Musk, Navarro, kredittpenger, peronist-sosialister og Argentina

TITTEL

Musk, Navarro, kredittpenger, peronist-sosialister og Argentina

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:00:42 Tech-bros vs Lundteigenfløyen i Trump-administrasjonen
00:04:58 Nå er faen i meg venstresiden for frihandel!
00:05:50 "Trump steel-maning": geopolitiske vurderinger
00:11:55 "Trump steel-maning": urettferdige handelsbetingelser
00:21:30 "Trump steel-maning": dollarens kunstige styrke
00:28:35 Er det mulig for USA å drifte uten statsgjeld?
00:32:25 Gjeldspenger (djevelens verk) og oppgjørsmidler internasjonalt
00:43:05 Argentina, peronister og utviklingstiltak

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Arne Eidshagen.

Sammendrag (Grok): konflikten mellom Elon Musk og Peter Navarro i Trump-administrasjonen, med fokus på tollsatser og frihandel. De utforsker splittelsen mellom Lundteigenfløyen (proteksjonistisk) og Techbrofløyen (innovasjonsdrevet), og hvordan dette påvirker USAs handelsstrategi, særlig mot Kina. Diskusjonen berører også geopolitiske aspekter som nasjonal sikkerhet og forsyningskjeder, samt pengesystemets rolle, inkludert gjeldspenger og Bitcoin som mulig reservevaluta. Til slutt diskuteres Argentinas økonomiske reformer under Javier Milei, med vekt på liberalisme og tillit til petroleumsindustrien.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, politikk, frihandel, tollsatser, Trump-administrasjonen, Elon Musk, Peter Navarro, Lundteigenfløyen, TechBro-fløyen, handelskrig, Kina, USA, forsyningskjeder, nasjonal sikkerhet, pandemi, sosialisme, kapitalisme, reservevaluta, Bitcoin, gjeldspenger, kreditt, Argentina, Milei, petroleumsindustri, liberalisme, rule of law

TRANSKRIPSJON

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse
og de politisk spedalske
og de politisk søkende.
Rundt bord i dag. Arne Eidsagen, Trond Sørensen og meg selv. Vegn. Det er brann i Rosenes leir. Elon Musk og er kjempesint på Peter Navaro og det går begge veier.
Ja. Jeg vet ikke om han er bare sint på det. Han er bare oppgitt fyr fordi han er ifølge Musk så er han dumb as a buck of rocks eller altså dum som en sekk med murstein.
Ja. Ja. Ja. Ikke sant. Det var jeg jeg bet jo å merke det at reason.com de de mente at hadde hadde de puttet en en sekk med muser, så kanskje det hadde vært bedre
enn Peter Navaro. Ja.
Ja, det det er faktisk ikke helt umulig.
Ja. Fordi fordi utgangspunktet her sånn er at Navaro er jo eh hva skal vi si liksom primus motor for disse tollsatsene og eh hva skal vi si leder for Lundteigenfløyen i Trump administrasjonen.
Ja.
Og Møsk er nok mer av en frihandler enn eh mye av resten av administrasjonen, for å si det sånn.
Jeg gjetter på at Mesk har gremmet seg en del i for si det på den måten.
Han han vil ha altså han var jo han har jo vært veldig høyt ut av må ha ordentlig frihandel med Europa og og så og så ble kom det liksom ja men han produserer biler og det er bare derfeller han han produserte ikke biler han monterte sammen biler ifølge Navaro ja
ja og Navaro er jo en idiot ikke sant fordi at eh Tesla er altså med med sånn enorm margin den fabrikanten i USA som produserer med mest amerikanske deler.
Ja.
Så det er jo den fabrikanten som i minst grad bare monterer biler. De produserer Ser jo f*** meg ting som de graver ut av jorda som de gjør om til biler, ikke sant.
Mhm.
Så det er jo helt sprøtt at han han tok opp den. Men han får jo svaret på tiltale da når han eh får beskjed om at han er tjukk i hud som en sekk med murstein.
Jeg tenker jo litt sånn at at når du når du nå kaller dette lundtefløyen, de er jo egentlig litt på og så nå har jeg lest meg på på på reason da om denne konflikten og ikke sant og der bruker de kanskje begrepet sosialist men kanskje vi skal holde oss til rundteggen. For det kanskje nær nok for seg.
Altså det det det er det er litt morsomt fordi eh Jeg har hørt JD Vans tale på dette årsmøtet til republikanerne før han ble valgt.
Mhm.
Så skal jeg ikke nekte for at jeg jeg sa uttalte vel noe sånn som at det er veldig rart å se at republikaneren har tatt inn en kommunist.
Ja. Ja. Ikke sant?
Fordi jeg følte at han var liksom det var der han var.
Ja.
Og JD Van også står i leiren for hvor frihandel er fæde greier og tollsatser er bra og
Mhm.
Men men det er jo en sånn interessant ting da med med dekk av Trumpadministrasjonen, ikke sant? Fordi at sett fra norske medier, og la meg bare bruke Dagblad som eksempel da, sett fra Dagbladets ståsted, så er alt Trump gjør, alt som kan assosieres med Trump er ren ubesudlet ondskap, ikke sant? Så det det er bare gærent gærent gærent gærent gærent. Men det er jo man kan jo se på Trump administrasjonen med litt høyere oppløsning enn Dagbladet gjør.
Ja.
Og si at ja, men vet du hva, det er en det er en Lunteigen fløy
Ja.
Og så er det en sånn Techbrow fløy
Mhm.
Og det er kanskje det er kanskje de to lik liksom hovedsegmentene for tiden, ikke sant? Og den tech fløyen er styrt av møkk, men men men det er ganske mange som har sympati med den, ikke sant? Det er Doge, la oss gjøre government mer effektivt. La oss ta bort tåpelige ting, innføre smarte ting, eh la teknologien drive innovasjon og og effektivisering og andre ting. Og det er liksom eh jeg opplever at den fløyen får den samme typen hat som Lundteigenfløyen. Og det det det er litt sånn det er Slitsomt å se på folk som opererer med så lav oppløsning da.
Mhm. Jeg må al, altså jeg jeg vil anbefale deg for din egen del å ikke lese Dagblad.
Nei, nå har jeg på helt på eget eget initiativ kommet frem til at Dagblad er ikke avisen for meg.
Det burde burde vært sånn nærme væ sånn helseadvarsel på den. Det kan være skadelig fordi den mentale helse.
Ja. Ja. Det
er så burde det vært 18 års grense for det er det på aktuell rapport.
Oi oi oi. Nettopp.
Ja. Nei. Og det er greia ikke sant. Men ehm nå er jo Alle fra holdt på å si ytterste til venstre til ytterste høyre. Det er ikke helt sant. Fordi ytterst til høyre synes toll og tariff er helt topp topp topp. Men selv rødt synes at det hva var det vi var innom i et annet segment. Eh eh tariffer er kapitalismens verktøy.
Ja. Ja. Det var kapitalismens kapitalistis verktøy. Det var av 12tarifer som hindler frihandel.
