Spontan ideologiprat
TITTEL
Spontan ideologiprat
KAPITTELINNDELING
00:00:00 Intro
00:00:48 Hvorfor ideologi?
00:05:02 Opplysningstiden, ideologienes tidsalder
00:08:18 Tvetydighet
00:10:00 Sosialisme vs liberalisme. Eiendomsrett, koordinering og kreativ destruksjon
00:26:30 Sør-Korea
00:29:38 Marxisme og nazisme
00:40:55 Hvorfor liberalisme? (og hvorfor *ikke* sosialisme)
00:45:45 Markedsløsninger ftw
SAMMENDRAG
Med Vegard Nøtnæs og Arne Eidshagen.
Sammendrag (Grok): politiske ideologier på en spontan og åpen måte. De utforsker relevansen av ideologier i dagens samfunn, med fokus på liberalisme, sosialisme og kommunisme. Samtalen beveger seg fra ideologienes historiske røtter i opplysningstiden til deres praktiske konsekvenser, som under covidperioden. De diskuterer verdien av konsistens i ideologier, kompleksiteten i samfunnet, og hvordan frihet og markedsløsninger står i kontrast til kollektivistiske ideer som marxisme. Eksempler fra historien, som Sør-Korea og Sovjetunionen, brukes til å belyse hvordan ideologier påvirker velstand og livskvalitet.
{{ chapters }}
STIKKORD
politikk, kommentar, fakta, ideologi, politikk, frihet, liberalisme, sosialisme, kommunisme, konservatisme, spontanitet, kompleksitet, opplysningstiden, konsistens, covidperioden, dimensjonsreduksjon, Adam Smith, John Locke, John Stuart Mill, Edmund Burke, Marx, eiendomsrett, produksjonsmidler, kapital, verdiskapning, markedsløsninger, historie, individualisme
TRANSKRIPSJON
Velkommen til sidelinja, podcasten for politisk hjemløse
og ideologisk forvirrede eller kanskje tverttimot.
Rundt bordet i dag, 30. mars, sitter Arne Eidshagen meg selv Vegar Nøttnes. Og vi tror et brett aspekter av politiske ideologier.
Ja,
for vi tenkte rett og slett at vi vi har brent inn en stund med å å snakke om politiske ideologier. Og det er ikke som vi har forberedt oss kjempemye på å snakke om det.
Jeg sn tørtimot egentlig. Vi vi vi angriper dette veldig sånn kreativt spontant liksom.
Ja. Og og det kan hende vi får se da. Men det kan jo hende det er en god id også fordi det blir en mer åpen samtale av det kanskje.
Det er klart det det er et vanskelig tema. ikke sant? Så hvis du skal forberede det så så blir det et veldig stort prosjekt. Eh og det vi forsøker å gjøre nå er egentlig mer å gjøre en spontan samtale om ideologier. Og kanskje begynne begynne med å spørre, er ideologier relevant i vårt århundre?
Ja, fordi det er jo et spørsmål jeg har blitt stilt mange ganger. Eh fordi jeg har blir av venner og kjente oppfattet som veldig ideologisk orientert kontra en gjennomsnittlig velger. Mm.
Og det er jo sikkert riktig. Og så er spørsmålet, hva er verdien til en slik ideologi? Og i mitt hode så handler det om at verden er svært kompleks.
Mhm.
Og at noen sånne tommelfingerregler for måter å agere på er fornuftige hvis du har en feedbackmekanisme på det. Så jeg i mitt hode så så er la oss la oss bare banalisere vår egen ideologi da. Så så så ville jeg sagt at vet du hva, default så er frihet best.
Mhm.
Og så kan du gjerne fortelle meg at her er på dette området eller på dette området så har frihet negative konsekvenser og de har mer negative konsekvenser enn positive.
Mhm.
Veier det opp for den ideologiske verdien eh frihet har eller den moralske verdien? Og så lenge jeg har tenkt på meg selv som liberalist så har jeg ikke har jeg ikke funnet veldig mange områder hvor det jeg har funnet noen tvilsområder men ikke veldig mange hvor jeg opplever det som åpenbart at at det er feil å være ideologisk. For meg så har jeg tenkt at det har gitt meg en sunn intuisjon for politikk der eh når du when in doubt go for freedom eh å ta eksempelet covidperioden.
Ja.
Er ikke sikker på om nedstengning er riktig løsning, men hvis jeg ikke vet så kommer jeg ikke til å bruke tvangsmakt til å gjennomføre det. Viste seg å være ganske lurt faktisk.
Hva ville Murray Rothb gjort liksom?
Jo. Ja, men det er noe sånt.
Ja, men altså men men altså jeg er litt sånn der det er jo litt sånn jeg har lyst til å dvele bitte litt ved ved hva en ideologi egentlig er. Mhm.
Og jeg tenker jo liksom sånn at det er jo Ja. Det kan jo bety forskjellige ting for forskjellige folk, men men det er en slags type sånn dimensjonsreduksjon, ikke sant? Altså du du starter med et samfunn som er veldig komplekst og så så forsøker du å forstå det i eh så ja så enkelt som mulig egentlig. Og og det og det det er klart at en en del vil nok reagere på den altså forsøke på på å forenkle alt mulig rart. Men men altså på på en annen side
så er det klart at det å søke det vesentlige i eh eh kaos egentlig. Så det er en veldig attraktiv egenskap, ikke sant. Det er sånn ums racer type tilnemming til verden. Eh så så i i mitt hold så så ideologi en en vesentlig ting. Og kanskje kanskje det mest interessante spørsmålet er om du klarer å ha en konsistent ideologi.
Ja. Men men hvorfor er det viktig i seg selv, ikke sant? Hva hva hva ved det hva ved konsistens er meningsfullt i de to det, Arne?
Jo, jeg tenker litt sånn at hvis du hvis du ikke har en konsistent ideologi, hvis du på en måte Altså la oss bruke bare vanlige merkelapper. Hvis hvis vi nå sitter her og er liberalister og så går du hjem til familien og er sosialdemokrat og så går du på jobben og er kommunist ikke sant så så så slutter jo verden å gi litt mening da i en viss forstand.
Da er du da jobber du i gulag i tilfellet.
Ja sånn
ikke mange jobber som er kommunistiske.
Ikke si det men
sa mannen fra SSB. Ok jeg tolker fritt inn i dette.
Ja men men altså eh la oss la oss som la oss begy å tenke eh vil jeg ta ta et annet perspektiv da. Eh når vi nå snakker om ideologier og så hvilken historiske tidsperiode er liksom ideologienes tidsalder? Eh og det ja hva skal vi kalle det? Altså det må jo være fra 1700-tallet til hvert fall ut forrige århundre.
