Toll, troll & Trump

TITTEL

Toll, troll & Trump

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:01:10 Tolltroll
00:09:00 USAs vanvittige gjeldsproblemer og reservevalutastatus
00:24:52 Du betaler selv tollen du pålegger "andre"
00:44:10 Tolltull

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Arne Eidshagen.

Sammendrag (Grok): økonomiske konsekvenser av tollsatser, med fokus på USAs politikk under Trump, analyserer hvordan tollinnføring påvirker global handel, aksjemarkeder og industrier som Airbus og Boeing. De reflekterer over "Game of Chicken"-dynamikken i internasjonal handel, Trumps strategi, og hvordan dette kan ramme både amerikanske og globale økonomier. Humoristiske innslag og digresjoner, som astronauter på ISS og Musks rolle, krydrer samtalen.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, jingle, politiske troll, USA, Senterpartiet, Trump, aksjemarked, tollsatser, globalisering, verdenshandel, Game of Chicken, økonomisk politikk, børsfall, Airbus, Boeing, aluminium, industri, militærkontrakter, ISS, astronauter, Elon Musk, frihandel

TRANSKRIPSJON

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og de politisk frustrerte hilsen her fra Tromfabrikken.
Rundt bordet Trom Sørensen, Arne Eidsagen og meg selv ved Jeg har nødtes
føler at du driver og troller oss med ny musikk her nå.
Riktig det.
Er veldig sånn hamorgel eh inspirerte greier.
Kom et lite nytt sitat også hørtes ut som
kommet med litt mer
litt mer ehm umiddelbare reaksjoner.
Ja, jeg synes den var flott jeg.
Ja, jeg skal innrømme at jeg føgte ikke godt nok med til at no annet jeg fikk meg her. Er det var bra at vi f altså det var jo litt mer løp til det var å få med en sånn da får jeg da. Ja.
Ja.
Så nå har vi tre jingler.
Men troll dem er det jo ikke det er ikke bare her i trollfabrikken. Siden det er troll. Det er noen politiske troll ut og går og
Ja. Eller da USAs svar på Senterpartiet
nettopp.
Trumpet kollegaer. Jeg vet ikke om vi kan si at de sprekker i solen, men men aksjemarkedene sprakte hvert fall på disse 12 nyhetene.
Ja. Og de har mye sol på seg disse tiltakene for tiden.
Det bør de jo ha, for å si det sånn. Det er altså det er noen teorier om hva de prøver på og hva de er ute etter. Og det er vel også en del som sier at ja, men det funker ikke.
Mhm.
Skal vi
mange faktisk Ja, veldig mange. Seriøst
en sånn rørende enighet om økonomisk politikk fra høyre til venstre.
Ja. Selv jeg og en eller annen eh finans fyr i Nordea, Markets var helt enig om dette her i går.
Mm.
Mhm. Hva er det som hva er det som driver Børsfallet, Arne?
Nei, det er jo innføringen av 12, altså i første omgang da fra den amerikanske administrasjonen som har innført 12 på handelspartnere og og handelspartnere som har har svart. med å innføre tollsatser tilbake altså som som innebærer en veldig alvorlig et veldig alvorlig tilbakeslag for globaliseringen og verdenshandelen.
Før at det har vært litt sånn enten EU de er litt sånn ok hvis dere skal kødde så kødder vi også og så har du Israel de er mer sånn at de kaster seg litt flate og gjør det de kan for å unngå det samme med Vietnam tror jeg.
Mhm Kineserne der de var litt tøffe. Jeg tror tror det var det som liksom så var den siste skruingen ned på aksjemarkedene på fredag altså at de at de de kom tilbake. V 34% hold på amerikanske varer. Og det er klart at det er da da liksom hvis du hvis du står der og er tøff i trynet så så så er det ikke godt å vite hvor det ender, ikke sant. For da for da blir jo det hele sånn game of chicken, ikke sant? Altså se se hvor ikke sant du sier se hvor gæren jeg er, ikke sant, og så så kan det virkelig gå gæt.
Ja. Men på den annen side så er jeg litt tilhenger at hvis folk tøffer seg skikkelig så må du spille Game of Chicken med de for å få de til å justere. Ja.
Og spesielt en annen fyr som Trump og hans folk som er litt sånn de liker å blåse opp og så tror jeg det er det er et eller annet i at når de får skikkelig motstand og folk virkelig sparker i bakken, så på en måte respekterer det litt mer.
Mm.
Mhm.
Størrejeringen jo ikke spill spiller checken da, for de er de vil ikke respondere på tallsatser.
Nei. Da får vi se om det blir om de blir
Ja, jeg tenker at det sitter jo sikkert på blandet. Tipper jeg at Airbus synes sikkert dette er kjempe åleit fordi
nå blir prisen på aluminium i USA vesentlig høyere for det er det jo masse to på. Mens Airbus da sannsynligvis får kjøpt alumin. fra resten av verden til et lavere pris.
Mhm. Ja, men stemmer jo det. Altså det det er jo den typen gevinster som som verdenshandelen har gitt, ikke sant. Så når du nå heller sand i maskineriet så så betyr det jo liksom at alle alle produkter blir dyrere. Altså det det er jo en en skatt som er lagt på på folk, ikke sant, sånn og sånn at at eh skattetrykket, altså det effektive skattetrykket i verden nå er mye verre enn det var i forrige uke.
Mhm. Ja.
Og jeg ser bare så for å ta det eksempelet helt ut da, altså Airbus synes sikkert dette er greit fordi at de får kjøpt sine ting billigere. Og sånn sett så får de litt mer marginer. Den Boeing som allerede er skikkelig ute og sykler, de må jo virkelig rive av seg av Håret nå fordi nå skal de plutselig i tillegg til å konkurrere så skal de betale mer enn alle andre for det de trenger for å lage fly. Og det er ikke tilbud.
Men apropos innlandsindustri, Boeing fikk jo kontrakten på å lage nye F47.
Ja.
Så de skal lage nytt jagfly. Så de har jo business i mange, mange, mange år framover på militærarm da.
Offentlige kontrakter. Ja, det kan være det. Kanskje det som kompenserer. Så Boing har jo vært ordentlig ordentlig ute å sykle på Civil Frotter i noen år nå egentlig.
Ja. Nei, og du man kan jo det var jo overraskende for en del at det var Boeing som fikk den kontrakten. Det var forventet at det var Locked Martin som kom til å stikke av med den og. Eh, men det kan jo hende at det er litt industripolitikk inn i bildet her.
Det kan være fordi jeg altså jeg hadde ikke delt ut en kontrakt til Boeing som da har satt igjen folk oppi på en romstasjon i et år fordi de ikke klarte å bygge det de skulle ha for å hente de ned igjen.
Er jo en historie for seg selv hvordan disse Kolonautene ble sittende fast derer i lange tider og Musk sto på sid og sa jeg kan hente dem når som helst, jeg trenger noen dagers varsel så ordner det seg liksom. Han fikk ikke lov før
Nei, Biden var ikke så gira på å gi noe fjer i hatten til møskelen. Nei,
nei, det var veldig lite aktuelt.
Mhm. Jeg tror tror liksom hvis jeg hadde vært sånn astronaut og liksom og noe folk ikke og de ikke lot seg hø komme og hente meg, da tror jeg begynt å svette litt av altså. Lite grann klaustrofobisk når du er oppi der. Og det er liksom ikke å bare å gå ut døra heller.
Det er jo en sånn der vitsetegning av de der folka på ISS den dagen det blir atomkrigene på jorda og du liksom ser ned og bare å f***
ok hvor lenge har vi mat gutta
ja det kom jo ut noe tall om det at de hadde hvis de måtte så hadde de klart seg et år hal annet eh på mat og forsyninger og sånn.
Mhm.
Men eh det som var problemet var du må jo du må jo booste for den ligger jo ned i atmosfæren faktisk.
