøre det er å begynne på nytt.
Mhm.
Eh altså dette er jo var sånn der takk skal du ha hernes. Og du kom tilbake på skolen og så var det sånn plutselig så så fagplanen liksom halvparten av det var norsk og engelsk og matematikk og så var det sånn ja men hadde ikke vært bedre om vi lærte det vi skal kunne
under overskriften hernes må fjernes.
Mhm. Mhm.
Ehm jeg har fortalt dette før men det er veldig lenge siden. Eh Eh, da jeg gikk på barneskolen så kom jeg i klasse med en gutt som var tydelig klasse jumbo. Han var dårligst i klassen og alle visste det, men alle skulle gå i samme klasse. Hele første klasse, halve andre klasse så skulle han lære å lese og alle andre måtte vente på han, ikke sant. Jeg kom inn i skolen som sånn veldig motivert og sånn jeg kunne vært skolelyset, ikke sant. Eh, og det ble så kjedelig i løpet av det første halvannet året hvor du lærte ingenting, ikke sant. For du kunne lese og skrive før du kom på skolen. Jeg tror du du jeg ble jo hadde kretsrekord i å være hos rek Ikke sant?
Så du du lurte og sett på hva som var poenget.
Ja. Hva hva i h****** er det vi holder på med her? Sånn dette er jo ultra kjedelig. Og så er det for han eh gutten som var dårligst, så var det jo helt åpenbart at han var dårligst, ikke sant? Og det var åpenbart for alle i klassen. Det var åpenbart for han. Og som jeg fant ut senere, det var også åpenbart for moren hans.
Ja. Jeg kom hjem og så den behandlingen hun ga han.
Mm.
Og jeg som liksom 11-åring så var jeg sjokkert over at et voksent menneske kunne oppføre seg sånn. Ja.
Så han hadde ingen forutsetninger for å lykkes, ikke sant, fra foreldre eller andre ting. Går gjennom barneskolen som klassejumbo, kommer på ungdomsskolen, begynner å få karakterer, fortsatt klassejumbo og alt suger, ikke sant og så hadde han fått det fortsatt at han skulle bli snekker. Så kommer vi til niende klasse som det var den gangen og skulle ut i videregående og så kommer f****** Skudmun Hernes og innfører reform 94 og matte og engelsk og norsk på. For alle skulle ha studiekompetanse nå, ikke sant? For alle skulle bli akademikere. For hvis du hever alle båter så blir jo alle rike, ikke sant? Sånn der Arbeiderparti, hjernedødskylapp politikk. Tror du han kom inn på tømreren da?
Nei.
Nei. Nei. Så hele livsløpet hans er endret. Han han kunne blitt en utmerket snekker. Hun fikk ikke lov av Hærnes, ikke sant. Og så ble han sjåfør i steden.
Ja.
Og har lykkes. Stiftet familie. Går birkebeineren. Det sånn. Han har virkelig lykkes.
Men alt er på tross av Gudmunn hernes. Altså altså all altså mot alle odds, ikke sant.
Ja. Så til de grader og jeg under han så vanvittig å lykkes i livet sitt. Og han har gjort det. Men men men det er liksom Arbeiderpartiet og Gubnund Hærnes. Go f*** yourself. Jeg er ferdig med min herneshistorie heller egentlig fordi jeg gikk jo dette grunnkurset på nytt igjen og så gikk jeg VK1 elektromekanisk
det var liksom ja ok og så var det da kunne du enten gå ut læra eller så kun var det en linje som var et VK2 var en helt ny linjeasjonsmekaniker det synes jeg det var jo kult ikke sant men det følte at det ok det skal jeg gå for og dette var en ny linje og da hadde man to klasser i hele Norge. Eh en på Virklangen en i Asker. 12 elever i hver klasse. Vet dere hvor mange som kom ut og som gjennomførte og sto på sto på sine eksamener og gikk videre, tok læren og fikk et fagbrev.
Jeg vet det er en del fravfall på yrkesfag. Syv da.
Nei, du må litt lenger ned.
Ok.
Nøyaktig null.
Null. Ja.