Ja. Det er et fenomen av opplysningstiden på mange vis må man vel kunne si.
Ja. Det tror jeg vi må kunne si. Ja.
Mhm.
Altså ikke minst da. Så det er klart at det kommer litt fra også hvis vi tar et liberalistisk perspektiv, ikke sant. Så så er sånn så er eh skrifter som Adam Smith's Wealth of Wayne Nations er jo viktig, ikke sant? John Locks forestillinger om om hvor eiendomshet kommer fra eller rettigheter generelt er er jo veldig viktig. John Stu Mills on Liberty er viktig, ikke sant? Og så ikke BK Ja. Ja. Ja. Ikke sant. Og så selv om Burk selvfølgelig er Ja. Mer en konservativ så så ideologisk veldig viktig tenker. Absolutt.
M. Og du det du må jo være Hvert fall være et argument som sier at som konsistente ideologier så springer liberalismen og konservatismen direkte ut av opplysningstiden egentlig.
Ja, det er kanskje en opp du får formalisert det litt. Eh, du kan argumentere for at eh ja, den der høyre venstreiden, det har vi vært inne på tidligere, men men at det kommer fra hvilken side av talerstolen du satt på i det franske revolusjonære parlamentet.
Mhm.
Hvor de kongetro, altså de konservative, satt til høyre og de progressive eller revolusjonære satt til venstre.
Ja.
Og der i praksis og du du kan jo diskutere jakobinere og liberalister og hva du måtte ønske, men det er ingen tvil om at liberalismen hørte til på venstresiden på den tiden og at de kongetro, de konservative var etablissementet og de som ville drive det videre. Senere i historien eh og da er det jo egentlig ja 50 til 100 år senere, men men la oss si med Marx da, sånn 1850-tallet og utover så begynner det å komme eh få systematisert sosialisme og marksisme og kommunisme. Bare før vi går videre på det så så tenker jeg at den er naturlig å nevne det at hva skal si partiet venstre er jo en slags levning da av at liberale tanker er en venstreside i teologi.
Mhm.
Og så så har det skjedd ting. Altså med andre ord det har vært en type knoppskyting til venstre på sett og vis som har gjort det at det ideologiske landskapet har forandret seg og og Der tror jeg nok for eksempel en fyr som Mikes kommer inn i bildet.
Ja. Fordi hvis du ser det fra vårt perspektiv så føles det jo som eh vi vi eller våre historiske forgjengere
Mhm.
eide på en måte venstresiden og ble fordrevet av sosialistene.
Ja.
Og og da er det en sånn uhellig allianse på høyresiden mellom konservative og liberale. Og jeg mener partiet Høyre kaller seg jo liberalkonservativt og prøver å romme begge deler.
Ja.
Men jeg mener som historisk ut så var de var de noe annet enn hva vi er.
Å ja, representant for embetsmannsstaten, ikke sant. Eh, det er nok riktig. Så så er klart at det du peker på her er jo i en viss grad eh et eksempel på på hva skal jeg si, utvasking av skillelinjer eh ja blant ideologier som over tid, ikke sant, altså så hva det betyr å være liberal har blitt litt sånn tetyddig for eksempel. Eh kanskje det å være konservativ også og vi kan snakke om det å være sosial list jo eh tvetydig selv om da tror jeg kanskje vi skal innom Marx en liten liten runde først før vi kommer til akkurat det.
Mhm. Men det er jo verdt å nevne da i denne ideologiske tvetydigheten at amerikansk politikk typisk er delt i liberals og konservatives.
Ja.
Og liberals har en tendens til å bety et eller annet mellom sosialist og litt sånn borgerliberalist.
Ja. Ja.
Altså sosialliberalist da om du vil. Men stor stat bor på side.
Mhm.
Eh, sånn nominelt. Nå er det ikke akkurat som om konservativ har gått for liten stat. Hvis du vender hjem så så er klart det at alle partiene på Stortinget er store statpartier.
Mhm.
Noe som kanskje Ja. Del del delvis er det en praktisk greie hvordan politikken i Norge er innrettet. Men men jeg tror nok også det er en sånn det er et eksempel på hvordan politiske ideologier på en måte blir blir eh sammensveiset da over tid, ikke sant. Så det fant fantes kanskje en tid at det var ideologiske forskjeller mellom partiene på Stortinget, ikke sant, som noen kaller seg det ene ogog det andre.
Mm.
Men men
nå er vi alle sosialdemokrater.
Ja, slik er det. Ehm, det er jo en annen faktor eh som jeg må kanskje innrømme at spesielt interesse for felt for meg fordi at jeg så et kart en gang over USA og fordelt inn by county med dominerende personlighetstype eller personlighetstrekk.
Ja, det er spennende.
Og det er er artig fordi det det er det veldig systematiske mønstre. Ehm litt avhengig av om du er på jungske personlighetstyper eller sånn femfaktor, så la oss bruke femfaktor indikatoren da. Hvis du har hvis du er høy på det som heter openness to experience, så har du en veldig tydelig tendens til å trekke til byene. Så det er ikke uten grunn at man kaller kysten i vest for left coast i USA.
Mhm.
Fordi det er det er de som de som er åpne for nye erfaringer, nye smaker, nye opplevelser, nye sansinntrykk og nye ideer. Og sånn som jeg kjenner deg Arne, så er du en sånn opennest to experience type.
Ja, tenk det.
Du er fortsatt ikke sosialist.
Nei.
Men men du er veldig utpreget det en urban fyr eh og en fyr som er opptatt av kultur og tanker og høytsvevende ting. Og jeg liker å tenke på meg selv som det samme. Jeg er nok ikke det i samme grad som deg, men men jeg er i din retning.
La oss trekke det litt tilbake. Altså kjenner du at man gjerne kaller eh sosialismen og liberalismen som fetter og kusiner?
Mhm.
Og det er sånn enkelte synes jo at det er litt rart fordi at man tenker på dem som som diametralt motsatte ideologier, men men på mange måter så er det jo like ideologier og så for eksempel fordi de de vektlegger betydningen av eiendomsrett. Kanskje forskjellig eller vil si det er vel helt sikkert forskjellig.
Ja, det ville jeg det ville jeg sagt var litt forskjellig
men men altså ikke desto mindre altså altså altså altså man Marx trakk på lok da for for for for for for for for for for for for for for for å lage sin eiendomsteori. Eh og så du kan si at at det det er analyser av samfunnet som som på mange måter er like, men hvor konklusjonene trekkes veldig forskjellige, ikke sant? Det sosialistene tenker at at menneskers frihet har å gjøre med hvordan de er like. Så tenker jo liberalister eh at menneskers frihet har å gjøre med hvordan mennesker er ulike.