Ja. Ifølge kommentariatet til rødt.
Ja. Så så hvis kommunistene mener frihandel er bra, så tenker jeg at our job is done. Da har vi gjort det.
Ja, det da virkelig dette var siste episode folkens. Vi har funnet ut som vi ikke trenger å gå drive på lenger fordi nå har selv ytterste Venstre i Norge rødt kommet fram til at frihandel og lave skatter og ingen toll er bra.
Mhm. Men men det jeg tenkte at kunne være interessant fordi det er jo ikke jeg tror vi alle er enige om at det er helt ikke sant sånn konklusjonen på det Trump driver med nå med å sette opp lage en handelskrig på tørre møkk liksom. har negative konsekvenser. Det er dårlig på kortsikt, det er dårlig på langsikt. Det er ingenting bra med det. Men det er noen poenger som underligger og og det kunne være interessant å gå gjennom hva er det hva er det de har av poenger eh og eventuelt hvorfor er det ikke riktig eller eller hva er det som faktisk man burde sett mer på enn man har gjort. Og eh en sånn kanskje den mest populære teorien for å sånn rasjonalitetsforklare Trumps tilnærming er å si at ja ja ja dette gir ikke økonomisk mening. Men økonomien er ikke poenget. Poenget er en sånn geopolitisk strategisk innretning der du gjør USA mer uavhengig av spesielt Kina, men at du at du at du korter ned forsyningskjeder, at du bringer dem under nasjonal kontroll av nasjonale sikkerhetshensyn. Og det var jo en sånn ting som kom frem under pandemien blant annet. Og man skal ikke underslå at pandemien nok har vært en viktig driver for å gjøre dette politisk eh feasible viable Mhm.
Eh, ikke sant. Du ser at alle munnbinene du trengte når du hadde få, de kom fra Kina. Alt du trengte av medisiner ble fort produsert i Kina eller ikke alt, men mye. Eller du var avhengig av fabrikker i Kina eller den der chip shortage du hadde og alt er produsert på Taiwan. Og hvis Kina tar over Taiwan så er du f*****, ikke sant. Og jeg mener da er du, da er du faktisk f*****. Eh, interessant nok så er også Kina f***** for de kommer ikke til å få nye maskiner fra Nederland som de trenger for å lage dette. Så så det er mye mye greier som spiller inn her. Sånn. Men akkurat det momentet, det kan man forstå, eller hva mener du, Arne?
Altså, jeg er jo enig at problemet her er jo det at vi ikke lever i en ekte liberal verden. Altså, hadde det vært sånn at det ikke hadde vært politikk noen steder, så hadde på en måte da hadde jo ikke hele da hadde jo ikke den problemstillingen her gitt noe mening i det hele tatt. Det er sånn som jeg og Arne koser oss med når Trond har gått det sanken om en sånn en ordentlig fri verden.
Men men altså så selvfølgelig så det er klart at at det det er jo det er jo grunn til Og for for et land som USA sier liksom at oh hei hvis vi ikke får noe chipper til bilene våre og sånn så kanskje det er et problem og du kan jo du kan jo forestille deg en fremtid der der Kina tar en ta en aggressiv holdning da til å si at nå skrur vi igjen det blir ikke noe flere chips til dere amerikanere
altså hva skal jeg si for noe jeg har jo jeg tenker at tilbake til mitt eget lille transportfag det veldig mye skipper som manglet under covidtiden og det gjorde at masse lastebiler sto rolig og ikke kom ble ferdig på fabrikk Førte så at det var veldig mye tjuverier hvor folk kom på jobb og fant bilene sine stående med ribba for utstyr da.
Mm.
Fordi noen var ute og stjal stjal disse tingene for å få reservedeler til sine egne, ikke sant. Men amerikanske biler hadde ikke det problemet for de har så lavteknologiske biler at der var det ikke et problem på de store bilene deres.
Eh
men det du det du kunne tenke deg fordi eh da da EU ble til så var det en kull og stålunion
og det var jo hele poenget å gjøre Europa gjennom sidig avhengig av hverandre på de faktorene som var viktigst for å drive krig. Så kull og stålunion, lag avhengigheter med vilje for å gjøre det umulig å lage ny krig på det kontinentet som i løpet av en generasjon hadde gjennomført to verdenskriger.
Mhm.
Og det gir jo en viss mening, ikke sant? Og så og så er det på en måte ikke kull og stål som er greia i dag. Det er det er det er prosessorer, eh sjeldne jordarter, eh batterier eh og en del annet. Så det er andre faktorer, men men prinsippet er på en måte det samme. Og akkurat nå så er jo problemet at hvis det hvis det ble krig mellom USA og Kina over Taiwan for eksempel, så ikke bare vil det forstyrre forsyningskjeden på på prosessorer. Så du ødelegger du du hindrer ødelegger problematiser veldig mye produksjon, men også innsatsfaktorene til produksjon kommer i veldig stor grad fra Kina.
Mhm.
Og sjeldne jordarter er jo ikke sjeldne.
Nei. Ikke så
Men men Men problemet er at de er et biprodukt av produksjon som vi ikke driver med i vesten lenger.
Ja,
ikke sant. Så så så det er det er skittent og lager store sår i landskapet og det er masse sånne lokalmiljøfaktorer og arbeidsmiljøfaktorer og sånn som gjør at vi vi driver ikke med dette i vesten. Så da kjøper vi det fra Kina. Og det er klart at tidsforsinkelsen i enhver nyproduksjon av ting er stor nok til at hvis du kommer i trøbbel så rekker du ikke å sette opp nye kjeder i ti, ikke sant? Det tar 3 år, det tar 5 år, 10 år i noen tilfeller. Og her er vel hvis man skal stilmane Trump administrasjonens og kanskje tolke litt inn i hva de egentlig mener med dette, så er det å å få tvunget forsyningskjedene tilbake til USA, få det under nasjonal kontroll, være selvforsynt på de viktigste faktorene eller eventuelt selv og nær allianse forsynt, at man kunne jo se for seg at et naturlig utfall av denne handelskrigen er at det blir en sånn handelsblokk med USA og og Europa og willing partners around the world som sier at du vet du hva vi skal vi skal vi skal kvæle Kina og og den eh dominante posisjonen de har fått i vareproduksjon og internasjonal handel og leveranser av sjeldne jordarter og batterier og kraft, ikke sant? Og da er du på vei mot en verden som er mer regionalisert da. Og det er poeng nummer to jeg har lyst til å ta til fordel for Trump. Eh å ha frihandel i land med helt ikke regelsett er problematisk. Det er jo dette E-Avtalen søker å harmonisere at ja, vi har kjempestrenge krav på alt mulig tull innenfor EU. Så hvis Norge får lov til å produsere ting og handle fritt med EU, men med med slakkere krav enn man har innenfor EU, så får jo Norge et konkurranseforrinne. Og derfor så for at det skal være en rimelig handel, så må reglene være de samme. De må være synkronisert over hele handelsområdet. Og i realiteten så er jo eh kravene mye strengere i vesten for arbeidsmiljø. for arbeidstid, for sånn bare helse og hygiene og utslipp og hva det nå er for noe. Og det å da handle fritt med et land som ikke bryr seg om disse tingene i det hele tatt, kan man jo forstå at det er en en et urimelig konkurranse fortid.