Fordi da hadde man gjort denne linjen, ikke altså akademisk i form av at du måtte kunne måtte norsk og engelsk og sånne ting. Men dag to på skolen så kommer den ene faglæreren inn og spør hvor mange av dere har bakgrunn fra teknisk fagskole eller høyere utdanning eller Altså universitet, stud, matematikk, et CE et CE og vi kommer videregående. Ok. Ja, men da har jeg en dårlig nyhet til det fordi at det er en del av det som står står her som egentlig krever bakgrunn fra teknisk fagskole og vi bare hæ? Og så spør han da ok hvor mange allmennfag? Folk kløde seg hodet og bare sånn det var en som hadde gått elektro med allmennfag da. Ja. Nei, men da er du bedre konfisert enn alle andre klassene til å klare hvert fall noe av dette her. Han sto bare og strøyk en tredel av pensum og sa at dette er det er det er lagt på et nivå som er helt sjanseløst fordi man har tenkt at man skal utdanne en supermann men Problemet er at det det er på et så høyt nivå at inngangs inngangen her for å forstå dette er langt over det nivået som noen av dere har. Dere har ikke den bakgrunnen dere trenger. Så nøyaktig null mennesker kom ut derfra med en ferdig utdannelse hvor de kunne ta fikk klar til fagbrev.
Å er så provoserende.
Men hadde man bare hatt noen forutsetninger for å vite hvilke utdannelser det var behov for og ikke behov for, ikke sant? Det hadde vært nyttig det.
Men vet du hva? Her har vi faktisk en mulighet for svar. Og altså eh K på forskningsavdelingen da på min arbeidsplass SSB de har gjort en fremskrivning og jeg har har jeg føler at jeg må må må putte på en disclaimer med en gang og det at det er sånn sånne makroøkonomiske fremskrivninger. Det handler om at du har sånn kjempemange altså et kjempestor system av ligninger. Så så så folk som er kritiske til den typen øvelse de sier at at det du får ut det kommer bare til å bli svada. Og det er mulig det er det. Men men på den annen side det er sikkert Svada når som folk bare går og mener om hva hva slags utdannelse væt noe og ikke sant så så så kanskje dette er like bra så
kanskje det er bedre svada så det de har lyst til å finne ut da kanskje er det sånn at når disse forskerne kjører makromodellene sine og og for å finne ut hva slags uttalelse er det der det kommer til å være etterspørsel etter i fremtid kanskje det er noen overraskelser der og kommenter gjerne underveis da altså fordi eh hvis jeg skal hvis skal begynne å se da så så så jeg synes første første resultatet er en liten overraskelse. Så vi lever jo verden hvor hvor folk sier at kompetanse er alt. Men men denne fremskrivningen den tyder på at om få år så kommer det faktisk å være å hold si mer og etterspørselsoverskudd etter folk som som rett og slett ikke har utdannelse og så utover grunnskolen. Ehm ikke så veldig tydelig så så så det var det var det var ikke det er kanskje mer overraskende enn at at det er et typisk trekk.
Ja. Men men men det har jo vært snakket om at man man kommer til å mangle ufaglært, ikke sant? Fordi det er en del sånn rutinegreier som trenger å dekkes opp og som som folk med en eller annen utdannelse ikke har ambisjoner om å drive med.
Ja.
Og det er jo problemet her sånn fordi hvis man hvis man leser det veldig abstrakt så kan man jo komme til en sånn konklusjon at hvis du er professor i matematikk så hadde det lønn seg for samfunnet om du avlærte det og ble ufaglært.
Mm.
Og det er jo ikke greia ikke sant. Sånn høyere kunnskap er bedre for i samfunnet. Men men det er også et poeng at vi mangler en del til eh eh sånn eh grundig jobbe på gulvet. Ja,
rett og slett. Eh, som sagt det det det var nok en litt sånn litt sånn tynn tynn greie da selv om selv om jeg synes konklusjonen var overraskende, men vi kan gå til neste. Hvis vi ser på etterspørsel etter arbeidskraft for personer med videregående opplæring innen studiespesialisering og økonomisk administrative fag og som andre ord det kommer ut fra videregående da egentlig og så snakker vi sånn VGS type greie så er det veldig tydelig at det kommer det til å være veldig mye etterspørsel etter i fremtiden også sånn som har videregående, men ikke noe mer.
Ja, ikke sant. Sånn sånn sånn litt litt mot det der hovednarrativet liksom sånn at
gode gamle allmennfag altså.
Ja. Ja. Almennfag, men men sånn som men blår også altså rø og blås rett og slett eh som som var greit.