Mhm. Det er jo en sånn interessant greie du kan komme opp i hvis du snakker med en ordentlig kommunist.
Mhm.
Og du begynner å spørre om eiendomsrett og begynner å kødde med tannbørster og hva det er for noe. Og så og så har de så kommer det frem at de har et veldig tydelig skille på personlig eiendom og jeg vet ikke fellesiendom, kapital et eller annet sånt.
Ja. Ja. Produksjonsmidler, ikke sant.
Ja.
Mm.
Og det er jo det vesentlige poenget på sosialistisk eller marksistisk side at produksjonsmidlene skal være felles, men eh du kan godt eie tannbørsten eller leiligheten din selv.
Mhm.
Og det og det gir jo mening. i et sånt perspektiv. For det de har gjort er jo å skille ut produksjonsmidler fra det vanlige økonomiske liv og si at dette må behandles på en spesiell måte.
Mhm. Jeg tror jeg tror på en måte at eh altså på på fra et veldig sånn abstrakt nivå da hvor man sier at enten skal kapital være fylleseid eller så skal det være personligid. Og så så ender gjerne sosialister da eller kommunister de ender opp med den type diskusjoner liksom hva er det som egentlig er kapital? Mm.
Og alt kan jo være kapital, ikke sant. Altså i v v vå dager snak snakker vi om menneskelig kapital på på en fornuftig måte, ikke sant. Fordi at altså hvis du hvis du tar en utdannelse så så bedrer du dine eh eller kan bedre dine egenskaper til å tjene penger. Og det det det er en slags sånn sånn kapitalegenskap ved ved ja, hva skal jeg si, menneskelig økonomisk aktivitet. Mens men mens jeg strider jo veldig mot den type marxistisk forståelse som som som går på at liksom det altså det å eie maskinene er liksom det det det er det som er det store skillet i verden.
Mm. Jeg synes jo en ting som slår meg med marx og marxisme er at det var veldig et barn av sin tid.
Det kunne ikke vært formet på noe annet tidspunkt enn da fabrikkeiere var i en sånn at det var en overgangsfase mellom en type samfunn og en ny type samfunn.
Mhm.
Og at du du så veldig tydelig la oss for å være medgjørlig med sosialistene da utbyttingen av arbeiderne, akkumuleringen av kapital på hender, hva det nå var for noe. Ehm, som jeg også må tilføye medførte betydelig høyere produksjon enn du ellers hadde hatt, som jo var en sånn der maltusisk, altså den der fremskrivningen av matvareproduksjonen vokser lineært, mens befolkningen vokser eksponensielt, og dette går til h******.
Mhm.
Og hvor Maltus hadde en id om at ja, nei, da må vi passe på at alle de fattige og de med dårlige gener ikke får formere seg.
Ja, fint. Men også empiris så stemmer det jo ikke.
Nei, det er bare tull, ikke sant.
Men eh man kan jo godt se virkemekanismen fra maltus til eh sosialistisk marxistisk tenkning, at det kapitalvarer er et knappetsgode og må derfor fordeles og håndteres av fellesskapet. Eh og og det er jo egentlig samme diskusjonen som man har i dag der man snakker om eh lage større kake eller fordele kaka bedre, hvor SV typisk vil fordele kaka og Frp vil lage større kake. Mhm. Ja. Det Ja. Ja. Hvis du hvis du er med på med på partiens retorikk selvfølgelig og
nå snakker jeg bare retoriske mener ikke
Jeg er jo enig at at det som vi er ikke så veldig opptatt av hva skal vi kalle det om kaka kunne vært større.
Nei, de de er ikke opptatt av verdiskapning rett og slett.
Nei. Mens men så kan du si at eh Fr Jeg ville kanskje sagt at Frp er tilstrekkelig opptatt av å dele kaka til at at hva skal vi si at du kan i hvert fall stille spørsmålsteg da med hvilken grad det er og så videre. Ja, du skjønner hva jeg vil.
Jeg vil ikke jeg vil ikke utfordre deg på det.
Nei. Nei.
Mm.
Men altså ehm skal skal vi skal vi Jeg tenker at marxisme kan jo være en slags sånn eh vi kan stille opp marxisme som ikke akkurat som en stråmann, men som en som som som et noe vi kan sammenligne andre ideologier mot. Og så tenker jeg at altså la oss så hvis hvis jeg skulle karakterisere marxisme så blir det sagt at det handler om en forestilling om at hele verdenshistorien Den er den er preget av konflikt mellom ulike grupper. Eh det er en ideologi som sier det at at noen lever på andre. Og historisk sett så kan du si at det har jo vært det har vært slave og frimann. Det har vært eh trell og og
herre.
Ja. Ikke sant? Og så så sier man når man kommer til industrialisme da så sier man at det er arbeider og kapitalist.
Mhm.
Ehm på sett vis eh ikke helt trukket ut av luften, ikke sant. Altså altså altså hvis du har jobbet for noen så så vet du jo det at det det er noe interessekonflikt mellom deg som lønnser og og bedriftseieren som kapitalist selvfølgelig. Altså det er ikke noe altså det er ikke noe det er ikke det at alt med marxismen bare er tull, men men eh ideologien trekker på en måte det konklusjoner da som som er pussige. Men la oss bare tenke på på hva i teorigrunnlaget Det er som er pussig.
Mhm.
Og først skal jeg begynne med noe som som er lite grann abstrakt. Eh, et viktig poeng i marxismen er at kapitalisten eh trekker forsyner seg av arbeidens merverdi vedelagsvitt. Det betyr at kapitalisten får noe mer enn enn det arbeider får utbetalt i lønn. Og forestillingen i marxismen er at det på en måte er fordi altså det er uten at kapitalisten bidrar med noe.
Ja. Det er utbyttingselementet.
Det er utbyttingen. Mm. Det er riktig. Så er klart det at ja, hva betyr det? Det betyr at du har en forestilling om hvordan verdier skapes i økonomien som som betyr at det er bare arbeid som skaper verdier.
Mm.
Og det kan man jo godt mene, men eh en mer moderne forståelse er jo at verdier skapes i en en kombinasjon av å anvende kapital mot arbeidskraft.
Og og i delvis så er det jo desto mer rimelig at kapitalisten avlønes for for for for å for å stille opp med kapital.