Altså jeg ser argumentene de da, så samtidig så tenker jeg at Trump og administrasjonen valgte ikke å lage en handelskrig med Kina. De valgte å lage en handelskrig med Kina, men også med alle sine venner.
Men mind you, det som har skjedd i det siste er da at du har fått en 90 dagers pause på alle andre land enn Kina.
Ja. Bortsett fra at det er
det er fortsatt 10% men men Kina har 145% eller et eller annet helt absurd.
Ja. Og så har man plutselig måtte man gå litt tilbake på det og fordi man fant ut at oi shit eh dette ble veldig dyre TVer og telefoner og alt mulig sånt noe de store unntak for mobiltelefoner ser jeg.
Ja all mulig egentlig unntak for all mulig elektronikk er vel egentlig det man
jeg jeg ser jo jeg ser jo hvordan Kina kan spille dette spillet på sin side og si at da er det sportavgift på mobiltelefoner til USA og det er 12000% og så kan dere bare droppe tollsatsen deres så tar vi bort den men vær så god liksom her er det hardball og Kina har på en måte størrelsen og musklene og forbindelsene og avhengighetskjeder til resten av verden tilstrekkelig til at det kan legge press på Trump ikke sant det kan gjøre vondt. Men jeg tror jo jeg tror jo Kina er den svakere part her. Eh Kina er i mye større grad avhengig av sin eksport. en USA er avhengig av kinesisk import.
Det det er det nok altså fordi USA har i utgangspunktet veldig lav import.
Jepp.
Og det det er ikke noe sånn voldsom de er veldig selvforsynte i utgangspunktet. Og det er tenker jeg at tyder på at de har hatt en sånn relativt fornuftig på politikk sånn over lang tid da som gjør har gjort at man har liksom blitt altså klart å beholde en del produksjon og en del ting der. Det har ikke blitt regulert ut og så har de vel blitt dårligere og dårligere på det likevel da.
Ja.
Jeg tenker at hvis du skal bare beskrive AK at den situasjonen ser ut da, som jeg tror er relevant i forhold til hvordan Trumpadministrasjonen ser USAs forhandlingsposisjon, så så er det selvfølgelig sånn at USA er et veldig stort land. Det betyr at det er ikke en liten åpen økonomi som Norge er, men det det er ganske stor og ikke spesielt åpen økonomi. Sånn at de de, hva skal vi si, de tåler jo litt smerte da på på handel. Eh og et n når det er sagt så er det sånn at at USA typisk eksporterer mye tjenester eh og importerer mye varer. Og med andre ord at varebalansen deres er veldig negativ, mens tjenestebalansen deres er positiv.
Ja. Dog ikke i samme grad som den er negativ for vare.
Nei, det er forskjell. Det er riktig. Det er riktig. Og så men så er det litt nok litt sånn at det er mye lettere å legge tog på varer. Så så så igjen da så tenker nok Trump administrasjonens folk det at hei, vi er i grunn i en veldig sterk forhandlingsposisjon liksom. Vi kan ta skikkelig mye juling. Eh kan de europeerne og de kineserne og eller hvn nå skal være, kan de ta ta den typen juling? Og så sier de nei, tror tror vi ikke på i det hele tatt. Så så så Det er derfor jeg tror de kjører hardball da på på en måte som egentlig i seg selv virker litt sånn sprø, ikke sant, som hvem hvem i all verden liksom leve en verden med veldig tøffe tåreskimer. Skremste det jeg har sett, det kan gjerne dette skremselspropaganda, men det jeg har sett folk ganske langt ut på høyresiden i USA som er veldig glad i frihandel da si det er at det vi risikerer å gjøre nå ved å behandle våre venner sånn det er at de snur seg i større grad mot Kina, men også over tid mot Russland og da mister vi en posisjon og hegemmoni som vi veldig gjerne skal ha.
Ja, klart det. Jeg vet ikke om dere la merke til det, men men det var jo en nesten en litt sånn overraskende eh åpning i en i en type sånn sånn sånn handelsavtale mellom mellom Korea, Kina og Japan. Og det det er liksom sånn det har jo ikke alltid vært de beste vennene, men men hva skal ikke si? Så så men nå er situasjonen annerledes da, så så kan hende liksom at USA med å bli saltet litt ut.
Ja. Altså jeg så også at det plutselig luktet eh EU EU som begynte å snakke om og det var liksom gode samtaler i forhold til noe afrikansk handelsunion og noe søramerikansk handelsunion, ikke sant. Så plutselig så har det åpnet samtaler og
Mhm.
man begynner å styrke relasjonene i andre retninger da.
Så tror jeg jeg tror også er et kulturelt element her som som kan være litt sånn altså kulturelle elementer kan være litt sånn vanskelig å ja kvantifisere ved sin natur på sett vis da. Men jeg tror amerikanere de tenker at ja disse landene de de må eksportere var til USA liksom ellers så tjener de ikke penger men liksom sånn men men det var nok mer før da
det er de er ikke altså de er 340 millioner innbyggere det vil si at de utgjør 5% av verdens befolkning det er veldig mye marked på utsid om de er de rikeste så er det ikke Jeg vet ikke om de er så rike at de er rikere enn
nei
det resterende 95%ene samlet sånn i kjøpekraft
nei nei åpenbart ikke. Men men per innbygger så er de rikere ikke sant men det USA er er jo et kontinent som har intern frihandel.
Så jeg tenker jo på når du sier de er en lukket økonomi, så er det sant i en sånn la oss se på alle land isolert. Ja.
Men de er jo et frihandelsområde på størrelse med, eller ikke helt, men nesten på størrelse med EU, men hvor det er enda mindre hindringer mellom,
ikke sant. Så viser nettopp hvorfor de ikke er følsomme da for for den denne typen handelskrig eller det det ville jo selvfølgelig vise seg, men som i prinsippet burde ikke være burde det ikke være følsom her.
Nei.
Altså det kan vi begynne begynne altså fordi det har vært så mye snakk om om det å ha handelskudd og handels overskudd.
Mhm.
Og så si det hvorfor er det viktig? Fordi i mitt hode og så nå får vi se hva Arne sier og tenker så spiller ikke handelsunderskudd noen rolle. Og ser man på lista av landene med overskudd og underskudd så er liksom USA har et stort underskudd og Norge har et stort overskudd. Men amerikanske befolkningen er da vesentlig rikere enn det den norske befolkningen er. Og uansett så når vi kjøper noe så betaler vi det jo i enden så betaler vi det med norske kroner. Norske kroner må jo selges tilbake igjen til Norge på et eller annet tidspunkt, for det er der de har en handelsverdi. Dollar, samme skjer med dollaren da. Så skal du alle de pengene som amerikanerne betaler i dollar til andre land for å kjøpe varer kommer jo gjerne tilbake igjen i på en eller annen form tilbake til USA fordi at det blir investert eller et eller annet.