Mhm.
Så den sak den synker jo hele tiden. Du må booste den for å liksom holde den oppe. Så så problemet hadde ikke vært forsyninger, men at du hadde ramlet ned.
Monter en fallskjerm.
Men til disse børsene altså, bare for å ha sagt det da, mekanismen er at markedene tror økte toller gir lavere økonomisk vekst, eh dårligere økonomiske fremtidsutsikter. Så børsene faller på forventning om at dette kommer til å koste oss dyrt.
Ja. Ja, det stemmer jo det. Altså, altså du kan jo du kan jo sånn som alltid da med med økonomiske spørsmål så så er det jo forskjellige historier du kan fortelle som er konsistent med det du ser. Men som men den ene er selvfølgelig det at du vil bremse den globale veksten, ikke sant, og at det er derfor så er inntjeningsmulighetene for bedriftene mye mye lavere enn enn hva de så ut til å være før. Og og dermed så faller aksjemarkedene.
Mhm.
Den andre historien var jo den som vi var inne på at at det er det vil være vanskeligere åå tjene penger altså mer mer direkte fordi at tollen er en rett og slett er en er en ny skatt. Sånn at det er det er en slags omsetningsavgift da på på det å selge varen i et annet land. Og det er klart at det det eh går jo utøver lønnsomheten. Og så selvfølgelig så så er det så er det det der med at du ødelegger jo effektiviteten i økonomien da, ikke sant, når du når du kanskje ikke like lett kan velge den teknisk sett beste løsningen, ikke sant. Du må gå på for sånne second best løsninger i mange tilfeller.
Og det det akkumulerer jo på et eller annet tidspunkt med lite kon mindre konkurranse og en del sånne ting. Og da kommer man jo på et eller annet tidspunkt ut hvor ting har blitt merkbart dårligere.
Ja.
Ja. Fordi fordi eh å produsere etter komparative Fortin er et økonomisk gode og det du gjør er å bygge bygge ned muligheten for å for å utnytte komparative fortrinn.
Ja, det stemmer det. Så så vi kan jo prøve å tenke litt på og så hvorfor har vi havnet her da? Og igjen da for å siden for å for å fortelle historien på enda en ny måte så er klart at at Trump har jo gått og fortalt lenge da hva han skal gjøre sånn at du kan si at det er på en måte så er det litt rart at disse aksjenarkedene reagerer fordi at det burde de jo egentlig ha visst visst allerede
burde ha priset det inn for lenge siden. Ja.
M men men i i i den sammenhengen da så så så betyr det jo egentlig det at markedsaktørene de trodde jo ikke at det skulle bli noe i hvert fall ikke på den måten det ble og
jeg tror ikke de så for seg nivået rett og slett ble verre enn de forutsatte.
Ja, absolutt. Eh og så så kan så men så tenker jeg det er jo også litt verdt å å tenke over hva er det som er hva slags problem er det Trump prøver å løse. Altså det har jo vært litt vanskelig synes jeg å få få noen til å si noe sånn ordentlig fornuftig om om hva som er motivet for for denne politikken da som som er i stor grad initiert da fra fra amerikansk Kold og eh USA har jo en noen problemer med i sine statsfinanser. Altså ikke minst så har det jo et et veldig stort og økende underskudd på statsbudsjettet. Du du betjener veldig snill når du betegner liksom noe problemer.
Jeg må dra til vet.
La oss bare sette et tall på det og gjenta det. Vi nevnte før eh rentekosten for hver amerikaner 340 millioner av dem er 9 dollar hver dag.
Ja.
I bare renter på amerikansk statshjell.
Mhm.
Så betyr at eh en del av skattegrunnlaget eller budsjettunderskudd eller kall det hva du vil, ikke sant? Det det tyter ut et eller annet sted.
Ja.
Utgjør 9 dollar for hver amerikaner hver dag. Og det er ikke tulle penger altså.
Nei.
Det var en norsk dame som var ute og prøvde å forklare dette her. Hun og i Sparebank 1 eh Elisabeth Ulvik. Hun prøvde liksom å forklare at dette er det det Trump driver med er ikke bare tull.
Nei, det stemmer. Det stemmer. Jeg leste delter intervju i Finansavisen uheldigvis og så tror jeg ikke hadde journalisten helt hadde så god innsikt i problemstillingen så så at på Hollyuk hun snakket jo om akkurat det vi begynte å snakke om nå ikke sant og sånn som som er som er statsfinansene og de er herpe i statene ikke sant så så så så det det er noe de er nødt til å deale med der borte
en av de tingene de faktisk må deale med det er jo kortvar i statsel nå fordi Biden tok opp masse lån for det var jo covidlån og det var jo bare å bruke penger og så skal det jo betales da
og
ja og bare for å presisere når du sier kortsiktig så eh statsobligasjoner kan du jo utstede på 30 år og 10 år og og veldig mye av det som gikk ut i covidtiden var på kort sikt. Det var korte obligasjoner. Altså det skal betales tilbake om tre år eller år eller er ikke sikker på eh maturiteten på dem.
Og da må det refinansieres.
Det må det. Og nå er det høyere renter. Så det betyr at det er dyrere å refinansiere nå enn det enn det var. Så det betyr at man man har man har en liten skvis akkurat nå da. Fordi hvis du refinansierer alt til markedsrente nå så har du dratt opp de kostnadene med en del. Og det er rundt en tredjedel av statsjella.
Plutselig så er det ikke 9 men 11. var om dagen, ikke sant. Så det er jo
Ja, det kan fort fort bli noe sånt, ikke sant.
Mhm. Nå eh tr du tipset meg jo faktisk eller du sendte meg jo en en podcast episode som du må vel lytte til å kommentere fra jeg tror det var podcasten All In.
Ja, kan stemme.
Som som og der presenterte de jo en teori da som som sa det at nettopp denne dette refinansieringsbehovet det det gjør at Trump han han er villig til å til å sette i gang en nedgang konjuntur for å få ned rentene som kan refinansiere den statselen på et par på et lavere nivå. Og det jeg synes jo det lød litt litt fantasifullt, men men altså sånn samtidig så gir det så gir det jo en slags mening.
Altså det det gir mening helt til jeg tenker at jo da du kan hende du får ned rentene på den på den måten, men jeg klarer ikke å se for meg at du ikke sliter med at du får mindre penger å betale rentene med og og da hjelper det liksom ikke så veldig mye.
Nei, det er akkurat det.
Da er det klart at e å betale r til syvende og sist så skal rentene betales i dollar.
Ja.
Og USA har en sentralbank og de kan trykke opp så mye penger de vil.
Ja. Altså det er jo på en måte sant og sentralbanker kan trykke opp så mange penger de vil.
Mhm. Men det har konsekvenser da.
Mm. Ja.
Og en en av de tingene du sa slit med nå er at det er jo en del steder i verden man har sluttet å bruke dollar som internasjonal valuta og begynner å handle i andre valutaer i steden.
Eh ja det er klart. Også også dollarens stilling som som reservevaluta har jo blitt svekket ikke sant og så og så etter andre verdenskrig så så ble man jo enig om et sånt en slags verdensordning da i i det man kalte Bretton Woods samarbeidet som Det var det at dollar dollardien var knyttet til gull og alle andre landsvaluta eller altså alle de alle andre deltakere i samarbeidet de var knyttet til til dollar. Så sa at all all all penger sk alle pengene skulle på sett vis være knyttet til gull. Og så fikk du denne pengetrykk politikken i forbindelse med Vietnamkrigen i USA som gjorde det at jeg tror det var Frankrike som begynte å begynte å rasle med staben og sa at kanskje vi har lyst til å kanskje vi heller vil ha de ha gullet de dollarene og og dermed så brøt jo hele det der samarbeidet sammen. Til tross for det så har Jo, så har jo amerikanske dollar vært eh hva skal jeg si en en slags funksjonell reservevaluta allikevel da altså sid siden da også det tror var i 73 eller noe sånn at samarbeidet brøt sammen og og det som men og det det er grunner til det og så for eksempel så så er det jo det er jo en veldig stor valuta selvfølgelig også sånn den er den er likvid nok ikke sant til at den data den kan brukes til store internasjonale transaksjoner og så er det en og så er det mulig å putte pengene sine i ja relativt sikre eh dollarinvesteringer da for eksempel de nevnte statspapirene Treasuries. Altså USA er blant få land som aldri har misholdt gjelden sin til tross for at de nå hva er de har i ferd med å bli. De er i ferd med å bli 250 år er det.