Jeg kan jo jeg kan jo eksemplifisere det med en sånn feilintuisjon jeg har hatt siden barndommen.
Ja.
Ehm jeg har oppfattet handel som inneffektivt,
altså intuitivt.
Ja.
Eh det å være en handelsmann har ikke vært en bra ting i mitt hode. Eh og jeg tar feil på dette altså bare så det jeg har sagt. Men men eh ikke sant du kjøper en vare for 12 kroner og så selger du den for 14. Og for meg så intuitivt så forekommer det meg at du har det er ingen verdiskapning imellom. Det er bare en prisøkning. Mhm.
Og så er det å undervurdere det faktum at hvis du er kjøpemann, så har du samlet sammen varene på et sted og du tilbyr det på en standardisert måte til folk som har behov for det i ditt område da. Hvis du driver den lokale sjappa eller et sånn kolonialhandelen eller et eller annet. Og at undervurderingen i min intuisjon ligger i at jeg ikke at jeg er blind for, skal vi si logistikk og markedsføring og salgsjobben og en del sånt. Og jeg jeg har samme samme forhold til eiendoms meglere er vanskelig for å se verdien de tilfører i forhold til hva de får betalt for det. Og der tror jeg nok egentlig at de også er overbetalt for den jobben de gjør. Men men men er like fullt et verdiskapende element i å gjøre en bolig tilgjengelig og attraktiv på et marked sånn at en som er ute etter å få tak i en bolig som er akkurat det han ser etter hjelpes av den prosessen som en eiendomsmegler står for. Til tross for at man ikke liksom har satt opp murstein til å bli en boenhet. Men du har egentlig bare vært en handelsmann. Du har videre formidlet et eller an annet.
Mhm.
Eh, jeg opplever subjektivt at jeg har en sånn intuitiv misforståelse på det og jeg må jeg må tvinge meg lite grann til å huske på hva som er verdiskapningen i disse eh prosessene.
Mm.
Og mitt inntrykk er at eh sosialister, marxister har helt sett bort fra at det er et det er et koordineringsproblem i økonomien i tillegg til det at det må jobbes. Noen må legge arbeid og svette ned i og skape et produkt. Du må også koordinere ressurser, du må koordinere kjøpere og selgere. Du må Det er masse sånne ting som også er verdiskapende. Og Det er jo til teorien om komparative fortrinn og andre ting. Eh, hjelper ikke hvor mye komparative fortrinn du har hvis ingen vet om det.
Mm. Stemmer
som du. Så noen må faktisk markedsføre det, noen må distribuere det, noen må bringe det til de som er villige til å kjøpe til en pris som gir det regningsvarende for deg å produsere.
Mhm. Nå, nå er du enkelt logisk test da til ditt eksempel med og det å bruke eiendomsmengder som som er enig at det ofte kan være dyr og det er at du kan jo gjøre jobben selv, men eh så spørs det liksom så hva hva hva er hver eiendomsmengdskompetanse verdt.
Mhm.
Og det må man nesten vurdere på egen måde.
Ja. Og og hvis man skulle diskutert det videre, så er det selvfølgelig også et problem knyttet til regelverket rundt omsetning eiendom, ikke sant, hvor du har eh typisk i Norge så vil du ha større rettigheter som kjøper enn som selger. Eh hva enten du er næringsdriven eller du er privatperson.
Det er alltid selgeren som bærer et, vil jeg si, et uproporsjonalt stort ansvar.
Ja.
Eh og med den risikoen da medfører å være selger, så begynner det å lønne seg å bruke en eiendomsmegler fordi at det abstraherer bort en del av risikoen knyttet til å gjøre en sånn transaksjon.
Mhm.
Og da kan man jo diskutere en del rundt regelverk og og sikkerhet og risiko eh samtidig. Men men faktum er at folk velger å bruke eiendomsmeglere i veldig mange prosent av boligtransaksjonstilfellene. Ja.
Og da da gitt samfunnet vi har så gir det sannsynligvis mening. Men det kan godt hende at vi kunne endret en del eh regelverk og og byråkrati rundt det.
Jeg tror kanskje det viktigste Det er å si at du må tenke over om du vil hyre enhetsmengder eller ikke.
Mhm.
Eh, når det er sagt også eh, la oss la oss si at vi nå er i en en prosess der vi sammenligner eh tradisjonell eh marxisme med tradisjonell liberalisme.
Mhm.
Så så så er det på en måte en en vel det finnes en veldig viktig forskjell mellom disse to ideologiene og så mens tradisjonell liberalisme sier at ja, hva skal vi kalle det? Det det økonomiske systemet det hvis du hvis du lar det være i fred så så finner det gode løsninger da som løsninger som som på å si utnytter ressurser bra som gir folk den den beste verdien de kan de kan få og så videre.
Nesten som h skulle tro det var en sånn usynlig hånd inni bildet her som bare ordnet opp.
Nesten nesten som man skulle tro det. Mens marxister gjerne tror det at det er noe et eller annet i hvordan økonomien fungerer som som er ustabilt og som som rett og slett gjør det at at konkurransen mellom kapitalister den den fører til en type sånn deklasseringsprosess da liksom hvor hvor stadig færre færre mennesker får lov til å være kapitalister og så til slutt så så den logiske konsekvensen at er er dette bare en kapitalist igjen til slutt
Mhm. En som akkumulerer alle ressursene i samfunnet.
Ja. Og så kan du si at og så sier de at altså i for seg rimelig vis da at vi gitt gitt det i sånn analyse at det det vil jo ikke folk finne seg i at en person skal eie alle verdier in i verden.
Mhm.
Eh, så så så da da vil det skje en revolusjon, ikke sant, med sånn med med historisk nødvendighet da. Så så den følge av deres analyse av samfunnet at revolusjonen vil komme rett og slett fordi at ja, rett og slett for kapitalismen er ustabil.
Mhm.
Og det er et, altså det morsomme er jo at at på på en måte så så står det jo i så veldig skarp kontrast til til en liberalistisk forståelse av verden, men men det er klart samtidig så så baserer det seg på forestillingen om at at det er en konkurranse mellom kapitalister eller bedrifter eller hva du bør kalle det.
Ja. Og at til syvende og siste er et fordelingsspørsmål og ikke et verdiskapningsspørsmål. Fordi fordi hvis hvis du har som premiss at eh hvis du og jeg, Arne, begynner å jobbe mer effektivt oss imellom og vi finner en forretningside som som som skaper noe som ikke var der fra før,
Mhm.
så ville jo din og min holdning til det være at nå har vi skapt verdier som ikke var der fra før og som ikke ville eksistert hvis vi ikke gjorde det. Mhm.
hvilket betyr at i aggregat så er samfunnet rikere.