Mhm.
Eh, ja. Ikke sant. Så så n nå nå gjorde du med en gang hele situasjonen litt mer komplisert enn den burde være et eller annet fordi at at her snakker vi jo egentlig om om en type sånn betalingsbalanse da mellom mellom land, ikke sant? For fly til fly til penger mellom mellom landene. Eh, og jeg tror kanskje vi skal egentlig skal begynne skal la oss la oss begynne litt lett da. Og jeg skyter rett fra hofta, men men det er litt sånn lærebok altså som bare sånn,
ikke sant? Og så når når vi alle går på butikken så har vi selvfølgelig et klart sånn handelsunderskudd med butikken og det er greit og det er greit selvfølgelig for at vi har et stort handelsoverskudd med med jobben vår for der vi typis tjener penger, ikke sant. Og også så lenge det er det er en sånn eh rimelig balanse da mellom liksom hvor mye penger du tjener og hvor mye penger du bruker, så Så så så går det stort sett greit, men det går også greit å ha ubalanse i lange perioder, sånn både for land, men for enkeltpersoner, ikke sant? Og så typisk så er det sånn at når du er ung så bruker du kanskje mer penger enn det du enn det du sparer. Og ikke sant n når du blir gammel så så lever du litt mer av oppsparte midler og altså på pensjonsrettigheter da som du har optjent, ikke sant. Så saken er den at alt det der må jo på en måte på på skikkelig lang sikt så så må de tingene balansere. Eh men på kort sikt så så behøver ikke det på noen som helst måte, men men spørsmålet er på en måte, har du har du en god grunn til til å ha ha underskudd av forskjellige slag? Og det spørs litt da for du kan tenke deg som hvis vi snakker på land da, altså sånn oppbygningen i Europa etter krigen, var en god grunn til å ha underskudd på handelsbalansen for eksempel. Du treng trengte mye varer.
Mhm.
Eh, og så kan vi spørre hva hva hva er problemet da, ikke sant? Og så eh hva hva er problemet hvis du hvis du hele alltid har underskudd? Og her har jeg litt lyst til å til bare legge ut en liten parentes her. Ikke sant? Altså en av de tingene som er litt sånn der overraskende med økonomi, det er at når man snakker politisk så synes man eksport er bra og import er dårlig. Men økonomer tenker gjerne litt forskjellig på det da for at eksport er jo varer og tjenester du du gir fra deg. Mens import er jo varer og tjenester du kan konsumere. Så det er import som er bra på en måte.
Mhm.
Så er import du gjerne vil ha da, ikke sant. Sant. Så så så spørsmål bare hvordan er det betale for den
altså? Ja. Altså for sånn sånn jeg tenker dette her nå. Nå må du gjerne korrigere meg langt, men dette har gått og gld meg i hodet i en stund. Og så får jeg teste nå. Nå kan jeg få muligheten til å teste teoriene mine.
Ja.
Fordi greia er at altså eksport og import, det er jo bare det er bare en segment i den totale økonomien i hvert land.
Ja.
Og spørsmålet er liksom hva er verdiskapningen din gener altså totalt og hvorvidt du har minus på et felt, for eksempel da eksport importdelen. Om du har minus der, så lenge du har større verdiskapning hjemme så spiller ikke det noen rolle i hodet mitt fordi totalregnskapet ditt blir pluss.
Ja. Det det stemmer. Altså det er viktig å se på total talregnskapet. Og det er viktig å forstå det at du kan godt helt fornuftig ha lange perioder med underskudd av forskjellige slag og så men så er det sånn vi kan stille spørsmålet hva er det som kan gå gærent da og det det er jo kanskje der hunden ligger begravet i den historien her. Det er selvfølgelig sånn at hvis du alltid alltid bare importerer med andre du konsumerer varer som andre folk har laget eh så så vil det jo til slutt bli sånn at at ja du er nødt til å betale for de her varene da på dette et eller annet vis. Og for et land som helhet så betyr det at du du er nødt til å si at utlendinger de de får krav på det og så de kan eie ja de eier aktive så de de når de når de får pengene dine så så kan de egentlig bare bruke de pengene til å kjøpe aktive hva i landet ditt da de kjøper eiendom og de kjøper aksjer og de de de og ja hva det skal være så så hvis du alltid har unnskudd så ender du på en måte med å gi fra deg alene om i landet da til s sist altså det eller en sånn helt urimelig i styrking av din egen valuta.
Ja.
Fordi eh og jeg tror det egentlig er samme spørsmål som du har bare formulert på en annen måte, Trond, men kan kan jeg få prøve meg på en analogi og se om det funker?
Ja.
La oss si at verden i morgen bestemte seg for at norske kroner skulle være verdens reservevaluta.
Mhm. Det ville ikke vært så smart, men la
Det vil ikke vært smart, men la oss bare anta at for some strange reason norske kroner som i morgen skal begynne å være transaksjonsmedium, oppgjørsmiddel, reservevaluta og masse annet.
Ja. Det umiddelbare som ville skje da er at det kommer til å bli stor etterspørsel etter norske kroner. Så det betyr at Norges Bank må trykke opp masse masse masse masse masse penger og de pengene må finne veien sin ut av Norge.
Ja.
Hvilket betyr at utlendinger må kjøpe ting eller de må selge ting til Norge.
Ja.
For å få norske kroner ut.
Ja.
Og det betyr jo at du får en varestrøm inn i Norge. Og det er en varestrøm vi ikke egentlig betaler for. For vi trykker bare opp penger som folk etterspør. Og den norske krona kommer til å styrke seg.
Mhm.
Og og det vi vet fra liksom som frontfag og lønnsoppgjør og alt sånt er at n når krona er sterk så så så sliter eksportindustrien, ikke sant?
Ja.
Så det betyr at en direkte sammenheng mellom ehm det å ha stor etterspørsel etter din valuta som da styrker valutaen
Ja.
er at innlandsproduksjonen blir vanskeligere.
Mhm.
Hvilket betyr at jobber på gulvet forsvinner.
Ja.
Hvilket rimer veldig med eh noe JD Vans er opptatt av, nemlig avindustrialiseringen av USA. Ja. Ja.
Og hvis vi gjør dette over mange år og dette bygger seg opp og det er liksom det er sånn en uendelighet av norske kroner ute i verden som du beskriver som de har krav på oss.
Ja.
Så har jo vi da i mellomtiden fått sånn enorm levestandardøkning av at varer strømt inn til Norge.
Ja. St det
ikke sant. Så så så vi har ledd levd eh high and mighty på at folk bare sender oss ting gratis.
Mhm.
Og norske kroner forsvinner ut i verden. Og i den grad de bare lever sitt eget liv der ute som sånn oppgjørsmiddel mellom Spania og Brasil når de handler med hverandre. Fordi det er bedre enn å veksle inn i og nei, vi bruker norske kroner, ikke sant? Det er lett. Ja. Da da er verdien av den handelen er på et eller annet tidspunkt varer som er eksportert til Norge.
Ja.