Mhm.
Ja. Og liksom på hele den perioden så så har de aldri misholdt gjelden sin. Og det det har jo gjort at du at du har en kredittverdighet da som som eller eller verden yttre med en kreditverdighet som som det underskuddet de har på statsbudsjettet sitt egentlig ikke i borger for. Altså det står jo sånn Sånn hvis du ser på gjeldsgraden i USA så så er det jo mye verre enn det så ut på det verste for pingstlandene. Og så med andre ord i den europeiske statsjelskrisen da for Portugal, Spania, Italia og Hellos. Men men markedsaktører stoler på en måte på på USA fordi de har har de har rett og slett alltid gjort opp for seg.
Ja. Men på et eller annet tidspunkt så slutter man å stole på det da.
Stemmer det. Og vi er jo litt der.
Dette virker jo som en anledning. Ja.
Ja. Ja. Ikke sant? Og to husker ikke mye feil så nevnte vi en annen episode her at Moodies nylig nedgraderte kritingen for USA. Eh Ja, også riktig nok da fra en perfekt til en så vidt mindre enn perfekt. Ja, perfekt minus. Men det er fremdeles
Mm.
et steg da. Og så kommer det vel en ny. Det er ikke så lenge til det kommer en ny, er det det?
Ja. At og en ny
kredittvurdering
Å ja. Ja. De f de foregår jo hele tiden.
Det foregår kontinuerlig.
Ja, det stemmer.
Jeg så for meg at det var sånn kvartals eh
Ja, men du har flere du har flere ratingbyråer, ikke sant, og så og så og så kjører de kjører de rapporter. Eh, ja. Og det er for så vidt sånn per per per kalender. Ehm og det er jo en ting som er verdt å nevne her, sånn fordi det det det kan jo på et vis være helt uforståelig at en en så la oss si en så miseligholdt økonomi eller valuta eller statsfinanssituasjon som den amerikanske danner ryggraden i et internasjonalt finanssystem. Hva er det folk tenker på liksom? Og da er det jo verdt å nevne også at det å ha en internasjonal valuta i seg selv er jo et vanvittig stort gode.
Ja.
Så det er jo et sånt press for at vi skal være enige om en en valuta et eller annet sted. Litt det samme om den var amerikanske dollar eller sveit frang eller euro eller hva det var for noe. Men at blant imperfekte alternativer så har alltid USA vært det beste. Og sånn er det vel kanskje fortsatt. Eh, det er jo litt litt tvil om euroen fordi det er så dårlig underliggende vekst i EU. Så du du har liksom ikke den samme tilliten til økonomien. Sveitsefrangen er for liten tross alt. Eh, og så videre.
Får se norske kron for den har i hvert fall ikke kunnut statsell. Det må jo være positiv side av det. Ja, det er sant nok. Eh, det er der der det der ligger nå vi nok ikke opp på grå likviditeten, tenker jeg.
Nei, men men jeg tenker også at det sånn det å prøve å lage sånn beskyttelser og gjøre disse støttene. Det er litt så jeg tror det er litt kort tenkt. Det er liksom ikke konsekvensene over lang tid er nødvendigvis ikke regnet inn. Og konsekvensene over tid er gjerne når de akkumulerer seg så blir de store.
Mhm. Men men også nå har jeg egentlig lyst til å peke på det som som er litt rart da i forhold til det vi har snakket om. Og det er jo det at en ting er at at det er et problem at USA har så stort underskud på statsbudsjettet, men men det er jo ikke egentlig det administrasjonen der adresserer med med tollsatser. Altså eh faktisk så er jo så er jo problemet i hele den situasjonen synes jeg da at at det er en veldig svak sammenheng mellom mellom virkemidler og mål. Altså i den hvis du tror hvis du hvis hvis det er noe du tror du kan fikse. Eh og det det er mulig at Trump tror det da for han sier at nå skal nå skal andre land betale skatten for amerikanere og det det kan jeg jo drømme om. Men men det det virkelige det virkelige problemet hans eller etter sagt. Eh, det det som later til å være et problem for gutta som står bak Trump, det det er jo det at de har et et veldig altså et veldig stort underskudd på handelsbalansen eller strengt at altså gir for seg hele betalingsbalansen da, ikke sant, når du tar med rentebetalinger og alle mulige ting som som i og for seg har er knyttet til den der reservevaluta greia. Det det det er i og for seg sant at at det bidrar til å si USAs underskudd på på betalingsbalansen.
Men blir den blir økonomien bedre i USA dersom de som som skal lage Nike joggesko fra å tjene 1000 dollar i måneden til å tjene 5000 dollar i måneden. Jeg tror ikke at det nødvendigvis gjør underverker for økonomien.
Nei.
Det er veldig rart å liksom regne det sånn handelsbalanse mellom land, tenker jeg. Fordi
Mhm.
på en måte så er økonomien, hvis du har en fornuftig, altså et økonomisk system, så er det ikke sånn at landegrenser avgir hvordan verdiene forspiller seg.
Nei. Nei, ikke sant. Altså, og så for det første så så er det jo en En veldig stor prinsipiell forskjell her altså det det å ha et ta et underskudd for statsbudsjettet er det er et j**** stort problem ikke sant fordi at så føler siden det er n til å gjøre opp for det ikke sant og riktig nok så har kanskje stater de har kanskje sånn evighetens perspektiv ikke sant men men du du altså det kommer til å gå galt da hvis du ikke ikke dealer med med det problemet
men USA har jo et problem til som ligger ikke mer enn 10 år frem i tid og det er social security der borte er da en tom for penger
og det er det ingen som vil adressere og ta tak i på noen noe punkt Nei, det stemmer. Det er jo i for seg ikke så selv om det er et lettere problem i Norge så så er det jo det at folketrygdens utgifter den kommer til kommer til å vokse mye her i land også for for si det sånn det tror tror jeg er et problem som er generelt i det hele den vestlige verden. Men jeg har litt lyst til å gå tilbake til det. La oss bare la oss bare snakke handelsbalanse ikke sant og så og så så greia er jo det at USA importerer mye mer enn de eksporterer. Og så er spørsmålet er er det et problem? Altså sånn altså hvis vi bryter det ned til sånn banalt eksempel da. Altså hvis Så vi går på pol og kjøper en fransk vin. Så så kan du si at da i utgangspunktet så har vi jo da laget en så har jeg bidratt til en sånn negativ handelsbalanse mellom mellom Norge og Frankrike. Men på den andn side så har vi fått den vinen da.
Så du kan si at egentlig så kanskje kanskje vi har vi er better off da i den.
Det er et eller annet med det. Altså det virker som den altså teorien om at begge sider i en handel faktisk trener på det fordi de vurderer det de får som mer vert enn det de gir.
Ja, det er akkurat det.
Og så og så bare for å ta fortsette på den banale mekanismen da. Ehm. Når vi kjøper den vinflaska fra Frankrike så må vi gjøre opp for oss i euro.
Ja.
Så det betyr at vi må ha fått en euro et eller annet sted fra og så betaler vi Frankrike med den. Eller om vi betaler med kroner og de veksler inn i euro. Men mekanismen er den samme, ikke sant.
Mhm.