Mhm.
Det tror jeg ikke er en intuitiv forståelse på eh store deler av venstresiden.
Nei.
Jeg tror de har en intuitiv forståelse av at vi har nå kapret noe ressurser i samfunnet og monopolisert det for oss selv og privatisert på en måte profitten fra det.
Ja. Ja.
Itedet for at det det faktisk var en verdiskapning. Altså en sånn eh Steve Jobs som eksempel da, ikke sant? Flyktning fra fra Libya eller hvor han var fra eh som barn.
Mhm.
Eller Foreldrene hans var det i hvert fall. Og så kommer han til USA og så blir den satt i en posisjon hvor han faktisk kan skape det som oppleves som verdi for veldig mange Mac brukere.
Ja.
Eh, Arne inkludert.
Ja, klart det.
Eh, skapt noe som ikke var der fra før som øker levestandarden til mennesker i verden.
Mhm.
Jeg er ikke en Mac bruker så har ikke økt min levestandard, men jeg bruker jo da alternativer som er drevet frem av at Apple har vært en en innbitt konkurrent til Android.
Mhm.
Så jeg har en mer ålleit telefon fordi Steve Jobs eksisterte.
Ja. Det der det har har et veldig godt poeng, ikke sant. Og det det er det at du må forstå hva konkurranse egentlig handler om, ikke sant. Det handler om at at den driver av innovasjon, ikke sant. Det er ikke sånn at det handler ikke så altså det handler riktig nok som marxistene har rett i, at du driver folk som er dårligere i ned i bakken også sånn out of business da, for å si det sånn. Men men men det er også et incitament til ny innovasjon, ikke sant, som som som er med på å løfte samfunnet til til et bedre nivå.
Ja. Du må være god for å klare deg.
Mm.
Jeg har pleid å bruke som eksempel eh mange som blir overrasket n når man nevner dem. Etter koreakrigen på 50-tallet så var det jo en sånn kamp mellom kommunismen og kapitalismen i henholdsvis nord og sør.
Ja.
Og gjennom 50 og 60-tallet så var Nord-Korea den rikere halvdelen av Korea. Og så på 60-tallet så fant Sør-Korea ut at her må man gjøre litt markedsreformer. Eh, ikke noe sånn purliberalistiske reformer det. Masse proteksjonisme og greier i en sånn overgangsf Altså der sånn men Sør-Korea transformerte til et eh kapitalistisk samfunn gjennom 70-tallet.
Mhm.
Eh statistikken på velstand per innbygger i Sør-Korea på 70-tallet kontra i dag hvor de har til dels litt avhengig av når du ser og det litt opp og ned og kjøpekraftsjustert og alt sånt til dels sterkere velstandsutvik mye sterkere velstandsutvikling enn USA men også objektivt høyere velstand enn USA på et par tidspunkt.
Det er nok ikke sånn akkurat nå men Og Nord-Korea er håpløst akterut, ikke sant. Men forskjellen fra eh Sør-Korea 1960 70 til i dag er at de har et annet sett med policies.
Jeg tror tror kanskje den viktigste lærdommen det du sier nå, Veggår, det er at det er mulig å transformere samfunn over eh ja, i hvert fall få ti år.
Det er akkurat det. Det er ikke sant. Fra på en generasjon så har de gått fra å være et sånn fattig landbrukssam til å bli et rikt kapitalistisk. Ja, vi snakket om telefoner. Min telefon er produsert i Sør-Korea, ikke sant?
Ja.
Og bilen min kunne vært produsert i Sør-Korea. Og varene jeg kjøper kunne vært fraktet på et skip som er produsert i Sør-Korea eller eid i Sør-Korea.
Mhm.
Eh, og og tenk deg hvis du statt på 60 eller 70-tallet i Sør-Korea og var opptatt av hvordan vi skulle fordele verdiene som var her nå.
Mhm.
På bekostning av vekst,
ja,
så hadde du hatt utrolig mange flere ulykkelige mennesker i Sør-Korea i dag enn Hvis de heller bygde en litt usunnen arbeidskultur. Det skal være sagt. De har et eget ord, for jeg husker ikke hva det er, men Sør-Korea er det eneste språket som har et eget ord som beskriver det å arbeide seg i hjel.
Ja. Og så kjenner kjenner vet ikke om vi kjenner til det, men det er faktisk sånn at at dette er så stort problem i Sør-Korea at at en del store bedrifter de de finner et tidspunkt på på dagen hvor de sier at nå slår slår vi av sentralt alle datamaskinene i butikken for folk bare skal finne kar seg hjem.
Ja. Det er utrolig.
Jo, men
men så men så viktig viktigere tror jeg tror jeg egentlig også bare bare for å ha sagt det
vår venn M lei altså han har jo klart å gjøre en del en del økonomiske reformer som som later til å ha effekt på veldig veldig kort tid. Så da snakker vi ikke om flere ti år snakker vi om liksom ett år og det det jo det er helt utrolig også hva som hva som er mulig å oppnå hvis man først går innfor det.
Mhm.
Jeg har lyst til å gå tilbake til det veldig ideologiske altså det som er den drivende mekanismen i marxismen sånn som så vidt jeg f står det. Så er det forestillingen om profittmarginens avtagende tendens som som lyder litt sånn er nå vet ikke sier sier det deg noe sånn spontant Vegar kanskje fordi du du vet hva det betyr. Men
ja jeg skjønner jo hva de sier fordi det de sier er at ettersom eh konkurransen går gjennom sin evolusjon og hvis du har perfekt konkurranse så vil profittmarginen gå mot null til slutt og så har du ikke en driveren for det kapitalistiske samfunnet forsvinner av seg selv da fordi kapitalismen i seg selv
Mhm. Så Det her er et morsomt fun fact da og det at det er en det er en lærdom da i økonomisk teori som stammer fra Milton Friedman som en ikke egentlig som fra Milton Friedman ideologen, men men Milton Friedman økonomen da altså en som som forsøker å modellere menneskelig adferd
altså ikke uten uten uten å ha noe mening om det men han han sier jo det at altså hvis man hvis man snakker om for profittrate så kan du si at det det er på en måte relatert til en type rent og så sier du så sier man det at men det er alltid sånn at mennesker de de de Vi preferer å konsumere i dag heller enn i morgen.
Mhm.
Og den den tendensen kalles gjerne den subjektive tidsprefferianaten.