Som goder for oss.
Mhm.
Og at og dette er egentlig det tredje poenget mitt til fordel for Trump administrasjonen, eller i hvert fall som en sånn stilmanning av dem, at den industridøden i USA er et direkte resultat av at de er reservevaluta. De er internasjonal oppgjørsvaluta og det er enorm etterspørsel etter amerikanske dollar, hvilket gjør at dollaren er er kunstig sterk.
Mhm. Det kan man si. Og så så kan det også hende altså jeg tror den tradisjonelle måten å fortolke denne dette på da altså for dette narrativet var var rimelig standard. Så mange tenker tenker på denne måten.
Mhm.
Men den rimelige altså den tradisjonelle måten å tenke på det på det er at det har vært en veldig stor fordel for USA for det betyr jo at de har fått tilgang til veldig mye billige varer altså fra fra hjemlands ståsted eh som som de kan få levert til seg. Og så så kan man si at det eneste problemet i denne historien det det er jo det at de de kanskje ikke har kunnet justere lønningene da i produksjonssektoren. Eh, så så den den forsvinner. Men spørsmålet er liksom og da det dukker opp andre jobber. Eh, og e hvis jeg skal få for på en måte egentlig komme med Gong poenget da, så tror jeg det at hvis Trump nå er i ferd med å ødelegge amerikanske dollar som som eh reservevaluta som er kanskje litt feilaktig en litt feilaktig feilaktig betegnelse, men hvis han er ferdig med å kødde opp det, så kommer amerikanerne fort og til å merke hva som var verdien i å ha en reserveut som eg som hjemlandsvaluta.
Altså jeg tenker jo hvis vi tar norsk olje da som den handles jo oljefondet blir jo i dollar
mm
og som konsekvens av det så lander halvparten av de pengene inn i USA som investeringer.
Mhm.
Og altså av alt det Vegard nå beskrev og legge på at alle disse pengene kommer tilbake igjen i form av investeringer på amerikansk børs, så synes jeg dette hørtes ut som en ganske bra tradeoff ved altså. Ok, vi mister noe noen industriproduksjonsplasser, men til gjenel så får vi altså varer og tjenester gratis inn og til blir mye rikere jevnt over da.
Så er det en det høres ut som en ganske bra tradeof og spesielt når pengene da gjerne kommer tilbake igjen i form av børsinvestering.
Mm.
Fordi det gir handlingsrom i økonomien.
Ja. Ja. Tradisjonelt sett så har det vel liksom vært vært historien og man har liksom satt tenkt på at dette er en kjempebra deal i USA. Og Trump er tydeligvis uenig. Eh og ja, hva skal si historien skrives jo på sett dag for dag.
Og eh ehm det klassiske sitatet som beskriver økonomens rolle eh er forholdet mellom det sette og det usette.
Mhm. Ja.
Og det settet er industriarbeidsplørelsene i rustbeltet forsvinner.
Mm.
Det usettet er vi har enorme fordeler av eh å være i den posisjonen og den statusen vi er.
Mhm.
Så ikke kødd med det.
Nei. Men så vet du hva? Jeg har lyst til å koble de disse to historiene vi har vært opp nå. Og så altså Norge i egen å være eiere av oljefondet har jo nettopp hatt en samme type gevinst, ikke sant. Altså eh en veldig stor del av avkastningen på oljefondet de siste årene har jo vært en dollarstyrkelse, ikke sant, som som har gjort oss rikere i verden.
Mm.
Eh sånn kollektivt sett. Og så kan si kanskje ikke fordi at politikerne uansett kommer til å sløse bort de pengene, men men kunne vi kunne vært rike da på grunn av den bevegelsen.
Men kan jeg spørre om en ting? Fordi eh implikasjonen, ikke sant, det er en det er en stor fordel for verdenshandelen å ha en form for reserveoppgjørs standardvaluta.
Mhm.
Og implikasjonen av å ha en standardvaluta er at noen et eller annet sted i verden, hva enten de er kinesere med y amerikanere med dollar eller europeere med euro eller nordmenn med nok
Mhm.
noen må trykke opp ekstra valuta og garantere for å liksom være troverdige nok til å backe den valutaen. Og det betyr at et eller annet sted i verden så kommer du til å få et et handelsunderskudd sett fra utstedernens ståsted.
Og og jeg bare lurer på i en verdens som opererer sånn. Er det noen løsning her? Sånn fordi la oss la oss stipulere at amerikanerne når sola går ned og alt kommer til stykke eh ønsker å fortsette å være heggemonen og besitte reservevaluta ikke sant fordi det det er makt i seg selv. Det er sosial og økonomisk og konkret og til og med militær makt når det kommer til stykket.
Mhm.
Eh når de hvis de på et eller annet tidspunkt innser at nei, jeg tror vi har lyst til å betale den ene prisen for det for å ha fordelene av, ikke sant? Men det betyr jo nødvendigvis til syvende og sist at amerikansk statsgjeld kommer til å vokse, ikke sant? Eller tar jeg feil der? Fordi er det ikke slik at hvis du har et vedvarende handelsunderskudd som betyr at ja, la oss si at det bare er privat konsum som øker, ikke sant? Og så så gjør du det over mange nok år og så får du en finanskrise som vet du hva, jeg skjønte på det spørsmålene veldig godt egentlig.
Ja. Ja, men jeg vil bare forklare det sånn at alle skjønner hva vi snakker om.
Eh, så ikke sant at privat gjeld bygger seg opp over mange år og så får du en finanskrise og så får du en bailout og så overfører du gjelden fra privatektor til offentlig sektor eller et eller anet sånt noe. Og til syvende og sist og når sola går ned så utsteder du statsobligasjoner som er rentebærende og så går det ut i verden fordi det det er i realiteten det folk sitter på som reserve ikke sant. Er det mulig å ikke bygge opp statsgjeld i USA så lenge de er reservevaluta? Er spørsmålet mitt. Oi meg
nå kjente nå må Arne hjem og tenke. Vet
du hva selvfølgelig er det mulig ikke sant men så men altså hvis du snakker om hvis du snakker om det det å ha en den typen posisjon da så kan du si at hvis hvis amerikaner alltid ha et underskudd på betalingsbalansen sin som hvor det viktigste er handelsbalansen egentlig.
Mhm.
Eh, så så så vil det jo være sånn at utlendinger bygger opp krav på på USA. Og det er selvfølgelig veldig lett altså det som jeg tror du jeg tror måten du skal tenke på dette på at fra altså fra perspektivet til amerikanske politikere at det har vært så himla lett for dem å låne penger for for å finansiere budsjettunderskuddet sitt fordi at det stått liksom kineser eller japanere og europeere der med med pengene og sagt liksom kan ikke vi bare kan ikke vi bare låne det noen penger da til lav rente.
Ja. Ikke sant. Og så og så er så er det veldig fristende, ikke sant, å bare sier liksom, ja, bare lå meg penger du. Jeg har liksom har veier å bygge og forsvar og drive og og alt som skal til, ikke sant. Men men altså, men men det må ikke være sånn altså altså.