Og dette er jo dette er jo tilfell for USA. Når de mottar mer varer enn de sender ut, så sender de flere dollar ut enn de mottar tilbake, ikke sant? Og det betyr jo at reserven av dollar ute i verden øker da eh proporsjonalt med handelsunderskuddet.
Ja. Utlendinger opparbeider krav på amerikanere. Det stemmer.
Nettopp.
Og og da da er jo Og spør fordi en sånn vanlig forklaring er jo den der at reservevalutastatastatussen har satt USA i stand til dette, ikke sant, at de de får varer fra hele verden og så trykker de opp papiret og sender det ut.
Mhm.
Men det er jo ikke helt sant lenger da, fordi at disse reservene ikke bygger seg på samme måte som de gjorde før i tiden.
Nei, det er for så vidt sant, men men jeg tenker på det tenk på det sånn da, altså det er riktig at selvfølgelig at den gamle altså den reservevalutaposisjonen har jo gjort det mulig for for amerikanere nettopp å ja, hva skal vi si, ha et ha et underskudd på betalingsbalansen sin, ikke sant? Fordi at altså folk har jo villet låne dem penger og det det har vært greit og og så kan si i den i den grad dette er et problem så er det jo fordi at at hva skal vi si at amerikanere har ikke klart å styre seg ikke sant de har ikke de har ikke spart nok selv og så sånn og så de har ikke bygget opp krav på andre land igjen, ikke sant? Mens andre land har bygget opp krav på dem ikke sant og det det er også noe som som på et visst tidspunkt vil være en ubalanse men men altså det det det er jo ikke et problem på samme måte som den stats greia er
men nå som har så gått inn i dette her så kan du forklare igj ting til eurodollar.
O eurodollar. Ja.
Og hva er eurodollar og hvordan funksjonen?
Vi kan vi kan godt ta det med eurodollar. Altså euro eh vanligvis da alle sånne pengesystemer og så og for eksempel eksempelet med med at at det både var euro og kroner involvert i å kjøpe den den vinflasken. Det er sånn at sentralbankpenger de sirkulerer i banksystemet om dagen og så sover i sentralbanken om natten. Og det det er det er det som kalles sentralbankpenger eller monetær basis eller M0 eller hva du kaller det for noe. Eh Kjært barn. Barn har mange navn. Men så så jeg tror dette med dette med eurodollar, det det har å gjøre med liksom sånn når vi krabber litt opp da i pengemengde aggregatene, ikke sant. Hvis du ikke bare ta tar med deg de pengene som er laget av sentralbanken, men men penger som er laget i banksystemet. Fordi fordi det er sånn liksom da hvis hvis banken i utgangspunktet har litt penger og så kan de gi et lån og så kan den til til noen for å kjøpe et hus for eksempel og så kan de pengene gå fra den kontoen til eh en ny person, ikke sant, så så du får noe som kalles det en pengemengde aggreg eh en pengemengde multiultiplikator sånn at du får eh en et større en større pengemengde målted en h et høyere pengemengdeaggregat som som M1 eller M2 eller M3 sånn som typisk har med seg sånne kredittelementer og og det er kluet her. Eh eurodollar er kreditt og så ofte så blir det blir det beskrevet i sånn lærebøker at det er at det er eh tidsinnskudd men i veldig mange tilfeller så så er det faktisk sånn verdipapirer da sånn det er og obligasjoner utstett i siden vi snakker eurodoloolllar her så kan du si at at tanken er at det er obligasjoner utstett i dollar som som men av europeiske banker og det betyr at de er ikke egentlig laget av sentralbankpenger da så så disse pengene de er utenfor kontroll av den amerikanske sentralbanken og derfor så kalles de eurodollar selv om de og for seg kan eh eksistere i banker eller eller verdipapirregisteret i et hvilket som mest annet land da enn USA.
Så det du sier er at jeg kan gå til banken min og så kan jeg låne 10 millioner dollar.
Ja. Du kan lage dollar.
Så trykker de 10 millioner dollar til meg.
Eh på en måte. Ja.
Mm.
Det er Jeg vet ikke om jeg synes det høres ut som safe bett herlig.
Nei. Altså sånn det det er jo det er jo det som er altså det
jeg tenker jo altså hvis jeg skulle vært skikkelig dust europeer nå
Mhm.
så hadde jo jeg jo da da hadde jeg bare gjort det og begynte å altså fått begynt å utstede alle mulige dollar altså masse eurodollar til å betale amerikansk toll.
Ja. Ja. Ikke sant?
Fordi altså så har du trykket de pengene og så ut. St du den og betaler den med det. Og da har man på en måte jo amerikanerne forhold til å betale for det, men europeerne har da ikke betalt en krone for det fordi det er ikke de som får konsekvensene av fallet i dollar hvis det blir for mye den eller.
Nei, ikke sant.
Nei. Og så er det jo et sånt poeng som mange understreker da at det er jo faktisk ikke utlendinger som betaler den tollen. Amerikanske selskaper.
Ja. Ja. Men nå kan de få til å betale dobbelt.
Jo. Nei, men men ikke sant, det er jo den som importerer som betaler tollen til amerikanske myndigheter. Så det er jo ikke sånn man sitter sånn hvis du hvis du selger eh gadgets. til USA og for en pris så sender jo du bare det til den prisen og så er det omsetningen din i USA som
Men jeg kan snu på det så kan jeg bruke bruke de til å subsidi slik at man blir konkurransedyktig på det amerikanske markedet.
Mm. Ja da.
For det det er et eller annet med det eh at det det målet er jo delvis også at amerikansk produksjon skal bli mer konkurransedyktig på hjemmebane. Det er i hvert fall det uttalte målet.
Mhm. Så
det er mer produsere mer stål og selge mer biler og sånt noe. Og dette her har de jo prøvd før og det det var ikke vellykket. Så jeg Tror vår venn Reagan fra introen her, han har vel også uttalt seg noe om det å beskytte sin egen industri mot konkurranse. Det er ikke bra. Han er han var ikke på Trumps side her. Men til dette med reservevaluta, eh vi hørte på Paul Krugman i et intervju her om dagen, så sier han som også Harald Magnus Andreassen påpekte at den der reservevaluta statusen den er litt overvurdert som kilde for det amerikanske eh finansielle underskuddet. Og Krugman peker på at Eh, amerikansk økonomi har vært så sterk i så mange år at det er attraktivt å investere der. Sånn. Det vil si at eh viljen til å kjøpe amerikanske selskaper, ha penger syltet ned i USA, vi har jo halla av oljefondet i amerikanske papirer og så videre er en ting som bidrar til at eh de kan holde seg med dette underskuddet.
Mhm. Vet du hva, jeg tror jeg tror jeg jeg ville egentlig kjøpe altså jeg ville brukt mer sånne fundamentaløkonomiske forklaringer på på har jo hele den greia der. Altså folk har jo trodd på det at amerikansk næringsliv er spesielt da, altså at man har vært bedre på å skape vekst i USA og det det har tiltrukket seg investeringer. Og så kan du si at at det som muligens skjer nå er at at det skjer en type revurdering av av eh de utsiktene. Altså jeg tror jeg tror veldig mange nordmenn har jo har jo egentlig fått det med det der med seg på sett av vis da. For de har fått det med seg at det å kjøpe eh globale indeksond for eksempel det har det har lønnt seg skikkelig mye for at du har vært i en periode hvor hvor dollaren har styrket seg samtidig som som amerikanske børser har har gått veldig sterkt og det har liksom skjedd år etter år og eh og siden jul så og kanskje særlig i april måned så har ikke den den der så har ikke den strategien fungert like bra da.
Nei men det har jo jeg tror det er Nordea Marked som har et eget fond som er knyttet Hong Kong faktisk.
Ja, ikke sant.
Og det var sånn jeg var sånn ok dere kjører faktisk Hong Kong basert istedenfor og det er sånn tegn på at vi stoler ikke like mye på amerikanerne, så kan vi kanskje heller prøve å hente noen penger på andre siden.