Og det som er litt greia da er at eh en en så liten ting kan finne på åå tilte hele den ideologiske analysen.
Mhm.
I den forstand at altså eh i marxistisk teori så vil profitraten falle mot null som som er driveren for at fordklasseringen og og det at verdens revolusjon vil komme. Men hvis du tar denne denne Milton Freedman forestillingen om om og den subjektive tidspreferansen, så kan man si at konkurransen den den det vil riktig nok drive profittraten ned, men det vil drive ned til den subjektive tidspreferansen som fortsatt er positiv.
Mhm.
Og og dermed så så er det ikke sånn at kapitalismen kollapser og revolusjonen kommer der. Så det det er bare sånn at man leverer varene så billig som det lar seg gjøre. Og og konsekvensen av den analysen er sånn som den er så ekstremt forskjellig. Se selv om analysen er så himla lik.
Ja. Fordi det du beskriver er et stabilt system. Det marxistene beskriver er et ustabilt system.
Nøyaktig.
Og eh jeg synes jo den sammenhengen det er interessant å gå inn på eh hva Marx tenkte i utgangspunktet. Mm.
Fordi han hadde jo en veldig klar id om hva konsekvensen ville være i samfunnet av sin egen analyse.
Mhm.
Og og hans teori fordi vi snakket om denne sentraliseringen av ressurser, altså at sånn i det utrerte tilfellet så vil alle ressurser vil verden eiies av en sånn onkel skruetype og så ville alle andre være utfattige og leve som leileninger på han.
Ja.
Og med det ideologiske utgangspunktet så var jo også Marx teori prediksjon for samfunnsutviklingen var at det du ville få var en stadig større underklasse, arbeiderklasse.
Mhm.
Og en stadig mindre, men rikere overklasse og en middelklasse som ble skviset ut av samfunnet.
Og det historien siden Marx har vist er at alle steder du har sunne markedsøkonomier så er jo det som skjer er jo nettopp det motsatte.
Mhm.
Du hever folk ut av underklassen og inn i middelklassen som middelklassen ekspanderer med USA som det fremste eksempelet, ikke sant? Men men i dag også Kina som har brakt hundrevis av millioner av mennesker inn i en middelklassetilværelse i Kina med forbruksøkonomi og privatbiler og eh eier sin egen leilighet og alt det der. Sånn
verden er et mye bedre sted. for 50 år siden.
Ja, det er akkurat det, ikke sant? Og det er jo det som overrasker meg med kommunister på generell basis, at sånn det er så ettertrykkelig bevist i praksis og i teorien at dere tar feil. Sånn sånn det er feil. Det er feil teorier, det er feil forutsetninger, det er feil konsekvensanalyse og det er feil historisk perspektiv.
Da kan det jo hende at det er derfor det ikke finnes så mange kommunister lenger da.
Nei, men men du har denne hangen til å si at ja, men det var jo godt ment og sosialisme er en god id i teorien og kanskje bare skulle implementere ordentlig kommunismalt er så
Ja, men men men det er liksom vi har vært inne på tidligere at ehm det er ikke noe problem å fordømme nazister,
ikke sant? Sånn det er helt greit for de gjorde så mye ugang.
Det er jo nesten umulig å gjøre noe annet.
Men kommunistene gjorde mer ugang
og ødelagt flere liv har begrenset livsverdien, livsutfoldelsen for flere mennesker over lengre tid.
Mhm.
Jeg mener et menneske som er født på optimalt ugunstig tidspunkt ved revolusjonen i Sovjet
og liksom dør som 70 åring i 1990 har levd hele livet under det der åket som er sosialisme. Ja.
Og fytt i h******. Ødelagt hele livet til et menneske uten å gjøre det noe fortred annet enn å bare være et elendig system.
Mm.
Og og og det der bare den der indikasjonen på vi snakket om hvilken vei flyktningstrømmer går, ikke sant. Det var jo ikke som om det var ikke veldig mange som rømte til Sovjetant
og det var ganske mange som rømte fra.
Ja.
Og det er ikke veldig mange som rømmer fra vesten i dag for å flytte til Afrika eller Kina, men det er ganske mange som drar motsatt. Nei.
Mhm. Jeg tenk vi skal syke på en liten ting, ikke sant, og det er at altså altså hva hva hva hva hva galt da med disse disse autoritær ideologiene la oss bare kalle dem hva de er egentlig. Så tenker jeg at altså det det som er med nazismen som selvfølgelig er så til veldig de grader som demoniserer den så så slik den er. Det det er jo rasismen selvfølgelig.
Mm.
Ikke sant? Og og jeg er jo enig på en måte i en i den forestillingen om at rasisme er ver en forestilling om at eh eh folk som er i kapital er drittstekker, ikke sant. Så jeg skjønner det, men som men grunnens sett så er det så er det veldig like forestillinger da.
Ja. Og ikke sant, hvis du leser teoriboka til kommunisten og teoriboka til Hitler
Mhm.
Ja. så så er disse rasistiske forestillingene styggere enn klasseforestillingene til Marx.
Ja.
Men når du kommer ut i praksism
så er det nøyaktig de samme virkemidlene, nøyaktig den samme makten som utøver. Du dreper folk som står i verden for deg på, ikke sant.
Ja. Og du må gjøre det for å få det til å fungere, ikke sant?
Det er forestillingen å ha objektive fiender.
Mhm.
Jeg vet ikke om altså nå nå skyter jeg litt fra, men det det var for for en del år tilbake så kom det en roman som het velvillige. Det var en amerikaner som skrev på fransk og han beskrev en artig selvfølgelig konstruert problemstilling da hvor hvor en fyr som ja hva skal jeg si av omstendighetene havnet i i SS som og så var de var de på seg i belæringen og stalig grrad så hadde de tatt fange en eller annen en eller annen sånn apparatsikk fra fra fra Sovjet da som hadde falt i unådde så han var ved fronten som liksom var han var en av gutta han had kjent også luxemburg og sånne
og så var det sånn at at de de typene kom utrolig godt ut av det med hverandre personlig i den ranen og så men det var bare sånn at de måtte bare innse det at de de var hverandres objektive fiend ikke sant i betydningen at nazisten var kommunistens objektive klassefiende mens kommunisten var nazistens objektive rasefiende, ikke sant og sånn. Og det det det er litt sånn også det er mulig at det ene er styggere enn det andre, men men som men det er litt samme greie også det.
Ja. Og det minner jo om den der han der IBM Executiven som reiste mellom Sovjet og USA på 60 og 70-tallet, ikke sant,
og som gjorde seg den observasjon at eh det samfunnene er overraskende like. Det er de samme menneskene på toppen på begge sider.