Eh
og så er det men det samme gjelder og så og også så videregående utdandanning er later til å være liksom sånn litt tema her da fordi at når hvis vi ser på eh etterspørsel til arbeidskraft fra personer med videregående fagutdanning så er det også sånn sånn sånn tydelig at det det det er noe som kommer til å til å hvor det kommer til å være etterspørselsoverskudd etter i i årene som kommer. Så dette er litt sånn dette er litt sånn antiinttellektuell øvelse fordi at for at den si den sier ikke at mest mulig utdannelse er best, ikke sant. Den sier at sånn rette utdannelse er best og det er og det er et interessant trekk.
Men men men hva er galutdannelse? Hvem er det vi ikke trenger i fremtiden?
Ja. Har vi kommet til nå skal vi gjøre
klimabrøere.
Det første altså det første er her er nå skal vi se på ting noen noen greier da hvor hvor det hvor det kommer til å være tilbudsoverskudd i i følge til denne fremskrivingen. Og det vi det vi ser på nå er eh etterspørsel etter arbeidskraft for personer med utdanning på bachelornivå og masternivå eller høyere sånn generelt da.
Mhm.
Og det det kommer jo til å være et tilbudsoverskudd på. Så så så det det er for mange folk som som tar bachelor og master i i Norge i dag. Eh og det som er og det er ikke så veldig tydelig men men det som derimot er tydelig er at er at hvis du bare ser på folk med som tar master eller høyere og sånn PhD da an så kommer tilbudsoverskudtet til å være tydeligere. Så så så i denne undersøkelsen så er mastersykken den den er veldig til stede.
Ja. Og og det handler jo om ikke sant en sånn vanvittig investering som det er å studere i 5 eller sv år.
Ja. Så er det
eh og være i praksis uproduktiv de årene. Og så skal jo det nominelt betale seg i form av høyere produktivitet eller verdiskapning eller nytte for samfunnet eller et eller annet da.
Mhm.
Og det er altså så mange som tar mastergrad nå. Og det betyr jo på den ene siden at det er fryktelig mange av dem som kommer ut i andre enden. Eh, på den andre siden at du har en j**** bellkurve i samfunnet, ikke sant? Og hvis du skal få flere inn gjennom en trakt og da er det en større del av den kurva som må passe gjennom den trakta. Og det betyr at du senker kraven.
Men jeg tenker jo også at samtidig så er det spørsmål om relevant og ikke relevante utdannelser da. Og tilbake til det så er det jo vi har jo fryktelig mye rare master og pil. etcera som jeg kjenker det er kanskje de som det er de som utgjør overskuddet i stor grad da. Det er ikke de som utdanner seg til leger eller ingeniører eller altså fornuftig verdiskapende utdannelser. Det er liksom
Ja. Han doktor doktor doktorgraden i klimasang han
luftgitar og alle mulige sånne ting. Det er vel kanskje det som
mye bra altså.
Mhm.
Men men vet du nå skal vi nå skal vi faktisk adressere akkurat det for for nå kommer hva skal si nå kommer et litt sånn finere bilde da for før de får nå snakk litt om utdannelser sånn litt mer generelt så så så mer spesifikt da så kan du si at at hvis vi ser på tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft for personer med videregående fagutdanning ingen innen elektronikkfag maskinfag og mekaniske fag bygg og anleggsfag og andre naturvitenskapelige fag altså samme greia da
eh helt helt helt tydelig stor etterspørsel etter det i fremtiden da i denne fremskrivningen
folk som kan t
folk som folk som kan ting. Ja.
Ja.
Eh i motsetning til og og det dette kan kanskje være noe å overraskelse for noen da så står det at etterspørsel etter arbeidskraft for realister og teknologer med høyere utdanning. Eh det er der ser det ut som vi rett og slett utdanner for mange da i denne sammenhengen.
Ja. Det det er faktisk litt overraskende.
Ja. Ikke sant? Og så sånn det det strider veldig mot gjeldende narrativ, ikke sant? At at hvis du hvis du tar en et eller annet sånn teknologifag på på høyere nivå så så er det bra for deg. Men
men de altså generelt sett da så kan du si at holdningen i denne undersøkelsen er jo egentlig mot mot eh det å ta ta et eller annet fag, ikke sant, det å ta ta yrkesfag egentlig. Eh og det skal vi underbygge videre. Ser vi på høyere utdanning innen økonomiske og administrative fag, stort overskudd altså av av folk som utdanneles. Eh kanskje ikke overraskende for folk rundt dette bordet. Det ser vi på mengden av folk som som utdanner sin eh samfunnsvitenskapelig fag i juridiske fag. Alt for mange.
Mhm.