Mhm.
Ja. Og det Ja. Fremtidens etiske fond er vel definert som fond som ikke investerer i Tesla.
Ja, det kan kanskje virk sånn i dag
i hvert fall for leftier.
Ja. Ja. Ja.
Men nå er jo altså nå kom det kom det noen rykter om at Musk var på vei ut og så ville jo ingen bekrefte det og det ble liksom bare avfeid. Men ikke så veldig lenge etter de ryktene så kom han jo på banen og uttalte at nei, men vi må jo ha frihandel med Europa.
Mhm.
Mhm.
Han var veldig tydelig på det.
Mhm.
Og det var jo og jeg vet ikke, Musk, Tesla da er jo av de selskapene som er egentlig best plassert for denne nye handelskrigen, fordi de har fokusert på å så mest mulige deler lokalt, bygge fabrikker på alle kontinenter de selger ting. Så de har jo en svær fabrikk i Tyskland og de har flere i USA og de har en i Kina og de skal bygge enda flere steder. Så det er klart eh relativt sett i bilindustrien så er jo Tesla utmerket posisjonert da for å for å overleve i en sånn verden og har uavhengige eh forsningskjeder og og alt mulig sånt.
Men det er jo flere av de amerikanske bilprodusentene som på en måte er litt sånn stilt. GM for eksempel har jo både USA og i Tyskland og jeg tror de har noe Japan også hvis ikke jeg tar det feil.
Jo. Nei det er mange som har produksjon over hele verden, men de har forsyningskjeder som er satt opp på en sånn måte at ta en GM som er bygd i USA da eh langt under halvparten av delene er produsert i USA.
Ja.
Og det betyr at du nå utløser toll på innenlands produksjon. fra amerikansk ståsted da hos GM.
Mhm.
Ikke sant? Jeg tror det er noe sånn som 60 70% jeg av det som går inn i en GM bil kommer fra Tyskland og Japan og andre steder, ikke sant? Og nå innføres det da 12 på alt som passerer grenser og til og med et spesialunntak for bildeler som er enda høyere. Og det betyr jo at eh i USA så er det jo nesten bare Tesla igjen som har et flertall av delene sine produsert i i USA.
Det det er lønnsomt i denne settingen, men Men jeg vet ikke om det sånn generelt er så lurt.
Nei. Men men det er interessant med Tesla, ikke sant, fordi at de har hatt denne strategien i mange år, og det har egentlig ikke med tollkrig å gjøre. Eh, men første gangen det viste seg hvor nyttig det var, var jo under covid da. Det var mye forsyningskjeder som brøyt sammen. Og det at de hadde evnen til å snu seg fort, de hadde andre leverandører enn enn andre, de i visse tilfeller så produserer de jo fra mineraler i bakken til ferdig del selv, ikke sant, fordi at de ikke stoler på disse kjedene. Eh, eh viste seg jo å ikke sant Tesla kunne snu om produksjonen sin på et par uker under pandemien mens andre måtte bare slutte å produsere. Du husker den der chip shortage greia som dukket opp
å Ja, jeg kjenner til den fordi det ble plutselig bråst opp i levering av Volvo lastebiler. Så de står bare linet opp på
parkeringsplasset i Sverige. Kunne ikke leveres for de manglet noe chipper.
Ja. Men det var jo en ting som ikke rammet Tesla eller vil si det rammet Tesla fordi at den vanlige forsyningsjen deres brøyt sammen, men fordi de har kontroll på software og hardware og alt. mulig rart hele stackken sin. Så så tok det dem en uke eller to og bare skru an produksjonen til å bruke alternative chips og så fikk de levert likevel da. Og det var jo en av de større oppgangsperiodene for Tesla fordi de relativt sett gjorde så mye bedre enn alle andre. Men eh ja
jeg tenkte jeg vet at du har en en et par historier når det gjelder biletroll og tollsatser og i det hele tatt også sånn hvordan gikk det sist gang USA prøvde seg på å beskytte bilindustrien sin?
Altså USA har jo beskyttet bilindustri. Det gjorde de jo tilbake og så tror Det var sånn opp på 70-tallet
og så inn i dette her så er det vel det som kalles chicken tax.
Det er fra fra krigen.
Ja. Men chicken tax er vel ikke fra Er den helt så?
Jeg tror det er rett etter krigen.
Ja. Og det er liksom da siden Europa la veldig mye toll på amerikansk kylling så la de toll på europeiske biler og så la de jo 12 på alle andre biler og da. Men på et tidspunkt så fant man ut at man skulle fjerne 12 på biler så blant hvert fall fra Japan. Og konsekvensen av det det var dette er vel på sånn 7080 12. Konsekvensen av det er at markedet bare blir flommet over av japanske biler. Fordi de japanske bilene de er billigere, de er bedre, de er mer driftsikre. Og de har vært utsatt for et globalt marked mens amerikanerne bare har konkurrert med seg selv internt, ikke sant. Og det er jo egentlig bare noen få produsenter sånn hvis du ser på eierskapet og så plutselig så har bråst opp og så og det er liksom en av de tingene som gjør at bilindustrien i Detroit får en skikkelig knekk da hvor de bare rett og slett eh fabrikken må legges ned fordi at de får ikke solgt bilene lenger. Og selv i dag så er det liksom altså den japanske bilen er jo veldig billig gjort i USA. Det er liksom det Honda Civic for det er liksom billig bil som alle har råd til å kjøpe og kjøre. Er ikke noe kult, men den fungerer bra da.
Den fungerer for alle de 25 årene du skal eie den, ikke sant. Så
ja. Ja. Det er gjerne sånn de kan old beater, men den bare går og går.
Den er ikke pen, den er ikke fancy, den er ikke luksuriøs, men den går og går. Og den det er bra bil, ikke sant?
Mm.
Og så har du jo fått er går jo en del europeiske biler i sånn av de dyrere utgavene, Audi og Mercedes og BMW og sånn. Det kommer jo over fordi de som skal ha de klassede bilene, de har penger til å betale toen. Men
ja, men jo, men ikke sant, personbilmarkedet har vært utsatt for konkurranse lenge nå.
Mhm.
Så så nå er det jo det er jo et åpent marked, men
Ja. Og amerikanske biler i dag begynner å bli bra igjen, men de hang så lenge etter at det var mange som køddet med det at altså amerikanerne leverer store vere med masse masse hester. Eh, grunn til at at japsene ikke gjør det det at ville hvis de skulle levert like store motorer så ville det vært så mye hester i dem at bakken ville forsvinne under de ikke sant
m så var sånn ja okvet har 700 hester i sin 5 liters V8 og hadde japsene lagde en 7 liters eller 5 liters V8 så hadde den hatt 10000 hester fordi det var så mye mer effektivt da
og det det var jo en sånn så har de på en måte hentet seg inn igjen og liksom konkurransen har tatt det igjen altså de har vært nødt til å skjerpe seg men det er et det er et marked hvor de ikke har gjort det og det er på lastebiler Og det er litt morsomt for jeg driver og fø selvfølgelig sånn når jeg driver og kjører litt så får jeg opp litt sånn og det er en som heter Bruce Wilson i USA som hadde litt dilla på liksom Scania svenske Scania og det er kjent altså i hele Europa i verden så det er liksom sånn ja det er bra dette er gjennomtenkte biler som er gode å kjøre og er for seg så har han hatt et par gamle da som han har drevet og tullet litt med og lekt litt med men så reiste han på besøk til Scaniafabrikken og så ble han sittende og prat med visedirektøren i Scania prat bare sånn jeg skulle hatt en sånn ny S70 bort til USA liksom det hadde vært kult. Ja, men det må vi få til. Og så er det bare det at altså han kan ikke sette den bilen i drift i næring. Da måt den være mer enn 25 år gammel for han kan gjøre det. Men han kunne få den bort som en showbil. Og det vil si at han kan kjøre den på veien for å demonstrere den og ta den med på bilutstillinger og alt mulig sånt noe. Og det er det mye av der borte. Han kan ikke frakte godsm. Men han har jo da fått den bilen over og reiser rundt på amerikanske truckershow og bare lar alle mulige folk komme inn, se hva dette er, prøve kjøre Og de er bare sånn, de er helt satt ut av hvor altså det nivået den bilen er på. Kom det de er vant med selv da. Altså en av de tingene som alle reagerer på som de er helt satt ut av, det er at fra fabrikken så kommer bilen med en kaffetraktor. Altså alle europeiske bilprodusenter leverer en bil med ferdig kaffedrakt. Og hvis du vil ha det, du får den med mikrobølge om. Og han har ikke tatt med mikrobølge om, for han har kjøpt en bil med lavt tak. Han visste ikke om han fikk lov til å kjøre den på veien når han hentet den, så kunne han måtte ha den på henger eller så hadde han no hatt integrert mikrobølge om innen. Men altså alt fra hvordan motoren fungerer, luftfjæring opp, alle ting er liksom så så langt foran da fordi at det amerikanske markedet har vært beskyttet og da er det sånn, ja ok dette er sterkere, det bruker mindre drivstoff, det er et føriljø som er så mye bedre at det er ikke sammenlignbart. Det er liksom sånn 70-tallet versus 2025.