Men det jeg lurer på er, hva er alternativet?
Jo, ikke sant. Altså hvis altså alternativet er jo sånn sånn altså la oss si at den den der stopper opp da.
Mhm.
Da da må jo da må på en måte da må jo utlendinger og nå fra et amerikansk perspektiv da, altså kinesere og japanere og så videre, altså de de De blir nødt til å kjøpe andre aktiver i statene. Altså det lettest er selvfølgelig å si amerikanske aksjer, men det kan det kan gjerne være eiendom da eller
eller eller produkter eller whatever.
Ikke sant. Og og det fungerer jo for seg helt helt på samme måte, ikke sant. Så det er jo ikke sånn at de må de må ikke ha underskudd på statsbudsjettet sitt fordi de har, ikke sant.
Jeg har også mistenkt at det var sånn, men jeg ville bare være litt pedagogisk i tilnæringene her. Jeg
Jeg har en mistanke om at det er noen som noen som lytter på dette her som kommer til å stå og hylskrik. for det de mener å ha løsningen.
Ja, det tenker jeg.
Jeg tror den gjengen kalles for Bitcoin Bros.
Ja. Ja. Ja. Men det stemmer altså det det er for seg godt på sant. Man kunne godt tenkt seg at det var en en noe som ikke var en sentralbankvaluta som som som på en måte var oppgjørsvaluta i verden, ikke sant. Og det kunne jo godt vært Bitcoin i prinsippet, ikke sant.
Og det ville jo vært skikkelig lurt å ha noe som ikke var knyttet til en stat. Og den risikoen det medfører å være knyttet til en stat med amerikansk statsgjell og amerikansk eh la oss si politisk liv som en styrende faktor. Ja. Ser jo skumlere ut nå enn det har gjort i hvert fall.
Ja. Og det og jeg mener sånn den eneste logiske konklusjonen er at du du har nå en potensiell reservevaluta i Bitcoin
Ja.
som har levd i begynner å nærme seg 20 ikke sant det er 17 år eller noe sånn.
Mhm.
Siden 2009. Og ikke blitt ikke blitt hacket eller brutt eller ikke sant. Ehm. Ja. Dette er faktisk dette er faktisk tryggere enn
Mm.
amerikanske dollar fordi du bærer ikke på en gjeldsby. Det er ikke gjeldspenger om du vil.
Mhm. finnes også det bare bare slår meg når vi når vi snakker om det finnes jo penger som ikke er nasjonale penger. For eksempel så har jo eh IMF er det vel som har det som har sånn som kaller special drawing rights. Men så så måte for land å liksom sånn fordele da uten å gå gjennom
Jeg tror jeg tror kanskje at de som er kritiske til gjeldspenger ikke kommer til å kjøpe veldig mange
international drawing rights.
Ja, det er nok riktig.
Så tilliten til det liksom hvis du er hvis du hvis du kan utsted fra en sveitsisk bank eller du er blitt eller etum eller et eller annet.
Men vet du hva, jeg jeg har bare egentlig bare lyst til å ta gjøre et sånn veldig sånn generelt poeng da. Altså sånn så jeg er helt all for jeg liksom sånn sånn at det kan godt h at Bitcoin kunne fungere fint, men så jeg vet jo ikke det altså jeg vet ikke om det liksom vil funke det blir blir jo bare marked som bestemmer det.
Ne jeg kan ingenting om Bitcoin. Jeg har bare føgt nok Bitcoin brows til å faktisk se hva de har. Og jeg bare hørte de skrek hele veien fra
Ja. Ja.
fra advokatkontoret oppe i Trondheim.
Jo. Nei men men men jeg er faktisk i prinsippet enig at det er jo så la oss ta litt pengesystem også.
Ja.
Fordi en en jevnt gjentatt påstand er at alle penger i verden er gjeldspenger.
Ja. Ja. For vis forstand. Ja.
Og og det er det jo på en måte fordi at pengene kommer til livet ved å bli utsted som som en form for obligasjon, ikke sant? Altså de er rentebærende.
Mm.
Et eller annet sted i økonomien så er de rentebærende. Om de er på privat sektor eller offentlig eller utledninger eller hva det er for noe. Så så så er de rentebærende.
Mhm. Renten kan riktig nok være negativ, men i fors
det i prinsippet, ikke sant,
men den er typisk ikke det. Og det det betyr jo at så er gærent det var jo helt sprøtt.
Ja. Men men men det betyr jo at du har en økonomi som der du der du i utgangspunktet hadde la oss ta den idealiserte versjonen av kapitalisme.
Mhm.
Så er det at du du ikke sant som som Osmun Olavson Vinje sa som er på 50 lappen eller var på 50 lappen. Eh penger er bare størknet mannesveit. Ikke sant? Du har du har du har arbeidet i ditt ansiktsved og det har størknet til penger som du kan bruke til noe. Nå må jeg nå må jeg få lov til å sitere min gamle foreleser i makroøkonomi, Brunal som som var ved Handelshøyskolen i min tid, men siden vedbi BI. Han som sa at ja, det der var nok en ganske god beskrivelse av eller definisjon av kapital, men av penger var kanskje litt mer tvilsom.
Nettopp.
Ja.
Og det er jo hele poenget, ikke sant, at det det er en definisjon av kapital.
Mm.
Fordi du har du du har jo du har bygd opp kapital, men i et system der Alle penger er gjeldspenger. Altså der all det som brukes som kapital egentlig bare er gjeld.
Ja.
Så har du jo en helt annen insentivstruktur enn enn langsiktig sparing og annet. Og det har jo rentenivået de siste årene vist oss.
Å ja. Gjeld altså kreditt er djevelensverk. Er du gæren?
Nettopp. Så så så vi har jo ikke kapitalisme, vi har kreditisme.
Mm.
Og spørsmålet er, er det en god id? Fordi fordi det Bitcoin ville gjort som reservevaluta eller en eller annen form for krypto eller gull eller noe annet. Mener ikke at gull er en god id, men men bare for å illustrere prinsippet.
Det er fint fint eksempel i hvert fall.
Ja. Eh det er at det ikke er gjeldsbasert. Det er faktisk kapital. Ja.
Og og for å vinne den kapitalen så må du gjøre noe nyttig for noen andre et eller annet sted i verden.
Mm.
Du du må i ditt arbeidsved skape ditt brød, ikke sant. Og eh å bevege seg i en sånn retning hadde jeg tenkt var klokt.
Ja.
Istedetfor å for å fortsette kredittsyklusen.
Ja. Altså nå nå treffer det meg på et vrangt tidspunkt. Altså jeg mener altså at Jeg synes det er kjempefin historie liksom om om om det funker. Det blir sånn det det i hvert fall burde vært opp til markedet å bestemme da liksom. Store markedsaktørene på på denne måten å utveksle verdier på eller gjør du ikke det, ikke sant? Og
du du er vrang på helt riktig måte for meg, Arne.
Ja. Det er bra.
Du er du er den beste vrangpeisen jeg kjenner.
Vry om peis? Ja.