Altså nå skal vi få noe som skikkelig slår ut her til syn. at i hvert fall hvis det håper de har samme de er rimelig samme samme skala på grafene så så vi kan sa si hva som er være lite mye eh oi oi oi dette kommer ikke kommer ikke til å komme som en overraskelse for for gutta rundt bordet her for å si det sånn fremskrivning av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft for personer med høyere utdanning innen humanistiske fag eh for mye eller for lite
eh her lukter jeg et overskudd fare for det
ja her hvor vi sitter rundt bordet og statsvet døgnet rundt omtrent eh helt uten formalkompetanse på tema.
Mhm.
Så så kommer noe som som hvor jeg tror vi klarer å gjette retningen, men men hvor utslaget er ganske lite. Eh eh det later til at det utdannes litt for få lærere, men men det er ikke dramatisk.
Å ja.
Ja. Jeg jeg der jeg er usikker på om det egentlig er i realitet.
Ja. Ja.
Og det er ikke fordi jeg tenker at det trengs færre mennesker til å utdanne elever, men jeg minnes fra jeg er vel 15, 16, 17 år tilbake så kom det en det ble gjort en forsknings sak på det med lærere og den gang så hadde jeg en del kontakt med en gammel venninne og hun jobbet som lærer vikar så hun hadde ikke utdannelse så begynte hun på utdannelsen og så kommer den rapporten som forteller at eh vikarene uten utdannelse hadde bedre altså bedre nivå på sine elever ut fra skolen enn det de lærerne hadde som hadde lærerutdannelse.
Ja. Ja. Ikke sant?
Og det det er sånn det man sørger for da det var et sånn såkalt kompetanseheving etterpå som gjorde at også skise på at hun ut alle vikarene sånn at ikke de kom i ve gjorde en bedre jobb enn de lærerne som hadde utdannelsen fordi det ville bli for galt.
Mhm.
Ja. Ja, det har vært trist. Ja.
Nå nå kom inn en test sak som eh dere kan jo prøve på å se hva dere synes, men hva tror dere om folk som har eh eh helse og omsorgsfag og som med andre ord altså folk som har tatt fagutdanning da, men men altså videregående nivå
her. Regner jeg med at de hevder at det vil være en umettelig etterspørsel.
Ja, det stemmer jo det.
Ja. Eh og og det er jo en interessant, ikke sant, fordi vi snakket om vi har snakket om sykepleiere tidligere at vi Vi har verdens høyeste tetthet av sykepleiere per innbygger. Og vi har fortsatt mangel på sykepleiere. Det handler jo litt om bemanningsnormer og sånn, men det handler også litt om profesjonskamp og at sykepleiere har tiltatt seg en del av de rollene som helsefagarbeidere hadde tidligere.
Mhm.
Og nå som vi begynner å se at det blir knappett på sykepleiesiden fordi de har et stadig større område og og egentlig et stadig mindre kvalifisert område som de liksom skal ha ansvar for, så er jo mangelen på helsefagarbeidere helt åpenbar. Mm.
Og og det har jo vært en trend i mange år at det bare ha falt, ikke sant, på min arbeidsplass så er helsefagarbeidere har vært nedprioritert i 15 år. Og det er nå eh har vært en synkende trend hele veien og fram til de siste fem årene så har det bare sunket. Og det har vært ønsket, ikke sant, fordi du skal ha høyere kompetanse, høyere kompetanse, og høyere så du rekrutterer sykepleiere og lar helsepagarbeiderne eh pensjoneres ut.
Mhm.
Men nå er det jo i den situasjonen at fordi man ikke har rekruttert på 15 år, så er jo alle helsefagarbeiderne er seg pensjonsalder og det er ingen rekruttering i faget og da begynner du å mangle den der eh litt sånn på gulvet kompetansen og det er
trist.
Jeg synes jo kanskje det mest interessante her da var jo det at du altså du du trenger altså du trenger fagarbeidere som snarere en akademikere. Kan kanskje det tydeligste den tydeligste trenden i hele denne undersøkelsen. Ehm
jeg kan jo legge til i det at på sykehus og det har jo vært en sånn apropos apropos en episode vi hadde for litt siden om dem demonstrasjoner. Eh, folk har jo vært veldig aktivistiske på vegne av psykisk helsevern, ikke sant, mer ressurser til psykisk helsevern. Og det får jo selvfølgelig konsekvenser politisk som har gjort at psykisk helsevern har blitt opprioritert relativt til andre ting i helsevesenet. Men psykisk helsevern er jo veldig preget av ufaglærthet.