Mm.
Så er det et annet element som jeg mener jeg har plukket opp en eller annen gang fordi europeiske lastebiler har en tendens til å være sånn kupéen over motoren. Høy og stutt, ikke sant, mens amerikanske er litt lenger og har et panser foran og sånn. Det blir det.
Og det det er vel en sånn ren europeisk regulering at du kan ikke være over x meter for
altså i i det forskjellen der ligger i Europa så har vi makslengde på hele vogtoget. Mens i USA så opererer de mer med at du har en makslengde på varengeren din.
Eh så det går liksom da er det totallengden. Det er liksom det er 16 og en halv meter Europa. Så i Norge så har vi 17 og en halv og så har du 18 og en halv meter på bil og henger. Og så er det 19 og en5. i Norge, ikke sant, og Norge og Sverige og så har vi begynt med litt modul og sånn, så nå kjører vi jo 25 meter isteden for 19 og en, tillegg har liksom funnet oss noen løsninger for å gjøre transport mer effektivt.
Ja. Kjekt i et land med mye smale og trange veier.
Ja. Det er litt morsomt. Eh, fordi en sånn 25 meters modul bruker ikke noe mer plass gjennom svingene enn langs veien enn det en 17 og en,5 meter. Ah
ja, ok.
Det er noen fysiske lover som gjør at du det løser seg på mange måter.
Løser. Men eh den der måten europeiske lastebiler bygges på er jo nominelt sett litt mer kompleks, ikke sant. Det er litt vanskeligere å vedlikeholde og sånn fordi du må vippe av.
Ja, det er så lett til å vippe om allikevel, så det er liksom ikke noe større problem.
Ok. Jeg har bare hørt et eller annet sted at sånn i en ideell hvis du bare fikk designet fritt så hadde du kanskje gjort det på den amerikanske måten sånn med tanke på motor.
Eh, det er altså fordelen du får med det er at du får en bil som er lenger og lengre akselassan er i utgangspunktet bedre. Men det er ikke noe sånn kjempe du altså selv Scania lager noe sånn longline utgaver. Det kunne og de har lagd snutebiler også sånn med panser foran. Men det er liksom sånn du kan få kjøpt Longline da, da er den hytta plutselig bare blitt dobbelt så lang. Og så tipper jeg at det er på en måte det de selger i USA. Det som er morsomt det er at alle klatrer inn i den bilen som de tenker er så liten den svenske bilen. Og så er det mer plass til sjåføren inni den bilen enn den amerikanske. For der kan de faktisk stå oppreist på gulvet. Og det kan du bare glemme i disse amerikanske. De er så lave at du kan liksom krabbe deg over i senga, men du kan aldri reise deg opp noe sted fordi det er det ikke plass til. Du får ikke strekkt deg ut. Det er liksom ikke det er det er større plass i denke enn i den amerik ganske med mindre de har en sånn svær slipervogn bakpå, ikke sant.
Mm.
Men de som kjører veldig langt, de har det. De som kjører sånn borte uke i slengen, de har bare, de har ikke noe mer enn en køye bak i. Og det er sitt det som er snodig, det er jo at Mercedes for eksempel er jo inne på det amerikanske markedet. Volvo er inne på det amerikanske markedet. De gidder ikke engang å ta med seg den europeiske teknologien eller den det som brukes i resten av verden til USA for å konkurrere, ikke sant?
Det er ikke verdt det. Det er dyrere å bygge, ikke sant? Og i den grad konkurransen din er eh på en 80-tallet eller 90-tallet så er det billigere å bygge en 80 eller 90-talls.
Ja. Ja. Men samtidig så er det sånn når han liksom sier, "Hva vil denne bilen koste på veien i Sverige?" Han hans eller i USA, Bly Nilsen er altså hans mål er å begynne å få solgt Scania der som folk kan bruke. Mistenker at de har fått et lite skudd for Bauen av Trump nå. Men
så er det liksom kan si nei den kommer til å koste 2500 dollar.
Og det er den dyreste utgaven du får kjøpt da altså med absolutt alt utstyr og største motoren og hele pakka. Men Hm. Det er ikke noe nevneverdig mer enn det det koster å kjøpe en ny Kennetworth eller et eller annet sånt noe. Så det er egentlig ikke altså det er manglerende konkurranse så presser de ikke prisen ned, ikke sant. Så prisen blir høy, men kvaliteten blir dårlig. Og dette har fått lov til å pågå i så mange år at amerikanerne er bare fullstendig på helda.
Det kunne jo kunne jo minne om norsk landbruk dette her.
Det kan v minne veldig om norsk landbruk.
Ja, men det stem det stemmer jo det. Så en av effektene av import været er jo det at landbruksproduksjonen i Norge er indeffektivt. Og det det er jo noe av grunnen til at at krisene på landbruksprodukter er høy.
Eh og det er jo helt sånn sprøtthøyt også og ikke sant den der ja sånn nordmenn i en tysk eller amerikansk eller spansk butikk det er jo litt som det der klassiske bildet av Geldsin i Texas eh i 1989 eller når det var.
Stemmer det.
Som liksom er helt sånn over seg av begeistring for et helt standard supermarked. Eh i Norge så får du s produkter og dårlig utvalg og bare til lavere pris så får du 10 ganger så mye i Tyskland eller England.
Her har jeg en veldig fin sammenligning faktisk. Eh, men da skal jeg spørre de. Vet dere hva som er det mest vanlige å spise i Norge på julaften?
Ja, det er ikke det er ikke det pizza da sånn
Grandiosa.
Ja,
det kan da ikke stemme.
Jo, det er visst nok det mest visste måltidet på julaften i Norge. Vi spiser altså så mye Grandiosa, ikke sant. Og Grandiosaen den er jo billigst bortsett fra at nå har First Price begynte å melde seg på å lage en til noe konkurrerende og sånn, ikke sant. Men
det finnes jo mange andre pizzamerker. Eh, du har Big One, du har og så har du Dorger og det er jo bortvare.
Mhm.
Og jeg tenker så at hvis ikke de hadde hatt tollbeskyttelse så hadde det jo altså Grandiosafabrikken hadde jo vært borte fordi den kvaliteten du får på de andre frossen pizzaene er så vanvittig mye bedre, men de koster tre og fire ganger så mye. Og det sier seg det er fordi at de skal importeres og det er tollbeskyttelse på alt mulig sånt noe, ikke sant?
Mm.