Jo. Nei, men men ikke sant sånn Ja. Det er jo hele poenget. Så hvis en eller annen bank har lyst til å utstedte kredittpenger, så kan du stole på den eller la være.
Ja.
Og hvis en eller an bank har lyst til å backe hele beholdningen sin med 100% gull eller 90% diamanter eller 80% eh fremtidige krav på en eller annen stokk med folk som eier disse aksjene som sier at ja men vi kommer til å jobbe til vi døer vi hvis e ikke sant for å backe opp dette
altså et kooperativ ikke sant sånn som du kan tenke deg en million løsninger og og det er også en million løsninger vi ikke har tenkt på
mhm
men som må oppstå i markedet ikke sant og det er hele poenget du må ha markedspenger
Ja det altså penger har jo tatt veldig mange ulike former i løpet av historie Og så ja selvfølgelig altså man liker jo gjerne å peke på skjell eller sigaretter eller sånn, men men så jeg har lyst til å peke på et morsomt eksempel og det at det fantes en type sånn litt sånn agoristisk eh bevegelse som som utseter papirpenger sånn som som sa det at altså jeg lover å yte for eksempel tre timers arbeid da for å fordi var jeg mottar deg for denne cellen.
Ja. Du du snakker om sjelden vouchers.
Ja. For ja det stemmer det. Riktig.
Mm.
Så så var sånn artig artig fenomen da. Men men det er selvfølgelig sånn penger Det fungerer.
Ja,
altså jeg har alltid bare stemt på penger. Det er et verktøy som representerer et annen representerer en verdi, men pengene i seg selv har ingen verdi.
Yes, det er riktig. Riktig. Penger er bare et byttemiddel.
Ja.
Og så det eh Ja. Men problemet er at det er ikke sant. Penger er ikke bare et byttemiddel. Fordi når du har et system som impliserer så mye kreditt, så er det også et sånn samfunnsøkonomisk eh
Mhm.
valg.
Yes. Stemmer. Men men da er det kreditt.
Ja. Jo, men det Og Penger er kreditt, ikke sant?
Penger er jo kreditt. Det er riktig.
Og og Og og da er det ikke bare et byttemiddel, det er også et sånt det er det du trenger for å drive økonomisk vekst. Det er det du trenger for å styre økonomien. Eh, boligprisene freser opp mot eh mot stua til Gud, ikke sant? Ja.
Og det er jo fordi at det er masse penger som jager de samme leiligheten og man bygger ikke nok leiligheter, men du har masse penger og og og så og så er det du gjør som vi var inne på i en episode for lenge siden at ja, men men jeg mener la oss bare senke lånekravene.
Mhm.
Ja. Ok. Hva tror du skjer da?
Ja. Går prisen opp så blir Selvsag går prisen opp da fordi de samme pengene eller mer penger jager de samme leilighetene.
Ja. Penger er bare et slør. Du vet du hva? Nå nå nå nå tar jeg meg selv i altså det for for et par uker siden så skrev jeg en artikkel i liberal sånn som het 10 ting jeg lærte på handelshøyskolen.
Mhm.
Men jeg tror jeg skal bytte inn den der saken den lærdammen om at penger bare er et slør og så så se bort fra pengene så se på realverdiene. Ikke sant? Det er sånn det det er det som gjelder.
Jeg begynner begynner å ane at altså jeg har bare en løsning på dette her.
Mhm.
Og det er at Arne blir finansminister og du jeg blir rådgivere og så Og jo eh men men og jeg er helt enig, ikke sant? Du må se på penger som et slør fordi det som betyr nå er byttet av varer og tjenester. Eh og det er ikke flere varer og tjenester.
Mm.
Men spørsmålet er eh hvor i hvor stor grad påvirker pengesystemet eh kredittsystemet hvordan penger blir utvekslet? Og og svaret mitt er i ganske stor grad når du ser alle heisekranene som stoppet i Spania da finanskrisen kom.
Stemmer det?
Ikke sant? At du du har en systematisk feilallokkering av ressurser inn i ting man tror eller håper eller feilberegner at skal gi avkastning i fremtiden og så sprekke bobla.
Ja. Nei, men det er klart det akkurat.
Og det er fordi det er for mye penger i omløp.
Det er akkurat det jeg mener med med men litt sånn der poetiske uttrykket mitt da liksom at kredit er djevelens verk, ikke sant. For at du du sånn det er så det er så lett å krabbe for langt ut på den grenene altså, ikke sant. Altså når jeg tenker på kreditt så tenker jeg sånn det det er to sider. Altså på den ene siden så er klart at at du har jo avtalefrihet så folk må inngå de avtalene de vil.
Mhm.
Så sånn sett kan du si at ja da det er helt fint det er sånn det øker bare folks frihet egentlig til å ja ha en livsplan eller whatever på den annen siden så så er jeg klart at så sånn systemisk altså hvis hvis du hvis du hvis det blir for mye kreditt i verden så så er liksom hele økonomien veldig sårbar og og og det er det jeg mener med djevelens vervekt er så det det der kan være skikkelig gat av sted.
Og det som det som er problemet mitt med det er at det du ender opp med hver gang, og vi har jo sagt mange ganger at velferdsstaten er en sånn av for å med middelklassen institusjon.
Ja.
Og det som skjer hver gang du får en kredittskvis er at du har lagt opp gunstige lånordninger for middelklassen så de kan få kjøpe dyrere hus enn de ellers hadde. Og så har du press på renta for at de skal få lavere renter når de holder på med det. Og så subsidierer du barnehagen deres og så subsidierer du bilkjøpet deres og så subsidierer du veiene deres og så ikke sant fortsetter med dette og så krasjer det på et eller annet tidspunkt og da sier du at nå nå må vi alle bidra til å redde denne middelklassen og og boliglånene deres.
Ja. Sånn baet Wall Street type. Jo, men jo, men jo, men det akkurat det det er, ikke sant? For at da skal de som leier være med å bidra til at de som var uansvarlig og kjøpte et spleiselag.
Nettopp. Da er det spleiselag. Men det er ikke det når det er når det når det går andre veien, ikke sant?
Det er ikke det.
Og problemet mitt er at kredittpenger er det som er mekanismen som gjør at dette er en naturlig mekanisme.
Å ja.
Så jeg
tillater meg å være motstander av kredittpenger.
Men da da det Ok, nå har vi nå har vi vært gjennom USA og handelsbalanse og pengesy system og kreditt.
Mhm.
Men eh Argentina de er jo noe for seg selv da, men de driver fremdeles ikke og lager en kapitaløkonomi som ikke er basert på kreditt de.
Nei, men hva hva var det M lei sa nå at for første gang på 100 år så har vi nå kontroll på finansene, på pengene og på verdiskapning eller produksjonen eller et eller annet sånt noe sånn alle faktorene peker i riktig retning på samme tid for første gang.
Mhm. Det stemmer. Altså det altså jeg må si jeg er veldig veldig overrasket over hvor hvor glatt overgangen har gått i Argentina da.
Mhm.