Mhm.
Ikke sant? Fordi det er mye sånne boenheter med miljøarbeidere som skal fly rundt og bare være mennesker å snakke med og holde litt kontroll og være en skulder og gråte på hva det nå er for noe. Ikke sant?
Mm.
Men formalkkravene drar jo inn at du må være sosionom eller et eller annet dildal vernepleier et eller annet for å få lov å jobbe der, ikke sant? Og så og så har du dette denne hangen til å profesjonalisere alt istedet for bare si at du vet du hva, hvis det funker så funker det.
Altså jeg tenker at veldig spesielt innen sånn type psykisk helsevern, jobber på institusjoner spesielt de tunge institusjonene da hvor du kanskje har mange ruspinsbrukere og psykiatri et ce et ce så er det ikke utdannelsen din vet du, men det er pondusen din. og livet at du har levd og er kommet en kommet opp i en viss alder og liksom ha litt livserfaring. Den er 10 ganger mer verdt enn alt som handler om papirkompetante å gjøre da.
Mm. Altså jeg vil bare gjenta noen altså poenget med East and Flower Boys som som har vært gjort her før og det at det er fornuftig å mikse liksom sånn folk folk folk som har har studert mye med folk som bare har lært seg ting, ikke sant som som som bare kan kan ting.
Men jeg vet jo at jeg vet jo, altså det finnes sikkert tall på det, men sånn Jeg har bare rent praktisk hørt om det at de som kommer inn nyutdannet sosionomer kommer inn på en eller annen sånn rusinstitusjon.
De lever ikke lenge før de er borte derfra en dette her takler d ikke at de kommer du inn der så er du kanskje søt lit jente på 23 som er velmenende og gode og veldig glade i mennesker og så skal du forholde deg til en litt sånn frakirsk desperat fyr i midten av 30 kanskje 40 45 år og som er sint fordi at verden ikke funker ikke sant og det har du har ikke på en måte det å stå og snakke det mennesket til rette som en 3 f år 20-åring da. Det er helt sjanseløst, ikke sant? Du kommer ikke noe vei med det.
Men det det mener meg om jeg snakket med en psykiater en gang altså en som som jobbet på jeg bare galehus da for å si det.
Det er det vi bruker internt på sykehus og vi bare kaller det for galehus.
Ja. Ikke sant. Og han han kunne fortelle det liksom sånn at at sånn sånn ikke ikke medisinsk personal der så så var det veldig mange folk fra med med bakgrunn i fra forsvaret og så folk som hadde hadt sånn verve vervet soldatbakgrunn.
Mm.
Så som som de mente liksom var veldig egnet da til å håndtere folk som ja som var vanskelige. Men av dem igjen så mente mente han det at også folk som hadde vært soldat, men som var vokst opp og går det var liksom det var de karene som liksom klarte å håndtere vanskelige folk aller aller best.
Ja.
Ja.
Eh jeg har nevnt det før. Jeg har kjennskap til en sånn lavterskel bottilbud som de hadde i Oslo for rusmisbrukere. Og han som styrte og drev det i mange år.
Mm.
Han ansatte kun folk på vikariat fram til de hadde rett på stillingen fast. Fordi det var hans måte å omgå liksom byråkratiet på med alle mulige krav for han skulle ha personlig egnethet.
Ja. Det er vanskelig felt vet du ikke sant.
Ja. Kjempevanskelig felt læ på skolen.
Jeg tenker det er litt sånn med lærere og at personlige egnethet er egentlig veldig mye viktigere enn veldig mye annet.
Ja. Og det du sier med soldat i forsvaret og vokst opp og går peker jo i retning av litt sånn straight talk greie og konkret
er det noen som klarer å improvisere liksom og hånd bare fikse eller holder ro.
Ja.
Ja. Eh, ja. Har du håndtert en flokk med kyr så så vet du at litt sånn tynnlig beskjeder gå hit, ikke dit og og legg litt strøm bak kravet funker.
Og så hvis du har vært i militæret så er du vant til at folk gyler og skriker og har du hatt utenlandstjeneste så er det vant til at kulene flyr
og da har du lært deg å holde roen i stresset situasjoner. Og det er jo sikkert ikke så dumt det heller.
Nei, det det gir mening altså.
Ja.
Skal vi skal vi si at det var det? La
oss det. Takk for i dag. Ha en fin dag. Det er
Gudman. Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av Ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor. PF5