De består av kjøtt, de består av korn, de består av altså
så det det skingrer litt i glass når vi kaster stein på Trump for tollmur. Altså
det det vi det det gjør absolutt det. Jeg har egentlig litt lyst ta reise spørsmålet eller spekulere litt jeg om om kanskje altså vi vet jo at Trump han han han er en fyr som sier mye rart da ikke sant og så så sier en ting denne dagen og så sier han noe helt annet enn neste dag og så så jeg har litt lyst til å spekulere sånn kan kan det hende at han ønsker å oppnå noe helt annet enn det enn det han egentlig sier og altså bare for for å ta opp igjen den den praten vi har hatt da om USA den gjeldende administrasjonen og tollsatser ikke sant og så hele den der diskusjonen om om reservevaluta og sånn den er joel egentlig litt sånn lak lak på for ikke sant, det handler jo egentlig bare om at dollaren er sterk og så hadde hadde dollaren bare vært svakere så hadde det jo vært så ville jo på en måte USAs konkurranseevne vært noe annet da og og dermed også handelsbalansen deres. Så så spørsmålet er liksom sånn hvorfor hvorfor gjør man ikke noe med det og for det er jo i prinsippet lett også en en enhver sentralbank kan jo svekke valutaen sin ved å rett og slett bare å selge dollar og eh så kan jo hende det at fed da altså den amerikanske sentralbanken at de bare er uavhengig sånne ting så som de ikke tar at de ikke ikke tar ordre fra noen, men altså i prinsippet så er det der veldig lett. Er det eneste eneste grunnen jeg kan tenke meg at det ikke er en sånn eh effektiv måte å gjøre det på er at at hvis du selger masse dollar så vil du også presse ned korte renter og dermed så vil du egentlig stimulere folk til å bruke penger og dermed så vil du stimulere folk til å importere i for seg. Sånn at det er sånn det er litt det er en litt sånn tosiderig tosidig greie. Eh men den andre tanken som jeg har på dette tror jeg er litt mer sånn radikal og det er det kan jo hende at poenget til Trump ikke er Det at det skal være en masse tollsatser i verden. Det er bare at han skal skremme alle til å gå med på ikke åsatser.
Mhm.
Altså altså det det ville virkelig virke rimelig hvis man man bruker det. De bruker jo dette pussig begrepet resiprok tollsatser, ikke sant, hvor du skal på en måte speile den tollsatsen du møter et annet sted. Og så kan man si at de beregningene de legger til grunn er er svada, ikke sant. Det er forslaget nærmere bestem beskrevet i FD og andre steder hvordan de regnet ut da. Men
ja, blant annet med momsen i Europa, ikke sant, som
Ja. Tap mye tøys, ikke sant.
Men men det hadde jo en slags mening, ikke sant? For for tenk deg tenk deg hvordan ting ser ut for for Trump. Altså for det første så så er en president i et land som er som i motsetning til Norge som er en liten åpen økonomi. Tvertimot er en veldig stor og ikke spesielt åpen økonomi. Som betyr altså bare man sier at det er sånn sånn 15% av USAsas BNP er altså er utenrikshandelen. Eh sånn at det det gir jo USA en betydelig forhandlingsstyrke i en i enhver altså i enhver type handelsforhandlinger med med så hvert land bilateralt eller med grupper av land som for eksempel Vel EU
ja de er mindre avhengig av import og eksport enn for eksempel Norge.
Ja. Og så er det en en et en annen greie da som som er litt teknisk som som jeg tror gjør at Trump troen har en en veldig sterk forhandlingsposisjon. Og det har å gjøre med at USA typisk eksporterer tjenester, men importerer varer. Og det jeg tror det er mye lettere å legge 12 på varer enn enn på tjenester. Altså sånn tenk deg liksom sånn eh hva hva er et amerikansk produkt eh en en iPhone for eksempel. Du du kan legge du kan legge 12 på noe sånt, men liksom sånn men må legge 12 på Netflix abonnementet ditt. Det er liksom sånn det det det det det er ikke så lett da å få til de tingene sånn at og for eksempel i EU så er situasjonen den stikk motsatte ikke sant. EU selger stuff da altså varer til USA og kjøper tjenester eh og har vil hvis det hvis det jeg sier er riktig så vil EU ikke effektivt kunne svare på tollmurer fra USA. Og det tror jeg er det Trump tenker. Jeg tror at han han tenker at han er i en forhandlingsposisjon som er eksepsjonelt sterk og at han kommer til å kunne snakke folk. Altså når jeg sier folk så mener jeg selvfølgelig da land og grupper av land fra å eh tollge amerikanske varer i det hele tatt. Og så så kan man til slutt si liksom sånn da kan man liksom være den store verdensredderen og si det at ok, men da har vi ikke 12 noen av oss da og så er det greit. Så sånn kunne det vært men
og det det kan jo også understrekes av at Myi var på et eh møte med Trump for leden dag og har gått ut og sagt at han forventer at de lander på null 12satser gjensidig da mellom Argentina og USA, Argentina ble vel slappet med 10% den der laveste satsen.
Stemmer det.
Og så sier Milai at ja, men jeg har tenkt å jeg har tenkt å gjøre om reglene i Argentina til å til å liksom matche Trumps krav og så blir det 0 12.
Ja. Så det, ikke sant? Så så den ordningen kunne du tenkt deg liksom sånn at i prinsipp i alt som var var med på den da.
Det du tenker er liksom at dette er et utgangspunkt for å gjøre bilateral avtaler. Ved hvert enkelte land ikke gjøre store avtaler med store regioner.
Ja, det tenker jeg delvis. Og så tenker jeg det del altså delvis det og delvis at det faktisk er sånn game chicken da, ikke sant, at han sier, se hvor gæren jeg er, du tr ikke kødde med meg liksom. Og så så kommer jeg til å få det som han vil til slutt.
Og så er det jo et interessant poeng knyttet til Argentina og de reglene de har som gjør at de rammes av denne straffeten.
Ja.
For det vet du hvor de kommer fra?
Eh, nei,
det kommer fra frihandelsavtalen, merk og syr.
Ja, det stemmer. Det er riktig. Ja, det er klart. Så ja. Ja, det
så så greia til MI er at han må han må gå på akkord med den frihandelsavtalen man har i Sør-Amerika. for å få frihandel.
Ja.
Fordi den er ekskluderende overfor andre, ikke sant. Og dette er jo veldig mye problemet med den type eh i store gåstein frihandavtaler man har i verden. Hva enten den heter E merk og sør eller hva det nå er for noe.
Ja, det er riktig. Også altså både altså Mil har jo vært ute på forhandlet både med med USA og med EU for å for å hva skal si åpne opp åpne opp handelen.
Og der der har han tydeligvis støtt på problemet med Merk Syria liksom. Og det har det har jo lansert den tanken om at Argentina kanskje vil forlate det det samarbeidet rett og slett. for at det ikke er effektivt da. Altså det det fungerer ikke som en frihandelsavtale, men som en som en hva skal vi kalle det, fri handelsbegrensningsavtale.
Ja.
Og så er det jo et eller annet med at jeg tror det er mer det er mer bnlinje i å selge noe til USA enn til å sende selge noe til brasilianere som ikke har penger.
Ja.
Selv om det bor mange brasilianere så er det flere amerikanere og de har mer penger.
Så vi vi kan jo klamre oss til et sånt halmstrå av håp da at kanskje dette bare er virkemidler og forhandlingstaktikk og kaste noe sand inn i maskineriet for for å for å få ryddet opp eh og at man ender opp med en mer frihandlet verden. Eh men det ser jo ikke veldig føles ikke sånn skal jeg innrømme.
Men jeg synes vi nå har vi snakket mye 12 så en ting jeg tenkte vi må gjøre en liten øvelse her og nå tenkte jeg skulle liksom ta noen norske tollsatser.
Mhm.