Eh men men når det er sagt så er klart at at det det er jo litt sånn at at det er jo på en måte altså alt er ikke veldig i Argentina når når statsdelene har er vet tripel C liksom altså
og inflasjon these are facts
ikke sant og inflasjonen deres er jo fortsatt altså jeg vet vet du hva jeg har ikke jeg er ikke helt opptatt av det men men oppdatert på det men men altså det er en betydelig inflasjon fortsatt i Argentina Ja, men når det er sagt så så har de jo har du nå fått en deal med IMF som betyr det at de at de at de kommer til å få nye lån som gjør at de i hvert fall er en flere hakk unna å miste alle gjelden sin på nytt da, ikke sant. Og og det skjer jo samtidig som at at det kommer i handelsavtale med USA og og EU og det virker som om investeringen i petroleums sektoren i Argentina er egentlig på ganske godt på vei sånn at sånn at så retningen ser veldig pen ut da altså Men altså sånn det det kommer altså jeg tror det er viktig å forstå at Argentina kommer fra et j***** j***** dårlig sted.
Ja. Argentina er skrot på en objektiv skala. Men men men la oss peke på en del av de tingene eller hvert fall en spesifikk ting som Milei har gjort som peker i retning at dette kan hende at det funker.
Mhm.
Så han har insistert på at fordi eh petroleumsindustrien i Argentina eh og tilliten til argentinske politikere fikk seg et slag for Baugen da et skudd for Bauen. da hun Kristina Kirschner eh peronist eh også kj Argetidas lunteagen.
Ja. Jo men det er det de er ikke sant.
Og og og og dette er mennesker som vinner politisk makt ved å ødelegge livene til folk og de altså hvis du har dødsstraff for politikk så er det disse folka som skulle i Galgen.
Og det er folk som er den typen sånn moral high ground som som andre folk vi har snakket om der på den må ikke sant.
Ja. Ja. Altså disse folka er altså så foraktige men det de gjorde var å nasjonalist petroleumsindustrien, ikke sant, for 10 15 år siden. Kjempeid
det. Kjempe
id. For da har du mistet all tillit for all fremtid, ikke sant?
Føtter.
Ja. Og det er så dumt. Og og og jeg mener Argentina har oljereserver eh og gassreserver som en en Gulfstat, ikke sant? Og de klarer å gå i underskudd på å drifte det på samme måte som Venezuela. Så sosialisme er virkelig løsningen på ting. Det som Milei har gjort nå er å få gjennom i parlamentet at det er langsiktige lover som garanterer for den den juridiske sikkerheten rundt, ikke sant? Og dette er bare en sånn vi vet at vi har peronister eller kall det sosialister i landet.
Mhm.
Så så vi må lage liksom sånn grunnlovstillegg som gjør at sosialistene ikke får ødelagt det neste valg.
Mhm.
Men de har faktisk gjort det. De har faktisk satt opp for å skape troverdighet og de har presentert det for parlamentet. Og jeg mener Milei har et eller annet sted mellom 10 og 15% parlamentarisk støtte fra sitt eget parti.
Ja.
Og får dette faktisk gjennom at hvis vi skal skape så er dette Ikke sant? Her er regnestykket, her er greia. Vi trenger disse lovene for å garantere i 20 år at ting ikke blir nasjonalisert.
Mhm. Ja. For for abstraherer litt, ikke sant? Altså liberalisme handler om sånn ikke ikke slå andre, ikke ta tingene deres og hold det du lover, ikke sant? Og og
sosialisme er egentlig bare det motsatte, ikke sant.
Og det det må det må holde lover det. Det er jo sånn det man gjerne kaller sånn rule law, ikke sant, det at det at du kan inngå kontrakter og forvente at de holdes, ikke sant? Og og det det er jo det mil innført i Arentina på på en måte som ikke har vært der før.
Når er det parlaments i Argentina neste gang. Det er egentlig det store spørsmålet da.
Ja. Ja. Mlei har jo han jo hvordan har tre og et halvt år igjen.
Ja, ikke sant. Har det, men er 2 plus 2 eller er samtidig Ja, det er jo godt spørsmål. Det får vi finne ut av.
Magien i å lage podcast er jo at vi har pauseknapp så da trykker vi på den og så får vi Trond til å slå opp. Og nå har vi slått opp ting.
Nå har vi googlet og grokket og det som er. Eh, og det viser seg at de har jo parlementsvalg i Argentina samtidig med presidentvalget.
Mm.
Så det er liksom de har ett valg hvert fjerde år. De hvor alt velges.
Er det ikke vært femte?
Eller er det kanskje det har vært femte der?
Jeg innbilt meg at det har vært femte, men samme det.
Ja,
men samme år i hvert fall.
Eh, uansett så de gjør jo målinger og da ligger partiet La Libertad Avanza. Jeg lurer på hvor bra uttalelsen min er.
Det var ikke så verstell La Libertad Avze.
Ja. Eh, den de ligger på 30 til 35% og så i valget så fikk de sånn sirkus 26 i hvert av kammerene. For det er jo to to gammer.
Ja. Det er sånn senat kongress type opplegg. Ja, for jeg har jo gått og innbilt meg at partiet til Milei lå på sånn mellom 10 og 15% i parlamentet. Og det er åpenbart feil, men jeg skjønner ikke hvor jeg har det fra.
Pus jeg også følelsen at liksom at Millei hadde fåt altså hadde fått stor opps i presidentvalget, men men partiet hadde fått lav oppsutting.
Ja, jeg trodde det, ikke sant. Han vant presidentvalget og hadde dritoppslutning i parlamentet. Men hvis det er 26 så er det jo.
Men fremdeles så er det jo sånn at partiet hans i posisjonen når han gjør meget harde altså harde grep, tøffe grep som på altså over tid eller på kort tid så gjorde de vondt.
Mhm.
Og så øker oppslutningen til partiet.
Ja. Og hans oppslutning øker
utrolig utrolig imponerende. Og ikke minst så er det sånn at men altså men hvor fort det ikke gjør så veldig vondt lenger er også veldig imponerende. Altså i betydningen at fattigste nå er tydelig under det nivået det lå på da Milli tok office.
Og hvis noen på et eller annet tidspunkt kan forklare meg hvordan sosialister blir gjenvalgt v Det kan jeg.
Jeg fatter og begriper ikke hvor kortsiktig er folk liksom.
Hvor mye av Vegard sine eiendeler vil du ha? Stem på meg. Det det er så banalt enkelt. De lover bort alt det de ikke eier selv til alle de som de kan.
Alt jeg trenger å gjøre er å gå ut med en liste over mine eiendeler. Og så er ikke det der så attraktivt lenger.
Det var et godt poeng i.
Jeg har ikke aldri spurt deg om du eier eller leier denne leiligheten så kan du svare
her. Her leies det. Ja. Ehm. Nei. Ja,
det var 12 og 12 og tull. Eh, nok en gang, men litt lengre variant.
12 og tull i og og veldig mye penger.
Mhm.
Skal vi si også fornøyd?
Vi får si at det kanskje var det for denne runden.
Ok.
Ha en fortøfflig dag.
Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.