Ja.
Men det er bare at de har funnet seg ulike roller fordi vannet har rent dit det skulle renne uansett der de samme folka. Det er de samme personlighetstypene om du vil.
Mhm.
Som har funnet seg veien til toppen i helt ulike systemer fordi det er styrt av andre ting enn denne ideologien.
Ja. Og da
det tror jeg litt interessant med tror jeg på en måte at at det det er ikke alltid systemet er det viktigste. Så handler liksom hvem som på en måte tar den jobben da.
Ja. Og så og så kan du argumentere for vil jeg mene at eh jeg tror den gjennomsnittlige amerikanske borger var lykkeligere enn den gjennomsnittlige sovjetiske borger gjennom La oss si de 80 årene man kan sammenligne da.
De har i hvert fall et bedre matbudsjett.
70 år. Ja, ikke sant. Eh, og vi har jo alle sett de bildene av Hjelt sin som ung aparatik eh eller yngre i hvert fall eh sånn på slutten av 80-tallet som besøker USA. Og du har det der besøket på dette supermarkedet i Texas.
Ja. Ja.
Hvor du hvor du ser Gjelsin står med utslåtte armer og ser vareutvalget som selv han som sånn topp politiker i Sovjet aldri har sett før. Og og så ble jo dette beskyldt for å være et sånn propagandafremstød. fra amerikansk side, men det var jo ikke det. Eh, for det er jo fortalt mange ganger at Hjel sin ble kjørt i noe sånn lusikk. Men
men så altså hv han duden med skoen
og Krusov
Krusov han var jo han var jo den legendariske typen som nettopp gjorde akkurat det der og så han han ville jo gjøre en US tour ikke sant
Mm.
Og han han liksom møtte jo opp av amerikanske supermarkeder bare for å studere vareutvalget.
Ja. Og han skulle jo også jevne jevne det skulle skulle utrialisere USA med den der skoen sin i sin tid.
Ja.
Men men det som var slående med Hjeld sin var genuint overrasket han var. Og det var jo ikke et propagandafremstødt for amerikanerne hadde jo ikke fantasi til å tenke at man ikke hadde men men Hjelzin hadde da funnet på dette selv utenfor programmet så han hadde bare sagt til sjåføren sin Ilin hei jeg vil innom et supermarked stopp kjør inn her. Sånn. Og så hadde amerikanerne blitt overrasket og så hadde de blitt med inn selv.
Og så blir dette bildet tatt hvor han står der med utslåtte armer og bare hva i helsikke er dette for et himmelrike.
Ja. Ja.
Og Og det er jo mange som tilskriver nettopp det bildet og den opplevelsen og den dagen
Mhm.
til at Hjeltsin ble en den reformatoren han ble da hadde den villigheten til å gjøre den shock therapy greia som du kanskje kan argumentere for at det ikke var optimal, men men at det 90-tallet ble et reformår for Russland.
Mhm. Jeg tror i i vårdag så så danner det seg et bilde av at folk i USA er fattige og ikke har det så greit liksom. Mm.
Og og det det tror jeg kanskje er litt sånn Det er litt lug da.
Ja. Og det er ikke litt lug heller, ikke sant? I er veldig mye rikere enn oss.
Ja, det er det og og det er liksom ikke det er ikke en triviell forskjell. Og det er ikke det er ikke sånn 15% heller. Det er liksom 40 eller 50 eller i reell levestandard, i reell kjøpekraft, i reell
så så har du selvfølgelig den der. Et par ting som som er saklig innsigelser da. Altså det er noen som faller utenfor på helsevesenet for eksempel og så er det og så er det selvfølgelig en del som faller utenfor på som som ikke har den typen materiell leves og så videre. Men men er det egentlig litt å eh nå jeg tenkte at når vi diskuterte noe så så falt vi en slags sånn intellektuell felle.
Mhm.
Altså du vet marxismen har jo ofte vært de intellektuelles ideologi, ikke sant? For for den en total samlende ideologi som beskriver samfunnet, ikke sant. Sånn og sånn. Dette er hele greia. Og det er kanskje egentlig eh den største kontrasten til liberalismen, i hvert fall slik vi forstår den. Fordi eh altså jeg vet ikke hva du ville sagt ville sagt det liberalismen var. Men men med jeg tipper jo at det er en ganske kompakt beskrivelse av samfunnet som du ville komme til å presentere Vegar.
Mm.
Vet ikke altså altså ja hvis du er klar skyt gjerne.
Eh jeg kan godt forsøke å beskrive det. Ehm for meg så en ting er ikke sant det har et moralsk aspekt og så har det et praktisk aspekt.
Mhm.
Det moralske aspektet handler om barnelærdommen om at du skal ikke du skal ikke slå og og bite og stjele ogog alt det der sånn.
Mhm.
Eh hvilket jeg bare ekstrapolerer til et samfunnsnivå og sier at du vet du hva, hvis Arne har skapt verdier så har ikke jeg krav på dem. Så jeg kan ikke stjele det fra Arne, men jeg kan spørre pent om jeg kan få hjelp til ditt eller datt, eller kanskje vi kan samarbeide om noe eller handle med hverandre eller et eller annet. Så eh på det moralske nivå så handler det om dette fravæet av tvang. At et menneske har ikke krav på et annet menneske, hverken tid eller ressurser eller andre ting. Og det det er bare et moralsk spørsmål. Og så kommer du til et praktisk eh en praktisk vurdering eh hvilket system fungerer godt for å skape velstand for å gi gjøre livene til mennesker bedre.
Mhm.
Og da på alle aspekter av livsutfoldelse for oss mennesker som lever i samfunnet, så så mener jeg at frihet er en vesentlig del av det. Det å kunne utfolde deg og forme din livsplan sånn som du ønsker å utforme den. Leve på den måten du ønsker, leve innenfor eller utenfor A4 livet eh er en vesentlig side av det. Derfor så er jeg dypt skeptisk til for stort omfang av offentlige ordninger som eh pensjoner og trygg og regler og arbeidstidsbestemmelser og hva det måtte være fordi fordi det er tilpasset et gjennomsnitt og og ikke individuelt tilpasset. Noen ønsker å jobbe mye, noen ønsker å jobbe lite. Du må betale prisen for det du gjør på den ene eller den andre måten selv ut fra dine egne valg. Og så mener jeg jo at det hvis du skal diskutere seriøst så så kan du ikke påstå noe annet enn at markedsøkonomi er det som skaper størst velstand. Det er så systematisk dokumentert. gjennom eh de siste 100 årenes historie at ikke sant Venezuela går bolsk revolusjonen for 25 år siden.