Sånn storfør kjøtt opp til 344% svineføtt kjøtt opp til 344% lammekjøtt opp til 433% melk og fløte 277 ost 277 Bl 72 poteter 95 hvete 133 Bygg 114 tekstiler og klær 10,7 Men det er bommel du har eg egen sats for syntetiske materialer. Det er 5,6.
Alle det litt sånn bibelsk. Alle materialene er adskilt.
Sko er 10,7% og nå vil jeg bare at dere gjentar etter meg sånn som lydig sosialdemokrater.
Trump 12 bad større very very good.
Ja, ikke sant. Det irriterer meg særlig over den der der VDMtalen på oste som er glad i franske oster, men de koster jo f*** Sjokk. Ja, det er helt j*****. Men
vi kjøpe vedums da.
Det er jo ikke altså det er jo ikke bare ostene det gjelder altså. Jeg er så drittlei å høre folk, men vi har så bra kvalitet på den norske maten. Og så har disse menneskene spist fransk ost. Har de prøvd å spise altså importert kjøtt fra Argentina noen gang og smakt på det? Har de altså det virker ikke de har prøvd noen ting utover å spise norske varer. Lam fra Irland. Meget godt. Men det er klart vi har så mye lam på lager i Norge for det er jo ingen som vil ha det. For det er jo det er drit dyrt i butikken. Men det er 400 133% toll for å beskytte det.
Ja. Og det er jo helt utrolig at man man man beskytter noe og så klarer man å få overproduksjon og logistikkproblemer. For det er jo da lammemangel når du trenger det og ikke når du ikke trenger det. Og det
Nei, nei, det er helt sprøtt, ikke sant. Men de klarer jo faktisk fortsatt å få det til. Og det er jo en sånn der ja, når du begynner å regulere noe så påtar du deg en sånn kjede av
så er jo alle alt sånn handel i landbyrgsvarer, det er jo veldig regulert da i i hv skal si den vestlige verden sånn at n når de skal dumpe overskuddslaget så må de liksom finne et eller annet land i Afrika eller et eller annet. Jeg lurer på om vi var st vi hadde to års beholdning av sau og lam på fryselager i Norge.
Mm.
Og så da burde jo prisen på dette blitt j***** lav, ikke sant. Så gikk du i butikken, så var det liksom 300 pluss kroner i kiloen uansett hva du skal ha bortsett fra forrige går da.
Det er verdt å merke seg det liksom at at veldig veldig mye av landbruksubsidet i Norge går nettopp til kjøttproduksjonen da. Og det det er sånn det det eh er nok kanskje begrunnet i at det er ikke så lett å dyke korn her til land. Så så så du må Du må du må dyrke gress. Og gress kan du bare avgjøre til kalorier der v å ha noe dyr og spise dem, ikke sant.
Men det skal sies at vi har da jag bra beskyttelse, stå på det der korn og
og det er jeg tror det er cirka halvparten av norsk korn som får kvalitetsstempler at det er bra nok næringsmessig til å kunne brukes til matkorn for mennesker. Resten blir dyrefor.
Ja. Nå nå drar jeg litt den økonomiske historien min litt fra hofta her, men det tar ikke mye feil. Sånn før første verdenskrig så så var liksom tollinntekter, det var liksom sånn det var statens hovedinntektshilde og så og så har man liksom stort sett funnet ut at at det er ikke en så bra måte åå dra inn penger på, ikke sant. Men plutselig er jeg tilbake. Det
føles litt som noen har funnet ut at de skal nå skal vi finne opp julet på nytt og så skal vi prøve å gjøre alle de samme feilene som alle andre har gjort før oss.
Dumt å leve av å begrense handel si.
Ja, sånn er det. Det
ehm jo apropos apropos subsidier og hva du får, ikke sant, sånn alle organisasjoner har en har en sånn der eliteklasse. Er du i luftforsvaret så er det jager eller flyvere. Er du i sjøforsvaret så er du ubåtkapteiner. Og er du i Tine vet du Hvem det er da?
Nei,
geitebønner.
En sånn liten gruppe som har litt sånn outsized influence. Og det er litt artig å følge med på fordi at du du ser i butikken innimellom at det dukker opp nye sånne produkter av geitemelk som ingen vil ha.
Mhm.
Men det har litt sammenheng med at ingen kan legge ned produksjon, geiteproduksjon i Norge. Det blir produsert for mye og det det er bare du må bare finne på en ny ost eller en ny et eller annet og så må du pushe det ut og håpe at noen kjøper det. Eh, nå kommer jo en sånn der Eh, kom en sånn der geitemelkost som så j**** fin innpakning og så når du ser den gjennomsiktige delen av det så er det sånn klissete. Ser ikke noe fristende ut i det helt. Jeg tror ikke det ble solgt noen. Men
ne vanligtost og sånn. Det ble jo solgt i Norge.
Ja,
men det er liksom det.
Men du skal du du det er da et sånt evig press for å lage nye produkter av geitemelk fordi det etterspøres ikke nok.
Det er
s folk spiser ikke kj heller altså. Sånn det altså på en måte så kan du si at det er jo litt synd egentlig at men
ja altså jeg vet om en en butikk som ser Det i Norge. Det er spar på Broklandsia. Han driver jo Norges desiderte rost matbutikk og han tar inn og kjører tilbud på skje som han selger og han selger de ferdig partert men alt skj
Ja
men jeg tror det er eneste butikken hvis ikke du går på en slakter og eller går på en butikk og bestiller det så får du ikke det.
Men eh eksemplifiserer jo bare at når du beskytter en industri og du lar dem holde på og det de ikke lever av det de driver med så får du sånne rare utslag da. Og det gjelder jo på alle områder. Eh landbruk i Norge kunne vært mye mer mye sterkere og mer konkurransedyktig. Men det er ikke det fordi man
det har vært beskyttet mot konkurranse.
Vært beskyttet mot alt, ikke sant? Og det ligner på amerikansk bilindustri og det ligner på mange industrier rundt om i verden der du gir deg selv en konkurranseulempe over tid. Selv om det føles veldig godt på kort sikt å bli beskyttet mot de slemme utlendingene.
Ja. Ja. Og så er det vel noe rart med det da. Bønner var i Norge var veldig rike før de fikk beskyttelse og masse subsidier. Da var det jo det å være storeboonde. Det da var du jo en rik fyr. Men det
høres ikke sånn ut lenger.
Nei. Og så en annen ting bare person fra avslutt al dere har sikkert møtt argumentet at det er så bra kvalitet
på den norske landbruksve ikke sant og så er mitt spørsmålet ok hvis det er så kjempebra hvorfor eksporterer vi ingenting av det
det er det ingen som vil kjøp
skulle jo vært et hungrig verdensmarked der ute som etterspurte norske landbruksprodukter
jeg tenker at lamme norsk lammekjøtt burde være mulig å eksportere for det er faktisk bra men nei jeg fikk no teorier
fikk med meg at myndighetene skulle ha et sånt salgsfrevende tiltak av regnstøk kjøtt til Japan det blir sikkert en Millionindustri.
Ja. Ja. Ja.
Så japser spiser mye rart.
Ja. De spiser hval og de kan vel finne på å spise Rudolp også, men tror ikke det er den slaget på amerikanske markedet.
Det er nok ikke det.
Det som var en slaget på amerikanske markedet var jo Jarlspar ost.
Ja. Pussi. Men det var jo det var jo subsidiert
nettopp. Og det er så artig at norske skattebetalere betalte en 50 lapp per sånn hjul med jarsparost som ble solgt i
Så amerikaner skulle få gleden av å å glede seg over norsk kultur. Ja, stemmer.
Ja. Helt utrolig altså.
Oi oi oi.
Ja. Nei, skal vi bare slutte med dette? 12 er tull. Altså 12 er tull. Det er en Svenskene har skjønt det i hvert fall i navnet.
Ja.
Så får dere ha en fortrefftlig dag folkens.
Ha det. Have a good one.
Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nombrere ut så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.