Mhm.
Og er nå et av de fattigste landene i Sør-Amerika,
ikke sant,
med den største oljerikdommen, ikke sant. Det er bare sosialisme som kan få til det.
Og illustrert av
Jo, men jo, men det det er så koko.
Ja.
Og illustrert av at voksne mennesker i Norge, enten de heter Bjørnar Moksnes eller Audun Lysbakken, mente at den bollevarske revolusjonen var en god id som enhver kan leve lese ut av bare teorien de legger til grunn at dette kommer til å gå til h******. Og som NRK har gjort med vår venn Milei gjennom hele tiden, han er han er ytre høyre høyreekstrem Trump alliert whatever uten å kritisere peronistene på samme vis. Og peronistene har ødelagt et rikt land som Argentina. Eh Milei er i ferd med å snu det til å bli et rikt land igjen. Og jeg må si den den moralske høye hesten som venstresiden føler selv at de rir på er altså så lattlig. Det er liksom det er så mange enkeltskjevner som ligger i å holde seg med den ideologiske luksusen det er å tro på ting som ikke er sant.
Mhm.
At jeg det jeg jeg har en ganske dyp forakt for la meg si det med rene ord da. Hvis du er sosialist og du ikke har giddet å tenke over disse tingene, hvilke konsekvenser det faktisk har i praksis, så er du det det du er du er et dårlig menneske. Altså det er det er vondt å si det fordi jeg kjenner mennesker jeg setter pris på som mener selv at de er sosialister og Jeg dekker meg bak at jeg tenker at de er ikke egentlig sosialister, for det er ondskap. Ja. Ja.
Men men jeg mener de mener det alvorlig og de har ikke valgt å tenke gjennom det tilstrekkelig til å se konsekvensen av det de står for.
Mhm.
Og jeg synes i Norge at det illustreres best med den støtten til Venezuela da det da det kom.
Sykt
at man at man har så lite innsikt i praktiske ting at man tror at det der var en god id og så går det til h****** og så og så er det sånn ja. Nei men det var ikke ordentlig sosialisme.
f*** you.
Men vet du hva altså nå skal vi gjøre en en litt sånn eh rettferdighetsting da kan tror jeg. Eh vi snakket om marxisme på en måte litt sånn litt sterilisert, ikke sant? Hvordan hvordan burde det vært og sånn vi tok jo aldri sånn vi sa jo aldri sånn Stalins dødsleir eller noe sånn. Vi vi snakket hvordan hvordan det burde hvordan burde kommunisme fungere. Og vi kan jo si det på samme måte litt på på liberalisme også og så og ta ta en veldig sånn modellbasert teoretisk tilnærming og si at ja altså altså Noe av det viktigste for liberalister er er å bringe til marked markedsløsninger.
Mhm.
Og for dem som har noen gang har lest bitte litt økonomi så så vet vi at markedsløsninger de de det de er ment å utnytte ressursene best mulig. Det er ment å å transformere ressursene i økonomien på på den mest effektive måte og gi konsumentene den konsumentkurven som de setter aller høy spis på.
Ja. Og og det vil være rimelig å si at jeg tror ingen markedsøkonom mener at det vil være perfekt effektivt, men at det over tid vil være mer effektivt enn alle andre løsninger i praksis.
Stemmer. Men det finnes en annen måte å forstå akkurat det på.
Mhm.
Og det er at markedsløsningen eliminerer all makt, ikke sant? Det det den den representerer i hvert fall i mitt hodet en type anarkistisk utopi, ikke sant, hvor alle aktører er nødt til å drive. De må det eneste de kan kan velge å å si er vi deltar eller ikke.
Mhm.
Og ingen kan på en måte påvirke andres valg på noe som helst måte.
Ja, det er maktdesentraliserende på en veldig konkret og
Ja. For ikke for ikke å si en maktutsløttende måte.
Mhm.
Altså altså det og i i mitt hode så så så appellen ved liberalismen, det det det er det at den den utsetter makt
den makten noen har over andre.
Ja. Fordi fordi selv den største leverandør er avhengig av fornøyde kunder.
Ja. Sånn.
Og og og det det jeg må si jeg jeg liker ikke argumentet rundt markedseffektivitet og sånn fordi det blir veldig sånn pragmatisk. For meg så er liberalisme et moralsk system.
Å ja.
Og og nettopp denne distribusjonen og desentraliseringen av makt er et helt sentralt poeng for meg. I hvert fall sånn ideologisk at det er ikke din rett å bestemme hvordan jeg skal bruke tiden min, hvordan jeg skal bruke ressursene mine. Hvordan jeg skal kanalisere fruktene av mitt arbeid, mitt virke, min vilje, mine tanker, mine ikke sant som det er opp til meg å definere. Og samfunnet består av de menneskene som bor i det til enhver tid. Og jeg er en del av det og jeg foreholder meg den fri. Mhm.
i mitt liv. Og jeg innrømmer deg og alle andre den samme friheten. Og jeg kan ikke legge bånd på hva du skal mene om hva som er riktig for ditt liv. Og det rett og slett er en sånn eh det det det er utpreget individualistisk. Men fordelen med individualismen er at hvis du er kollektivistisk orientert så står du fritt til å gjøre det. Det er bare at du må betale prisen for det selv.
Mhm.
Eh og og det motsatte tilfellet er ikke mulig.
Mhm.
Vi har snakket om et sosialdemokratisk samfunn som Norge og muligheten for et friborgerskap. muligheten til å melde seg ut og ta ansvar for livet selv. Og det vil ikke fungere. Og det forstår enhver sosialdemokrat nesten umiddelbart at hvis noen får lov til å melde seg ut
Mhm.
så vil systemet kollapse fordi det betyr at alle de som har evne til å klare seg selv vil melde seg ut fordi de er på marginen lønnsomt, ikke sant?
Motsatt så så er det selvfølgelig sånn at liberalister har ikke noe problem med kommunisme. Det forstå at hvis du bare in lager egne regler på egen eiendom så så må du bare sette i gang.
Kan du gjøre alt du vil, ikke sant? Og jeg må si at for meg så er det en sånn vesensforskjell mellom sosialisme og eh liberalisme.
At de hadde levd gode liv i vårt samfunn. Vi hadde levd dårlige liv i deres samfunn.
Ja. Så nei, kjør i kjør. Eh
vil det bli med det, tenker jeg.
Ja, vi får gjøre det.
Takk for i dag.
Hepp hepp.
Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
